simira

Ser ingen grunn til at hunden ikke skulle få det minst like bra et sted den er ønsket, hos noen som kan trives med og gå overens med henne. Å ha en slik hund er bare pes.

Det er vel dessverre ikke helt uvanlig med ømfintlig mage på disse, så jeg ville prøvd et mer skånsomt fôr, hvis dere fôrer på "vanlig" tørrfôr nå.

Hvis hun er utrygg selv så er det ikke unormalt om hun reagerer på usikkerhet hos andre hunder. Det gjør situasjonen mer usikker for begge parter. Sosialisering er ikke bare lek med andre hunder. Det høres ut som din hund har godt av å få mer omgang med trygge hunder UTEN at det er lek, gjennom båndturer og hundetrening. Hvis du har en jaktlabrador som ikke brukes til jakt så vil jeg tro du allerede trener aktivt i en gruppe eller klubb? Kan du få med noen derfra og gå rolige turer i bånd, uten forventning om lek, for eksempel? Én eller to faste lekevenner som hun fungerer godt med o

Lykke til, håper det blir gøy!

Det er bare så sprøtt for meg. White priveledge and all that.

Det varierer veldig. Og det varierer veldig hvor imøtekommende og "nybegynnervennlige" klubber er. Som rallydommer har jeg vært rundt i en del klubber og det er ganske tydelig hvem som legger til rette for de som "bare har hund" og de som er aktiv i sport generelt.

Så fint at du er observant på dette! Jeg tenker det høres ut som hun har utbytte av leketreff, men gjerne mer med likesinnede når det gjelder løping, og ikke så mye nærkontakt og "bryting". Ganske forventet og normalt for den type hund. Jeg har også en som liker/likte å løpe, men mistrives med de som leker ved å løpe inn i hverandre og bryte hverandre i bakken. Jeg ville droppet de lekesituasjonen hun ikke trives i, det bare øker risikoen for en ubehagelig opplevelse. Har ikke myndeklubben litt treff og sånt i Oslo? Ellers vil jeg anbefale deg å sjekke ut hundeklubber og trening

Dette høres slitsomt ut. Og jeg tenker at når du selv har tenkt tanken så har det gått ganske langt. Hvordan er han i hverdagen? Får han/greier han aktiviteten han trenger? Har han apetitt og livsglede? Du skriver "han har blant annet"... er det mer enn det du lister opp der? Jeg tenker slik at om hunden må gå på dyr og krevende behandling resten av livet for å ha det ok så er det kanskje ikke verdt det. Og da tenker jeg ikke bare på pris, men livskvalitet både for ham og dere. Diaré og oppkast kommer vel fort av IBS, som han aldri vil bli frisk av, men som kan stabiliseres med

Får du seriøst slike spørsmål? Nå sporer det litt av her kanskje, men min tanke om ikke-etnisk norske er litt sånn "ok, en mulighet for at de ikke snakker/forstår norsk flytende, siden det er åpenbart at de har aner fra andre deler av verden, men de kan jo også være adopderte eller 4.-generasjons innvandrer og oppvokst på Dokka." Det ER jo større sannsynlighet for at en ikke etnisk norsk/nordisk ikke snakker og forstår norsk godt eller flytende, enn en etnisk norsk, men det burde ikke være en overraskelse når de gjør det heller. (og i den grad det er relevant, det sier i alle tilfelle ingentin

Ja, og dette er nok noe som tar tid. De ikke etnisk norske jeg vet om som driver med hundesport er adopterte. De landene vi har flest innvandrere fra har jo gjerne et langt mer bruksrettet syn på hund, og det er noe du har for bruk i jakt eller til vakt og beskyttelse, ikke et familiemedlem for kos og hygge. Jeg vil si at hundesport i Norge er veldig homogent, det er mest hvite kvinner, forholdsvis få med nedsatt funksjonsevne. En større andel menn i jakt og bruks, da gjerne godt voksne. Det er noen unntak, men de er gjerne nettopp det...

Det er jo ikke et ja/nei spørsmål. Svaret vil ALLTID være "det kommer an på hva slags hund som passer deg, med unntak av utseendet. Denne rasen krever ganske mye xxx for eksempel, og passer best til noen som liker yyy." Dsg er en forholdsvis enkel rase det er lett å anbefale til noen - med infoen om at de alltid har energi og særlig i unghundtiden, og at de kan bjeffe en del. Ridgebacken er særere og ikke for hvem som helst, selv om aktivitetsnivå, lyd og pelsstell kanskje passer dem (det er helt ærlig ikke en rase for meg, men passer mannen min veldig bra ).

En halvtime før? Har han faktisk tidssans til å tolke det?

Håper det er godt planlagt! Å ha valp og unghund tror jeg er potensielt mer krevende enn å ha to valper samtidig. Regn med at unghunden glemmer det meste den har lært, og at begge må oppdras på nytt fra grunnen av. Jeg ville lagt mye arbeid i å jobbe med dem separat på alenetrening, båndtrening og passeringstrening, så det ikke utvikler seg til å bli problemer der de påvirker og girer opp eller forsvarer hverandre. Så lenge unghunden går greit med de fleste andre bør det ikke være noe problem. Jeg ville luftet dem sammen på et nøytralt sted før dere kommer hjem, og så la valpen utforske s

Jobb med at han skal legge seg på plassen sin hjemme, i stedet for å gå i bena på deg hele tiden. Du har en blanding av hunder som er veldig flokkorienterte, og det er naturlig at de følger med og er opptatte hvor eier er. Gi ham tyggeting å holde på med på liggeplassen, og lær inn en kommando/adferd for at han skal gå og legge seg der og bli liggende en stund. Vær tydelig når du skal gå fra ham, og når dere skal på tur. Lag rutiner, så hunden skjønner at nå går du, men kommer tilbake. Ikke lag noe oppstyr når du kommer tilbake, gjerne overse ham, men gjør såklart det du trenger med lufti

Har en bit i en liten brødpose og lar ham slikke på den. Funker mest om vinteren i minusgrader. Men porsjonspakninger går også evt an.