Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hmmmm, hvordan registrerer jeg vektnedgang på Myfitnesspal? La inn vekten da jeg registrertemeg der, og nå vil jeg legge inn hva jeg veier idag, men finner ingen steder å gjøre det uten å endre startvekten min...?

  • Svar 1.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Skrevet

Jeg har tro på det Berit Nordstrand sier om sukker og raske karbohydrater. Sukker er en ressurs som opprinnelig er vanskelig å få tak i, hvitt mel er også opprinnelig en luksusvare. Det er unaturlig for menneskekroppen å ha så lett tilgang til disse varene som vi har. Hun har masse oppskrifter på sunn og mettende og ikke minst GOD mat som ikke ødelegger alle ballanser og raserer den naturlige metthetsfølelsen. Jeg følger absolutt ikke opplegget hennes slavisk, men har lest en del av det hun har skrevet, og det har gitt meg en ny forståelse for hvordan ting fungerer. Dette er ikke en ny teori, bare en lettfattelig presentasjon av det man nå vet om ernæring og overvekt. Anbefales! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har styra og stressa så mye med flytting de siste ukene at jeg ikke har fått gått så lange turer som jeg pleier og heller ikke spist så bra som jeg liker (har feks spist frossenpizza rett fra pappen to ganger, det er mer enn de siste 10 åra sammenlagt. :D), så nå møtes låra på toppen og jeg føler meg ganske oppblåst. Så snart alle pappesker er fjerna fra leiligheten, må jeg innføre noen mat- og treningsrutiner. Trur også jeg skal trappe litt ned på kaffemengden, nå om dagen kan det fort bli to moccaer hver dag... :blink:

Jeg har også fått en ny forståelse for hvordan "kjærestekiloene" kommer rennende på. Duverden, så hyggelig det er å "kose seg litt" sammen, spesielt når matbutikken ligger inne i borettslaget bare 5 min unna. :teehe:

  • Like 4
Skrevet

Hmmmm, hvordan registrerer jeg vektnedgang på Myfitnesspal? La inn vekten da jeg registrertemeg der, og nå vil jeg legge inn hva jeg veier idag, men finner ingen steder å gjøre det uten å endre startvekten min...?

Trykk inn der det står mål, der kan du skrive inn nåværende vekt :)

Skrevet

Trykk inn der det står mål, der kan du skrive inn nåværende vekt :)

Ah, det kom opp en pop-up som jeg forstod som at jeg da ville endre startvekten, mem misforstd visst :P takk!

Skrevet

Jeg har styra og stressa så mye med flytting de siste ukene at jeg ikke har fått gått så lange turer som jeg pleier og heller ikke spist så bra som jeg liker (har feks spist frossenpizza rett fra pappen to ganger, det er mer enn de siste 10 åra sammenlagt. :D), så nå møtes låra på toppen og jeg føler meg ganske oppblåst. Så snart alle pappesker er fjerna fra leiligheten, må jeg innføre noen mat- og treningsrutiner. Trur også jeg skal trappe litt ned på kaffemengden, nå om dagen kan det fort bli to moccaer hver dag... :blink:

Jeg har også fått en ny forståelse for hvordan "kjærestekiloene" kommer rennende på. Duverden, så hyggelig det er å "kose seg litt" sammen, spesielt når matbutikken ligger inne i borettslaget bare 5 min unna. :teehe:

Jøss, det er litt forskjell på folks utgangspunkt altså, for at lårene mine ikke skal møtes på toppen ville resten av kroppen min sett utsultet ut! :lol:

Jeg har startet et sunn-og-frisk-regime med en venninne! Nå skal jeg gå minst 10.000 skritt om dagen og 70.000 i uka (sånn at jeg MÅ ta igjen en annen dag hvis jeg går lite en dag), få opp pulsen minst en gang om dagen (om det så bare er å gå en bratt bakke på morgen- eller kveldstur med Kuro), og være bevisst på å spise sunt. Så kan jeg unne meg å spise dritt en dag i uka eller noe. :lol:

Jeg vil litt ned i midjemål. Ikke fordi det egentlig er så fryktelig viktig akkurat nå (jeg synes bare kroppen min og fjeset mitt er litt penere om jeg har litt færre kilo på meg), men fordi hvis jeg ikke følger med, så kan jeg plutselig våkne en dag og innse at jeg har blitt usunt stor - jeg har tross alt anlegg for det i genene. Heldigvis trenger jeg ikke være fryktelig streng med meg selv - en latte om dagen, for eksempel, er helt greit - men jeg unngår sukker.

Skrevet

@Tinkie, jeg er veldig lang og har veldig tynne bein i kombinasjon med å være litt brei over hoftene, og jeg har ikke noe imot at låra møtes øverst om det er pga knebøy. :P Men når det ser ut som en smultring har lagt seg der rundt hvert bein og jeg ikke er markert på magen lenger, da tar jeg litt grep. :)

Skrevet

@Tinkie, jeg er veldig lang og har veldig tynne bein i kombinasjon med å være litt brei over hoftene, og jeg har ikke noe imot at låra møtes øverst om det er pga knebøy. :P Men når det ser ut som en smultring har lagt seg der rundt hvert bein og jeg ikke er markert på magen lenger, da tar jeg litt grep. :)

Jeg vet jo hvordan du ser ut, så jeg skjønner godt hva du mener! Jeg bare ble litt fascinert av å tenke på hvordan resten av min kropp ville sett ut om jeg hadde gått ned så mye at lårene mine ikke møttes øverst :P

Skrevet

Jeg vet jo hvordan du ser ut, så jeg skjønner godt hva du mener! Jeg bare ble litt fascinert av å tenke på hvordan resten av min kropp ville sett ut om jeg hadde gått ned så mye at lårene mine ikke møttes øverst :P

Det er genetisk betinget, noen kan være formfulle og ha mellomrom, mens andre må nesten bli anorektiske for å ha det. Kommer visst ann på hvordan lårene henger sammen med bekkenet eller noe :P

Skrevet

Det er genetisk betinget, noen kan være formfulle og ha mellomrom, mens andre må nesten bli anorektiske for å ha det. Kommer visst ann på hvordan lårene henger sammen med bekkenet eller noe :P

Ja, har skjønt det, har jo strengt tatt sett det på mange!

Skrevet

Jeg har et «hemmelig mål» om at når jeg om et år er ferdig med mastergraden min og skal på ringfest (avslutningsseremoni), har jeg lyst til å kle meg i min mors røde trønderbunad. Jeg har en fin bergdrakt, men det er noe ekstra stas med den ordentlige trønderbunaden - i alle fall på Ås hvor ikke «alle andre» har den samme. Jeg er ikke helt sikker på hvilken størrelse bunaden er i, men tipper den er rundt størrelse 40/42. Jeg må ned en del kilo for å passe inn i den, med andre ord. Det er jo fryktelig overfladisk å ha det å passe inn i en bunad på en gitt dato som mål (sånn som de som slanker seg for å komme inn i bryllupskjolen sin), men samtidig er det innmari konkret og dessuten realistisk om jeg faktisk jobber jevnt gjennom det neste året. Det ligger mer bak ønsket om vektnedgang enn å passe inn i en bunad altså, men trenger ikke å skrive en lengre avhandling om det her. :)

De siste månedene har jeg hatt et veldig dårlig kosthold, men det har en del å gjøre med hvordan jeg bor nå og hva jeg har tilgang på her. Jeg vet at frokost-, lunsj- og middagsvaner vil bli langt bedre når jeg kommer hjem til Norge igjen. Hovedutfordringen min er at jeg er veldig glad i snacks, sjokolade og godterier. Og alkohol (er tross alt student). Jeg har dårlig impulskontroll og det hender at jeg bytter ut måltider med godteri/snacks. Og jeg har også venner som er veldig glad i baking, godteri og snacks, så når jeg nå skal flytte inn med to av mine beste venner vet jeg at det kommer til å bli mange kosekvelder hvor det blir vanskelig å stå i mot fristelsene.

For meg er det med vekt noe veldig personlig og litt skambelagt. Jeg tror kanskje det er lettere at det blir sånn når man har vært overvektig hele livet og dessuten ikke liker å være «svak» og snakke om veldig personlige ting. Da er det bedre å late som om man ikke bryr seg, på en måte. Så det er på tross av det at jeg poster her. Grunnen til det er at jeg vil ha sagt det høyt og gjøre det litt offisielt at jeg skal prøve å legge om en del vaner og gå ned i vekt. Da blir det kanskje litt vanskeligere å snike seg unna og gi opp når det butter i mot.

  • Like 16
Skrevet

Det er ikke fryktelig overfladisk, men det er noe av det smarteste man gjør når man skal klare noe. Setter seg mål som er målbare til en bestemt dato. Jeg er sikker på at du klarer det!

  • Like 2
Skrevet

Jeg har et «hemmelig mål» om at når jeg om et år er ferdig med mastergraden min og skal på ringfest (avslutningsseremoni), har jeg lyst til å kle meg i min mors røde trønderbunad. Jeg har en fin bergdrakt, men det er noe ekstra stas med den ordentlige trønderbunaden - i alle fall på Ås hvor ikke «alle andre» har den samme. Jeg er ikke helt sikker på hvilken størrelse bunaden er i, men tipper den er rundt størrelse 40/42. Jeg må ned en del kilo for å passe inn i den, med andre ord. Det er jo fryktelig overfladisk å ha det å passe inn i en bunad på en gitt dato som mål (sånn som de som slanker seg for å komme inn i bryllupskjolen sin), men samtidig er det innmari konkret og dessuten realistisk om jeg faktisk jobber jevnt gjennom det neste året. Det ligger mer bak ønsket om vektnedgang enn å passe inn i en bunad altså, men trenger ikke å skrive en lengre avhandling om det her. :)

De siste månedene har jeg hatt et veldig dårlig kosthold, men det har en del å gjøre med hvordan jeg bor nå og hva jeg har tilgang på her. Jeg vet at frokost-, lunsj- og middagsvaner vil bli langt bedre når jeg kommer hjem til Norge igjen. Hovedutfordringen min er at jeg er veldig glad i snacks, sjokolade og godterier. Og alkohol (er tross alt student). Jeg har dårlig impulskontroll og det hender at jeg bytter ut måltider med godteri/snacks. Og jeg har også venner som er veldig glad i baking, godteri og snacks, så når jeg nå skal flytte inn med to av mine beste venner vet jeg at det kommer til å bli mange kosekvelder hvor det blir vanskelig å stå i mot fristelsene.

For meg er det med vekt noe veldig personlig og litt skambelagt. Jeg tror kanskje det er lettere at det blir sånn når man har vært overvektig hele livet og dessuten ikke liker å være «svak» og snakke om veldig personlige ting. Da er det bedre å late som om man ikke bryr seg, på en måte. Så det er på tross av det at jeg poster her. Grunnen til det er at jeg vil ha sagt det høyt og gjøre det litt offisielt at jeg skal prøve å legge om en del vaner og gå ned i vekt. Da blir det kanskje litt vanskeligere å snike seg unna og gi opp når det butter i mot.

Jeg slanker meg også for å komme inn i bunaden ? blant annet. Men jeg kjenner jo at kroppen har det bedre med mindre vekt å bære på ? Lykke til med vektnedgang ?

  • Like 1
Skrevet

Er det andre her som "lider" av en form for overspising her inne?
Mitt store problem er at jeg enten er på slankern eller så overspiser jeg. Andre på min alder (jeg er 47) med for mye vekt innbiller jeg meg er overvektig for at de er glad i god mat, tar seg et glass vin eller to, spiser for mye pasta og potet og koser seg litt for mye med maten.

Jeg spiser som regel helt normalt mtp frokost, lunsj og middag. Men så kan jeg stappe i meg uhorvelige mengder søtsaker i perioder. En diger pose med de store marsmallowsene f.eks. Kan stappe i meg en slik på ett kvarter. 200 gr sjokolade likedan. Halv kilo smågodt, vips ned.

Jeg er vel kommet dithen at dette er en spiseforstyrrelse. Det er ikke normalt å stappe i seg til man blir kvalm på kortest mulig tid liksom.

Og jeg har prøvd og prøvd og prøvd å gjøre noe med dette. Det som skjer er at jeg kan holde meg totalt vekk fra godis eller så overspiser jeg. Jeg klarer ikke å få et normalt forhold til dette.

Noen tips til hva jeg kan eller bør gjøre? Jeg er ca 15 kilo overvektig. Veier 85 kg og er 1.70 m høy.

Skrevet

Er det andre her som "lider" av en form for overspising her inne?

Mitt store problem er at jeg enten er på slankern eller så overspiser jeg. Andre på min alder (jeg er 47) med for mye vekt innbiller jeg meg er overvektig for at de er glad i god mat, tar seg et glass vin eller to, spiser for mye pasta og potet og koser seg litt for mye med maten.

Jeg spiser som regel helt normalt mtp frokost, lunsj og middag. Men så kan jeg stappe i meg uhorvelige mengder søtsaker i perioder. En diger pose med de store marsmallowsene f.eks. Kan stappe i meg en slik på ett kvarter. 200 gr sjokolade likedan. Halv kilo smågodt, vips ned. 

Jeg er vel kommet dithen at dette er en spiseforstyrrelse. Det er ikke normalt å stappe i seg til man blir kvalm på kortest mulig tid liksom. 

Og jeg har prøvd og prøvd og prøvd å gjøre noe med dette. Det som skjer er at jeg kan holde meg totalt vekk fra godis eller så overspiser jeg. Jeg klarer ikke å få et normalt forhold til dette. 

Noen tips til hva jeg kan eller bør gjøre? Jeg er ca 15 kilo overvektig. Veier 85 kg og er 1.70 m høy. 

Du beskriver meg... Du er ikke alene. Det er en evig kamp, og jeg er i gang med å ta den skikkelig. Forstår hvordan du har det, tror jeg.

Skrevet

Jeg har styra og stressa så mye med flytting de siste ukene at jeg ikke har fått gått så lange turer som jeg pleier og heller ikke spist så bra som jeg liker (har feks spist frossenpizza rett fra pappen to ganger, det er mer enn de siste 10 åra sammenlagt. :D), så nå møtes låra på toppen og jeg føler meg ganske oppblåst. Så snart alle pappesker er fjerna fra leiligheten, må jeg innføre noen mat- og treningsrutiner. Trur også jeg skal trappe litt ned på kaffemengden, nå om dagen kan det fort bli to moccaer hver dag... :blink:

Jeg har også fått en ny forståelse for hvordan "kjærestekiloene" kommer rennende på. Duverden, så hyggelig det er å "kose seg litt" sammen, spesielt når matbutikken ligger inne i borettslaget bare 5 min unna. :teehe:

Prøv å ha samboer som er "privat kokk" og lager mye god mat. Blir i alle fall ikke lettere av sånt! :theehe"

Men nå er det skjerpings her, så langt i "prosjekt vektnedgang" har det ikke skjedd så mye. Så vi fortsetter å prøve. Jeg VET jo at det går, for jeg har gjort det før. Er bare litt vanskeligere når man ikke bor aleine :P

  • Like 1
Skrevet

Ja jeg har jo ligget i "normalt" kaloriinntak i alle år, og som hun sier "det er ikke farlig å ligge lavt i perioder" og det er en periode det er snakk om her for å klare å gå ned i vekt overhode. :)

Poenget mitt er, at dersom du ikke går ned i vekt med mindre du spiser så lite som du beskriver, som tilsvarer i underkant av 500 kcal, og har fått bekreftet av lege at ingenting er i veien med stoffskiftet, så er det en grunn til det. Sannsynligvis har du tuklet til fettforbrenning/hormonproduksjon over tid, slik videoen beskriver. Å spise så lite er enormt destruktivt, det tærer ikke bare på fettet, men bryter ned muskelmasse og hele kroppen. Vær så snill å øk matinntaket ditt gradvis, også som beskrevet i videoen. Om du går opp litt i vekt før den går ned igjen og finner din trivdelsvekt, so be it. Det vil være verdt det når du får en kropp som fungerer som normalt igjen. :)

  • Like 2
Skrevet

Poenget mitt er, at dersom du ikke går ned i vekt med mindre du spiser så lite som du beskriver, som tilsvarer i underkant av 500 kcal, og har fått bekreftet av lege at ingenting er i veien med stoffskiftet, så er det en grunn til det. Sannsynligvis har du tuklet til fettforbrenning/hormonproduksjon over tid, slik videoen beskriver. Å spise så lite er enormt destruktivt, det tærer ikke bare på fettet, men bryter ned muskelmasse og hele kroppen. Vær så snill å øk matinntaket ditt gradvis, også som beskrevet i videoen. Om du går opp litt i vekt før den går ned igjen og finner din trivdelsvekt, so be it. Det vil være verdt det når du får en kropp som fungerer som normalt igjen. :)

Ja det er greit det, men hvordan kan jeg ha tuklet med noe som helst over tid når jeg kun har ligget på så lite siden februar/mars?

Jeg tror heller på at jeg fra naturens side forbrenner sent/lite, for jeg har ikke ligget på noe lavkalori i det heletatt før nå...

Skrevet

Dere, dette funker! Det funker faktisk for meg!

Jeg har gått ned to cm i midjemål, fått synlig flatere mage, ooog det kjennes ut som om kroppen min faktisk virker til det den skal, rent fysisk. :D I tillegg har jeg akkurat fått nytt treningstøy, inkludert en sports-bh som er lett å ta på og som har maksimal støtte, og det er virkelig god motivasjon, altså.

Prosjekt "Fornøyd i egen kropp" er godt i gang!

  • Like 14
Skrevet

@Ingvild, jeg tror det er veldig smart å ha et konkret mål. Og jeg tror du er en sånn som når målene dine. Og det er faktisk veldig mye glede i en slankekur! Gleden over å ha gått ned et halvkilo, gleden over at bukselinningen har sluttet å stramme og gleden over å få bedre kondis. For ikke å snakke om gleden når du står foran speilet og oppdager at du er kjempefin i en type klesplagg du bare kunne drømme om å gå i før. :) Lykke til!

  • Like 5
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...