Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå august


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Det er jo virkelig ikke noe stress med denne valpen. Den pisser og driter inne, men det er heller ikke noe stress. Eneste er at jeg gleder meg til tenna faller ut og den blir større og mer robust  Den

Posted Images

9 timer siden, SFX skrev:

Det er morsommere å male om en er to - jeg kan godt hjelpe deg, om du vil og det passer begge to?

Vil du???? Det hadde faktisk vært innmarihimla kult da :D. Da er det jo nesten så jeg tror det er realistisk også :D 

9 timer siden, SFX skrev:

13908916_10157173759965136_7149130517044

Vi har hatt en veldig god helg på fjellet, men litt godt å være hjemme også - egen seng er best. Selv om lange turer, fjelluft og hyppige latterkuler har gjort at jeg kollapset i seng og sov som en bjørn i hi selv på tynn skumgummimadrass.

Den turen deres høres bare så himla herlig ut :D 

9 timer siden, Lola Pagola skrev:

Ja ? men samtidig gruer jeg meg til å ikke ha naboer og... jeg liker å være alene, blandt folk ?

Hahhahahahaa... du var "datra" mi, du ja, var jo sånn det var. Alene blant mennesker er finfint det :D 

9 timer siden, *Kat84* skrev:

Det finnes slike utenlands også altså *host* :whistle: 
Med mye motivasjon og vilje til å sette seg inn i hva en rase trenger så kan man stort sett fikse det meste. 
Destruktiv oppførsel derimot... Nja... Sjef trasser fortsatt om jeg går fra dem 2 ganger på en dag. Spiller ingen rolle om det er 3 timer sammenlagt bare i motsetning til 9 timer for å kjøre og jobbe. To ganger er uakseptabelt tenk :aww: 

Og blir papp eller papir værende på samme sted mer enn en dag så er han så elskverdig å hjelpe til med å dele det opp. Sikkert fordi det skal være litt mer håndterbart å få ut og oppi pappavfallet. Helt sikkert det som er tanken bak :aww: 

Ja, så lenge den mentale biten er på plass, så tåler jo valper en "dårlig" start på livet, det bare krever litt mer innsats enn om de har fått masse med seg i valpekassa :). Jeg må innrømme at jeg er glad jeg ikke har hatt destruktive hunder. Yasmine har vel ikke ødelagt en eneste ting i hele sitt liv, og Willy tok bare et par hælkapper på noen støvletter som valp... :) 

9 timer siden, *Kat84* skrev:

Takk! 
Det håper jeg også. 2 dager med masse avslapping har gjort at pulsen er lavere og energien litt mer oppe nå da. 
Satser på at jeg får holdt det i sjakk nå frem til opprinnelig time. 
Det er ikke mye å vinne på å fremskynde timen uansett. De vil ha svar på biopsi før kirurg skal gjøre seg opp en mening. Og en uke før siste konsultasjon må jeg ta blodprøver som de skal ha svar på i forkant. 
Men nå gir jeg meg ikke før de faktisk enten sprøyter inn noe gift og tar knekken på den, eller kan operere. Det var snakk om høyrisiko, sprøyte inn noe, og ett alternativ til jeg ikke husker hva var. 

Men alt det der burde de jo ha gjort for lenge siden? de kan da virkelig ikke bare la deg gå sånn med den cysten? :o 

17 minutter siden, teskjeia skrev:

Valpeshow bortgjort, første gang for meg og hunden på utstilling. Ikke noe premie, men god kritikk så sier oss fornøyd? Var så nervøs at jeg rota det nok litt til for oss:p An..pulverkaffe fordi jeg har glemt å kjøpe kaffe:(

Gratulerer med debuten :) 

5 minutter siden, Malinka skrev:

To steg frem og ett tilbake. Går nok bedre i morgen.... Håper jeg.

:hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For to uker siden fikk vi besøk av 20-30 kuer i hagen. Bonden fikk samla de inn og kom bort for å se på skadene og slå av en prat. Han sa det var en del hull og spurte om vi ville ha noe matjord, og vi sa vi skulle se over de når vi hadde klippet plenen også komme tilbake til han.  Etter å ha klipt så vi at mange er ekstremt dype og farlige (det hadde selvfølgelig nettopp regnet når de kom, så de har sunket skikkelig i hagen når de løp hjem) , så jeg huka tak i han neste gang jeg så han og takket ja til matjord, ihvertfall for å fylle de værste hullene.  Han sa han ikke hadde noe nå, men skulle ordne det. 

Det er nå ei uke siden, er det teit å minne han på det allerede nå?  Det er risikoprosjekt å gå i hagen og vil gjerne få det gjort før vi må styre i hagen før høsten..  Veit ikke hvor vanskelig/lett det er å få tak i matjord?  Og kan jeg be han hjelpe til å fylle de? Vi har tideligere fylt inn en del hull etter hester på rømmen, nå er det kjempemange fler så er nok en del jobb med å fylle og tråkke, fylle og tråkke..  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
7 minutter siden, Siri skrev:

Ja, så lenge den mentale biten er på plass, så tåler jo valper en "dårlig" start på livet, det bare krever litt mer innsats enn om de har fått masse med seg i valpekassa :). Jeg må innrømme at jeg er glad jeg ikke har hatt destruktive hunder. Yasmine har vel ikke ødelagt en eneste ting i hele sitt liv, og Willy tok bare et par hælkapper på noen støvletter som valp... :) 

 

Ja mentalitet er alfa og omega for hvordan valpen blir, uansett hvordan starten er. I kombinasjon med en dedikert eier så klart :) 

Sjef har i hvert fall ikke spist opp klær eller sko. Men det er jo ikke hysterisk morsomt å plukke opp papirbiter som ligger strødd over alt heller :P 

7 minutter siden, Siri skrev:

Men alt det der burde de jo ha gjort for lenge siden? de kan da virkelig ikke bare la deg gå sånn med den cysten? :o 

De burde gjort noe. Men de ville være sikker på at det ikke var nødvendig først. Eller noe sånn. 
Og nå er det jo sånn at med alle de forundersøkelsene som skal gjøres så erdet ikke noe poeng i å prøve å fremskynde. For da vil det antakelig bare være snakk om en uke tidligere, og likevel venting på selve behandlingen, eller det gjør at jeg går glipp av mange dager på jobb. Og det har jeg ikke råd til. 

Hurra for helsevesenet :P 

Nå er det på tide å komme seg ut på tur. Må bare finne ut hva jeg gidder å spise først. Like lett hver gang det der... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Ozzy skrev:

For to uker siden fikk vi besøk av 20-30 kuer i hagen. Bonden fikk samla de inn og kom bort for å se på skadene og slå av en prat. Han sa det var en del hull og spurte om vi ville ha noe matjord, og vi sa vi skulle se over de når vi hadde klippet plenen også komme tilbake til han.  Etter å ha klipt så vi at mange er ekstremt dype og farlige (det hadde selvfølgelig nettopp regnet når de kom, så de har sunket skikkelig i hagen når de løp hjem) , så jeg huka tak i han neste gang jeg så han og takket ja til matjord, ihvertfall for å fylle de værste hullene.  Han sa han ikke hadde noe nå, men skulle ordne det. 

Det er nå ei uke siden, er det teit å minne han på det allerede nå?  Det er risikoprosjekt å gå i hagen og vil gjerne få det gjort før vi må styre i hagen før høsten..  Veit ikke hvor vanskelig/lett det er å få tak i matjord?  Og kan jeg be han hjelpe til å fylle de? Vi har tideligere fylt inn en del hull etter hester på rømmen, nå er det kjempemange fler så er nok en del jobb med å fylle og tråkke, fylle og tråkke..  

 

Ja, du kan nok både mine han på det og spørre om hjelp til å fylle på :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎20‎.‎08‎.‎2016 at 11:57 PM, trulte skrev:

Du har sikkert prøvd det, men nevner det fordet. Blodtrykksenkende medisin hjalp meg og mine migrene anfall veldig. Går forebyggende på det nå, og det er sjeldent jeg har anfall lengre. Hadde anfall minst en gang i uka tidligere.

Jeg òg bruker blodtrykksmedisin som forebyggende mot hodepine. Har aldri blitt diagnostisert med migrene, men har en ekstremhodepine som slår meg i bakken innimellom. Dette har jeg slitt med i maaange år. Men så gikk jeg på bt medisin et par år p.g.a forhøyet blodtrykk og hadde ikke èn dag med hodepine. Oh joy:D. Men bt gikk ned og jeg sluttet med medisinen og bang, der var den igjen. Så nå går jeg på en liten dose bt og har nesten aldri hodepine. Om jeg får antydning nå, er den så lett at jeg klarer meg med en paraseth. Skjønner ikke hvorfor ikke leger kan prøve ut dette når ikke andre ting hjelper.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke vært særlig plaget av hodepine etter at jeg fikk blodtrykksmedisiner som fungerte. Jeg har ikke hatt migrene da, men var plaget av en intens hodepine som kom særlig på morgenkvisten - men av og til ellers også. Dette er helt borte nå og har vært det i 4 år nå :)

Deilig vær... sitter og planlegger en lang og god skogstur med hundene, må leke litt med krattrydderen min - og choppe opp noe ved med motorsaga :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malinka skrev:

To steg frem og ett tilbake. Går nok bedre i morgen.... Håper jeg.

Sent from my iPhone using Tapatalk

:hug: 

 

Mann og barn har endelig rota seg ut døra. Pappaen virket ikke i dag, så ble sen avreise til barnehagen, men da rakk barnet å bli skikkelig våken og hyper først. :lol: Satser på hun koser seg i barnehagen i dag. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer @Lola Pagola med nytt hus:icon_clapping:
Jeg er også sånn at jeg liker å være alene med folk rundt. Så kjøpte jeg meg hus på landet/ i skogen, og nå ønsker jeg å være alene uten folk rundt :innocent:

I går hadde valpen sin første bæsj utenfor hagen...småting man feirer når man har valp :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lufta hunder i hagen i stad, og naboen hadde besøk av ei skikkelig feit due som trippa så fint ved gjerdet vårt, og jeg tenkte at nå kommer Leah til å få det artig, hun liker å jakte fugl hun. Men neida, det var Ali som oppdaga dua først, så hun løper bort til gjerdet. Leah løper etter, begge to blir stående og se på dua som blir stående og se på pudlene. Da kommer Nora i full fart og bjeffer på dua - bikkja har ikke jaktlyst, men vaktlyst :P Feite duer får tydeligvis ikke lov til å være så nære gjerdet vårt :aww: 

Jeg lurer på om hun driver og blir senil. Nora altså. Hun faller liksom litt ut innimellom, type "det oppnås ingen kontakt med mobilabbonenten", da står hun som en statue og bare glor, uten å blunke. Det er sånn passelig creepy. Hvor ofte blunker egentlig hunder? Det er noe jeg aldri har tenkt over før.. Jeg kan snakke til henne når hun står sånn uten at det skjer noe, så virker det som om hun plutselig våkner eller noe igjen, og da er hun sitt sedvanlige tomsete og blide seg igjen. Den bikkja er rar.. 

Spoiler

 

Jeg har vurdert å søke om behandlingsreise i år, det er noe nytt, jeg har aldri hatt lyst til eller følt behov for det før. Ikke fordi at forrige reise til varmere strøk var så vellykket, men jeg har kommet inn i en greie jeg tror jeg ikke kommer ut av sjøl, så litt profesjonell hjelp hadde sikkert vært fint. Men disse reisene varer i 4 uker, og jeg tror ikke jeg kan være borte så lenge. Ironisk nok, for jeg tror ikke jeg noen gang har følt at 4 uker borte hadde vært digg før heller. Jeg sleit jo med tanken på å være en uke på den før nevnte reisen tidligere i år, liksom. 

Jeg har vurdert å flytte Ali også, fordi jeg ikke er spesielt glad for å ha hund om dagen. Det er også noe nytt. Nora blir her fordi ingen andre kan eller vil ha henne, men Ali kan få bo hos mamma og pappa, da har jeg henne i nærheten uten at hun er mitt ansvar - og det føles tidvis helt greit, bortsett fra de gangene det ikke gjør det :P Leah er ikke min, så hun får jeg ikke gjort noe med. Men siden hun ikke er min, så er det heller ikke noe jeg må gjøre noe med. 

Ja, også lurer jeg på om den nedturen jeg forventa for 2 år siden, kommer nå. Fordi at selv om alt går over, så går det sjeldent over til noe bedre.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Siri skrev:

Vil du???? Det hadde faktisk vært innmarihimla kult da :D. Da er det jo nesten så jeg tror det er realistisk også :D 

Den turen deres høres bare så himla herlig ut :D 

Selvfølgelig får vi til noe!

Og det var en knallfin tur! Jeg er utslitt, og hundene sover og sover - men det er jo bare bra at vi har brukt oss.

I går kveld kom Glam tuslende etter å ha vært usynlig siden vi kom hjem - han la seg på rygg i armkroken min og tygde på margbein. Du vet du er sliten når...

14021486_10157180491510136_3917449404911

1 minutt siden, 2ne skrev:

Lufta hunder i hagen i stad, og naboen hadde besøk av ei skikkelig feit due som trippa så fint ved gjerdet vårt, og jeg tenkte at nå kommer Leah til å få det artig, hun liker å jakte fugl hun. Men neida, det var Ali som oppdaga dua først, så hun løper bort til gjerdet. Leah løper etter, begge to blir stående og se på dua som blir stående og se på pudlene. Da kommer Nora i full fart og bjeffer på dua - bikkja har ikke jaktlyst, men vaktlyst :P Feite duer får tydeligvis ikke lov til å være så nære gjerdet vårt :aww: 

Jeg lurer på om hun driver og blir senil. Nora altså. Hun faller liksom litt ut innimellom, type "det oppnås ingen kontakt med mobilabbonenten", da står hun som en statue og bare glor, uten å blunke. Det er sånn passelig creepy. Hvor ofte blunker egentlig hunder? Det er noe jeg aldri har tenkt over før.. Jeg kan snakke til henne når hun står sånn uten at det skjer noe, så virker det som om hun plutselig våkner eller noe igjen, og da er hun sitt sedvanlige tomsete og blide seg igjen. Den bikkja er rar.. 

  Vis skjult innhold

 

Jeg har vurdert å søke om behandlingsreise i år, det er noe nytt, jeg har aldri hatt lyst til eller følt behov for det før. Ikke fordi at forrige reise til varmere strøk var så vellykket, men jeg har kommet inn i en greie jeg tror jeg ikke kommer ut av sjøl, så litt profesjonell hjelp hadde sikkert vært fint. Men disse reisene varer i 4 uker, og jeg tror ikke jeg kan være borte så lenge. Ironisk nok, for jeg tror ikke jeg noen gang har følt at 4 uker borte hadde vært digg før heller. Jeg sleit jo med tanken på å være en uke på den før nevnte reisen tidligere i år, liksom. 

Jeg har vurdert å flytte Ali også, fordi jeg ikke er spesielt glad for å ha hund om dagen. Det er også noe nytt. Nora blir her fordi ingen andre kan eller vil ha henne, men Ali kan få bo hos mamma og pappa, da har jeg henne i nærheten uten at hun er mitt ansvar - og det føles tidvis helt greit, bortsett fra de gangene det ikke gjør det :P Leah er ikke min, så hun får jeg ikke gjort noe med. Men siden hun ikke er min, så er det heller ikke noe jeg må gjøre noe med. 

Ja, også lurer jeg på om den nedturen jeg forventa for 2 år siden, kommer nå. Fordi at selv om alt går over, så går det sjeldent over til noe bedre.

 

 

:hug: Jeg har ikke noe annet vettugt å si, annet enn at kanskje du trenger noen profesjonelle å snakke med for å rydde og sortere litt tanker? For jeg formoder det er enda mer i hodet ditt, som du ikke deler her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blodtrykksmedisin mot migrene er fungerer sikkert supert når du har litt forhøyet blodtrykk. Jeg prøvde blodstrykksmedisin mot migrene i tre dager og sjanglet rundt som en full sjømann i på land. Du finner heldigvis fort ut om du har høyt nok blodtrykk til å tåle medisinen :lol: Det hadde ikke jeg, men det var det bare fastlegen min som ble overrasket over. 

@2ne :hug:

Jeg tror en behandlingsreise hadde vært midt i blinken for deg. Har selv vært på det og det ga absolutt overskudd og en pause fra kronikerlivet - ironisk nok når du er omgitt av andre kronikere på en institusjon for å hjelpe kronikere med kronikerlivene sine. :) Anbefales absolutt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, 2ne skrev:

Lufta hunder i hagen i stad, og naboen hadde besøk av ei skikkelig feit due som trippa så fint ved gjerdet vårt, og jeg tenkte at nå kommer Leah til å få det artig, hun liker å jakte fugl hun. Men neida, det var Ali som oppdaga dua først, så hun løper bort til gjerdet. Leah løper etter, begge to blir stående og se på dua som blir stående og se på pudlene. Da kommer Nora i full fart og bjeffer på dua - bikkja har ikke jaktlyst, men vaktlyst :P Feite duer får tydeligvis ikke lov til å være så nære gjerdet vårt :aww: 

Jeg lurer på om hun driver og blir senil. Nora altså. Hun faller liksom litt ut innimellom, type "det oppnås ingen kontakt med mobilabbonenten", da står hun som en statue og bare glor, uten å blunke. Det er sånn passelig creepy. Hvor ofte blunker egentlig hunder? Det er noe jeg aldri har tenkt over før.. Jeg kan snakke til henne når hun står sånn uten at det skjer noe, så virker det som om hun plutselig våkner eller noe igjen, og da er hun sitt sedvanlige tomsete og blide seg igjen. Den bikkja er rar.. 

  Skjul innhold

 

Jeg har vurdert å søke om behandlingsreise i år, det er noe nytt, jeg har aldri hatt lyst til eller følt behov for det før. Ikke fordi at forrige reise til varmere strøk var så vellykket, men jeg har kommet inn i en greie jeg tror jeg ikke kommer ut av sjøl, så litt profesjonell hjelp hadde sikkert vært fint. Men disse reisene varer i 4 uker, og jeg tror ikke jeg kan være borte så lenge. Ironisk nok, for jeg tror ikke jeg noen gang har følt at 4 uker borte hadde vært digg før heller. Jeg sleit jo med tanken på å være en uke på den før nevnte reisen tidligere i år, liksom. 

Jeg har vurdert å flytte Ali også, fordi jeg ikke er spesielt glad for å ha hund om dagen. Det er også noe nytt. Nora blir her fordi ingen andre kan eller vil ha henne, men Ali kan få bo hos mamma og pappa, da har jeg henne i nærheten uten at hun er mitt ansvar - og det føles tidvis helt greit, bortsett fra de gangene det ikke gjør det :P Leah er ikke min, så hun får jeg ikke gjort noe med. Men siden hun ikke er min, så er det heller ikke noe jeg må gjøre noe med. 

Ja, også lurer jeg på om den nedturen jeg forventa for 2 år siden, kommer nå. Fordi at selv om alt går over, så går det sjeldent over til noe bedre.

 

 

Gjør det sier nå jeg.. Hvis jeg ikke husker helt feil, så bor du i samme hus som foreldrene dine.. Så sett Ali der, om ikke permanent, så for en periode.. Så kan du og gamle dronninga ligge på sofaen og kjenne litt på livet, for det er lov innimellom.. Man trenger ikke å være noen supermenneske hele tiden.. 

Så søker du om reise, og får du plass, ja da er det sikkert noen kan hjelpe deg med Nora de ukene.. Og så tar du en avkobling.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Siljus skrev:

Fordi det er den som holdt 4 vasker, og fordi Jula skal slutte å selge den :) 

Er det den Shark du har? Har titta litt på den, det var den eneste jeg fant (av de nettsidene jeg kom på) for under 1000-lappen :P 

Det er shark jeg har ja :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne :hug:

Ang. Nora så er det første som faller meg inn om hun kan ha en mild form for epilepsi med petit mal anfall? Mennesker blir jo ofte akkurat som du beskriver når de har veldig små anfall, og de trenger overhodet ikke dette overende eller noe slikt.

Synes du skal søke om den reisen dersom du tror det kan hjelpe deg, og så er det klart det er greit at noen andre tar vare på krøllebøllene enten en stund eller for en lang tid fremover. Er jo bare supert om det er datter og foreldre for da blir jo hundene værende i nærheten uansett :)

 

Jeg hadde ekkel drøm i natt :( , drømte at 3 av valpene døde. Våknet og fikk ikke sove igjen. Hjalp ikke at omstendigheter, alder og utseende på valpene ikke stemte med realiteten i drømmen. Heldigvis hadde de det som plommen i egget alle 5. Naisha lå så fint i kassa og passet på dem :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, SFX skrev:

:hug: Jeg har ikke noe annet vettugt å si, annet enn at kanskje du trenger noen profesjonelle å snakke med for å rydde og sortere litt tanker? For jeg formoder det er enda mer i hodet ditt, som du ikke deler her også.

Antageligvis, men til nå så har ikke det vært et tema, siden jeg håndterer alt så bra. Ler litt bittert inni meg nå.. 

48 minutter siden, Lemen skrev:

@2ne :hug:

Jeg tror en behandlingsreise hadde vært midt i blinken for deg. Har selv vært på det og det ga absolutt overskudd og en pause fra kronikerlivet - ironisk nok når du er omgitt av andre kronikere på en institusjon for å hjelpe kronikere med kronikerlivene sine. :) Anbefales absolutt. 

Jeg tror også jeg kunne hatt godt av det, men så er jeg litt usikker på hvor jeg søker hen. Jeg veit at kreftforeningen har, men det er vel mer for folk som er i aktiv behandling, og ikke overlevende og "friske" som meg. Revmatikerforeningen har, men jeg veit ikke om de kan hjelpe meg med alle tarm-greiene, som jeg egentlig føler er det største problemet nå. Jeg veit ikke om jeg vil føle det samme om å være borte i 4 uker til våren heller, jeg er bare så innmari lei og sliten nå.. 

46 minutter siden, Krutsi skrev:

Gjør det sier nå jeg.. Hvis jeg ikke husker helt feil, så bor du i samme hus som foreldrene dine.. Så sett Ali der, om ikke permanent, så for en periode.. Så kan du og gamle dronninga ligge på sofaen og kjenne litt på livet, for det er lov innimellom.. Man trenger ikke å være noen supermenneske hele tiden.. 

Så søker du om reise, og får du plass, ja da er det sikkert noen kan hjelpe deg med Nora de ukene.. Og så tar du en avkobling.. 

Ikke samme hus lenger, samme gårdsplass :) Problemet er at Ali er veldig avhengig av meg. Og jeg av henne, forsåvidt. Hun var hos mamma og pappa da vi var i London tidligere i sommer, og da hadde hun visst både kjeda seg og leita etter oss. Jeg veit ikke om det er praktisk gjennomførbart når det ikke er lenger unna enn det er. Hun er min bebi, og jeg har egentlig ikke lyst til å sende henne fra meg, men hun fortjener mer, og jeg orker ikke å ha dårlig samvittighet for å ikke gi de det de skal ha lenger. 

Nora er ingen dronning :P Nora er det litt tilbakestående familiemedlemmet med spesielle behov :aww:  

38 minutter siden, Snøfrost skrev:

@2ne :hug:

Ang. Nora så er det første som faller meg inn om hun kan ha en mild form for epilepsi med petit mal anfall? Mennesker blir jo ofte akkurat som du beskriver når de har veldig små anfall, og de trenger overhodet ikke dette overende eller noe slikt.

Synes du skal søke om den reisen dersom du tror det kan hjelpe deg, og så er det klart det er greit at noen andre tar vare på krøllebøllene enten en stund eller for en lang tid fremover. Er jo bare supert om det er datter og foreldre for da blir jo hundene værende i nærheten uansett :)

Hun er 8 år, er det ikke litt seint å få epilepsi da? 

Takk for klemmer og sånt. Jeg setter pris på det :hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, 2ne skrev:

Antageligvis, men til nå så har ikke det vært et tema, siden jeg håndterer alt så bra. Ler litt bittert inni meg nå.. 

Jeg tror også jeg kunne hatt godt av det, men så er jeg litt usikker på hvor jeg søker hen. Jeg veit at kreftforeningen har, men det er vel mer for folk som er i aktiv behandling, og ikke overlevende og "friske" som meg. Revmatikerforeningen har, men jeg veit ikke om de kan hjelpe meg med alle tarm-greiene, som jeg egentlig føler er det største problemet nå. Jeg veit ikke om jeg vil føle det samme om å være borte i 4 uker til våren heller, jeg er bare så innmari lei og sliten nå.. 

Ikke samme hus lenger, samme gårdsplass :) Problemet er at Ali er veldig avhengig av meg. Og jeg av henne, forsåvidt. Hun var hos mamma og pappa da vi var i London tidligere i sommer, og da hadde hun visst både kjeda seg og leita etter oss. Jeg veit ikke om det er praktisk gjennomførbart når det ikke er lenger unna enn det er. Hun er min bebi, og jeg har egentlig ikke lyst til å sende henne fra meg, men hun fortjener mer, og jeg orker ikke å ha dårlig samvittighet for å ikke gi de det de skal ha lenger. 

Nora er ingen dronning :P Nora er det litt tilbakestående familiemedlemmet med spesielle behov :aww:  

Hun er 8 år, er det ikke litt seint å få epilepsi da? 

Takk for klemmer og sånt. Jeg setter pris på det :hug: 

Men du, det vil jo bare være en periode at hun leter etter deg.. Jeg har relativt nylig kastet ene hunden ut på egne bein, for hun var også forferdelig avhengig av meg.. Men det gikk fint å flytte for det.. Men kommer jeg på besøk, så er det veldig veldig kos å ligge oppå mamman sin igjen :lol: 

i starten kan det jo bare være så enkelt at foreldrene dine tar henne med seg på tur osv for å bygge kontakt og forventninger.. Jeg nekter å tro at du er så spesiell at hun ikke er villig til å glemme deg etterhvert :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...