Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå September


Tricolor
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Too late! Jeg overtar dette 1. desember

I dag har livet tatt en ganske stor vending! Har vært planlagt en stund, men gikk ikke helt opp for meg før i dag; jeg har kjøpt meg dyrebutikk!

Hei Sonen, hils på Pelle - pappaen til B-gjengen i Pied Piper

Posted Images

Gjør mindre vondt å ikke være på EDS enn jeg trodde.

Alternativet hadde vært å ta med seg minst en hund ( huskyen ) og barnet liksom.

Det frister ikke litt en gang :P

I stedet skal vi på sopptur med et tyskt par som kan mye om sopp. Da skal bare Toddy få være med å kløve litt.

Så drar vi på fisketur med begge bikkjene etterpå.

Blir bra dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I seng, etter en laaang dag på lillestrøm :D

Fantastisk helg,med ok'e resultater :)

Sett flere soniser,blant annet @SFX :D

Turte ikke si hei daa :P

Også troor jeg at jeg så Thorvald, til @Aslan :D

Men litt usikker,når jeg ikke vet hvordan eieren ser ut :P

Hilste også på en kjempsøt Shiba, som het Kuma :wub:

De var mye mindre enn jeg trodde :D

Hvis eieren var blond, hadde mørkegrå hettegenser og så litt forvirra ut var det nok meg ja :teehe: Evt hvis han satt med en eldre mann med hvit t-skjorte var det ikke meg, men min med-standperson som passet ham litt mens jeg var på do og fikk meg mat :lol:

@Line vi kjørte tydeligvis rett bak hverandre :lol: Jeg kreperte på lundamo og måtte sove litt da, men var hjemme litt etter deg :P Og cruisekontroll er jo verdens beste oppfinnelse nesten!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.
Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.
Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.

Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.

Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

Åååh :cry::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver.. 

 

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.

 

Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen. 

 

Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg? 

:hug:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.
Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.
Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

:hug: Så grusomt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.

Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.

Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

:hug:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SoppenCamilla for en forferdelig hendelse. Sympati og klemmer sendes :console:

Jeg har besøk av Turbos søster her mens resten av huset hennes er på EDS. Godt å ha en rødpels i sofaen igjen, men gjør litt vondt i hjerterota. Men kanskje vondt på en god måte nå... Veldig koselig å ha to hunder igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis eieren var blond, hadde mørkegrå hettegenser og så litt forvirra ut var det nok meg ja :teehe: Evt hvis han satt med en eldre mann med hvit t-skjorte var det ikke meg, men min med-standperson som passet ham litt mens jeg var på do og fikk meg mat :lol:

@Line vi kjørte tydeligvis rett bak hverandre :lol: Jeg kreperte på lundamo og måtte sove litt da, men var hjemme litt etter deg :P Og cruisekontroll er jo verdens beste oppfinnelse nesten!

Jaa, da var det det :D Thorvald satt fint i bånd på hjørner av en pult/et bord,og nøt oppmerksomhet av noen :D

Finfin Thorvald :D :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.
Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.
Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

Så forferdelig.... :no::icon_cry::hug: Hadde jeg bodd nærmere, så skulle du fått låne min hund så mye du ville inntil du hadde fått din egen :) Så hadde du i hvert fall hatt selskapet av en hund :) Håper dere snart finner drømmehunden :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
    • Haha, jeg skjønner ikke at folk takler det. Hadde en venninne som bodde i 5. etg med valp, uten heis. Hvordan går det an, liksom? Vi bodde i leilighet med én trapp ned/ut da vi fikk Odin, med Kovu hadde vi hus og hage så døren stod stort sett åpen ut. Og uten mulighet for inngjerding hadde jeg ikke vurdert en gang. Selv om man kommer langt med langline da. Men å kunne ha hagedøra åpen og bare la hundene gå inn og ut som de vil er så deilig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...