Malamuten

En spaniel vil nok passe godt til både soppsøk og blodspor, iallefall springer. Har ikke veldig mye personlig kjennskap til showlinje cocker, men de springerne vi kjenner passer til mye og kjenner flere som driver med blodspor, smeller el. I tillegg til lp eller rally. Og om dere ønsker mer futt, mindre (størrelse) hund eller mindre pels kan man jo evt se på working variantene og.

Våre ble byttet ut med hunden da jeg trives bedre med dyr som man har mer direkte interaksjon med å jeg syntes det ble vanskelig å gi de så stor plass som de fortjente, heldigvis har begge fått nye gode hjem med masse plass. ❤️ Lilli, Boa imperator som kom til oss i 2023. 1 år gammel. Og Luna, kranset gekko som kom til oss i 2020.

De springende og cokerne jeg har vært borti har samtlige vært veldig god med nesen. Litt for opptatt av å bruke nesen til og med, til frustrasjon for eiere som vil drive med lp. Men hvorfor ikke bare bruke en av de dere har? De burde jo duge i massevis? Viss ikke så har man jo alltids working utgaven av både cocker og springer som ett alternativ.

Nei. 😆 jeg takler ikke hund som lukter "parfyme" fra sjampo etter vask. Sykt kvalm å "feil"/kunstig lukt.

En selskapshund, "fuglehund" og en vokterhund.. 3 veldig forskjellige hunder i både størrelse, type og bruksområde. Hva lurer du på mer spesifikt? Det er ganske omfattende å skulle beskrive 3 hele hunderaser på generelt grunnlag.

Jeg tenker nok at dette handler mer om hvordan du samhandler med hunden enn om.at du er hovedmennesket. Du synes synd på hunden og vier sikkert mer oppmerksomhet til disse uønskede dillene og når det hjelper å mase så maser man mer. Sørg for at hunden får det den trenger, helst før den maser selv. Når man vet at hundens behov er dekket så kan man helt fint ignorere eller bare be den kutte ut å gå å legge seg. På siden av det hele, hvorfor er du alene ansvarlig for at alle de andre i huset ikke skal forstyrres av denne hunden? Er den bare din? Og hvorfor ikke bare legge den på stua eller så skjermet som det går an å få det fra soverom? Kommer du hjem fra jobb å ingen har vært på skikkelig tur med han så er det antagelig greit å bare gå ut først som sist, det har iallefall jeg alltid gjort. Gå en passelig tur, deretter inn å slappe av med god samvittighet. Å få de andre til å hjelpe til mer er nok en positiv ting for deg og skulle bare mangle, men det alene vil ikke nødvendigvis fikse masingen, det handler nok mer om deg.

De aller fleste hunder bør få litt miljøtrening osv for å unngå unødvendige utfordringer på sikt, men utover det er det vell ikke nødvendig. Selv trives jeg best i skogen, men tidvis setter vi pris på en tur i sentrale strøk også. Det blir en litt annerledes tur rett og slett og ofte blir det litt mer trening for vår del.

Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen. Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte. Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også. Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier

Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin. Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro. Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet, så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall. Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø

Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall. Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt, men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom. Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄

Født 13.04.26 i Litauen, en hyggelig og pen frøken som vi håper skal bli en fin turkompis, familiehund og kanskje treningspartner i lydighet. Vi får se. Helt ny rase for oss, så vanskelig å vite helt hva man skal forvente, men så langt ser det iallefall veldig bra ut. Snart vært i Norge i 3 uker. 🥰

Fikk ikke liv i min gamle bruker så malamuten er nå Zelda_. Lenge siden sist, hyggelig å se noen kjente navn fortsatt er her, selv om forumet ikke er så aktivt lenger. 😊

Om du får det til uten lyd på et eller annet vis er det det beste selvsagt, enten det betyr å gå helt tilbake til basics, hjelpe, lokke, eller hva det nå er. Men om det ikke går så tenker jeg det beste er å gjøre det så enkelt som mulig, tone ned belønning så mye som mulig (altså ikke la være å belønne, men belønne med mat, rolig stemme osv), minske avstand, minske krav som sitt, bli osv som kan bygge frustrasjon, ikke la henne "tenke så mye selv" om hun er ivrig, kan godt ta det på slutten av økten, men da ville jeg hatt en rolig økt med mat belønning for å generelt holde forventninger og iver litt lave. Jeg ville sørget for å holde meg selv rolig og ikke bli frustrert og jeg ville belønnet så lenge hun gjør riktig for å ikke skape mer frustrasjon. Iver og frustrasjon kan jo være to sider av samme sak, erfaringsmessig så er min opplevelse at lyd vil bli mindre når man gir hunden mulighet til å bli tryggere i øvelsen, tid til å håndtere seg selv og iveren sin, takle det rett og slett. Men man må selvsagt la være å fyre opp hunden mer, da vil det ikke roe seg selv. Det kan også hjelpe og trene nye plasser der hunden ikke har de samme forventningene til plassen allerede. Evt trene etter tur eller noe annet som får ut energi uten å bygge opp de forventningene hun allerede har til trening. Evt jobbe med øvelser hvor hun også har litt lyd, men hvor det er lettere å la henne jobbe seg gjennom det før man belønner istedet for at man enten må belønne lyd eller feile henne for det.

Vi får se. Om hun finner et godt nytt hjem så er det til det beste. Men alltid litt skummelt å skulle gi fra seg ansvaret for pelsbarna til noen andre før man vet at det går bra og at de får det fint ?

BH Havrevingens optima (Bølla) leter etter nytt hjem, 07.02.2017 (3år), gjort en fin mh I Sverige sammen med resten av kullet. hd:C ad:0, har ltv. Aldri vært antydning til noe som helst fysisk galt, sporadisk fulgt opp av fysio uten anm. Vært mye brukt hele veien, god form. Godt i gang med trening, litt finpuss så er hun startklar i både LP og igp/sl. Trivelig og trygg hund, litt overivrig sosialt(ved hilsing, rolig til familie) , veldig rolig og grei inne uansett aktivitet, kan være hjemme alene, ødelegger ingenting, varsler ikke på lyder eller når det ringer på osv. Kan ha stor radius løs på tur /mye jakt, men stikker ikke av og blir borte. Fin å jobbe med og kan egne seg til det meste. Bruks, nrh, igp, lp osv sikkert tjeneste også, om hun ikke ryker pga helsa på papiret. Det sagt så er hun veldig allright og tilpasningsdyktig og krever ikke nødvendigvis masse jobbing og trening eller milelange turer. Jeg ser helst at hun kommer til noen som vil jobbe litt med henne på et eller annet område, men det absolutt viktigste er en hyggelig eier /familie som vil være glad i henne, tar godt vare på henne og gi henne et greit aktivitetsnivå og litt lek og pusling . Det kan hun trives godt med. Veldig glad i kos og oppmerksomhet som hollendere flest, vant til å ligge i møbler /seng, men tilpasser seg uten problem. ? Båndtrening og passeringer kan trenge en finpuss da det har sklidd litt ut i det siste pga min form en annen liten jypling her som påvirker litt, men ikke noe uoverkommelig. Ingen problemhund. Var borte en tur før for noen mnd siden og de hadde katter, det gikk helt fint. Siden hun har ltv og jeg ikke kan garantere at hun ikke blir plaget av det på et eller annet tidspunkt og fordi jeg har krav om at hun skal hjem igjen om ny eier på et eller annet tidspunkt ikke kan eller vil ha henne noe mer gies hun bort. Noe utstyr følger med.