Gå til innhold
Hundesonen.no

En sonis-julefortelling!


Aya
 Share

Recommended Posts

Okey! Dette har vi jo gjort med suksess opp til flere ganger før, så jeg trekker igang i år igjen. Jeg skriver første del, og utfordrer en sonis til å skrive neste. Kan du ikke/har du ikke lyst er det fint om du gir utfordringen videre, men her er altså alle bidrag velkomne!

1. Desember

Det snødde. @Siri kikket ut av vinduet på de hvite trærne som så ut som de var dekket av sukkerspinn, og gned seg i hendene. Hundene tok det med en gang som et hint til at noe var på gang, og apporterte diverse leker, sokker og sko og la de foran føttene hennes. Hun prøvde så godt hun kunne å ignorere at Willy nok en gang hadde tatt snarveien over stuebordet for å komme foran "lillesøsteren". "Snart er det jul" tenkte hun. "Jeg lurer på hvor mange det er som har tatt invitasjonen min til å feire julaften her bokstavelig?" Det var ikke så mange som hadde kommet med konkrete tilbakemeldinger enda, men invitasjonen (som hun strengt tatt egentlig bare hadde kommet med for å være hyggelig) hadde blitt mottat med stor jubel, og det var nedsatt en arbeidsgruppe bestående av @JeanetteH @SFX @Line @Pippin&Symra og @Krilo som skulle samle påmeldinger, ordne transport og skrive innkjøpslister. Selv om hun egentlig ikke hadde ment det så bokstavelig kjente hun at hun gledet seg mer til jul i år enn noen gang. "Jeg lurer på om jeg kan lære opp Willy til å være nisse", tenkte hun, og så for seg det store svarte dyret med nisselue og sekk på slep. "Kanskje hvis jeg putter gavene oppi en kløv?"

Litt senere på kvelden, etter å ha inntatt en bedre kyllingvingemiddag, fikk hun en PM fra @JeanetteH. "Vi blir i alle fall 16 stykker med hunder som kommer til deg på julaften! Jeg er SÅ glad for at jeg slipper å sitte på do og skrive oppdateringer om flekker på juleduken og ribbas mer eller mindre sprø svor!". @Siri skrev raskt et svar og tok et kjapt overblikk over huset. Hun hadde egentlig ikke sengeplasser til så mange, men hvis alle sammen tok med seg hver sin madrass, så kunne de jo bare stue seg sammen på gulvene rundt omkring?

Ikke så langt unna satt @Lola Pagola og kikket på biler på finn. Nå som hun skulle feire jul hos @Siri MÅTTE hun få se og skaffe seg ny bil! Hun kunne jo ikke akkurat komme med knust bakrute heller. Hun skrev inn søkeordene "bil+driftssikker+kristen selger" og trykket på søk. Ingen treff. "Fanken heller. Da må jeg inn og stalke bilselgerne på Facebook igjen" tenkte hun. "Jeg kjøper KUN bil av de som har bilde av en dalmatiner som profil. De kan jeg stole på, det bare vet jeg!".

@Margrete betraktet de to fefferne som løp rundt og jaget hverandre i stuen. "Det var da fordømt at Nix skulle slippe pelsen nå som jeg skal møte alle sonisene i julen." Hun så for seg at pelskvaliteten på hennes to ville se enda dårligere ut ved siden av briardene til @Siri og Symra til @Pippin&Symra. Jaja. De tok det uansett igjen på sjarmen.

Dagene gikk og det nærmet seg jul. Ansvarsgruppa var blitt enige om å leie en minibuss slik at de som ville kunne komme i samlet følge. @Siri vasket, handlet mat og pyntet tre så godt hun kunne, og @SFX handlet inn metervis med røde silkebånd til å binde store sløyfer rundt valpenes hals. "Tenk så skjønne de blir nå" sa hun til seg selv mens hun nynnet på en julesang. Det nusselige huset til @Siri var klart for sonisinnrykk - hun stod midt på stuegulvet og kikket rundt seg på de rene gulvene (med bare bittelitt kvister som hundene hadde dratt med seg inn) da telefonen ringte. En mørk, litt fordreid stemme i den andre enden. "Jeg kommer også til å komme i julen" sa den. "Hvem er du?" En lav, uhyggelig latter. "Åh, det sier jeg ikke til deg .... Men du vil skjønne det når jeg kommer. Ett lite tips ... Pass godt på hundene deres!!". Pipelyden varslet at den andre hadde lagt på, og @Siri kikket forferdet på telefonen som hun holdt i hånden (av en nyere og langt mer moderne modell enn den @madam mim hadde). Uhyggen spredte seg. Hva ville skje nå??

Jeg utfordrer @SFX til å skrive det neste kapittelet!

  • Like 35
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2. desember:

Ståpelsen hadde ikke lagt seg på armene hennes, da Willy begynte med et enerverende spetakkel, og oppførte seg som noe fra en viss Star Wars-film på trampoline. Riktignok hadde @Siri fått bedre lys ute på terrassen etter at hun fikk opp litt gods-adventsbelysning, men det var ikke fritt for at gårdsplassen og uthusene nå virket både større, mørkere, ødere og sintere enn noensinne.

«Gå først du, Willy,» sa @Siri med påtatt godtone i stemmen, og åpnet døren ut på gløtt. Yasmine hoppet opp bakfra, og klamret seg til henne med frampotene rundt midjen hennes, før hun falt om og lekte død.

Willy stormet ut døra, og veltet en utstoppet fjøsnisse som @Siri hadde funnet sovende på høyloftet i den lille stallen under en ryddesjau, så nå sto han med lykt i den stive hånden for å ønske gjestene velkommen. Hun hadde hørt noe overtro om at en skal behandle fjøsnissen godt, så behandler fjøsnissen gården godt tilbake. Men det var holdninger for de som trodde at @Lola Pagola-ordtak på veggen kunne påvirke ånder også, fnøs @

Ved porten bråstoppet derimot Willy, og han snøftet så bartene bruset. Han ble sittende, mens hodet virret som en pendel i minst 300 graders radius.

«Åh, selvfølgelig,» sukket @Siri, og klasket hånden i panna. «Willy, kom så skal du få pannelugg!»

«Er han ikke pyntet til jul enda, altså? Jeg badet alle hundene i går, jeg,» sier brått en lys stemme, og minner @Siri på at det var jo noe utendørs som fikk Willy til å reagere.

«Stå der du er!» utbryter @Siri advarende, og gløtter bak døra for å hekte av den sterke hodelykta som henger på knaggen. Den gir henne flombelysning i fire kilometers avstand, så hun kan kjøre med Willy og Yasmine hektet til spark utover vinteren, bare hun får dratt i de rette trådene på jobben slik at de ikke salter eller strør på veiene rundt Godset denne sesongen. Når hun titter ut igjen, smiler hun lettet. «@Affinity, er det du som har kommet til gards!»

«Ja,» smiler @, «jeg ville ikke gå glipp av denne julefeiringen, så jeg beregnet en ekstra dag for å være sikker på at jeg kom fram i tide. Men bilen stoppet ikke en eneste gang, så det gikk mye raskere enn jeg hadde trodd.»

«Hvor er bilen din da? Jeg verken så eller hørte at du kom?»

«Den står litt lenger borti her, jeg punkterte...» må @Affinity beskjemmet innrømme, og @Siri ler.

«Det var vel ingen overraskelse. Har du reservedekk?»

«Nei, det ble stjålet fra gårdsplassen forrige uke!» forteller @Affinity indigert. «En kan jo ikke la noe stå trygt lenger.»

@Siri inviterer @Affinity inn i varmen, så de kan diskutere nærmere hvordan de kan løse dette problemet. Ungene er hos besteforeldrene i nord, men bilen er full av hunder, kaker og kakepynteutstyr. Iskaken står åpenbart trygt i den kalde bilen, men @Affinity er bekymret for at frostingen på cupcakene skal fryse og bli kornete.

«Jeg synes vi skal få hentet hundene dine så fort som mulig,» sier @Siri, den ekle telefonsamtalen fremdeles tydelig i minnet. «Det blir koselig for Yasmine å få selskap når Willy går trøtt på henne.»

Det går grøsninger gjennom @Siri når telefonen ringer igjen. Nølende, besvarer hun anropet.

«Hallo?»

«Hei, det er @Snøfrost her,» sier en stemme, og i bakgrunnen skyter en annen inn, «og her er @Heidihj!» «Vi trenger hjelp til å finne fram, for du sa to ganger venstre i veibeskrivelsen, men siden vi kommer med hvert vårt lille hundespann fant vi ut at det var mye enklere å bare kutte tvers over. Men nå har vi rotet oss bort.»

«Hva ser dere rundt dere?» spør @Siri, og håper hun ikke må ut i skogen i mørket for å lete etter fortapte soniser.

«Ikke stort. Masse trær, og en bil med flatt dekk.»

«Den er sikkert min!» skråler @Affinity fornøyd, og tar telefonen fra Siri.

«Kan ikke dere bare ta med dere det som er i bilen, når dere likevel er der? Det er alle colliene mine, pluss en jeg kjøpte på veien opp hit for jeg måtte bare ha ham, også masse kaker. Låsen er ødelagt, så bilen står åpen. Så følger dere fotsporene mine hit.»

@Affinity snakker litt til med @Heidihj og @Snøfrost, så @Siri putler på kjøkkenet for å sette på kaffen og finne fram litt julekaker for de som er så sultne at de ikke kan vente på middagen. Å bli enig om hva de skulle spise på julaften hadde vært en svare stri. @SFX nektet å spise noe annet enn pinnekjøtt, @ ville ha kalkun, @AnetteH og @Nirm hadde allergier og vegetariske tendenser, så de skulle lage noe selv. @Djervekvinnen ville ha ekte lofottorsk, og @Michellus kunne ikke forstå at folk spiste annet enn svineribbe. @Siri hadde lurt på å servere kyllingvinger og rotmos, men det ville brått ingen ha.

«Sånn, da var det ordnet. De setter bare hundene mine i spannene med sine trekkhunder, det skulle gå bra,» smiler @Affinity. «Men hvor er juletreet ditt?»

«Det står nå ved siden av sofaen min,» smiler @Siri litt oppgitt.

«Nei, det gjør det ikke.»

«Nå må ikke du bli like trassig som datteren din. Kom, skal jeg vise deg.»

@Siri går slalåm mellom Willy og Yasmine, som lå og ventet på at godsaker skulle falle ned, og går inn i stua.

«Der står juletreet… Ikke…» sier hun usikkert, og hånden hun pekte med faller sakte ned mot hofta. «Hvor er det blitt av juletreet?»

På gulvet ligger innimellom en anselig mengde barnåler en enslig juletrekule, en halvmeter glitter og en flettet kurv av glanspapir. På den er det skriblet en beskjed i rødt:

Anse dette som en siste advarsel!

Jeg utfordrer @ida til å skrive det neste kapittelet!

  • Like 24
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Postet for ida :)

3. desember

"Å neiii", skriker @, mens @Siri springer mot havestuen og ut på terrassen. Hun ser en skygge som forsvinner rundt hushjørnet, men nederst i hagen er det noe som blinker og glitrer. Hun og @ får på seg sko og jakker og løper ut og der -oppi sandkassa- ligger treet knekt og med all pynten knust og ødelagt. Med det samme sveiver lyset fra et par kraftige hodelykter over gårdsplassen og @Snøfrost og @Heidihj hopper av sledene og lemper ut åtte collier, femten valper, en dachs (? :| ), sekker med julegaver og en diger kurv med cupcakes pyntet med nisser og engler laget av den deiligste krem :) Æsj, det var bare noe jeg smelte sammen i farta, sa @. Det var egentlig dobbelt så mange, men så våknet Sophia i natt og fant ut at hun og hundene skulle ha et lite selskap.

"Hva har skjedd med juletreet?" spurte @Snøfrost og fikk hele historien. @Heidihj sa de ikke hadde møtt noen, men at de godt kunne ta seg en tur i skogen og hugge nytt tre i morgen for bikkjene måtte trimmes, uansett.

Da alle hadde fått summet seg litt og @Siri hadde delt rødvinsslanten fra forrige lørdag rundt på alle sammen, fant de ut at de kunne ringe @SFX for å høre om hun hadde noen julekuler til overs. Som sagt så gjort. Hun lovet selvfølgelig å ta med ny juletrpynt for huset hennes hadde vært julepyntet fra topp til tå en stund og der var det ikke plass til en nisse til, så en tre- fire flytteesker fra IKEA med julepynt, kunne hun lett avse.

Plutselig hører de det romstere på verandaen og farer sammen ved tanken på at det kan være den skumle ukjente, men så hører de en stemme gaule: "Mozza! Kor i hæælvete er du, di bikkjførkje. Æ ska farskn mæ drækk mæ så innj i gampræva drita når æ finnj dæ at du ikkje bli slæpt ut før over nyttår!" Der går døra opp med et smell og ei jente i morgenkåpe og gummistøvler tumler inn over dørstokken. Alle forstår at det er @Vims som har bannet seg gjennom skogen på leit etter Mozza som stakk på kattejakt midt på natten. Det er jo ganske naturlig at hunder er på kattejakt, men høflige soniser som de er, nevnte ingen at de ble tatt litt på senga av hennes noe saftige språkbruk.

Mens de ventet på Mozza, fikk @Vims de siste dråpene i rødvinsflaska og @Siri tuslet ut på kjøkkenet for å sette på kaffelars og trene litt "gi hals" med prinsesse Yasmine.

Ikke før kaffen har fått et oppkok og kjelen er trukket til side, kommer det en bil inn på tunet og ut velter sju basenjitisper. @Yodel ruller ned vinduet mens hun hviner: "Magnus har rømt til Dyreparken i Kristiansand for å finne igjen smokken sin. Han angrer! Tispene har termin 22,23,24,25 og 26 desember og alle har minst seks valper i magen! Jeg må reise etter Magnus, men rekker kanskje tilbake til valpingen!" og borte var hun.

Mens alle hundene er opptatt med å ta i mot de gravide nykommerne, fyker det plutselig ei katte over tunet! Alle bikkjene setter selvfølgelig etter, men @Siri og @ får kastet seg opp i hver sin slede og henger på slep. Svusj så er tunet tømt og en noe rystet gjeng står igjen og lurte på hva som egentlig skjedde og ingen legger egentlig merke til en liten blå krølledame som smyger seg inn og legger seg til å sove foran vedovnen. I pelsen er det fullt av sånne frø med mothaker og rusk og rask og fra halsbåndet stikker det opp en liten usb-stick, godt knyttet fast ...

Jeg sender utfordringen videre til @SoppenCamilla

  • Like 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4. desember

@SFX romsterte rundt i vedovnen til @Siri, livredd for at ilden skulle slukke og at temperaturen skulle krype ned under 20 grader. De fulgte med i vinduene etter tegn @Siri og @. De skvatt himmelhøyt da det plutselig dundret i døra, og @Heidihj grep tak i en feiekost for beskyttelse.

«Hei! Jeg håper ikke vi er for sent ute!» gliste @TommyAK mens han sparket av seg snøen på støvlene, og tviholdt i båndet til den lykkelige Falcon. «Neimen, hvem har vi her?» spurte han, da han omsider kom seg inn døra, og fikk snurra seg ut av båndet til Falcon, som hadde hoppet rundt, lykkelig som få. «Men ka farsken?!» utbrøt Vims. «De e jo ho Mozza!» Foran peisen, krøllet sammen oppå en pute, tittet det trøtte fjeset til Mozza opp, ved siden av dachsen, som ingen egentlig visste hvem hørte til. Vims sukket og akket seg over pelsstellet hun måtte gjennom for å få ut hele skogen av Mozza, men hun ble beroliget av at Siri og Affinity sikkert vil hjelpe til når de kommer tilbake.

«Falcon er jo kjempesosial!» utbrøt SFX, og klappet på den silkemyke, hvite pelsen. «Jeg aner ikke hva som skjedde!» sa Tommy, og klødde seg i hodet. Tommy ble stuet inn i sofaen, og fikk en «gledelig enhet alkohol» servert av @Line, med blafrende øyevipper og et sjarmerende smil.

Døra åpnet seg, og inn kom en vind av kald luft, som sendte en skjelvende SFX tilbake til ovnen for å legge i mer ved. «Her er vi!» lød det fra Siri, blant et utall trampende, pesende hunder. «Nå bør de sove godt i natt, i hvert fall!» Affinity satt på gulvet med Vims og pelte skogen ut av Mozza før de andre rakk å tenke seg om to ganger. «Det er som en pelsstellradar!» lo Vims.

Siri gikk på kjøkkenet for å hente et digert brett med avocado og reker, akkurat idet det banket på igjen. Line åpnet døra, og slapp inn @Synnikken og @Toril, med hunder. Synnikken rakk akkurat å hive seg ned på sofaen ved siden av Tommy, før Line kom tilbake med en ny vinflaske.

«Så dere noe ute i skogen?» spurte Snøfrost. «Nei!» innrømmet Siri, skuffet. «Ikke bare fordi det var bekmørkt, men vi så ikke spor etter den mystiske juletrenapperen eller noe annet! Ikke engang mordersauene så vi spor etter!»

De spiste avocado og reker, mens de konspirerte over hvem denne personen kunne være, og hvem flere som kom til å komme for å feire sonen-jul hos Siri. Noen hadde hørt at noen skulle komme, mens andre hadde hørt andre ting.

Det begynte å bli sent, hundene fikk en siste luftetur, og sonisene gjorde seg klare for å si god natt. Affinity og Vims blødde fra blemmene på hendene, men Mozza var nesten helt rein av skogen. En stor haug med skog lå ved siden av dem. «Vi har bare litt igjen på brystet, rundt nakken og på hodet!» sa Affinity. «Hjelp meg å få av denne store saken,» sa Vims. De romsterte litt rundt, og Mozza snorket. «Vent!» utbrøt Affinity. Dette sitter jo fast i halsbåndet hennes! Hun kneppet det av, og holdt det opp. En usb-penn! Er den din, Vims?» «Nei,» sa Vims spakt. «Jeg har aldri sett den før..»

Nestemann som kan få blekket til å sprute, er @Aslan!

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5. desember

@Vims og @ sto og stirret på USB-pennen, de andre samlet seg i rommet nesten i andakt og så på hva dette kunne vært. @Siri fortalte om telefonen og de merkelige truslene hun hadde fått, blant annet om å ”passe på hundene”. Samtlige soniser fikk gåsehud, ”alt, bare ikke hundene” tenkte hver og en…

Tilslutt var det @ som brøt stillheten, ”maken til pingledamer, de trenger virkelig en mann her i huset” mumlet han til Falcon og ba om å få USB-disken. @Line fulgte ham med blikket, og ble rød i kinnene.

@ spurte @Siri hvor hun hadde gjemt dataen sin, ”Jeg håper du har kjøpt data siste århundret så den har USB-inngang”. @Siri overhørte den spydige kommentaren og pekte inn på kontoret hvor pc’en sto. Etter litt om og men ble pcen skrudd på, og @ fikk satt inn USB-disken. Det lå en eneste fil på disken, et word-dokument som het ”Hundesonens Jul – 2014”. Med skjelvende hånd åpnet @ filen, mens resten av sonisene klemte seg sammen bak ham, alle holdt pusten…

”Hundesonens Jul – 2014.

Dere trodde dere skulle ha det trivelig sammen i jula dere nå, sooonisene! Det får dere bare tro om igjen, i år skal det blir andre boller! En mørk og stormfull aften før jul, vil dere få en overraskelse dere sent vil glemme!”

@SFX var denne gangen den første som reagerte, ”man kødder ikke med JUL” snøftet hun irritert. @ og @Heidihj nikket ivrig, og etter hvert hørte man utsagn som ”makan til frekkhet”, ”sikkert bare tomme trusler” også videre blant den lille gjengen som var samlet hos @Siri allerede. @Siri begynte dog å kjenne tvilen komme snikende, ”Hvis det er noen som er ute etter oss, kanskje fellesjul ikke er det lureste? Skulle vi kanskje tatt det en annen gang?”. ”TULL!”, svarte @ og @Snøfrost i kor, og @Snøfrost fortsatte ”Ingen skal klare å rokke med soniser! Vil vi ha jul i lag, skal vi ha jul i lag, samme om det kommer øksemordere eller zombie-invasjon eller hva enn som kan finne på å skje, vi skal ha det K-O-S-E-L-I-G! @Heidihj, i morgen drar du og jeg ut med hundesledene og hugger nytt juletre, @SFX henter julepynten hun hadde til overs, og @Line og @, dere kan jo gjøre klart til de ørtogførti valpefødslene vi skal ha her i jula, og…”

Flere av hundene reagerte nå på skritt utenfor og satte i gang bjeffekoret. Og så, ”Ding-dong” ringte det på døra. Ingen av de tobeinte reagerte, men så på hverandre med usikre blikk. ”Ding-dong” hørtes igjen fra ringeklokka, og hunden bjeffet igjen. @Synnikken sa med usikker stemme til @Siri ”Du, døra di, er den låst…?”, men omtrent før hun fikk sagt setningen ferdig hørte de at ytterdøra gikk opp med laaangt og langsomt knirk, og tunge sko gikk inn i gangen til @Siri….

______________________________________

@IW? Vil du fortsette?

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stedfortreder for IW.

6. desember

"Haallooo?!" En spørrende stemme fra gangen. @Margrete og @Line hopper opp og roper "DEN stemmen kjenner vi!" Og inn kommer @Tøfflus, med en snublende @Raksha bak seg, leiende på et diger svart loddent juletre?! "Er det ingen som står klare med rødvinen da? Spør Tøfflus noget indignert. @Line iler til med flaske og glass, mens de andre stimler sammen rundt det lodne juletresaken og ser skrekkelig spørrende på Raksha.

Raksha ser overrasket ut og sier "jammen, manglet dere ikke et juletre da? Bonden hørte rykter om en mystisk juletrekidnapping på løten og la to og to sammen, og han dumpet meg og treet nedi veien her. Der møtte vi Tøfflus, lukisene er ute og strekker på beina. Men jeg orket ikke bære juletreet hele veien, så tok med Lus så hun kunne bære det for oss. " Hun smiler bredt og ser på de måpende uttrykkende rundt seg. "ehm, jammen? Bonden har felt det selv og greier, desverre er det uten pynt da, for vi har kun 8 julekuler og de trenger vi selv... " hun rødmer og ser seg desperat om etter en redning fra de måpende blikkende. @SFX er den som først finner igjen stemmen og utbryter "NÅÅ blir det jul likevel!" Og iler til og leter etter julepynt mens de andre får summet seg til å ta det av Lus.

Når treet er på plass, lukisene er stablet og brettet i diverse hundesenger og sofaer, Lus er plassert i et uthus med mat og vann, og Tøfflus har fått påfyll i glasset senker roen seg igjen og det blir gitt en oppdatering på hva som har skjedd hittil. Raksha spør etter en ledig seng, og sier hun skal bekymre seg når hun har fått sovet en ukes tid. Tøfflus derimot kaster seg ivrig inn i spekulasjoner og funderinger over hva som har skjedd. Plutselig setter alle hundene i å galbjeffe. Og det smeller og singler i glass i yttergangen. Hele gjengen spretter opp, med @Snøfrost i front og lister seg ut i gangen, der ligger det masse glasskår og en murstein med en lapp på. Skjelvende plukker Snefrost den opp og ser det er skrevet med blodrød skrift .....

----------------------------------------------

Sender stafettpinnen videre til @Vims

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7. desember

"17 dager..." stod det på lappen.

"17 dager til hva?" spurte @madam mim.
"Det er 17 dager til julaften", sa @.
"Tenk om noe forferdelig skjer på julaften!?" ropte @AnetteN.
"Nei og nei, hva skal vi gjøre!?" utbrøt @Krilo med gråten i halsen. @Synnikken benyttet anledningen til å smyge seg inntil @ mens hun skalv og blafret med øyevippene. Det kom et kaldt gufs inn det knuste vinduet. "Jeg fryser!" snufset @SFX og løp for å hive mer ved i ovnen.

"Hellooo?! Noen hjemme?!" var det en stemme som ropte utenfra.
"Oi, en knust rute! Nesten som å se bakruten på den gamle bilen min dette her!"
Plutselig hoppet en prikkete skapning inn den knuste ruten. @Lola Pagola og Casper hadde kommet til gårds! @Krilo røsket opp døren og kastet seg om halsen på en forfjamset @Lola Pagola som stod utenfor og snurret bilnøklene til den nye Yarisen rundt pekefingeren. "Redningen er her!" hikstet @Krilo.
"Gravidhormoner", mumlet @Michellus, hvorpå @ bestemt tok et langt steg vekk fra @Synnikken. "Bedre føre var enn ettersnar" mumlet han. @Line som hadde nistirret på de to smilte tilfreds, slo sammen hendene og sa "Ja, her er det bare én ting å gjøre! Jeg finner frem vinflaskene!" @Pippin&Symra og @Toril hastet etter @Line ned i Siris private vinkjeller for å hjelpe og bære.

@JeanetteH og @Margrete tok ansvar for å fikse en midlertidig løsning for den knuste ruten, og @Siri viste vei ut i boden for å finne planker, spiker og masse duct-tape. Mens de romsterte rundt i boden så hørte de plutselig en svak bjellelyd. De gikk ut av boden og der i det vakre hvite vinterlandskapet så kunne de høre at bjellelyden ble sterkere og sterkere. Rundt svingen så kom en berner i fint driv med dombjeller, masse seletøy og pulk. @bernertryne kom løpende etter. "Jeg kommer med proviant! Jeg klarte ikke å bestemme meg for om komtesele, dragsele eller kombisele var best, så jeg tok på alle tre!"
"Du klarte det! Jippi!" Det var @Pippin&Symra som hadde stavret seg ut på tunet med tre par brodder på. "Jeg orket ikke tanken på å bare spise aromasopp og løk de neste dagene, og det var altfor glatt for å gå på butikken, så jeg ringte @bernertryne istedenfor!"
"Pølsedyret er i knallform, så vi suste fra de andre lengre nede i veien her!" @bernertryne smilte tilfreds. Ordene hadde ikke før forlatt munnen, før @Snusmumrikk og hundene kom gående på ski rundt svingen. "Kom igjen, Ekko, dra! Hjelp stakkers Ymse med å dra alle julegavene din latsabb!" @Snusmumrikk og Ymse trakk alt de hadde, mens Ekko travet ved siden av i et bedagelig tempo.
"Hei Siri! Takk for invitasjonen, vi kommer med masse gaver til alle sonisene! Jeg er SÅ klar for ferie, sjøh!" sa @Snusmumrikk.
@SoppenCamilla kom halsende etter @Snusmumrikk. "Skinny! Har dere sett Skinny?! Jeg finner ikke Skinny! SKIIIIIIINNYYYYYYYYYYYYYYYYY!" @raksha og @Tøfflus kom løpende og sammen begynte de å lesse av pulkene og få proviant og gaver i hus. De forsøkte å berolige @SoppenCamilla med at Skinny nok snart ville dukke opp.

Det gikk ikke lang tid før flere soniser ble observert i oppkjørselen til Siri. @Red Merle, @SiriEveline og @Aussieglis kom med et lite hundespann med aussier og korthårede collier. Emma til @Aussieglis satt godt inntullet i en saueskinnspose i sleden ved siden av @SiriEveline som skyldte på morgenkvalme for å få sitte på sleden istedenfor å gå på ski. Like bak kom @mnika med sin berner med en nordiccab full av julelykter og julenek. "Her skal det bli julestemning!" gliste @mnika.
@Heidihj og @Snøfrost hadde kommet til for å hjelpe, og hvinte av fryd da de så at neste sonis til å komme rundt svingen var @Angilja med sitt 10-spann med samjoeder. Flere polarhunder! Weeee! gliste @Snøfrost mens @Heidihj hoppet ivrig opp og ned. "Pass på, det er glatt!" sa @MarieR som hadde hjulpet @Angilja på veien. Hun kastet et lengselsfullt blikk på broddene til @Pippin&Symra.

Nå kom en hel gruppe med soniser rundt svingen.
"Der er baktroppen!" sa @bernertryne tilfreds mens pølsedyret fikk pølsebiter. "LANGT bak oss."
"Morn!" sa @Annegru.
"Morn? Det er jo langt på dag" sa en forvirret @Malinka. "Det er sånn vi sier i Bærum, serru!" forklarte Annegru mens hun tok med seg en stor sekk med garn inn i huset til @ "Fremdeles nok av julegaver som må strikkes ferdig til jul!"
"Det var jammen meg litt av en tung last" sa @Krutsi etter å ha kastet et blikk på Angiljas slede. "Ja, det er alle julegavene @Djervekvinnen har handlet på ebay! Hun har jo tatt helt av!"

@Cavalierflat og @Klematis var de neste til å hilse på godseier @ @Cavalierflat gliste der hun holdt en skjelvende ulldott under armen. @Klematis fortet seg til å forklare. "Vi fant en sau på veien! Nå skal det bli pinnekjøtt til jul!"
"SKIIIIIIIIIIIIINNYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYY!" hylte @SoppenCamilla der hun løp mot dem og røsket ulldotten ut av hendene til @Cavalierflat med mord i blikket. "Det er ingen sau, det er Skinny i fåreklær!"
" Wooow! Vi var helt sikre på at det var en sau. Tror du @Mari kan strikke en slik til chihuahuaen min også?" spurte @Klematis.
@Bølla og @Kangerlussuaq trasket opp på tunet mens de sang av full hals på julesanger. "Jeg har med en liten førjulsgave til alle sonisene", smilte @Kangerlussuaq fornøyd mens hun delte ut konvolutter. "Gavekort med fem prosent rabatt på flyreiser hos SAS!" @Ingvild nappet grådig til seg tre konvolutter. Hun skulle jo snart til Glasgow og da kunne slikt komme godt med. @ lirket hele fem konvolutter ut av hånden til @Kangerlussuaq. Så mye som hun reiste så var dette gull verdt!

Etter å ha hjulpet @Paranomia med sine to hunder, fem kaniner, syv katter og hundreogtreogtredve marsvin, så var @ELH og @puddellover de siste til å komme inn døren hos @Siri (hvor @Margrete og @JeanetteH hadde fikset ruten med rikelige mengder duct-tape). "Vi har bestemt oss til å feire bursdagene våre her! 23. og 24. desember!" sa @ELH. "Tenk så mange gaver vi kommer til å få med så mange soniser her!" sa @puddellover mens hun gned seg fornøyd i hendene.

Inne på kjøkkenet så hadde den store pinnekjøttkjelen blitt omgjort til gløggkjele. En samling tomme vinflasker som ville fått et hvert vinmonopol til å se ut som en minibar stod like ved.
"Hikk! Vi bestemte oss for å lage varm gløgg istedenfor vi." sa @Line som nå var noe ustø på benene. @Vims skyndtet seg å skjule lommelerken hun hadde tømt i den store kjelen, mens @Nemi løp bort for å fylle store glass til seg selv, @julnil og @Aya. @, @Nirm og @Khela stod tilfredse like ved med hver sin kalde juleøl i hånden. @Aslan hadde like gjerne tatt en øl i hver hånd. "Det er bare jul én gang i året, og det må nytes! Dessuten klarer jeg ikke å bestemme meg for om Ringnes julebokk eller Berentsens julefnugg er best, så jeg må sammenligne!"

"Nå er det tid for litt underholdning!" @laikamor stod ved stereoanlegget og satte på musikken før hun løp bort til @Krutsi, @Ganzie, @Krilo, @MaritaS, @Monikawt og @Kaja som alle satte i gang med en vel innøvd danserutine til Spice Girls Wannabe. Avslutningen ble dog noe kaotisk da @MaritaS og @Krutsi begynte å krangle om hvem som var Posh Spice.

"Æææææææææææææh! Hjelp!" @Stine ropte fortvilet fra kjøkkenet der forsøket på å sette fyr på en stor christmas pudding hadde endt med at julepynten til @SFX også tok fyr. @ @HeleneFS og @Tabris løp til for å hjelpe. @Trillian nappet til seg juleølen til @ og fikk sluknet brannen før julenissepynten mistet både skjegg og lue. "Ehm, noen som vil ha christmas pudding med øl?" spurte en flau @Stine.
"Ja, takk!" sa @Grim og forsynte seg med et stort stykke før hun gav et stykke til @maysofie og @Christine også. @Tekopp fikk også et stykke for å ha sammen med teen sin.

@Teserere fikk ikke med seg alt styret, for hun satt og stirret på de 13 drektige tispene til @Yodel. "Jeg vil ha valp nå." sa hun med barnslig stemme mens hun suttet på tommelen sin. "Basenji er jo nesten det samme som en stafforshire bull terrier. De har i alle fall begge kort pels." mumlet hun til seg selv. "Du må få deg korthåret collie", sa @Red Merle. "Eller korthåret aussie. Alt du trenger er en barbermaskin!" gliste @Red Merle.
"Neida, labrador er tingen!" sa Kangerlussuaq. "Eller, jeg må vel snart få meg dvergpuddel eller noe. Jeg har jo blitt så gammel at jeg snart ikke har helse til å ha stor hund. Tenk, 96-modellene er 18 år gamle!" @Kangerlussuaq sukket og tok seg en stor slurk gløgg. "Better to be over the hill than buried under it!" brøt @LilleZara inn før stemningen ble for deprimerende. "Vi må ikke glemme at @ har bursdag i dag og det må feires!" @ satt i sofaen med Skinny på fanget mens hun åpnet pakker og drakk gløgg.

@Siri fortet seg å sette på Oscar Petersons julealbum før flere soniser fant ut at de ville kose seg med det beste fra 90-tallet. Stemningen i stuen steg i takt med at nivået i gløggkjelen sank. Glemt var den knuste ruten og den blodige lappen, og ingen merket at noen soniser snek seg ut av stuen...

--------------------------------------------------------------------------------------

Jeg sender stafettpinnen videre til @Kangerlussuaq

  • Like 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8. desember

Bakrusen lå som et grønt, usynlig teppe over stua til Siri. Gløggkjelen og et tosifret antall vinflasker lå i en haug foran inngangsdøra, etter at @Djervekvinnen midt på natten hadde blitt bekymret for innbruddstyver. Heldigvis var ikke det midlertidige teipede vinduet helt tett, så ingen hadde omkommet av oksygenmangel i løpet av natta. Lyder kunne høres fra kjøkkenet, og sonisene begynte såvidt å røre på seg. @rosinbolle satt i en hjørnestol og koste seg med en roman, mens @Belgerpia vasket det medtatte badet.
«åhh…» stønnet @Line. «Jeg tror vi må fyre opp en kjele til med gløgg for å reparere!»
Inne på kjøkkenet var @puddellover og @Poter i full gang med frokosten. Eine, den perfekte kjøkkenassistenten, apporterte både speilegg og rene tallerker for å gjøre alt i stand.
Plutselig kom @mushi trampende inn på kjøkkenet med istapper i håret. Hun hadde allerede vært på Evo og trent, gått tur med hundene og sett to sesonger av Breaking Bad på Netflix denne morgenen. Hun tømte en bærepose med brukte sokker i oppvaskmaskinen mens de to andre så ut som spørsmålstegn. «Dette er jo genialt, den er jo så liten at man aldri mister en sokk!» forklarte hun og begynte å fylle på såpe før hun satt den på Eco-programmet.
«Jeg kan vekke de andre!» foreslo @RedMerle energisk og løp inn på stua med en kjele og en stekespade mens hun hamret løs, like entusiastisk som et erfarent medlem av Kongens garde.
Ikke alle de bakfulle var strålende fornøyde med å bli vekket av metallklang, men humøret steg i takt med inntak av egg og bacon rundt frokostbordet. @Ozzy meldte seg frivillig til å rydde av bordet, mens resten av damene (og @ selvfølgelig) gikk ut for å nyte sola.
«Idag er det fjortende desember, det er fjortende desember idaaaag» skrålte @Ingvild som hadde bedre styr på pensum enn hvilken dag det var. De andre kikket megetsigende på hverandre og bestemte seg for å ikke sprekke boblen hennes.
Det ble en rolig dag i solveggen for de fleste. @charlotte dro med seg en helt skokk ut i skogen for å vise ekte labradorjakt. Det ble en stor diskusjon omkring hvor tønneformet en rottador skulle være, men den endte brått da @charlotte minnet dem på at hun var den eneste i mils omkrets med ladd våpen. @Kokospaniel, @jaktlykke og @SiriEveline så med stjerner i øynene på hagla til @charlotte og bestemte seg for å ønske seg hagler til jul.
I bakken rett bortenfor huset var det aking på søppelsekker. Både yngre og eldre deltakere levde seg inn i leken med glede, spesielt @Siri og @raksha.
«Jeg får skikkelig rush av å ake» kaklet @raksha mens hun kastet seg med hodet først ned bakken. «Wohoooo!!»
«Jeg også, det er det beste i verden, jeg skulle ønske jeg kunne ake hele resten av livet» hvinte @Siri og dro søppelsekken over hodet som en kjole, før hun stupte noe som lignet kråke nedover bakken. @Jankaa hadde stjålet naboens fjording og brukte den som taxi for å trekke sonisene opp bakken igjen, mens @Martine gallopperte rundt og rundt på haflingen sin og var sint fordi hun ikke hadde fått egen søppelsekk.
Timene gikk, skumringen falt og sonisene trakk inn i huset til @Siri igjen. @MissHeike satt på «Marley and me» og stillheten senket seg mens tårene trillet hos de fleste. Til og med @Mardina som aldri gråt av noe måtte felle noen dråper. «Men dere, er Aslan viltfarget eller sort?» maste @Aslan. «Han er jo sort, men han er jo brun også… jeg vet ikke, jeg klarer rett og slett ikke å bestemme meg! Sort, vilt, sort vilt, sort, vilt?!» Hun så helt vill ut i blikket frem til @ brølte at det var et skikkelig i-landsproblem. «Jeg er jo kanskje DVERG, det er et MYE større problem! Jeg må vokse hvertfall 15 cm til!». @MaritaS tipset henne om en luguber klinikk i Budapest som kunne operere henne høyere, og @Kangerlussuaq hjalp dem med å finne flybilletter. @Kokospaniel hvisket til @ at det faktisk fantes en butikk i London hvor man kunne kjøpe dvergklær, mens @Tekopp tilbudte seg å strikke mini-votter.
Det banket på døra, og @Siri gikk for å åpne. Det var @Espen, den forrige eieren av forumet!
«Heisann, god ju-« var alt han rakk å si før @Tabris ropte «KINDEREGGMETODEN!» og sprayet ham rett i ansiktet med DAP til han besvimte. @ingar prøvde å mumle noe borte fra sofaen om at dette ikke var særlig positivt forsterkende, men ble overdøvet av alle som snakket i munnen på hverandre om hva de skulle gjøre nå.
«Å neii, vi kommer til å bli tatt for draaaaap» hylte @ og brukte anledningen til å klå på juletrepynten som allerede var hengt opp.
«Han er ikke død» konstanterte @, som var lege, og tittet opp på @Tabris som så lettere stresset ut. «Jeg skulle bare….øh….jeg henter mer brus!» sa hun forfjamset og forsvant på kjøkkenet. Sykepleier @Martine løftet armen til Espen, var veldig fornøyd med de fine årene hans, og foreslo for å nevne for ham at han burde bli blodgiver.
«Vi må kvitte oss med ham!» sa @, som alltid hadde rett (men av en eller annen grunn ikke likte å ha rett), bestemt. «Hvordan skal vi gjøre det?»
Ideer ble kastet veggimellom og ingen hadde noe konstruktivt å komme med. En slåsskamp var på nippet til å bryte ut mellom @Emilie og @MegaMarie, som henholdsvis mente at de skulle legge ham på soverommet alene eller utføre hjertekompresjoner. Det var mørkt ute, og vinden ulte rundt hushjørnene. Espen lå fremdeles i drømmeland på dørterskelen og ingen visste hverken frem eller tilbake.
«Shit, det kommer noen» hvisket @Teserere forferdet og pekte nedover innkjøringen. Gjennom snødrevet kunne de se to skikkelser komme gående. Det var ikke så lett å se hvem det var, og stresset i gruppa steg like kraftig som om de skulle blitt fersket i å gå fra en nylagt hundebæsj. Heldigvis var det kjentfolk! Det var @Marjan og @Joachim som hadde fått nyss om jenteparty (inkludert @ , da) og funnet ut at dette var det perfekte stedet å feire førjul på. De var ikke spesielt interessert i konkurranse på damefronten, så @Marjan foreslo at de kunne lempe @Espen bort på låven. @ renset halsen, rettet seg opp i ryggen og proklamerte at han IKKE kunne dele seng med noen av dem, fordi han hadde en makskvote på én pung i sin seng.
«Vi legger´n i en sekk, så holder han varmen» sa @Joachim og vrikket sjarmerende med øyenbrynene til @Synnikken som holdt på å dåne. «Han får masse oksygen gjennom det hullete stoffet der."
@Marjan, @Joachim og @Siri tråkket ut i snøværet med @Espen godt bevart i en striesekk. De andre ble igjen i huset og fyrte igang gløggkjelen igjen, til @Line sin store glede.
Snøen knirket potetmelaktig under skoene deres, og de eneste lydene som hørtes var deres egen pust der de tråkket seg vei bort til den gamle, mørke låven. Dempet latter og skrål kunne såvidt høres fra huset som lå på andre siden av gårdsplassen. Himmelen var svart, og stjernene føltes uendelig langt unna. Låvedøra knirket seg åpen.
«Hmm, det var merkelig, jeg byttet jo lyspære i går» mumlet @Siri og prøvde lysbryteren til ingen nytte. «Vent litt, det ligger en lommelykt her..» @Marjan og @Joachim satte forsiktig sekken med @Espen fra seg i et hjørne og hørte myke romsteringslyder der inne i mørket hvor @Siri fremdeles prøvde å finne lommelykta. Så hørte de et tynt hyl, noen som gikk overende og alt ble stille.
«S-s-siri?» hvisket @Marjan inn i det svarte og følte seg kvalm.
«Ja, jeg er her, det går bra, jeg fant lommelykta» hørte de Siri svare nedenfra gulvet. «Jeg skal skru den-«
Lommelykta kom på med et klikk og lyste opp rommet.

hinterkaifeck1.jpg


Sender videre til @Teserere!
  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De 3 ble stående å måpe mot det som så ut til å være et lik. Det gikk kaldt nedover ryggene deres, og hårene reiste seg da de hørte skritt. De rakk ikke mer enn å utveksle et raskt blikk før det kom inn 2 personer med lommelykter som blendet dem. @Marjan, @Joachim og @Siri hylte og rygget bakover. «Hysj, ikke rop! Hva gjør dere her? Dere ødelegger jo hele overraskelsen!». Lommelyktene ble senket, og kjente ansikter kom til syne. Det var @IW og @Pringlen. «O-o-overraskelsen?» stotret @Siri forsiktig, og pekte bort i halmen. «Men, hva, hvem…?». «Åh, det der?» sa @IW og lo. «Det er bare en Anna-dukke. Vi holder på å lage quiz! Dere sier ikke noe til de andre?». @Pringlen så skeptisk bort på striesekken som sto i hjørnet, det så ut som den rørte litt på seg også: «men hva er det egentlig dere driver med da?». Det kom noen gryntelyder fra striesekken. @Joachim fortalte hele historien, og de ble enige om å låse inn @Espen på salrommet med litt brød og vann. «Vi går og legger oss» sa @Marjan. «Kommer dere også inn?» Men @IW og @Pringlen skulle sove ute etter de hadde gjort ferdig forberedelsene.

Det var 9 desember. Sonisene lå strødd der de hadde funnet det passende og legge seg forrige kveld. @Malinka satte seg opp med trøtt ansikt, det var jaggu ikke lett å sove godt med så mange soniser og hunder under samme tak. Det var rene gasskammeret der inne, så hun åpnet noen vinduer for lufting. En etter en våknet de opp, og de spiste frokost og luftet hundene. @Stine skulle på langtur, det var jo tross alt ikke storm ute, og @JeanetteH, @Nemi og @Tekopp hang seg på. Inne i stuen var det litt dempet stemning, og @LinL prøvde å jazze opp stemningen med trøndervitser, noe @Tinkie og @Krilo ikke så humoren i. @Toril bestemte seg for at en ordentlig god lunsj med hjemmebakte rundstykker ville få opp stemningen, og satte i gang med å bake. @plutte hjalp til med å ordne lunsjkalaset.

Gjengen var nesten ferdigspiste da de hørte en dump lyd. *thump*. Der var den igjen, men denne gangen kom den fra det ene stuevinduet! «Noen kaster snøballer på huset!» sa @Margrete. «Det henger en lapp på vinduet!» @Aya pekte, og var halvveis borte ved vinduet før noen rakk å protestere. «Hva står det da?» mumlet sonisene i kor. @Aya så ut av vinduet mens hun hvisket stille: «kom ut…». Stolbena til @Belgerpia skrapet hardt mot gulvet idet hun reiste seg og føk mot ytterdøra. «Javel! Her kommer jeg!» Hun røsket opp døra.

Utenfor sto @iw og @Pringlen: «god jul!» ropte de i kor. «kom ut alle sammen, vi har laget en quiz!» Huset ble fort tømt, og sonisene delte seg opp i lag etter hvilken FCI-gruppe hundene deres tilhørte. De koste seg med spørsmål om hunderaser, førstehjelp på mennesker og hunder, praktiske oppgaver som båtknuter og snømennlaging. Når mørket steg på trakk de inn i stuen, og skravla gikk høyt om hvor fin dagen hadde vært. @Paranomia satt i en nystrikket marius-genser, og @Pippin&Symra, @Michellus og @Puttiva beundret den og vurderte det som neste strikkeprosjekt. De diskuterte forskjellige fargekombinasjoner, men ingen var enige om hva som var finest. @Gro syns kvelden var alt for ung til å avsluttes, og loddet stemningen for en liten fellestrening. @maysofie og @ selet opp hundene sine og ble med ut.

@Siri reiste seg med et glass og en kniv i hånden, og klinket ivei. «Tale?» fniste @ingvildoline. «Opptelling!» forklarte @ «Vi er så mange her nå, at det er fint å holde litt oversikt. Og så må vi holde råd om situasjonen med @Espen.» Hun leste opp navnene i den rekkefølgen de hadde ankommet godset, og når de var ferdig var det klart at de manglet noen. «Er det noen som har sett @Lola Pagola, @madam mim og @Betty?» Ingen hadde sett dem hele dagen. Ingen hadde sett dem i går heller… Hvor var de? Hvorfor hadde de ikke sagt ifra til noen? Var alt bra med dem? De glemte helt @Espen oppi alt styret med de forsvunnede sonisene…

__________

Vil du skrive neste kapittel @Siri?

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onsdag 10. desember

Det grydde av dag over Grønsvebakken den tiende dagen i desember. @JeanetteH strakte på seg, smattet litt og mumlet med litt mørk, knurrende stemme: «Åååååhhrrrrr, det var deilig å få sove ei hel natt igjen nå som månen ikke er full lenger». Hun klødde seg litt på hårene som hadde vokst ut på kinnene de siste dagene, og lurte på om hun kanskje begynte å få tannverk? Det klødde nemlig litt i tennene…

I gyngestolen i hjørnet satt @Tabris og gynget og så IKKE ut til å ha sovet stort. Det hadde hun heller ikke, for etter rotet i går, der tre av sonisene manglet og det egentlig bare hersket fullstendig kaos, hadde hun sittet oppe hele natta med regneark og tegneark og laget intrikate systemer for hvordan man skulle holde orden gjennom hele jula. Det var jo ikke mulig å la folk bare flyte rundt uten orden og struktur, så nå var det laget sjekklister med avkryssingsbokser slik at det var mulig å se hvem som hadde gjort hva, hvorfor og hvordan. Ikke minst var det bokser for å fylle ut hvordan man skulle gå videre med oppgaven, muligheter til å legge inn masse variabler – et genialt system ifølge henne selv. Hun hadde til og med tenkt å holde kurs for resten av sonisene litt senere på dagen slik at alle kunne lære seg systemet. Nå var hun jo godkjent instruktør også, så dette skulle gå fint!

@JeanetteH kom seg opp i en faderlig fart da hun brått husket på at hun, @SFX og @AnetteN hadde avtalt å både trene hunder og gå tur i dag. Hun fant @AnetteN sovende under et bord i stua… «Det var da merkelig?» tenkte Jeanette, «for hun bruker da vitterlig ikke å drikke seg snydens? Hun drikker jo strengt tatt ikke i det hele tatt?». Hun klødde litt på «skjeggstubbene» igjen, og merket at hun fikk hår i fingrene. «Skitt», tenkte hun, «nå røyter jeg av til juleutstillingen i Letohallen… Hun merket ikke at noen snek seg opp bak henne, men skvatt himmelhøyt da @Nymeria prikket henne på ryggen og pekte på noen ledningsstumper som stakk ut fra hodet til AnetteN. «F_ck», sa JeanetteH – hun har glemt å koble seg til laderen. Da er det vel ikke noe vits i å forsøke å vekke henne riktig ennå», sa hun og fant en stikkontakt og koblet AnetteH til laderen. «Kan du ikke heller bli med meg og trene litt yoga nå mens AnetteN lades opp?» sa Nymeria og pekte på to yogamatter hun hadde hatt med seg oppover. Det syntes JeanetteH var en utmerket idé sånn tidlig på morgenkvisten. Det var kanskje litt vel optimistisk å tro at de andre to hadde tenkt å stå opp kl 6 på morgenen for å bli med på tur.

Litt utpå formiddagen kom @Cavalierflat bort til Siri og lurte på hvorfor badet var stengt? Hun hadde nemlig kommet borti noe som luktet helt ekkelt. Hun lurte på om det kunne være analkjertellukt og ville gjerne ta seg en dusj, men det gikk jo ikke når badet var lukket og låst. «Nei», sa Siri, «badet skulle da være åpent for alle, det? Hele tida?» «Nå har det vært låst i over en time faktisk», sa Cavalierflat, «så jeg begynner å bli nesten litt desperat her jeg går rundt og stinker». De gikk bort til badedøra og tok i den. Nei, fortsatt låst, men innenfor hørte de noe som romsterte veldig, og så hørte de at dusjen stod på. «Er det noen der?», ropte Siri og tok i døra. Ikke noe svar, men etter litt hørte de vagt noen som sang der inne. Cavalierflat og Siri så på hverandre. Det kom en arie ut gjennom døra, en arie klar som klokkeklang! «Noen synger i dusjen», utbrøt Cavalierflat. De vinket på flere slik at de kunne komme og høre på den vakre sangen. Flere av tilhørerne begynte å rope: HVEM ER DET? HVEM ER DET? HVEM ER DET? Etter litt tok sangen slutt, og brått stakk et hode ut døra… « @TonjeM? Er det DU som synger så vakkert?» utbrøt @Margrete og @Line i kor. Beskjemmet måtte TonjeM innrømme at ja, hun hadde visst slike skjulte talenter som dukket opp etter å ha bodd flere måneder i brakke uten skikkelig dusj og do. Alle klappet spontant for den dyktige sangeren, og det ble hvisket litt om at hun burde utgi plate og synge i Royal Albert Hall.

«Apropos sang», sa Tabris – «hvem i all verden er det som står ute på jordet og GAULER «… engler daler ned i skjul»? «Åååå», sa @raksha, det er bare @Kangerlussuaq som leker seg med et radiostyrt helikopter som hun fant stuet bort innerst i et skap på loftet!» Kangerlussuaq hoppet rundt borte på jordet og fulgte med på helikopteret som hun med største selvfølgelighet fikk til å gjøre både looper og andre halsbrekkende stunts i lufta.

På den andre siden av huset lusket det en skikkelse rundt med lupe, rutete lue og rutete kappe rundt skuldrene – og en pipe i kjeften… Det var ikke så lett å se hva denne skikkelsen drev med, men den lignet da usedvanlig mye på Sherlock Holmes? Skikkelsen snuste på huset, skrapet litt på malingen, gikk noen skritt tilbake og kikket på vinduene i andre etasje, dro fram en tommestokk og målte avstanden mellom vinduene i første etasje. Sonisene stod som noen spørsmålstegn og kikket på dette vesenet som lusket rundt. Brått rettet vedkommende seg opp og tok av seg lua. « @Ingvild » nesten ropte sonisene, «hva søren DRIVER du med?» Ingvild tok pipa ut av kjeften og satte opp en mine som om de andre måtte være ganske kørka. «Herregud da folkens», jeg øver meg da bare til jeg skal til Skottland å studere? Er det ikke sånn man studerer da?», sa hun og rødmet litt og lurte litt på om hun kanskje hadde misforstått hva ordet «studere» betydde…

Mens alt dette foregikk, hadde kroppen under bordet begynt å få litt farge i kinnene og kunne så vidt røre litt på seg. «ÅÅååååå, hodet mitt», sa AnetteN og tok seg til hodet. «Hodepinen fra Helv…» tenkte hun mens hun famlet etter noe på hodet. Hun kjente seg stadig sterkere, men noe var galt. Noe var veldig galt… Hun kjente etter bak øret, og fant luka til minnekortet og tok det ut. Hun kikket forskrekket på minnekortet. «Det var da IKKE dette kortet som skulle stå i hodet? Dette minnekortet er jo nylig formatert og inneholder… ehhhh… INGENTING?» Hun kjente hvordan enkelte ting var helt borte fra hukommelsen… Hva skjedde egentlig i går kveld?

@ida og @Bølla stod forskrekket i døråpningen og kikket på AnetteN som virket helt utafor. «Hva er det som skjer» tenkte de begge og kikket på hverandre. «Har hun fått virus eller noe?» AnetteN bablet noe om Pi og Talli, Lani og Blaze, men det var umulig å forstå hva hun egentlig mente. «Vi kan ikke bare la henne ligge her», sa de – og gikk bort til henne og stablet henne på beina. «Hun må i hvert fall få seg litt mat – men pass på at det er glutenfritt», sa Ida og viste tilsynelatende stor omsorg for AnetteN. Men VAR hun egentlig så omsorgsfull som hun ønsket å framstå som? VAR hun egentlig hele sonens mormor – eller var hun egentlig en ulv i fåreklær? Ida kikket bort på AnetteN og Bølla med et blikk som var vanskelig å tolke….

Uvitende om alt som skjedde utenfor og i stua stod @madam mim og vasket opp alle glass, kopper, fat mm fra i går. «Dette var litt av en oppvask» tenkte hun, mens hun stod og koste seg med Zalo, oppvaskbørste og gummihansker. «Oppvaskmaskin er for pyser» sa hun til seg selv og gjøv løs på den digre kjelen med fastbrent grøt i bunnen.

Plutselig hørtes et voldsomt leven fra gårdsplassen! Alle sonisene som var inne styrtet til vinduene for å se hva som foregikk, og de andre som var ute kom også løpende til. Der marsjerte @Tabris og @Trillian rundt på gårdsplassen og slo kasserollelokk sammen og ropte i kor: TID FOR KURS, TID FOR KURS! De hadde slått seg sammen og skulle arrangere BÅDE organisasjonskurs etter Tabris’ oppsett og et SMELLER-kurs som Trillian hadde god greie på. Mange av sonisene syntes dette var glimrende aktiviteter sånn på en tirsdags ettermiddag og styrtet til, nysgjerrige og vitebegjærlige.

Ingen så de tre skikkelsene som snek seg unna og forsvant bak uthuset…. Ikke så noen at de dro en diger sekk med seg heller, men merkene i bakken viste at noe stort og tungt var blitt trukket bortover bakken. Noe stort og tungt som avsatte røde spor...

Stafettpinnen – eller apportbukken – sendes videre til @Margrete !

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Torsdag 11 Desember:

Atter en tidlig morgen på Godset og de som dristet seg til å se ut vinduet så bare tåke og mørke. Skogen kunne så vidt skimtes og teltene utenfor var fulle av rim. Solstrålen @Aya spratt ut for å vekke de som lå i teltene og campingvognene. Her snubler hun i rett i spannet til @Snøfrost, hun har med seg 20 hunder og alle har latt seg grave ned i snøen. Hun kaver seg opp igjen og ler sin trillende glade latter, som alle blir i godt humør av, bortsett fra @Line. Hun har ikke helt kommet over at alle erter henne med cougar tendensene hennes. Så hun brøler til Aya at om hun ikke holder kjeft, kommer hun til å dynke henne i gjørmehullet @Siri hadde laget til Jasmine og Willy (Det var jo bare hyggelig med pelsstell). Aya tidde klokelig, men kunne ikke la være å snu seg mot de andre i vinduet og lage grimaser. Inne på hytta knakk alle sammen og gapskrattet.

Nå hadde @ og @Benedicte pyntet trappen med lyslykter, nisser og granbar. Så verden så ikke lenger så skummel ut i mørket. @ var i gang med julebaksten, hun er tross alt vant til storhusholdning så dette skulle hun greie så fint atte. Så når smultringkjelen begynte å brenne da var gode råd dyre, for å be om hjelp var fullstendig utelukket. @raksha oppdaget det hele og ville hjelpe, hun fylte en bøtte med vann og helte over gryta, samtidig som @Joachim åpnet ett vindu. Genialt trekk, siden Godset med dette sto i fare for å bli historie. @ ble stående fullstendig rådløs, heldigvis var ikke @Belgerpia det og sa en masse sinte ord, bannet og svertet og det ble mumlet om å røyke sokker og ærlig talt, der hun toget frem og slang over ett lokk. Godset var reddet og det måtte feires, men først måtte dyrene få seg en tur. Det bestemte @torill og hun rasket med seg berner sennene, schæfere, både sorte, hvite, grå og fargede og gikk på tur. Border colliene ble trent av sine eiere og noen var på jordet og gjetet. @Marthe ante ikke helt hva hun skulle trene, lydighet? NRH? RIK? Agility? Det var så mye å ta av og jentene kunne jo det meste. Nei det var på tide å begynne med litt gjeting tenkte hun og marsjet ut på jordet og slapp løs mallene. Mallene hadde det gøy i hvert fall :sleep: Jentene med polarhunder hadde fått klar beskjed om at det slettes ikke var umulig å trene polarhunder til lydighet så de var godt i gang ved hjelp av skjemaene til @Tabris. Huskiene fant ut at dette gadd de ikke å dro av gårde for å hjelpe mallene med sauejakta.

Dagslyset begynte å svinne og det var på tide å pakke sammen utstyr og dyr for å gå inn. Først måtte man rydde litt etter moroa til mallene og polarhundene. «Det var ikke så grusomt at det var godt for noe, for nå ble det fårikål, helt utenfor sesong, men jaggu er det godt!» Sa @Jeanette som egentlig var litt forstyrret av den sene middagen, klokken var tross alt 16. Hun var egentlig mett siden hun hadde sneket til seg litt gigantreker (de er større enn scampi) som var stekt i jolokia-pepper. Det var en anelse sterkt, men det gikk fint. Så sen middag skulle hun takle, bare hun fikk litt vin til. Vin var det ingen mangel på, @Tøfflus var jo der.

Alle satte seg ned med ett glass vin etter maten og var enig om at det hadde vært en super dag. Bortsett fra @ida, hun hadde nemlig kranglet med @Margrete og slått opp med henne. Nå ville hun være bestevenner med noen andre. Hun går ut og setter seg på trappa for å røyke litt. Egentlig var Ida redd skogen i mørket, men hun så noen skritt i nysnøen og hun skimtet en skikkelse i det fjerne som hadde på seg gul kjeledress og hodelykt. Ida klarta ikke å styre seg, så hun fulgte etter og det hun fikk se fikk blodet hennes til å fryse til is …

Evil-Dead-Cabin.jpg

Hvor har det egentlig blitt av @Pippin&Symra, @Bølla og @Kangerlussuaq






Kaster apportbukken til @

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På godset var det en rar stemning. Mørket ute var ikke som det pleide å være. Det var liksom så mye tyngre, kvelende. @Synnikken utbryter: «Hm. Det her minner meg om eksen min». Noen smil var det å se, men ikke engang @Aya klarte å trekke på smilebåndet. Noe kom til å skje. Alle kunne merke det, men ingen turte si noe.

Så kom det et vanvittig hyl. Et hyl som kunne minne om den lyden fra en finsk shaman utbasonerer under påkallelsen på Väki Haltija. Eksempelet er meget dårlig. Lyden man får når man kiler pingviner med et hint av heks vil være mer riktig. Iallefall for dere uten inngående kjennskap til finsk paganisme. @raksha ropte ut: «Kommer svigermor nå? Har hun kjøpt panfløyte til meg?» litt på refleks, litt for å prøve og avreagere situasjonen. Brått snudde alle i stuen seg mot døren. *Klikk, klikk, klikk*. Det kom nærmere og nærmere. Dørhåndtaket beveget lett på seg. Opp og ned, men ingen kom inn. @Margrete hadde ipohundene sine klare og krysset fingrene for at det var Michelinmannen som kom inn døren.

Ingen tok synet av døren. Øynene til @AnnikenK var så vide at det så ut som om ho hadde tatt seg en halv «urtehage». Og det kan jo forsåvidt stemme, hun var jo tross alt ung på 80-tallet. Sakte, men sikkert åpnet døren seg. @Ane gjemte seg bak en flaske med rødsprit. Nå tror dere sikkert at hun drakk den, men det gjorde den ikke. Den bare stod der tilfeldigvis. Rart hvordan ting er noen ganger.

Døren åpner seg og @ puster lettet ut da hun ser at det bare var @Tabris som kom inn, selv om hun egentlig var litt skuffet over at det ikke var en irsk overlege i naturaliaen. «Seriøst! Jeg var ute og trente Ozu som vanlig, og nå har jeg gjort det så mye at fingeren bare klikker av seg selv!» «Puh», sa @raksha. «Men hvorfor tok du så lang tid på å komme deg inn?» @Tabris så litt forlegent ned i sine egne sko og mumlet rolig «jeg rakk ikke opp til håndtaket»... «Samma kan det være», utbryter @SoppenCamilla mens hun er på vei opp av fosterstillingen hun hadde befunnet seg i bak et piano som så sin storhetstid lenge før Mozart ble datidens Bieber. «Var det du som skreik?»

«Nei, det var derfor jeg kom inn! Først trodde jeg det var @RTL som hadde falt ned i et fotspor og ikke kommet seg opp igjen, men så ser jeg det verste jeg har sett i hele mitt liv. Det var...»

*Kræsj*

Oppmerksomheten i rommet blir brått snudd mot peisen. Støv og småpinner spredde seg rundt i rommet og stedet så ut som Hafnarfjördur etter Eyjafjällajökull etter den brøt ut. Sammenligningen tas så ingen islendinger skal føle seg utelukket. Andre alternativer kan være «Hiroshima August 1945» eller bare «et tenåringsrom».

«Ka f*en i h*lvete?» Ut av peisen kommer en iltrende sint nordlening. «Æ skull bare se om den h*lvetes hæstk*ken av en Boeing 747 tel Frankfurt førr en gangs skyld va i tide, og så bare falt æ ned i den h*lvetes pipa som om æ skull ha vært en kineser på et bordell i Tana!» Det ble en blandet stemning i rommet. @MadamMim så forventningsfult ut i kaoset som utviklet seg. Hun skulle vise disse ungjentene hvordan man vasket hus i gamle dager. @SandyEyeCandy er bare jovial. Ingen vet egentlig hvorfor ho er det akkurat her, akkurat nå. Hun bare er det. Det er sånn ho kommer fra fabrikken. Andre, deriblandt @Aya og @Ane var litt skuffet. Innerst inne hadde de fortsatt et lite håp om at nissen fantes. @Line av nesten samme grunn. Eneste forskjellen var at det ikke var de innpakkede pakkene nissen pleier å ha med seg hun var interessert i. @Monab88, som forøvrig hadde kommet inn på godset uten at noen hadde merket noe som helst fordi hun var ikledd roooooosa og med det gikk i ett veggen (ja, de hadde rosa vegger der. Det var nemlig ikke pusset opp siden 70-tallet), stirret tomt ut i luften. Hvor var det egentlig hun hadde gjort av den sjokoladen sin?

Alle så spørrende ut. Det kan da ikke ha vært @Kangerlussuaq @Tabris snakket om? Før de fikk konstruert en eneste logisk tanke åpnet inngangsdøren seg på ny.

«Halloooooooen!» @ står i inngangspartiet ikledd en anorakk som snytt ut i fra tegneserien «Paddington Bjørn». I hendene har hun med seg mer bakevarer enn bakerikjeden Butterfly klarer å produsere på et skuddår. «Eg har baaaaaaket eg! :D»

Før hun får satt ned Hedmarks samlede havreåkre i boller kommer @ida betuttet inn bakdøren. Øynene ildrøde... «Det var...det var han...», sier hun dypt traumatisert til @. @ skjønner egentlig ingenting. «Hvem da?»

«Det var...»

«Åja, dere må hilse på den nye maaaaaaannen min» bryter @Kråka ut. Veldig bergensk, men man ser liksom ikke for seg @Kråka til å være sååå...bergenser. Allikevel er hun faktisk det i denne historien. «Kom inn, no då!», sier hun og stikker hodet ut av døren. «Men, vi hadde jo helt glemt å si ifra hvor godset var. Hvordan fant dere oss?», spør @LolaPagola med en skeptisk mine. «Å, nei. Det var ikkje noke problem. Han visste veien han...»

Få rekker å reagere før han står der. Cowboyhatt, flanellskjorte, en liten bart som sikkert kiler litt når man kommer for nærme, et stort glis som tydelig er godt kjent med tyggetobakk.

«RUNE RUDBERG?!» skrikes det ut i kor.

Hvordan kunne Rune Rudberg vite hvor de var? Og hvorfor er han her?

@Tinkie it is!

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dag 12
Rune Rudberg sto midt i døra med rosa grilldress i samme farge som @Mona88 hadde. Han ble møtt med mildt sagt blandede følelser. @Kråka var selvfølgelig helt betatt – det skulle en skikkelig mann til for å overgå turdatene hun hadde vært på før hun møtte ham. @Stine hadde ubemerket kommet tilbake fra langturen hun la ut på for fire dager siden, og da Rune Rudberg satte øynene i henne, dånte hun litt. Da han ikke ilte til for å redde henne, snek hun seg til et øyekast i hans retning, og passet på å dåne litt høyere, litt nærmere ham. Hun klarte så vidt å undertrykke et lurt smil da han tok henne imot.
@JeanetteH angret litt på at hun ikke hadde pushet mer på treningssenteret i nabolaget, men om det var fordi hun ville være i fin form for å få Rune Rudbergs oppmerksomhet, eller om det var sånn at hun kunne banke ham opp hvis han kom for nærme, var hun ikke sikker på selv engang.
@Tabris og @Ida KRympet inn i et av de rosa hjørnene, og @Aya , @Tinkie , @Lunatic og @Debbie trakk seg fort sammen rundt henne. De skulle helst ha sett at det var Rune Rudberg, og ikke dukken Anna, som lå i den blodige posen i låven. @SFX kastet et blikk mot vedovnen for å forsikre seg at det fremdeles brant i den, siden @Kangerlussuaq hadde slukket peisen da hun kom ramlende ned. Det var tydelig at ingen av hundene satte spesielt pris på Rune Rudberg, for alle som var inne, løp ut i det samme han kom inn og gjemte seg i bilen til @ – med et lite håp om at det kanskje lå igjen noen kaker der. Alle bjeffet på ham mens de løp forbi, og noen av dem satte seg også bom ned med rumpa i gulvet foran ham, før de kikket på eierne sine, og så løp ut døra etter alle de andre. «Det er jo ikke så rart,» sa @ fornuftig. «De har jo så god luktesans at de lukter både dopet han har på seg nå, og alt han har tatt de siste to månedene.»
Siri så seg rundt etter @Pippin&Symra , og la for første gang merke til at hun var borte. «Søren heller,» tenkte hun, «nå skulle vi hatt tilgang på kondomene på helsesøsters kontor på skolen der hun jobber, slik at vi slipper en baby-boom av mini-Runer om ni måneder…» Én ting var at sonen-barna alltid ble pene, søte og perfekte – bare se på Ask til @Mud , som akkurat hadde kommet inn på NHH og skulle begynne der til høsten. Etter at han begynte å jobbe hjemme med å ta på seg ekstra plikter i husholdningen for lønn, i tillegg til sine egne, hadde han nemlig fått så god forståelse for økonomi at han hadde omorganisert hele skatteordningen i Norge, og nå ville statsminister Erna Solberg at han skulle studere økonomi fremover for å videreutvikle økonomiteften enda mer. Men han skulle bare gå der annenhver dag, så han fremdeles hadde tid til skogs- og fisketurer med Mud, Nico og shibavalpen han hadde kjøpt med egentjente penger. @ingvildoline og @AnnikenK tenkte i litt andre baner, og fulgte nøye med på @ for å forsikre seg om at han ikke prøvde å snike til seg noe av dopet som Rudberg hadde på seg. Ikke at noen visste om han egentlig brukte narkotika, men er man skallet, så er man skallet. @Line fulgte også nøye med på Tommy, og blikket hennes flakket mellom ham og Rudberg.
«Kan det ha vært han som skrek?» hvisket Aya. Tabris ristet på hodet. «Alle kjenner igjen stemmen hans,» sa hun og begynte å nynne på Ut mot havet. Før de visste ordet av det, hoppet Rudberg opp på bordet og plukket opp tråden. Han hoppet opp på det gamle, store trebordet og hadde en spontan-konsert. Kråka og Stine sang med, og når han var ferdig, skrek de etter «Julenissen tror på meg», som ingen egentlig hadde hørt før, men det var tross alt jul. Før han rakk å starte på neste låt, som han uansett ikke husket teksten på, sa ida hest: «Men hva var den lappen som falt ut av lommen hans?»
@ trådde til og tok opp lappen. «12 dager…» leste hun høyt, og viste den rundt, sånn som man gjør når man leser for barn sånn at alle skal få se bildene.
«Er ikke det blod?» hvisket @raksha.
«Blod, nei!» sa Kråka lystig. «Det er jo 12 dager til jul! Er det ikke det du teller ned til, da, Runis?»
«Øhøhø. Joda. Det er …. Øø. Jeg teller ned til jul,» sa Rudberg.
«Men se da,» sa @Snøfrost, «det er jo samme skrift som var på den andre lappen, og den med en siste advarsel, er det ikke?»
Før noen rakk å svare, sier Siri: «Men dere, vi mangler noen her nå. Pippin&Symra tar ikke telefonen. Vi får ta lappen senere, akkurat nå vil jeg ha opptelling!»
Etter opptellingen viste det seg at ikke bare manglet de Pippin&Symra, men @Bølla og @AnetteN var også borte. Ida husket at hun hadde vært litt bekymret for om AnetteN hadde fått virus. JeanetteH bøyde seg ned under bordet for å se om hun kanskje hadde lagt seg til lading igjen, og riktig nok lå det en skikkelse der. Men det var ikke AnetteN… Det var Anna-dukken som skulle brukes til quiz. Siri ble helt forskrekket, for hun hadde jo akkurat vært i låven og hentet ved, og da var det en menneskeskikkelse i striesekken…
Hva var det i striesekken nå? Og hvorfor hadde Rune Rudberg på seg grilldress i samme rosafarge som veggene til Siri?
Jeg utfordrer @ida !
  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 desember.

Det var grytidlig på morgenen. Store snøfiller dalte sakte ned og la seg som et teppe over Grønnsvebakken. Bare utelysene og juletreet på trappa sendte ut et dempet lys gjennom snøen, ellers var alt mørkt og stille. Men de som var i ferd med å våkne i staller og stuer fornemmet en svak bankelyd gjennom stillheten. En etter en gled ut av søvnen og begynte å lure på hvor lyden kom fra. @Tinkie var den første som kom seg på beina, hun gikk bort til vinduet og der kunne hun så vidt skimte en skikkelse som sto og snekret på noe ute på jordet. Nå kom skikkelsen vassende gjennom snøen og sto i neste øyeblikk og trampet av seg ute i gangen. Noen og seksti hunder løp naturligvis til og begynte å hoppe og bjeffe. «Her var det liv ja, uti gangen» sa skikkelsen. «Affinity?» utbrøt @MegaMarie, @ og @Wednesday i kor, «hva gjør du ute nå?». «Jo, som dere ser» sa @ og la inn en megetsigende pause mens hun skuet utover hundeflokken, «så trenger vi hundegårder». «Jeg har snekret fem stykker, det tror jeg er passe antall hvis vi skal skille løpetisper, drektige tisper, snille hannhunder, vanskelig hannhund og vanskelig tispe fra hverandre». Hun utdypet ikke hvilke hunder hun tenkte på til de to siste hundegårdene, det var tross alt jul og alle måtte bidra til god stemning. «Dere husker kanskje trusselen om at vi må «passe godt på hundene», fortsatte hun. @Tabris har laget et system for vakthold ved hundegårdene, vi er så mange at det blir ikke mye på hver.

Plutselig ble rommene på Grønnsvebakken fylt av den vakreste sang, og ut fra kjøkkenet kom @SFX, hvitkledd og med lys i hår. På armen bar hun en kurv med lussekatter som hun syngende delte ut. Idyllen ble liksom litt brutt av at @Monab88 slengte opp døra til dusjen og ropte ned trappa: "Er det noen som har en truse å låne meg, jeg har ikke flere rene!" @ løp bort til trappa, men stanset da han kom på at hun sikkert ikke ville låne en av hans elefantboksere med kreativ utforming.

I det samme kom @ inn døra og kostet av seg litt snø. «Hvor er det egentlig du sover?» spurte @Margrete. «I dueslaget!» svarte @. «Å nei, der hadde jeg tenkt å sove, det er litt trangt i kottet sammen @JeanetteH, @Stine, @Trillian, @bernertryne, @ida og @Aslan», utbrøt @LilleZara. «Jeg har en ganske rommelig storfuglkasse i en gran litt inn i skogen også», opplyste @ Det var ment som en spøk, men LilleZara så på henne og ventet tydeligvis på veibeskrivelse.

"Er det ikke mulig å få litt frokost her?" Lød en kjent stemme bak dem. "Eh … joda, men … eh … ikke for å være uhøflig, men hva gjør du her egentlig?» Spurte Siri. «Jeg har aldri sett deg på sonen? Har du i det hele tatt hund?» Rune Rudberg så forvirret ut. «Hund? Er ikke dette den «Tredagers bøgdafest med musikk, øl og kvinns» som jeg leste om på Facebook?». «Nei, tenk det er ikke det. Ta deg litt frokost og dra videre for å lete du», sa Siri, som ikke helt glemte sine vertinneplikter, ikke engang overfor Rune Rudberg i rosa grilldress, som han tydeligvis også hadde sovet i.

@, @raksha, @CamillaSoppen og @Tøfflus begynte å sette fram mat på langbordet, og da alle (inkludert Rune Rudberg) hadde spist frokost, hørtes plutselig et brak og noen som snublet i seksti par sko, mange av dem solide tursko til flere tusen. Døra til gangen spratt opp, og der kunne alle se sonens forrige eier @Espen som prøvde å komme seg på beina midt i en haug av sko, pannelykter og hundeseler. «Er det noen som har litt DAP, det var jaggu snasne greier!» fikk han stotret fram mellom fniseanfallene, før han igjen snublet, denne gangen i ingenting, og ble liggende som død, halvveis inne på kjøkkenet og med ansiktet ned i en matskål full av V&H. Jeg tror vi får gi han litt mer DAP, han trenger en myk landing, sa @.

Etter frokost ble det bestemt at alle skulle være med på å gå hund- og manngard innover i skogen på leting etter @Bølla, @Pippin&Symra og @AnetteN. En teori gikk ut på at de skulle til butikken for å kjøpe snop og så blitt sittende fast i snøen, minst to av dem har fortalt om tidligere erfaringer med å sitte fast med rumpa langt nedi dype snøhull etter fall på skitur. Men teorien stemte dårlig med at det fantes store mengder snop på Grønnsvebakken, takket være blant andre @Monab88, @SFX og ikke minst @maysofie.

Snart var både hunder og mennesker på vei inn i den store, stille vinterskogen. Hva skjulte seg der inne, ville de savnete sonisene bli funnet?

Og, som den observante leser allerede har oppdaget: fortsatt var det grusomme hylet som mange hadde hørt en gåte, det var også de tre personene som listet seg vekk mens de dro på en sekk som satte røde spor i snøen. Var det rett og slett noen som hadde stjålet @Siri sitt lager av V&H? Eller var forklaringen enda mer rystende? Og hva med den mystiske dachsen som ingen eide?

70b4d3ff-4968-428d-ade4-217e9171c67e.jpg

Jeg utfordrer @Tekopp!

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 des

Hundefolket gikk på mangard, de fleste godt utrustet i velbrukte skogsbunader. Hundene måtte jo selvsagt være med på utflukten, og mens enkelte av de drevne brukshundene søkte målrettet rundt, sprang flere av de villing i den mørke skogen.

@Stine dro i gang nok en julesang, for alle de svinsende orbiloc’ene i alle regnbuens farger, gav henne ett så akutt anfall av julestemning at hun måtte tørke en liten tåre.

Etter langt, og lengre enn langt snublet først en, så flere hundene over ett solid blodspor i skogen, her ble det kauking, losing og generell oppstandelse mens de fulgte sporet innover de dype innlandsskogene (hadde det ikke vært for panneykten til @Pippin&Symra ville dette vært riktig skummelt).

«SURPISE!»

Det gikk en støkk i flere av hundene, og om det ikke var oppstandelse før, så ble det i hvertfall det nå, følget sto nemlig midt i en klarning, omgitt av lavvoer pyntet til jul. Og her var det ikke spart på kruttet. Ikke bare var lavvoene pyntet med lys, men lysene blinket salig i takt med hver sin skingrende innspilte julesang.

Midt i leiren sto en strålende @marjea og gliste stort, omgitt av sine med konspiratorer @Pippin&Symra @Bølla og @AnetteN. Endelig ble det avslørt hva hun var så «opptatt» med frem mot jul. Det var hauger med julesnop, gryter med gløgg og karsk, og på grillen lå det både etisk kaninkjøtt og seitan-veggis-steker som bare ventet på å bli spist.

Hundene hadde også blitt tenkt på, selvsagt, selv om flere i sitt stille sinn var bekymret for at de tre pallene som var slept inn i skogen ikke var nok når flodhest/basenji-tispene en etter en rullet ut av sledene til @Snøfrost og @Heidihj.

«Vi tenkte det ville være fint med ett lite juleblot ute i det fri, bort fra godset, oppi det hele» kommer det fra @marjea «Noen tipset meg om at det var litt tett med østrogen og hundehår i lufta der…» (her sporer hun av og ser alle andre veier enn på @TommyAK)

«Det var det jeg viste» ropte @ida for å bli hørt over den velkjente blandingen av irritasjon og fnising som kjennetegner hundesonen «opptatt du gitt, du klarer ikke holde deg unna sonens julefeiring du heller!»

Snart fløt gløgg, karsk, juløl og mozell (gravide og småbarn tilstede må vites, heldigvis ikke gravide småbarn) fritt, og når alle trodde at stemningen knapt kunne bli bedre rullet @2ne inn på sin elektriske rullestol, godt hjulpet av spannet med brukspudler spent foran på den humpete skogsveien «Beklager forsinkelsen, jeg fikk ikke kjørt på vanlig måte på grunn av de dumme trekantmerkene på pilleboksene, men…» mer rakk hun ikke å si før trekkhundgjengen overfalt henne med spørsmål rundt puddeltrekkseler, og seledebatten gikk inn i en ny fase.

For @Lola Pagola var ikke kveldens overraskelser over, for mens hun satt ved bålet og koste seg med en tredje porsjon av nøttesteika si, kom en liten dachs smygende opp på fanget hennes

«Sniff!» utbrøt Lola «Hva gjør du her? Og hva har skjedd med hanekammen din, jeg kjente deg ikke igjen uten!» heldigvis så ikke Lola at @Pringlen plystret diskret og beskjedent passet på at nappekniven fortsatt var godt skjult på innerlomma…

Har @Debbie lyst til å fortsette?

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 desember

Sonisene var for opptatt med å kose seg med maten, og diskutere hvorvidt Sniff var kulest med eller uten hanekam, at de ikke merket lysglimtet på himmelen og at noe eller noen dalte ned i skjul bak trærne. Hadde Sniff fortsatt hatt punkersveisen sin hadde sonisene kunne se at busten hennes reiste seg, og det som snart skulle til å skje kunne vært unngått.

Imens hadde Siri og en porsjon mer eller mindre vaskeglade soniser blitt igjen på godset for å rengjøre litt, de siste dagene hadde det kommet en litt råtten lukt, og ingen skjønte hvor den kom fra. V&H i kjøleskapet hadde blitt sjekket, og nr.25 luktet bare normalt råttent, og ikke på samme måte som den mystiske lukten, konstaterte @laikamor og @Djervekvinnen.

De satte seg ned i sofaen, alle kroker og kriker var rengjort.@Siri slang beina på bordet, og sukket tungt. Madam Mim kikket sjokkert på føttene hennes, og begynte å le. Siri skjønte ikke hva som var så morsomt, det var da ikke noe uvanlig å ha beina på bordet? «Siri da», utbrøt @Wednesday, som hadde vært travelt opptatt med hindre tvillingene fra å slå hverandre i hodet med metallapportene som @JeanetteH og @Belgerpia, Belgerjenta, Belgerfar, Belgerdverg og @Belgerdama hadde strødd rundt seg. «Du har jo på deg piggsko inne!». Siri kikket forskrekket ned på beina sine, og jammen meg hadde hun ikke de fantastiske og trofaste piggskoene på seg. @Snorken så strengt på henne, og spurte om når hun hadde tatt dem av seg sist. Siri rødmet, og sa at det kunne hun ikke huske. Før sonisene kom til gårds i alle fall? Piggskosesongen starter jo i slutten av september, så et par måneder, toppen.

Wednesday var igjen i hælene på tvillingene, som nå hadde begynt å klatre i gardinene. Med en bekymret mine plukket hun dem ned, mens hun lurte på om de hadde fått med seg at hun hadde begravd huseieren under trappa før de rømte til godset, og om de eventuelt ville ta skade av det senere. Hun fikk ikke mer tid til å tenke på det, for nå var tvilling nr 1 på vei inn i peisen, og tvilling nr. 2 hadde nappet frem et blueprint av Norges Bank sitt hvelv, og studerte arket mens han gurglet fornøyd.

Mysteriet med den råtne lukten var iallfall løst, Siri fikk streng beskjed av @LilleZara at hun ikke kunne sove med skoene, og hun kunne i alle fall ikke dusje med dem! @tulip dro opp eddikkflaskene sine fra revolverbeltet, lirket av skoene, og gav både Siri og sko ett skikkelig eddikbad. Piggskobruk ble forbudt inne, og om Siri ikke klarte å begrense bruken sin var neste steg en intervensjon, med plakater med klissete visdomsord og hele pakka, truet @Mardina.

Ute i skogen var grillen blitt kald, og sonisene begynte å tenke på å gå tilbake til godset. Spesielt @Snøfrost hadde lyst til å komme seg innomhus, da hun var livredd for for flått, en hundekjørers verste mareritt. Hun hadde en hemmelig drøm om å bli verdens beste hundekjører, og hadde derfor ikke lyst til å lide samme skjebne som Larsemann (som hun likte å kalle ham i all hemmelighet).

@Aslan hadde sittet og holdt seg hele kvelden, men bestemte seg for at det var best å gå på do før de tok fatt på hjemveien. Hun gikk inn i skogen, helt til hun var sikker på at ingen kunne se henne. Mens hun satt på huk hørte hun at det raslet litt lenger fremme, og det hørtes ut som noen nynnet på en Dolly Parton sang. Hun gjorde seg ferdig, og gikk mot lyden. Etter hvert ble hun mindre og mindre bevisst på omgivelsene, alt hun hørte var sangen, og alt hun følte var en dragning mot noe lenger fremme. Etter å ha gått en stund kom hun frem til en lysning. Det var akkurat som om trærne hadde blitt bøyd utover, som om noe hadde landet der og skapt et massivt lufttrykk. Midt i lysningen sto det en stor, rosemalt buss. På taket av bussen sto en dame med hvitt, krøllete hår, cowboystøvler, og en rødspritflaske i den ene hånden og tidenes grelleste tente lys fra løyten lys i den andre. Hun sto med lukkede øyne, og sang de vakreste toner. Det var et magisk syn!

«Cowboy Laila!» Utbrøt Aslan.

De vakre tonene stilnet, og Laila satte øynene i Aslan, åpnet munnen og sa «vava hilsaa, jordboi»

«Hæ?» Måpte Aslan

«ynnskjuld, har vart forr lebge pa planetenhjem min, maa aklimsisere meg»

Cowboy Laila åpnet rødspritflasken, og sprutet en god slurk inn i munnen. Hun skylte munnen godt før hun svelget, og igjen vendte oppmerksomheten mot Aslan, som på dette tidspunktet så ut som hun var den som hadde ramlet ned i en rosemalt buss fra en fremmed planet.
«Sann, forstår du meg nå?» sa hun, og fortalte videre at hun hadde vært hjemme på en førjulsvisitt hos foreldrene på planeten mxsaapoxl, og hadde ikke regnet med at det var folk i skogen her på denne tiden av døgnet. Men da hun hadde oppdaget at det var både masse folk og hunder hadde hun bestemt seg for at i år skulle hun slå på stortromma, og bryte den jordiske tradisjonen med ribbe, og istedenfor gå for sin barndoms tradisjon, nemlig menneskeskinke.

Ansiktet til Cowboy Laila hadde nå blitt hardt og kaldt, og Aslan begynte å skjelve. Hun kunne trengt terapihund-skillsa til Thorvald nå, men han var for opptatt med å legge inn aksjer hos @Enits sin Lumi, og var blitt igjen hos de andre. Hun hadde mest lyst til å løpe, men beina var som frosset fast. Det var de for øvrig og, da hun kikket ned så hun @ sin villhund som logret fornøyd, han hadde løftet på foten og tisset på henne. Hun rakk ikke bli irritert før Cowboy Laila hoppet av bussen og landet på alle fire foran henne. Hun dro av seg leopardskinnhanskene sine, og blottla 3 lange fingre med klør. Hun siktet seg inn mot strupen, og skulle til å hogge til.

«STAPP!» Ropte en stemme fra oven. «Lijenta!» Utbrøt Aslan lettet, hva gjør du her! @lijenta landet elegant ved siden av Cowboy Laila. Aslan oppfattet deler av samtalen, som at Lijenta sa «Sann gar det ikke ann a oppfare seg, menneske respekt avslør oss farlig», resten var uforståelig. Men hva det nå enn var hun hadde sagt til Cowboy Laila virket det, for hun trakk klørne til seg og, steg inn i den rosemalte bussen, og forsvant over tretoppene. Aslan vendte seg mot Lijenta, og takket henne for å ha reddet henne. «Hvordan visste du at jeg var her?» Det ville ikke Lijenta svare på, hun mumlet bare noe om at Cowboy Laila sann sett var en barndomsvenn, og at de hadde pleid å leke sammen et sted langt borte.

Sammen gikk de tilbake til sonisene som stod og ventet, og alle ble glade for å se henne og den nyankomne.

Mens sonisene hadde stått og ventet på Aslan (flåttfrykten til Snøhvit hadde smittet, så ingen hadde turt å gå og lete, og @Mud satt nå skjelvende i forsterstilling, tenk så mange flått Nico kunne skaffe seg når hun kom i den pelstellfrie pelsen sin) hadde bestevennene @ida og @Margrete kranglet.

Ida hadde i solbærtoddyrus avslørt at hun i virkeligheten mislikte Asti, at han var en skikkelig banan, og at hun alltid hadde vært redd for at han skulle sluke Tinka i en jafs. Margrete på sin side hadde svart med at Asti ville ikke spist Tinka om han så hadde fått en fritert Michelin-mann servert på sølvfat, «Astibassegullet spiser bare renrasede miniatyrhunder for tenk, og Tinka har ingen stamtavle så da er hun som blandingshundsøppel å regne», fnøs hun. I bakgrunnen sto @Bølla og gned seg i hendene, endelig kunne hun få ha Ida for seg selv. Ida og Bølla hadde vært venner nesten ett år (var de kanskje mer enn det?), men den siste tiden hadde Margrete tatt mer og mer plass, og Ida hadde følt seg fanget i midten. Alt hun egentlig ville var å dra på lange joggeturer med Bølla, og være med på de ukentlige møtene i labrador-sekten, der den nå savnede @Kangerlussuaq også deltok når hun ikke var opptatt med å overvåke SAS og kaste forbannelser over Norwegian på sine daglige sopelime-turer over Gardermoen (sopelime gikk fortere enn selv de nyeste flyene til SAS, men det kom hun aldri til å innrømme, i motsetning til Madam Mim om talte sopelimens sak hver gang sjansen bød seg. Og den bød seg ofte, ifølge madammen).

Til tross for sin noe brokete fortid som blandingshundeier visste Ida at Labrador var den sanne vei, det hadde Bølla vist henne. Den sanne Labrador-veien sto for alt som var godt i denne verden, og hvis Margrete skulle fortsette å insistere på at schæfere var «da shit» (som Margrete pleide å si) kunne det være det samme.

Krangelen ble avbrutt av at @2ne gaulet «hoy!» mens hun pekte ivrig på brukspudlene som hadde drakamp med hverandre. «Se på den lekelysten og temperamentet», kaklet hun stolt med tårer i øynene. Ida tenkte i sitt ikke så veldig stille sinn at var det en i verden som aldri ville komme til Labrador-nirvana så var det den dama der.

«Voldemooort» mumlet Lola Pagola for seg selv, mens hun holdt ut i luften, hun hadde ikke enset noe av det som foregikk. Det hadde heller ikke @LinL, der hun satt oppe i et tre og snakket med en enhjørning om viktigheten av god miljøterapi.

Følget av Soniser trasket hjemover, noen surmulende, andre fornøyde, og noen høye av fleinsoppen de hadde funnet ved leirplassen.

Trinn skogen, listende, snikende…

…uoppmerksomme som vanlig var det ingen som merket at noen fulgte etter dem, på god avstand. Alle bortsett fra Sniff da, men henne var det ingen som enset lenger, da hun hadde blitt en helt ordinær dachs og var gammelt nytt.



@madam mim, vil du skrive neste? Bølla?


(fordi det ikke går an å @e brukere med æ,ø,å

@Debbie?

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17. desember

Grytidlig på morgenen våknet alle av at det banket på døra på Godset. Hundene satte i et bjeffekor uten like, mens noen var kjapp ute med å forklare forskjellen på vokting og varsling og noen mente også at det ikke er noe som heter ”vokting”, men kun ”vokt”. Diskusjonen ble kjapt avbrutt da en pelshåndet hånd rykket opp døra og alle fikk lyset fra ei sterk hodelykt midt i sine morgentrøtte tryner. ”Hei! E det hær dåkker e?!” kvitret en morgenfrisk stemme. ”Beklage at vi e sen, det tok sin tid å komme sæi fra Finnmark!” Stemmen snudde seg og rettet lysstrålen mot de bak seg. Det viste seg å være @Aymee og @Djervekvinnen som kom sammen med @Mailin. De kom med hvert sitt hundespann og hadde lånt huskyer underveis, men da de passerte Polarsirkenlen, hadde huskyene streiket, så da var de nødt å sette myndene foran i led. De gjorde en ypperlig jobb siden de hadde sydlige breddegrader i nesen og hadde satt kurset rett til @

@Aymee og @Mailin hadde med seg hver sin rein, for som alle vet, så har alle i Finnmark rein. De hadde også tatt med seg Poter sin koseisbjørn som hun ikke hadde fått med seg på flyet nordfra. Hun hadde forlatt slagisbjørnen hjemme for den brukte å spise sauer og langhårede hunder. Som alle vet går det isbjørner i gata i Nord-Norge og det er helt vanlig med koseisbjørner og slagisbjørner. Det finnes til og med gjeteisbjørner, men det får bli en annen historie. Ingen pingviner derimot, det ville jo vært latterlig. Pingviner i gatene, liksom.

De fleste var egentlig sure for å bli vekket så ukristelig tidlig, men @Margrete var allerede i gang med å koke kaffe iblandet en hemmelig ingrediens samtidig som hun passet på som en smed så at ikke @Bølla skulle sabotere morgenprosjektet hennes for å bli venner med @ida.

Polarhundfolket og @JeanetteH var imidlertid i fistel. Polarhundfolket naturlig nok fordi det var kommet enda flere polarhunder til gårds, @JeanetteH fordi folk endelig stod opp til normal tid, nå kunne hun få dem med ut på brukstrening! Hun skulle akkurat til å blåse i trompeten for å få alles oppmerksomhet, da hun ble oppmerksom på noe blått og rødt inne i skogen. ”Nissen!” hylte @SFX og presset seg forbi alle og løp ut gjennom døra. Hun hadde greid å smitte de fleste andre med julenazien sin.. nei, kremt, julegleden sin, så de la på sprang etter henne hylende i kor. Ja, for alle vet jo at de på Hundesonen bare er et hylekor.

Inni skogen stod det flere mennesker og et øyeblikk trodde @SFX at alle hennes bønner var blitt hørt og at det kom flere nisser med masse pakker til henne, men disse nissene var skikkelig merkelige der de stod i trang trikot med kappe. ”Ka farsken?!” utbrøt @LineL, for alle vet jo at nordlendinger banner så det renner av dem. ”Det hær e jo ingen nissa!” Det var ingen nisser heller, men @AussieAllTheWay, @Aussieglis, @Caroline og @Red Merle som stod der i superwoman drakter og blå kappe.

@SFX hadde rukket å lage en steinhard snyball som hun skulle plassere midt i planeten på disse ikke-nissene (tenk å tulle sånn med julen!) i det @Mailin kom flyvende, i trikot hun også, og legge henne i bakken. ”Supermenneskene!” ropte trikotgjengen i kor og løftet knyttneven. ”Vi har aussie, vi er supermennesker!” ropte de på nytt. ”Men hva gjør dere her ute i skogen?” spurte @Siri , som siden hun hadde tatt initiativ til denne julesammenkomsten følte hun hadde et visst ansvar for at det skulle være orden og system, samtidig som hun dultet @Nirm megetsigende i siden. Hun hadde nemlig alliert seg med @Nirm som skulle oppheve ro og orden, for som alle vet så er mannlige bruksfolk hardbarkede Forsvarsmennesker og hva passet da bedre enn å ha @Nirm som bodyguard. Supermenneskene, nei, jeg mener aussieeierne, gliste bredt mens de forklarte at de hadde vært oppe helt siden de kom til gårds, de trengte nemlig ikke å sove, og mens alle de andre latsabbene hadde ligget og snorket på natten, hadde de vært til Blåfjell og tilbake og nisset og fikset, så nå var alt til jul klart. @Siri trengte ikke å tenke på noe. Hadde hun forresten ikke lagt merke til at soverommene deres stod tomme? ”Vi sover jo ikke,” sa de nedlatende. ”Ja, men hvem er det da som sover der?” ubtrøt @Belgerpia, for hun hadde jo sett at det lå noen der, men ikke minst hadde hun hørt snorking så det ristet i veggene. I sitt stille sinn hadde hun bare nikket for seg selv og tenkt det var typisk aussiefolk å snorke sånn og ikke minst sove til langt på dag, for det kom snorking derfra også til lunsj, og som alle belgerfolk vet, så er aussiefolk ikke helt rett vel bev… der ble hun avbrutt i tankerekken sin av @Marie som så sint på henne (med et blikk som en hvilken som helst aussie kunne misunne henne) og freste ”Som om dere belgerfolk er noe bedre! Tror dere har brukshunder, men får de tak i noe fastbitt i den pelsen sin!?” @Belgerpia så måpende på henne, men som dere alle vet, er jo også kelpiefolk supermennesker og supermennesker kan lese tanker.

Plutselig satte Sniff i et vræl og løp av gårde. Supermenneskene ropte i kor at han hadde fått snusen, eller sniffen, av den som fulgte etter dem på god avstand i går (de kan lese hundetanker også). Skikkelig brukshund som han er, så hadde han selvsagt fått med seg at det lusket noen i trærne, men han hadde tenkt å se om de ”ekte” brukshundene fikk ferten, men de bare løp etter tennisballer og pipeleker og enset ikke noe annet.

Der inni skogen stod en de alle godt visste hvem er og stemningen ble mange minusgrader. Det var ikke Espen (han var opptatt med en DAP-boks), men en eier av et konkurrerende forum og instruktør. ”Hei” smilte han vennlig, ”Så fint at dere kom, jeg er klar for å begynne!”

”Begynne med hva?” lurte @Enirtak vennlig. Hun er ny på forumet, så hun kjente ikke til vedkommende og tenkte det var enda en av disse Sonissene. ”Kurs, vel!” strålte Eieren-Av–Et-Konkurrerende-Forum. ”Kan du vente litt?” spør @Enirtak like vennlig og gjør seg klar for å hente Kasper som akkurat nå fikk en omgang puddelspa av @2ne ”Nei, du trenger ikke hunden!” fortsatte Eieren-Av–Et-Konkurrerende-Forum, ”Jeg har begynt med hypnose og hypnotiserer nå eierne til å bli gode eiere og da får man automatisk en lydig hund! Klikkertrening er ut! Hypnose is tha shit!” Folk vekslet blikk med hverandre og noen lurte på om de skulle tilkalle @Margrete eller @ida som er Rutinerte Mødre og alle vet jo at de er vel så gode som psykologer, men siden @Bølla stod der, turte de ikke. Så Eieren-Av–Et-Konkurrerende-Forum skulle fortsette, men her hadde @Kangerlussuaq fått nok og pusset Luna og de andre labradorene etter ham (alle vet jo at labradorer kan brukes til alt, også vakthunder) og Eieren-Av–Et-Konkurrerende-Forum løp skrikende inn i skogen mens han klikket på fire klikkere på en gang.

”KAFFE med noe attåt!” ropte @Margrete og alle trakk et lettelsens sukk og gikk tilbake til godset. Etter en så hendelsesrik morgen var alle firkantede i øynene (uten å ha sett på tv) og trakk seg hver til sitt. Sniff rakk å få med seg at noen snakket om dance-off, men dette tenkte han ”brukshundene” fikk ta seg av, så han krøllet seg sammen i den vedlikeholds –og luktfrie pelsen til Nico og sovnet mens han tenkte at det nok ble de trillende basenjiene som fikk ordne opp, som mødre flest må.

Men hvem snorker på rommene? Hva er Margretes hemmelige ingrediens? Hva er en dance-off? Blir brukshundene å steppe opp? Og hvor blir det av nissen?

Vil @TonjeM skrive neste?

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18. desember

Mens noen soniser begjærlig grabber til seg fulle varme kaffekopper, ser noen andre til sin store glede at Margrete har laget både te og kakao for de som foretrekker det. Det er tilogmed satt frem noen halvtomme rødvinsflakser om noen skulle føle behovet. Men med @LinL sin enhjørning luskene i tankene så er enkelte soniser uvanlig forsiktige med de røde dråpene. Ikke for det, man skal aldri undervurdere nytteverdien av god miljøterapi.

Sonisene benker seg rundt border, i sofaer, oppå bord, inni kjøkkenskap, oppå kjøkkenbenken, under stuebordet, oppå stuebordet, mellom bøkene i bokhyllene og i trappa, det deles ut puter og tepper så alle skal ha det behagelig. En god og mild stemning sprer seg i rommet, og så en merkelig døsighet. "Har @Margrete virkelig forgiftet oss? " rekker @Tinkie å lure på, hun kaster et kjapt blikk bort på @Margrete, men når hun ser at margrete ikke bare er døsig, men har gått ned for full telling under spisebordet, oppå en putehaug, så lukker @Tinkie øynene og lar søvnen gripe tak i seg.

Det er stille på godset, uvanlig stille. Tilogmed hundene er stille. Ingen lusker i krokene, ingen snoker på rommene, ingen gjør noe som helst. Tilsynelatende. Men så! Ut av skyggene fra stabburet kommer en skikkelse og legger igjen et brev på trappa, sammen med en boks pepperkaker og en diger christmas pudding.

For å finne sammenhengen i dette må vi ta et tilbakeblikk på en av våre kjære sonisers reise fra sin ringe bolig og hele veien til Godset. Dere har kanskje gjettet det allerede? Uansett - Sonisen hadde såvidt det var rukket å strikke ferdig julegaver og pakke sammen det hun skulle, hun måtte selvsagt hjem til familien en tur først, de firbente skulle jo selvsagt være med. Men ting gikk ikke helt som planen, for da sonisen kom hjem (til en by på vestlandet) så lå det igjen en lapp til henne "Kjære *****! Mom og Dad har reist på hytta, brødre er hos sine respektive, men ***** og **** de har vi tatt. For å få igjen disse må du gjøre noen små ting for oss. Avslører du deg, så blir ***** og **** omplassert i all hemmelighet og du må klare deg med Ikeahunder for resten av deres liv." En lengre avhandling om hvilke konsekvenser det ville ha om sonisen ba om hjelp fulgte, samt bilder med bevis på at hundene var borte, men at familien var trygg. Det lå også et sett med instruksjoner om hva som skulle gjøres. Det var også en pose med hvitt pulver der, merket "ole lukkøye".

Sonisen så seg forskremt rundt. Hva i allverden? Hvorfor? Hvordan? Panikken bred seg og knuget som en jernklo i brystet. Men tanken på ***** og **** skulle bli omplasser til noen andre, som kanskje tilogmed ikke gikk på ski! Og skrekken for ikeahunder for resten av sitt liv, gjorde at sonisen hentet mot og krefter langt innen fra, og bestemte seg for å følge instruksene, det så ikke så vanskelig ut, og det så ikke så skrekkelig farlig ut. Brevet ble avsluttet med "Det vil helst gå bra!". Det måtte man jo kunne stole på. For kunne man ikke stole på noen som drev med blackmailign så var det lite håp igjen i verden.

Sonisen pakket om sekken sin, siden det ikke lenger var nødvendig å ta med utstyr og mat til hundene, så ble den i det miste tre kg lettere. Men pakkene til hundene ble nå med likevel, det gikk bare ikke an å legge dem igjen.

Reisen frem til Godset gikk smertefritt, men det hugg unektelig litt i magen da sonisen ble møtt av sååå mange andre glade soniser, og visste at her var det ting som måtte gjøres. Hvordan skulle dette gå? Tenk om noen gjennomskuet planen? Tenk om...? Det ble selvsagt noen spørsmål etter ***** og ****, men sonisen rodde dette bort ved å si at de var på skitur og løfte om goprofilmer fra skiturene etterhvert. Vår helt, eller antihelt? Snek seg rundt, skrev opp alle som var der, hvilke hunder som var med, hvor de sov, hva de spiste, drakk, hvor ofte de var på do, hva de hadde på seg, hvordan de gikk, om de pustet høy eller lavt, om de hadde noen sære quirks som å telle skritt foreksempel. Alt dette kunne bli nyttig info etterhvert.

Vi beveger oss rask tilbake til nåtid, med sovende soniser og skikkelsen som kommer frem fra stabburet. I hendene holder sonisen spisse små greier, og den nærmer seg hundegårdene raskt. Og det er en grunn til at hundene også er stille. De er sløve i blikket og sjanglende i gangen, flere har krøllet seg sammen og sover. Dette var ikke en del av planen i brevet, men når sjansen byr seg så må man ta den! Sonisen går kjapt gjennom de forskjellige hundegårdene, sjekker våkenhet, puls og slimhinner på alle sammen, studerer tennene inngående. Her var det mye tannstein - eeeendelig! Eeendelig ! Kunne vår kjære helt/antihelt starte sin egen lille kamp mot... tannstein på hund! Listene over tannstatus blir fulgt nøye, de verste først, de med minst til slutt. Sonisen pirker og skraper og har tilogmed egen batteridrevet poleringsmaskin til å polere tennene glatte og fine etter på. Og i halsbåndet (eller selen) til hver hund (som selvsagt hang pent organisert på utsiden av hundegården) fester sonisen en liiiiiten tube med hundetankrem og en fingertannbørste. Og håpet virkelig at resten av gjengen tar hintet.

Sonisen ser seg rundt, nå har oppgavene blitt utført: det var bare å sove ned gjengen; både soniser og hunder, legge igjen det forseglede brevet og puddingen,og så holde seg unna huset i tre timer, og så komme seg inn til gjengen og late som den også hadde sovet med de andre. Men hva har skjedd inni huset mens sonisen har kost seg med tannsteinskraping? Hjertet synker litt da helten/antihelten vår går mot døra, åpner den saaaaakte og ser seg rundt. Ingenting ser anderledes enn det hadde sett ut da sonisen snek seg ut noen timer tidligere, alt står der det hadde stått, alle pustet og det var lagt i ved i ovnen. Meget mystisk. Meget... Sonisen vår går inn, setter seg på puta si inni kjøkkenskapet og tar tre pulverkorn som var igjen i posen merket "ole lukkøye" på fingern. Dette er for å gjøre sovingen mer troverdig og våkne samtidig med de andre. Kjapt ble den tomme posen kastet i peisen, og sonisen sutter litt på fingern og synker umiddelbart ned i søvn...

Hva skjer mens de sover? Hva har egentlig skjedd? Hvem er helten/antihelten vår? Hva står i brevet? Er puddingen god? Hva med pepperkakene? Hvaslags figurer er det? Forteller de oss noe? Hva, hvorfor, hvem? Hvem har svarene?!

Stafettpinnen går videre til den som gjetter identiteten til helten/antihelten.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19. desember

Mens alle sonisene lå spredd i komatøs tilstand påført dem av en viss desperat veterinærstudent med flettefetish, kom isvinder fra Kaukasus glidende over fjellet og gjennom skogene rundt Godset. Kulderoser bredde seg over glassrutene og tjukke lister av snø og is (forfatteren kjenner øyeblikkelig på en trang til i være inuit, hun kan ingen synonymer for is. Vertikal holke?) pakka seg sammen rundt alle vinduer og dører. Dette kan en mildt sagt kalle en uheldig omstendighet for de hordene med soniser som akkurat nå oppholdt seg innendørs, men ikke minst for dem som hadde valgt et liv på skråsiden akkurat i denne perioden, og foretrakk å luske rundt hushjørnene og drive med ugagn og fanteri heller enn å bidra til fellesskapet alle stilltiende hadde blitt enige om. På omtrent like kort tid som det tar for den store, amerikanske byen i "A Day After Tomorrow" å fryse igjen, var Godset omgjort til en over middels diger iglo. Ikke fantes det nok bøker der til at det hadde hjulpet å brenne dem heller, slik de gjør i nevnte film, og det til tross for at @Siri aldri gidder å lese bøker på nytt og derfor burde hatt en anselig beholdning, og uansett var jo alle sonisene slått ut. Men vi kan altså trygt avskrive de luskende fantene som ikke hadde kommet seg i hus, de blei tatt av kuldefronten (ja, jeg drepte akkurat Rune Rudberg). *insert crying smiley*

Med -15 grader innendørs tok det naturlig nok en stund før sonisene begynte å komme til seg sjøl. Som de topptrente bikkjene sine, var de fleste sonisene utstyrt med kropper med god avknapp og desto mer sus i serken når det virkelig gjaldt. Akkurat nå var det bare bakrusen som sto i fokus, og ikke engang Bølla eller Kanger kunne komme opp med eksempler på noe som eksemplifiserte "av" mer enn medisinsk koma. Ja, bortsett fra naturlig koma, da. Men hva er naturlig? Er ikke det i seg sjøl en problematisk term? (De to la seg i sandwich med den nesevise som gjerne ville bidra faglig, men ikke orka å røre på seg enda, mens de mumlende diskuterte videre). Eller stump vold mot hodet. Ja, det er jo også en veldig effektiv avknapp, som andre riktignok må trykke på, med mindre en driver med utstrakt sjølskading, selvsagt. Det håpa alle sonisene kollektivt at ingen dreiv med, men hvis så var, ville de stille opp, ferdig snakka. Ingen hadde forøvrig gått løs på hverandre enda, verken fysisk eller verbalt, og det var nærmest for magi å regne. Men nå som de alle var innkapsla sammen, ville kanskje pipa få en annen lyd?

SGT'ene bestemte seg for å begynne på middagen (for på Godset var det litt sånn omvendt middelhavsk, og middag blei inntatt tidlig), etter at de hadde tøyd og dratt litt i de voksne damekroppene sine som var bemerkelsesverdig stramme og slanke, og det til tross for ca hundrevis av barnefødsler og valpefødsler (som jo kan være veldig stressende for en stakkar som er så uselvisk at h*n driver med oppdrett, og som strengt tatt er programforplikta til å ALLTID ta høyde for worst case scenarioer og planlegge deretter, ellers er en ikke seriøs) som nesten er en større påkjenning enn å føde egne unger. Å undersøke mulige utveier fra Godset fikk noen andre ta seg av. "Jeg kan godt ta meg en runde, jeg", sa @, hvorpå @Synnikken og @Line fniste skjelmsk. "Det kan du vel, ja..." malte de begge nærmest i kor. Alle som hadde fulgt med i naturfagtimene på ungdomsskolen innså at de var vitne til tidenes lakmustest på varmblodighet. Til tross for heavy kulde innendørs og angende bakrus fra gårsdagen, var de to der gode og glade. En kunne nærmest SE den metaforiske serken både suse og bli heisa inviterende opp.

Tida var åpenbart over for å være jovial, og ikke pokker om den eneste mannen inne på godset som gjorde seg bemerka skulle få gå i bresjen for det praktisk, for den som spratt opp, var SandyEyeCandy. "Tenker vi tar den runden sammen, jeg, lillegutt", sa hun myndig. "Du kan kalle meg SandyHandyCandy heretter, og om du så mye som TENKER på søstra mi, så skal jeg teste den nye loddebolten jeg kjøpte på Clas Ohlsson på deg!" Fordi hun jobber på stall, blei også @Caroline spurt om hun ville være med og ta et overblikk, men hun dro bare SuperAussieOwner-kappa si tettere rundt seg der hun lå i klynge med de andre aussie-eierne, satte de skrå øynene sine i @ og ba pent om å få slippe, da hun måtte bruke formiddagen på å prøve å løsne nylonstrømpene fra leggene, for de hadde fryst fast i løpet av natta. Det var nemlig vintage-nylon, og det er ikke akkurat noe å legge ut på vinterferd med, det veit alle som har levd eller lest om The Swinging 60ties.

HandyCandy hadde tatt fram sin særdeles velutstyrte verktøykasse og latt den stå igjen på gulvet, vel innforstått med at den ville bli plyndra av virkelystne soniser. "Er det noe Harry Potter lærte oss, så er det at ingen skal leve i et skap!" kunne en høre @2ne rope fra kjøkkenet, der hun manet de unge til aksjon mens hun delte opp noe som så ut som en pudding av noe slag. Et spett blei satt inn mellom veggen og noen finerplater, og mens det knaka i trevirke forsvant Tommy og Sandy bortover de krikete gangene på Godset. Ut av det pinnevedske kjøkkenskapet krabba en fortumla @Artemis. Hun hadde fått litt hard medfart og blødde friskt fra et kutt i panna. "Altså, det der er vel ikke helt okej? Hvis ikke dere roer dere ned LITTEGRANN nå, så kommer jeg smellende med kastreringschipmaskinen jeg kjøpte sammen med Sandy på CO, altså!" kom det strengt fra @julnil. "Ikke tenk på det, jeg er bare så glad for å se dere!" svarte Artemis med gråtkvalt stemme. Hun blei hjulpet opp fra gulvet av @Malinka og @Tuvane, som begge fikk et mildt strøk over kinnet som takk. "Hvordan er det med alle sammen?" Bortsett fra at stua så ut som en litt uheldig kombinasjon av en orgie og en hjemme-aleine-fest, så det ut til at alle hadde stått natta over, og pga iherdig bålbrenning, primusfyring og til og med innendørs bålpannebruk, begynte temperaturen å nærme seg plussgrader. Ingen forsto hvorfor Artemis oppførte seg så underlig, men de klappa henne på ryggen og var egentlig bare glade for at hun ikke brydde seg så veldig om at de hadde skamfert henne.

Middagen var ferdig og alle stilte seg på rad og rekke for å forsyne seg. Det var hensynsmat i alle former og med andre ord noe for enhver smak. Det eneste ingen ville ha noe av, var denne mystiske puddingen. "Vi holder da på tradisjoner?" spurte @SFX, "jeg har i alle fall ALDRI spist pudding til jul!" Alle var så sultne (de var tross alt på hangover etter rus, og alle med en viss kjennskap til amerikansk populærkultur veit jo at en da blir sjukt fysen på det meste) at de ikke ville risikere et lengre innlegg fra juledronninga, så de bare nikka og gikk i bue rundt puddingen. Ingen la merke til de skiftende nyansene som gled over fjeset på Artemis. Hun var både letta over at ingen spiste, for gudene veit hva puddingen inneholdt, men samtidig voldsomt fortvila fordi hun blei stadig sikrere på at hun ikke ville få se hundene sine igjen...

Ettersom kvelden skred fram, og sonisene hadde avholdt dance-off av episke proporsjoner for å holde varmen (det viste seg at kelpie- og belgereierne måtte se seg slått av overraskelsene @ og @Bellare, som begge dro noen moves som førte til alt fra desperat jakt etter puter for å skåne øyne, lett fuktige lepper og glassaktige blikk, samt spastiske rykninger fra de tilstedeværende som ubevisst prøvde å herme), blei det åpenbart at det ikke ville være mulig å komme seg ut av Godset denne dagen, og nye sengeplasser blei fordelt. Ingen skulle lenger sove i skap! Da de fleste var fornøyde (ingen turde uansett å klage eller si noe, for nå var det jo så hyggelig alt sammen), begynte alle å trekke hvert til sitt. Idet Artemis var på vei inn på sitt enerom (som strengt tatt var et kott uten innlagt lys ved siden av vaskerommet til Siri), kom en sonis hun egentlig ikke hadde lagt merke til bort. "Den hunden med mest hvitt av dine, det betyr at han er engelsk setter, sant? Skitt samma, han kom svinsende ned pipa i stad, forresten, så jeg bare sendte han inn på rommet ditt!" Vill av lettelse styrta Artemis inn på det mørke kottet og kasta seg på senga. "Noe må jeg ha gjort riktig!" tenkte hun lykkelig og klappa kjærlig og ivrig på Nevø som lå fint under senga og som ivrig slikka henne på hånda. Hun kjente hvordan spenningene fra dagens tumulter begynte å slippe tak, og lot seg gli inn i søvnen. Bortsett fra at det var noe som dryppa så infernalsk inne på vaskerommet. "Jaja, jeg får vel skru litt ekstra på krana", tenkte hun, og famla seg fram til døra. Det viste seg at det var dusjen som dryppa, og etter å ha vridd godt på krana, tusla hun søvnig inn på kottet igjen. Nevø ga henne et kjærlig slikk på hånda før de begge sovna.

Midt på natta våkna Artemis likevel av en gjentagende tapptapp-lyd. Hun kunne høre Nevø sove tungt, men fikk likevel et tålmodig slikk på hånda da hun strakk den med til han. Barføtt, bustete og trøtt gikk hun igjen ut på vaskerommet og dro til side forhenget for å skru igjen krana. Et grusomt syn møtte henne, og med et skrik som vekka hele Godset fant hun et bloddryppende rødt og hvitt skinn hengende fra dusjhodet. Festa i en rød pelstust var også en lapp, med følgende beskjed:

"Mordere kan også slikke hender..."

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var midt på natten, @Artemis visste ikke sine arme råd! HVOR skulle hun sjekke først? Skulle hun dobbeltsjekke skinnet? Sjekke lappen? Eller sjekke VIP-rommet sitt? Nølende, mens hun tygget nervøst på fletten som hang over skulderen strakk hun seg mot skinnet, tok forsiktig i det og kjente en rar lukt!

Det luktet BLOD! Hun ble ekkel på fingrene, det var fettete og klumpete dette skinnet. Hun REV det ned og løp ut på tunet utenfor godset! I sin ville fart påvei ut dørene med det ekle skinnet som var bloddryppende ramlet, stumpet og tråkket hun på diverse soniser. Blandt annet ble @SFX, @Margrete og @Aya ble vekket på hennes ville ferd.

"HVA ER DET SOM FOREGÅR?!" Brølte @SFX, "DU ØDELEGGER JULESØVNEN!" Fra ett hjørne i stuen hørte man @ hviske til @SoppenCamilla "Hun våkner i det minste av at noen tråkker på henne, kanskje vi skal få @JeanetteH til å reise bort til henne å tråkke på henne når hun skal opp tidlig og sover forbi alle alarmene?"

I det ville kaos som oppstod etter @SFX sitt brølende utbrudd våknet sonisene trøtte og fortumlet. Det var jo midt på svarte natten. @Siri med sin faste bodyguard @Nirm stod plutselig i stuen for å prøve å skape ro og orden. Da Willy plutselig bykset til med nesen som LIMT til gulvet. @Siri brølte "DET ER BLOD PÅ GULVET"

Alle sonisene var brått våken, Blodsporgjengen var brått klar og det var ett salig kaos om å finne utstyr og rett hund til oppgaven. Midt i kaoset satt @SFX og @Stine og sutret noe om at "julehumøret for morgendagen og julesøvnen ble ødelagt"

Etter MYE om og men, kom de fleste sonisene seg ut på tunet. Ingen hørte den frenetiske krafsingen og boffingen fra @Artemis sitt VIProm. De var altfor opptatt med å følge blodsporet. Blodspor gjengen kranglet stadig om hvem som skulle gå først, men @Siri brølte ut at "DET ER MITT GODS! OG MIN HUND SÅ SPORET FØRST! SÅ DET SÅ!" Willy ledet an, uten sele ellernoe, for skikkelige godshunder trengte da ikke slikt!

De fulgte sporet rundt og bak godset. DER så de @Artemis stå hulkende utenfor ett utflyttet hønsehus med det røde og hvite skinnet liggende ved siden av seg. NEVØ HADDE DREPT TO HØNER! @Siri ANTE ikke hvem disse hønene tilhørte. Men @Artemis og @TonjeM fant fort ut at de to vakre (for de, for de fleste andre sonisene så de ut som vrengte blodige polvotter) skulle få en verdig begravelse, og det ble full diskusjon om hva som skulle skrives på gravstenene. De ble etter mye om og men, enige om at de skulle navnes opp etter hollywoodstjerner. Så Da ble det Catherine Zeta Jones og Charlize Theron som skulle begraves. @IW sa seg villig til å være prest og begynte å formulere en avskjedstale til Catherine og Charlize.

Morgenlyset begynte å gry på godset og solen tittet forsiktig frem over tretoppene. I det øyeblikket ble skinnet opplyst når @ brølte "DET ER MITT SAUESKINN! NEEEI! DET FINE FINE SAUESKINNET JEG HAR TATT MED HIT FOR Å TA BILDER AV ALLE DE NYFØDTE VALPENE PÅ" Alle tittet fortumlet på @. Affinity hulket over det vakre saueskinnet sitt som den dumme dumme nevø hadde knertet kyllingene på.

@Siri kommanderte at de mannlige gjestene på godset skulle grave graver til hønene mens resten av gjengen lagde frokost. Idet det store følget på 40+ mennesker og rundt 60++ hunder rundet hjørnet kom nevø logrende lykkelig mot følget. Etterfulgt av en sort labrador! HVEM var den sorte labradoren? HVEM eide den? HVEM hadde en labrador som kunne åpne dører?

@Artemis hylte lykkelig, hun sank ned på kne i snøen, og omfavnet nok engang nevø kjærlig. Hun tenkte i sitt stille sinn, HVEM hadde tatt Onkel? HVOR var han?

Dagen gikk og sonisene dekket i sine dystreste skogsbunader trådde opp til begravelse idet var ca lunsjtider. Guttaboys hadde gravd flotte graver, og med god hjelp fra gravelystne sonishunder hadde de kommet 6 fot under snø, og enda 6 fot under frosten i bakken.. Uten at noen av damene satte spørsmål med hvordan mannfolkene hadde klart det. Etter at @IW ikledd @SFX sin luciakappe og ett hjemmestrikket plommerødt MK skjerf hadde vært prest og holdt en høytidelig tale ovenfor hvor savnet (?) Catherine og Charlize kom til å bli, ble de sunket høytidelig ned i jorden mens @ fremdeles snufset over sitt nyvaskede saueskinnspledd og mumlet "Hva skal jeg NÅ ta bilder av alle valpene på?!

Idet gravferden var i ferd med å avsluttes ropte @Aya ut! SE! Hva er DET? Langt borti det fjerne, innimellom alle grantrærne kom en rød hund joggende, med en stor flokk høner foran seg. Hunden løp frem og tilbake mellom hønene for å samle de i flokk. Men helt uten jaktlyst. "Det er ONKEL" ropte @raksha

HVEM eide hønene? HVOR hadde ONKEL vært? HVEM skrev lappen?

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Rasha løp etter onkelen sin som tydeligvis hadde gått på en smell i en stressende jobb hverdag, møtt veggen og nå tror han er en gjeterhund. "Onkel Kåre, kom hit da bisken!" Hun hadde target trent onkelen til å komme bort til kobbelet hennes med nesa, så de fikk satt han i bånd. @IW prøvde å samle hønene men skjønte snart at hun trengte en border collie. @Red Merle, @AussieAllTheWay, @Caroline og @Aussieglis stilte seg opp med knyttnever, blodig fornærmet over at deres aussier ikke ble spurt. @ida som er en god fredsmegler fikk roet ned gemyttet noen hakk slik at ingen kom til skade.

Etter begravelsen var det en samling ved godset, med mat og gravøl. @ var nøye med at ølet skulle være IPA øl for det var skikkelig saker. @Poter forsynte seg godt med øl og begynte å mumle noe om "Gammel-Eirik" og andre gloser. @Aya sin reaksjon på den triste begravelsen var å gråte en skvett med nesa ned i pelsen til Sniff. @ ble også litt brisen, hun hadde litt barselfeber i tillegg etter WTF kullet sitt, hun satt og surfet i et hjørnet med 3 pils og en Linje Aquevit (hennes favoritt). Før hun ante det hadde hun bestilt billetter til alle på godset på Kiel ferja som gikk fra Oslo kl 14 samme dag. Sonisene var egentlig i syp sorg og syntes det var upassende med en heisa tur i en slik tid. Men @Calina skulle uansett til Tyskland og pare 2 dobermann tisper så hun fikk samlet gjengen og pakket bager. @HandyCandy tok seg av hundene og fikk gitt dem mat. @Malamuten ringte veterinær som kom til godset og gav alle hundene ormetabletter og stemplet pass. @Rashka var litt usikker på hvordan hun skulle behandle onkelen sin men etter drøfting med @Nirm ble de enig om å skrive "doodle" i passet og gi både rabies og ormekur.

De selet opp alle huskyer og malamuter, og @Kanger sin labrador ble også spent fast i spannet. @charlotte selet opp sine labradorer også men de frøs veldig siden de manglet den klassiske underullen til mer rasetypiske labradorer. @Bølla fnøs og skulle til å starte en diskusjon men da kusket @Malamuten i gang hundene med retning Hjortnes kaia i Oslo. @Meg og @Heidihj hadde null problemer med å holde kontroll på de 39 hundene som kjørte sonisene over skog og hei. @Bones måtte stoppe og padde opp en sele som hadde blitt litt slitt, og @SiriEveline måtte bytte potesokker på Tetris og dra ut snøklumper av pelsen. Da startet en heftig diskusjon rundt sheltien, det ble sagt at den var en rase som slet med såre poter på snøføre og at det var synd ingen oppdrettere fokuserte på nettopp dette foran utstilling o.l @Bølla nikket enig, rasehunder er djevelens verk og det samme var utstillinger. @patricia mumlet noe om korrupte utstillingsdommere men de fikk roet seg ned litt da de så skiltet til Color Line. Kun 3 hunder var gått med under den harde etappen mellom godset (som forfatteren ikke vet hvor er) og Bygdøy. Nå skulle de få varmen i seg på ferja, @Pringlen hadde sagt ja til å ha alle hundene på sitt rom så hun var ikke like entusiastisk etter som det var en og annen teppetisser på laget.

Sonisene løsnet sleler og bånd på alle hundene, pakket opp sleder og sekker og begynte å gå mot innsjekk til ferja. @Lola Pagola var sistemann som pakket opp utstyret, og mens hun gikk forbi alle sledene kjente hun en velkjent stank. Det luktet lik... på snøen foran slden til @ida lå det en kassett med en kondom på. Hun prøvde desperat å samle tankene og sette brikkene på plass.

Hvor kom liklukten fra? Hvem sin kondom var det? Og hvem f*** bruker fortsatt kassetter?

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kiel-turen gikk i hyrten og styrten, faktisk var de ”hjemme” på gÅÅdset igjen allerede morgenen 22. desember. Mest pga Line, for hun maste så innmari om at solen hadde snudd og dagene ble lysere og lengre og ikke pokker om hun skulle gå glipp av et eneste sekund av den lange, lyse dagen sin.

Den velkjente stank-krisen var avblåst, så fort Lola Pagola fikk barbert Oppe forsvant stanken og lukten av kanel og nellik kom frem, akkurat slik en julehund skal lukte. Kondompåkassett-mysteriet var også løst. Stakkars TommyAK hadde jo bare lest inn en ny annonse til dating-siden sin og tenkte at innpakket tale i et kondom var en festlig vri (og akkurat der vred og vridde PippinogSymra seg og ønsket hun var tilbake i sin fordums ungdom for det var akkurat en slik annonse hun ville falt for, men etter å ha tenkt seg litt om var hun i grunn fornøyd med å sitte i sin nye lenestol foran peisen og lese en god bok i ro og mak) og tenkte at dette må da få damene til å komme rekende som julekvelden på gubben.

De andre var mer opptatt av julebordet de hadde bestemt seg for å holde denne kvelden. Med både lovlige og ulovlige kvote-varer skulle det bli en fest det skulle gå gjetord om i bygda i mange år.

Margrete var som alltid beredt og hadde allerede vært på spa og hos frisøren. ”Endelig”, tenkte hun, ”kan jeg få lov å vise frem den feminine siden av meg selv som ingen, inkludert henne selv, visste hun hadde. Dessuten trenger dette gÅÅdset å oppgradere veggpynten sin, den som er her er jo skikkelig malplassert”.

Gjett om det ble oiet og akket da hun viste seg i all sin prakt, dette var tidenes røy altså!

Nesevisen tok maten til julebordet riktig så alvorlig og laget ruller, brente mandler (heldigvis hadde Willy akkurat fått julesnoppevask og hadde slangen sin lett tilgjengelig så brannen ble slukket uten videre dikkedarer), kokte oksetunge som hun tenkte servere i krumkaker, og masse annet smått og godt som bare Neseviser kjenner hemmeligheten til. JeanetteH og Juliane sto bak og hoppet opp og ned, de ville så gjerne bidra med matoljen sin, men visste ikke helt hvilken gryte de skulle helle den i. Stine sto for desserten, hjemmelaget marsipan med innbakte brodder (det siste var ikke meningen da, men siden de forsvant er det vel innlysende hvor de havnet liksom). Tabris likte ikke helt denne O’store julbord-tanken så hun insisterte på å lage sitt eget, et bittelite mini ett som hun dekket på med rødrutet duk i en vinduskarm.

Mens alle julebord-forberedelsene foregikk inne hadde Christine og Mud vært ute og raida. Christine testet ut hvor lang skrens bilen hennes klarte før den gikk i grøften, mens Mud ville slå sin egen rekord, hvor mange grantrær kan egentlig pelsen til Nico bære?

Så var julebord-timen endelig der og sonisene satte seg høytidelig til bords. Nå skulle det festes. Etter mye mat og drikke, latter, skravling og masse groviser fra Krutsi (hun hadde nemlig snakket med svigerfar og der legges det ikke lokk på noenting) var det tid for den røde sangen. Den hadde Tøfflus snekret sammen tidligere på dagen da hun var ute og løp med skrangleverkene, dvs de løp og hun sto og så på mens hun drakk røde bobler.

SFX tok på seg dirigent-jobben, hun var jo tross alt proff korsanger må vite. Hun dundret sin taktstang (en av mange rariteter som til stadighet dukket opp i uoppakkede flytteesker) i bordet og vips, sangen var i gang:

Mel: Bjelleklang

Sonenklang, sonenklang, over gods og hei
hør soniser sin muntre sang når hunder drar i vei

Bli med oss, bli med oss, til Siris julefest
to eller fire ben, er alle heders gjest

Kom nå og bli med, på gÅÅdset skal det skje
no rart, no gøy, no latterlig og veldig julete
i dag så skal vi ha, et julbord tralala
med masse godt å spise på, og noe attåt å

Sonenklang, sonenklang, over glass og bord
hør soniser sin muntre sang når de knaser i seg svor

Sett deg ned og bli med, her er det nok av alt
mat og drikke, julegaver, marsipan og salt

Så klinger det i flasken, det’r noen som vil si
At dette julebordet er best i sonis tid

Sonenklang, sonenklang, uti de timer små
hør soniser sin muntre sang, en smule hes pr nå

Og snipp, snapp, snute, så var årets julebord ute.

Og hva morgendagen bringer, se det finner vi kanskje ut når kirkeklokkene ringer.

De buldrer og braker og klanger og klinger, mon tro hvem som i dette spillet har med sin finger.

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille julaften 2014...

Det var dagen derpå på Grønnsvebakken. Fyllesyke soniser lå spredt rundt over alt. Et par av de mest morgenfriske tømte rødvinsglass for slanter. Det hadde de fortjent som frokost etter å ha gått turer med alle sonens hunder. Et par hadde de riktignok mistet underveis, men det var bare støverne til Pringlen, så det var ikke så nøye. Harelosen gikk alt friskt oppe i lia, så Aya rasket med seg hagla og stakk ut for å sikre juleharen.

Etterhvert som resten av folket begynte å våkne, gikk praten om hvor vellykket gårsdagens fest hadde vært. Og de nynnet og trallet på den fine sonen-sangen. (Selv om enkelte følte seg over middels preget enda.) Spesielt fornøyd var Line. Hun hadde fått TommyAK helt for seg selv etter at Synnikken hadde forsvunnet ut for å rope på elgen rundt et hushjørne. Nå hadde ikke TommyAK lenger behov for datingsider, for å si det sånn.

Eneste som ikke helt greide å glede seg, var Kråka. Hun savnet kjæresten sin slik. De hadde jo ikke vært sammen så lenge, men hun hadde jo rukket å bli litt glad i Rune Rudberg, tross hans feil, rusmissbruk og varierende populæritet... Ryktene sa at han hadde frosset i hjel under kuldebølgen, og det syntes hun var alt for galt når hun først hadde funnet seg en type med penger i banken.

Snart begynte de mer husmoraktige sonisene å snekre sammen frokost på godset. Nesevis og Stine kokte supper og gryter på alt de fant av matrester. Selv om det straks var jul, var det knapt skikkelig mat å oppdrive. Så grådige hadde alle vært under festen, at alt av kjøttmat og bakst var forsvunnet i løpet av natta. Så her var det bare å bruke det som var igjen. Yurij fant et par pølser med vom og en kanin, og kastet oppi gryta. Mat er mat, bare det ikke er kylling og svin fra fabrikker.

Eneste bekymringen nå var at det tross alt var julaften i morgen, og de hadde knapt forsyninger igjen. Men Kanger visste råd; hun ringte til typen sin. Og det varte ikke lenge før det minste lille flyet SAS hadde, landet på jordet utenfor godset. Det var fullstappet med økologisk ribbe og all den beste julematen som tenkes kan. Taxfreen hadde nok også blitt ganske utplukket, for det manglet ikke drikkevarer heller. Her var det bare å fortsette festen, og frokostgrytene ble i det stille delt ut til hundene.

I mellomtiden satt Aya fortsatt på post oppe i skauen. Hun hadde fått selskap av Kaja, og de fyret bål, og drakk rester av hjemmebrentet til Ingvild. Plutselig hørte de helt andre lyder enn losen, fra noen busker ikke langt unna. De ruslet bort for å se hva som skjedde, og der fant de cowboy Laila og Rune Rudberg i full sving. Som tilskuer hadde de eieren av et annet hundeforum, som ivrig kommenterte aktiviteten. Aya og Kaja så på hverandre, trakk på skuldrene, og gikk tilbake på post. Ikke akkurat noe å rapportere til Kråka, dette.

Vel tilbake på godset høres plutselig bjelleklang fra veien, og alle stormer ut for å ønske julenissen velkommen (litt tidlig, men SFX hadde en god dialog med ham, og han var ventet når som helst) Men det er Gråtass som kommer kjørende med sitt nye fartsvidunder. "Hoi, her går det unna" roper hun. "Nå skal vi til bjerke og tjene peng! Jeg tenkte bare å få med meg en liten fest her på veien. Setter dere vidunderet på stallen? Og stell godt med henne, så hun er garantert å vinne!!!"

Så går de alle inn og forsetter festen. Jegerene er tilbake fra skauen med juleharen, men de nevner ingenting om Kråkas bortkomne mann. Sistnevnte trøster seg litt med Joachim, og glemmer fort RR. Alle koser seg ut over kvelden, og stemningen er på topp. Aslan, Krilo og resten av Lapphundfolket finner ut at de er mange nok til å danne en egen alianse, slik Aussie, Belger og Labradorfolket har. De har jo tross alt julenissens egen hunderase, så litt viktige føler de seg. De bestiller et par reinsdyr på Ebay, og planlegger egne kurs i reingjeting. Maysofie rister oppgitt på hodet, og prøver å forklare at det bare er BC som gjeter, men budskapet preller av som vann på en gammeldags Labrador.. Mud og Siri melder seg på kurset med en gang, for Puli og Briard gjeter alt, også reinsdyr.

Utpå natta, når hunder skal luftes og tures, og etter å ha tatt i mot 3 kull med Basenjier (det ble 12+1, fordelt på de tre, alle røde og klin like), stikker 2ne og Madam Mim innom stallen for å se til Gråtass nye vidunder. Der blir de møtt med en merkelig eim av hjemmebrent og DAP?? Og en hest som sjangler rundt, mens den prøver å raute som en ku?? I flisen rundt ligger det rester av ku-formede pepperkaker. På veggen er det stiftet fast en v6 bong, med en velkjent rød skrift...

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Julaften morgen før gjengen egentlig hadde rukket å våkne helt braste døren opp, og Yodel med Magnus på armen tråkket inn med voksencheroxene fulle av snø som la seg som små perler i alle broddhullene etter Siri.
«Rakk jeg det??» peste hun før det vrimlet av røde klin like valper omkring henne. Hun glemte raskt skuffelsen over å ha gått glipp av fødslene da hun så hvordan Magnus koste seg med valpene, mens han smattet fornøyd på smokken sin.
«Hvordan klarte dere å få tak i den?» Spurte Raksha imponert.
«Jeg skal fortelle dere alt om det senere», sukket Yodel lykkelig. Akkurat nå vil jeg bare nyte disse deilige valpene. «Hei, de ser da veldig like ut som Pim alle sammen gjør de ikke?» spurte hun Benedicte.
«Hva slags gener kan hun ha fått med seg fra Amerika?? Og hvordan har hun overført de til alle de andre tispene?»

Det var ikke bare valpene som bidro til kaoset denne julaftens morgen. Høye barnestemmer vinte rundt ørene, mens Ane fortvilet prøvde å holde kontroll på alle sonenbarna som sonenmammaene ikke klarte seg uten i jula likevel. Hun hadde god erfaring fra jobben på treningssenteret og hadde derfor fått jobben som barnevakt mens mammaene slang seg i sofaen og nøt noen timers ekstra søvn. «Ehh, kan noen overta!» ropte hun for døve ører. (Soniser er gode på selektiv hørsel.)
Kanskje Wednesday kan ta de, mumlet de. Hun merker nok ikke så mye fra eller til med noen ekstra.
«Jeg må dra for å ta lappen nå!» hylte Ane tilslutt og Heidi, Ingvildoline og MegaMarie steppet inn. «Bare jeg slipper å montere barnesete så» sukket MegaMarie.

De andre sonisene dro seg sakte opp, de måtte trene hund før «Tre nøtter til Askepott.»
Det blåste en livlig vind denne julemorgenen og Simira løp fortvilet etter alle rallyskiltene som danset i vinden. Whoopsis sendte Opsis til ruta trodde hun, men fant fort ut at Opsis i virkeligheten lå og åmet seg i neseprøvehaugen til Ymse og lagde lik lukt på dem alle. "Ehh unnskyld. Hun fungerer så dårlig i kjeder skjønner du" sukket Whoopsis flau. Snusmumrikken bare himlet med øynene og sendte Ekko i stedet. Han leste henne alltid så godt at han egentlig ikke trengte lukt for å finne den riktige uansett.
Marie sukket lettet. Da ville ingen legge merke til at hun hadde glemt seg og tatt på alle da hun la de ut som vanlig.

Nå er det julelunch og film, men ikke vekk Lucia på veg inn ropte SFX. Det er så deilig når valpen endelig har sovnet. «Askepott!» gaulet alle og løp inn i et kaos som vekket både valper og babyer.
Men det var heldigvis nok sonentanter og sonenbestemødrefang til å roe dem ned på. Også Tommy sitt da, han klarte fem unger på fanget og alle sov søtt. Damene måpte og så på han med litt andre øyne etter dette. Kanskje han var noe mer enn et kompisemne likevel?

Roen hadde akkurat senket seg og idyllen inntatt Grønsvebakken, da døra igjen braste opp og nye isvinder fra Kaukasus truet med sitt nærvær. Lukk døra da for helsikke brølte nordlendingene (i en sensurert versjon, da forfatteren ikke kan flere nordnorske banneord eller noen andre banneord for den del.)
Det blir iskaldt her! Istemte de andre.

Vel sa Espen mens han kom inn og skrudde av TV’en. Sonisene måpte av sjokk. Jeg har faktisk kommet for å ADVARE dere! Hadde ikke Tabris fått meg hektet på DAP kunne dere forresten hvert advart allerede 8 desember la han til. Det er et under at alle er like hele enda!

Med alvorlig stemme fortsatte han; Det finnes nemlig mørke krefter der ute. Krefter som ønsker å utslette hundesonen for godt! Og hva er vel mer effektivt for å bli kvitt et internettforum, enn å DREPE alle dets medlemmer?? la han til mens han skuet alvorlig over forsamlingen som nå var blitt ganske svette. Margrete skalv litt mens hun ubevisst klappet Madam Mim på armen.
«Ikke ta på meg, ikke trøst meg!» Freste Madam Mim. «Jeg trenger overhode ikke omtanke. Jeg får angst!»
Line begynte å dele ut sjokolade, og sonisene tok takknemlig imot mens de tenkte at de kunne joine Jeanette på treningssenteret hvis de overlevde.
Kaja avbrøt den dystre stemningen. «Jeg kan redde dere!» Utbrøt hun. «
Vi kan hoppe i fallskjerm stå på ski, og padle kajakk! Jeg skal lære dere. Ingen kan ta oss da!» sa hun med overbevisning.

«Nåvel…» brøt Espen inn. «Det hjalp dere ikke akkurat den 18. desember gjorde det vel?
Eller hva sier du til det Bones, ehh jeg mener Artemis? »
Ehhhh… stammet Artemis mens hun famlet etter sin manglende flette. Ehh altså… «Hundene mine var i livsfare så det så!» Utbrøt hun før gråten tok henne.

«Dere skulle ha hørt på meg og AnetteN!» ropte Helihanthus. «Nå har hun i flere måneder før dette laget et nytt forum på canider dere kunne ha flyktet til. Men nei da, selv ikke da jeg lagde onlinetrening der inne fattet dere hintet. Hadde dere bare brydd dere mer om Maria Brandels treningsmetoder kunne alt dette vært unngått!» stønnet hun oppgitt. «Nå kan dere bare ha det så godt» istemte Tabris. «Jeg har jo prøvd å få frem at klikkertrening er den eneste veien. Nå får dere nesten bare ha det så godt, dere er alle på dødslisten nå.»
«Jasså» sa Espen. «Du trengte kanskje ikke få meg så hektet på Dap bare fordi de ikke ville høre på deg da. Du ville kanskje ikke at de skulle bli advart du.»

«Nå får det være nok tøys!» brølte alle de sonisene som enda ikke hadde fått være med i historien og var fornærmet over at de ikke var nevnt. De ville også ta sin plass og avbrøt alle med sine sinte stemmer. «Nå får dere spytte ut med det dere vet!»

Jo, det har seg slik at kvinneguiden har slått seg sammen med
«Eieren-Av–Et-Konkurrerende-Forum» hvisket Marius som også hadde kommet til godset nå, som en del av redningsaksjonen. De er lei av alle markedsandelene sonen har klart å skaffe seg den siste tiden. Sonens eiere tjener MYYE mer på antall klikk enn deres forumer til sammen nikket Linesuhr fornøyd. Espen så litt irritert ut akkurat da, men rakk å se vekk før noen oppdaget det. Unntatt Sniff da, han fikk med seg alt som vanlig.

Han kremtet og fortsatte forklaringen. « Eieren-Av–Et-Konkurrerende-Forum kom til og med ut hit i egen person og skulle hypnotisere dere ned i en massegrav. Heldigvis var dere så skeptiske at den planen feilet.» «Det var da de tok stakkars Bones, ehh jeg mener Artemis som gissel for sitt nådeløse oppdrag.»
«Heldigvis klarte jeg ubevisst å gi dere for lite hvitt pulver» gråt Bones, ehh Artemis. Selv om jeg egentlig trodde jeg utførte instruksjonene korrekt med tanke på de stakkars hundene mine.
«Åh det øyeblikket jeg trodde at nevø virkelig.. åh jeg holder det ikke ut» sa hun og begynte å vugge frem og tilbake. «Kom hit du, så skal jeg trøste deg.» Sa Tommy som enda hadde plass på fanget sitt. Vi er jo skallet begge to nå vet du, så vi må holde sammen.»

Og det var akkurat der stakkars Bones ehh Artemis holdt på ende opp, hadde det ikke vært for at nevø og onkel hoppet glad inn døren med hver sin nye høne i gapet. (Onkel sin levde og nevø sin not so much.)
«Vil du ikke feire jul med oss, så skal du.» utbrøt foreldrene hennes som fulgte hakk i hel. Vi er tross alt en kjernefamilie og at du skal feire jul på dette.. ehh stedet! er uhørt! »

«Jo alt dette er vel og bra avbrøt Aslan som plutselig hadde fått en åpenbaring. Men hva med Cowboy – Laila da?» Hun husket plutselig noe om en menneskeskinke. Eller hadde hun innbildt seg det som skjedde der ute i skogen?
Thorvald som ellers var så elskelig knurret plutselig, og hadde gjetet lijenta ut av sonenflokken. Hun stod nå til veggs, og Aslan klarte med sine psykologevner og mane sannheten ut av henne, selv om den var så skremmende at de trengte hjelp av La Pagola i ettertid til å oversette dette til noe som kunne mine om noe forståelig. (
planeten mxsaapoxl??)
Det viste seg at CowboyLaila hadde forvandlet seg til Nevø for å komme lettere inn på sonisene og få tak i litt menneskeskinke. Folk fra denne planeten kunne forvandle seg men ulempen var at hun dermed også ble dødelig, og hun hadde dessverre ikke tatt med i beregningen Eieren-Av–Et-Konkurrerende-Forum som trodde han drepte den ekte nevø da han snek seg inn til Bones ehh Artemis den natten. I det cowboy - Laila kjente kraften fra planeten ebbe ut rakk hun så vidt å omdanne seg til et ullskinn for ikke å bli avslørt og sette Lijenta i fare. Lijenta skjønte ikke hvor det var blitt av Cowboy – Laila og hvorfor hun ikke fulgte planen.
Hun hintet hardt til Affinity om ikke hun kunne arrangere en danmarkstur slik at hun fikk litt arbeidsro mens hun lette. Det hadde ikke vært lett å true de usos.. ehh introverte sonisene med på en slik dansebandtur men det hadde gått i siste liten, uten at mysteriet hadde blitt noe klarere for Lijenta.

«Men hva med alt blodet da?» spurte de unevnte sonisene.
«Åhh, det var sikkert bare Idas makrell i tomat» lo Raksha som nå var så lettet over at det virket som faren var over.
Siri var ikke like sikker. «
Jeg vet ikke om jeg tør å bo på godset alene lenger jeg nå sa hun. Nå når alle drar snart og det har vært en dødsliste på min adresse».
«Ikke jeg heller…» Pippin og Symra tenkte høyt. «Kan jeg flytte ned til deg?»
«Men jeg må ta med huset og rosehagen og egentlig hele Hundhammeren, så ikke Saksvikene får tak i det!»
Bare tanken fikk henne rød som en julestrømpe.
"Ikke noe problem svarte Siri, her er mer enn nok plass. Jeg har faktisk tenkt på at Nymeria kan ta med seg en ranch hit også, så slipper hun å være så langt borte.»



Dere lesere er kanskje litt forvirret nå, men det er bare fordi det er lillejulaften kl 02.00 så nesten reneste julaften allerede, og forfatteren skulle prøve å nøste sammen den ikke eksisterende tråden. Men nå er det natt for alle små nisser ehh soniser, og det viktigste dere kan ta med dere fra avslutningen av denne historien er at morderne ble avslørt og det ble en heidundrandes julefest!
GOD JUL! :heart:
:heart: :heart: :heart: :heart: :heart: :heart: :heart: :heart: :heart: :heart: :heart: :heart: :heart: :heart: :heart: :heart: :heart: :heart: :heart: :heart: :heart: :heart: :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...