simira

Jeg vil i prinsippet være særdeles skeptisk til å bruke AI som hundeinstruktør. Når det er sagt er det meste over her fornuftig nok. Men en ting som er viktig å tenke over med hund nummer to, er at hundene påvirker hverandre. Med mindre du har en del erfaring og/eller driver aktivt med trening og hundesport, vil jeg anbefale å vente til første hund er minst 2 år og har ganske stabil hverdagslydighet før en ny hund kommer i hus. Med mindre første hund er godt voksen og oppdratt vil du oppleve at den tar flere steg tilbake i treningen hvis en valp kommer i hus, og du får mer enn dobbelt så mye jobb med å oppdra begge, fordi de påvirker hverandre. Og som du er inne på, dersom førstemann ikke er trygg hjemme, risikerer du at det påvirker valpen og at du får to hunder med separasjonsangst. Det er også større fare for konflikt mellom hunder som er tettere i alder. Hvis du har en voksen hund med god innkalling, som er trygg alene hjemme, går pent i bånd og er generelt sett veloppdragen, blir jobben med valp nr 2 så uendelig mye enklere. Ikke bare har du god kommunikasjon med den eldste, men valpen lærer av å se hva den andre gjør, og lærer fortere hva som lønner seg.

Uff, jeg blir så frustrert. Det er flere grunner til at jeg ikke er mer på sosiale media. Er litt på insta, men får mest rescue-ting og lite norsk hundeinnhold, heldigvis. Jeg følger Maren og Hun om hund. Jeg sluttet å følge en hageinfluenser som jeg kjenner litt fra barndommen. Hun kjøpte seg gård, og fikk valp i høst, som skal gå fritt rundt på gården. Samjoed, fordi den er allergivennlig, og har så lite jaktinstinkt...

Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?

Jeg tenker at det skjer såppas mye med veterinærbesøk og sånt uansett at jeg ville tatt det med ro dagen etter. Men det kommer litt an på individ og planer.

Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.

Det er forskjell på trening og situasjonshåndtering. Jeg løfter hunden etter ørene glatt, hvis det er liv om å gjøre. Men det har jo ingenting å gjøre med trening eller treningsmetoder. Så bra! Er det en helhetlig filosofi som gjelder alle instruktørene, eller de instruktørene du har vært hos?

Jeg har sett et par av instruktørene i rallyringen (og utenfor), og det var utenfor det jeg selv synes er akseptabelt, selv om det ikke var direkte stygt. Blant annet fysisk korreksjon av hund i rallyringen "for hunden måtte jo lære at det ikke var greit å ikke høre". Dette er dog en god del år siden. Men det har også vært nevnt på forumet her av andre. "Livslang og bred erfaring" er det mange som kan stille med, og det er mange der som ikke stiller i den positive båsen, dessverre. De aller fleste instruktørene og adferdsekspertene jeg kjenner som driver positivt holder seg også gjerne oppdatert med kurs og seminarer fra ulike aktører, og jeg ser igjen navnene på foredragsholdere, instruktører og kurs de har gått på cv-en. De aller fleste instruktører i dag bruker både belønning, ros og lek og positive verktøy i trening. Det utelukker dessverre ikke at de bruker fysisk korreksjon og ulike former for positiv straff. Mange erfarne instruktører er faktisk både gode på og opptatte av bruk av belønning og engasjere seg selv i treningen, men kan likevel finne på å gi hunden en "kilevink" når den ikke gjør en øvelse den "burde kunne".

Bruker de fortsatt strup og fysisk straff i trening? En kjapp titt på instruktørenbe viser stort sett NKK instruktørutdanning (som er veldig lite metodespesifikk og stort sett basert på hvor de har praksisen) og ingen kurs hos noen skole eller hundesenter som er utpreget positive ihvertfall.

Det er nok mye smak og behag. Jeg tror nok også at det er riktig at flere hannhunder kan være aggressive mot andre, med tanke på hormoner, territorie osv. Jeg tror heller ikke at hvorvidt man lar dem snuse eller ikke spiller noen stor rolle hverken for lederskap eller aggresjon, men såklart, løpetid i nærheten kan påvirke adferden en del, og ingen er tjent med å la hannene stikke nesa si oppi rumpa på en løpetispe. Når det er sagt, personlig finner jeg hannhundene mye enklere og ukompliserte, mens med tispene er det litt mer styr, og om de først er usikre og/eller aggressive så er det mer alvor. Løpetid kan også være slitsomt og masete, men det er jo veldig individuelt både for hanner og tisper hvordan de reagerer på det. Jeg opplever forsåvidt også at retrieverhanner ofte er mer hormonelle enn mange andre raser, så det kan jo være greit å være obs på. Jeg ville foreslått å dra på treninger i retrieverklubben om du har noen i nærheten, eller andre aktiviteter, treninger, konkurranser i nærheten, og møte ulike retrievere for å få litt mer inntrykk og erfaring med ulike individer. Men ja, som Maskot sier over, trygg sosialisering hjelper masse, og ikke minst god research på oppdretter og linjer på forhånd. Det er mye dårlig mentalitet som går i arv, og da skal det ikke mye til før det trigger usikkerhet i ulike situasjoner. Hilsing på fremmede/nye hunder i bånd er hemmende for språket og ikke trygg sosialisering.

Da vil du ha godt igjen for å sørge for god nok avstand i treningssituasjonene til at han greier å fokusere på deg, og ikke de andre hundene.

Forebygging, og avstand. Jobb med kontakt på tur, og tren inn en kontaktkommando med skikkelig sterk belønning så han greier å avbryte det meste annet. Dette må læres inn gradvis og med mest mulig vellykkede repetisjoner. Når han nærmest reagerer på instinkt på kontaktkommandoen kan du bruke den i passeringer eller når andre hunder kommer for nærme. Utover det så er det opp til deg å holde en avstand som han takler. Det kan bety å bråsnu og gå en annen vei når dere møter noen, klatre ut i en skråning, osv. Et par "nødmetoder" jeg har brukt er å enten stå og fôre hunden med godbiter direkte i munnen, eller kaste noen godbiter utover så han er opptatt med å snuse, om han lar seg avlede av det. Hvis du ikke alt gjør det, kutt ut all hilsing og omgang med andre hunder i bånd. Det absolutt beste utslaget jeg hadde på passeringstrening av min første hund var å kutte helt omgang med hunder i bånd, og ukjente hunder overhodet. I over et år hadde vi kun sosial omgang med kjente hunder i familien og hos venner, og holdt oss på god avstand fra alle andre hunder på tur og trening. Når han ble trygg på at han slapp å forholde seg til fremmede hunder slappet vi begge mye mer av.

Avbryt leken og hold dem adskilt. Om du ikke vil ha voldsom lek inne som hovedregel ville jeg stoppet det uansett. Du bør ikke overlate til den voksne hunden å si fra, men avbryte lenge før den trenger å rømme fra valpen. Følg med når det begynner å nærme seg det nivået du er komfortabel med å ha innendørs mellom dem, og så avbryt det, enten ved å avlede valpen, kanskje trene på å gå på plassen sin, en liten luftetur, eller bare skille dem.

Det meste kan gjøres feil, og for ekstremt. De fleste sitter ikke to timer ved et kjøpesenter hver dag. De fleste hunder trenger ikke at det skjer masse, hver dag, så lenge de jevnt over får nok aktivisering. Jeg tør påstå at de som er aktive nok til å oppsøke kurs og treninger og ha fokus på treningsprogram for hunden neppe er de som er de ekstreme tilfellene som forårsaker problemer for hunden. Det er heller de som tolker enkelthendelser og uttalelser uten å sette seg mer inn i hundehold enn det de ser i en enkelt episode eller to.

I prinsippet tenker jeg at så lenge det er en god raseklubb så har de en oversikt over oppdrettere som følger deres retningslinjer. Men det er mye rart i hundeverdenen, og det kan være ulike årsaker til at en oppdretter ikke er med der. Det er uansett et ok sted å starte, tenker jeg. Fikk ihvertfall et godt inntrykk av nettsidene deres og informasjonen der. Ellers finner du mange gode råd om både kjøp, kontakter og valpetiden om du søker litt rundt på forumet her. Det ligger mange år med samlet erfaring rundt om. Lykke til!

Shirkus er vel eneste jeg kommer på som jeg kjenner og synes virker bra. Jeg tenker at det er viktig å sette seg inn i RAS-dokumentet som skal ligge på NKK, og sjekke at en oppdretter følger både NKK og puddelklubben sine retningslinjer for avl, som et minimum. Det med magefølelse er vanskelig. Prøv å dra på aktivieter du evt. selv kunne tenke deg med puddel, og se hvem du møter der?