Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trenger ikke teste :P har hatt en del timer hos tannlege ettersom jeg har hatt regulering, og vet jeg klarer å svelge.

Samme her, men jeg måtte dobbeltsjekke :lol: :lol:

Og i hvilken kontekst er detta da, om jeg tør spørre?

--------

Er det flere som tar seg i å si "Pappa syns vi skal den veien" osv, når man snakker til bikkja? Eller "mamma sier" da for dere kvinner der ute.

Eller er det sykt unormalt?

Jeg er slik selv, omtaler meg selv som mamma når jeg snakker til bikkjene. Og foreldrene mine er bestemor og bestefar :D

  • Like 1
  • Svar 767
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er fordi du tenker for mange skitne tanker når du kjører bil, som manifisterer seg på frontruten på din side, som igjen fører til at vindusviskerne på den siden må jobbe ekstra hardt.

Søtpotetreklamen. Hvis en potet, som ikke er en potet likevel, kan brukes som en vanlig potet - hvorfor er det ikke en potet da?

Er vel en grunn til at Harry Potter har en ugle og ikke en brev due liksom! :-P

Skrevet

Og i hvilken kontekst er detta da, om jeg tør spørre?

--------

Er det flere som tar seg i å si "Pappa syns vi skal den veien" osv, når man snakker til bikkja? Eller "mamma sier" da for dere kvinner der ute.

Eller er det sykt unormalt?

:lol:

Skrevet

Bikkjene er brødrene til son min, spesielt den yngste er halv-ofte kalla lillebror. Er ellers ingen som kallar meg mamma, mamma er mammaen min, nemlig. :icon_redface:

Skrevet

Er det flere som tar seg i å si "Pappa syns vi skal den veien" osv, når man snakker til bikkja? Eller "mamma sier" da for dere kvinner der ute.

Eller er det sykt unormalt?

Vi kaller oss mor og far. Høres veldig sært ut, men det er egentlig fordi det er en forkortelse av matmor og matfar. Og fordi mamma og pappa er for menneskebebiser. Haha, ja jeg har sære regler når det kommer til å navngi familiemedlemmer :P

Men hvorfor må ALLTID stormberg sende meg mail med de beste tilbudene når jeg har minst penger? :gaah: Vedder på at de sjekker kontoen min før de lager tilbudene!

Og hvordan klarer folk å produsere så utrolig mye lodotter inni sokkene når de har dem på? Også faller de ut når man tar de av seg sokkene... Jeg har aldri lo mellom tærne!

Skrevet
Er det flere som tar seg i å si "Pappa syns vi skal den veien" osv, når man snakker til bikkja? Eller "mamma sier" da for dere kvinner der ute. Eller er det sykt unormalt?
Nå er hunden vi har i hus familiehund og min mor&fars, så de omtales mor og far(for å ikke få respons hver gang vi sier mamma og pappa). Han er "brosjan" min. Men har hatt en baby av en hest, kalt bebi, men jeg var ikke mor, som eller hestefolk kaller seg. Han var brosjan for mine søstre, og bestbuddy for meg. Regner med det blir det samme for meg med min neste egne hund. (Kan legge til at jeg ikke er noen moderlig type, liker ikke barn, vil ikke ha barn, og vil derfor ikke kalles mor uansett :P) Edit: Men jeg er tante for mine venners dyr :P men ikke for mine søstres dyr :lol: Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet

Mamman min er mamman til vovven her i huset, men jeg ser jo på henne som bebien min da :P
Hun er liksom ikke noen lillesøster heller, vanskelig...

Stefaren min bruker ofte å si "gå til Dadda" da blir jeg rett og slett irritert, men nå har jeg aldri likt ordet "dadda" er det Bergensk det kanskje, for jeg hørte det ikke før vi flyttet til Bergen(men så var jeg jo ganske liten når vi flyttet)??

Hvordan det blir når jeg skaffer meg helt egen hund vet jeg ikke :P

Skrevet

Jeg er mammaen til Milo, søskenene mine er onkler og tanter, pappa er bestefar og mamma er bestemor.

Mamma teller til og med Milo som et av barnebarna sine, når folk spør henne hvor mange hun har. Og skylder på at det er jeg som har forvirret henne så mye at hun glemmer seg :lol:

  • Like 1
Skrevet

Er det flere som tar seg i å si "Pappa syns vi skal den veien" osv, når man snakker til bikkja? Eller "mamma sier" da for dere kvinner der ute.

Eller er det sykt unormalt?

Oh yes. Her er vi "mor" og "far" til både hunden og kattene. Hvis jeg f.eks er treg med å rote frem en belønning etter jeg har klikket, så godsnakker jeg med gutten mens jeg roter i lomma - "Uff da, mor bare tuller med godbitene, ja, kom og se hva mor har..." :D

  • Like 1
Skrevet

Mamman min er mamman til vovven her i huset, men jeg ser jo på henne som bebien min da :P

Hun er liksom ikke noen lillesøster heller, vanskelig...

Stefaren min bruker ofte å si "gå til Dadda" da blir jeg rett og slett irritert, men nå har jeg aldri likt ordet "dadda" er det Bergensk det kanskje, for jeg hørte det ikke før vi flyttet til Bergen(men så var jeg jo ganske liten når vi flyttet)??

Hvordan det blir når jeg skaffer meg helt egen hund vet jeg ikke :P

Dadda brukes her nordpå også. Jeg fordrar det ikke! Voksne mennesker som går rundt og sier dadda, som en annen toåring. :blink:

Beklager om jeg tråkker på noen tær nå..Helt personlig og ja fordomsfullt! ;)

Skrevet

Jeg og A er mamma og pappa til hunden. Foreldrene mine + svigers er besteforeldre. Sånn er det :D

Sent from my GT-I9506 using Tapatalk

Skrevet

Tror det er sjukt vanlig. Jeg gjør det ikke, da. I mitt hode har minstesøstra mi og bikkja havna i samme kategori, av en eller annen grunn. Sier feil navn til dem, og alt mulig. Så når jeg snakker til bikkja om "mamma", er det min mor det handler om.

Har inntrykk av at de fleste andre gjør det da, har til og med venner som omtaler meg som "mamma" når de snakker til hundedyret mitt.

:lol:

Samme her, jeg kaller mamma og pappa for mor og far til hundene når jeg snakker med de :P Men kjæresten min sier mor om meg til hundene av en eller annen grunn :P

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Hvorfor er det diggere å tisse ute enn inne?

Jenter er ikke allitd like glad i å sette seg ned å risikere å få kvister i rumpa eller å tørke seg med blader..

Skrevet

Her i huset er jeg "muttern", typen er "fattern" og mine foreldre er gammern og gamla.

"Nei Pluto, gå til fattern og mas på han istede".

Typen dubber Pluto: "Øy, muttern, lag mat til meg da!"

Osv...

:icon_redface:

Skrevet

Tenkte jeg ikke på! :icon_redface:

:D

Her i huset er jeg "muttern", typen er "fattern" og mine foreldre er gammern og gamla.

"Nei Pluto, gå til fattern og mas på han istede".

Typen dubber Pluto: "Øy, muttern, lag mat til meg da!"

Osv...

:icon_redface:

Jeg sa senest for 5 min siden "hvorfor går du til meg, gå til pappa å mas istedenfor" til ene katta xD

Skrevet

Tenkte jeg ikke på! :icon_redface:

Jeg liker å tisse utendørs! :lol: **** IT ILL ADMIT IT liksom. Det er så... naturlig :lol: Neida, det er nok mest at jeg forbinder det med skogturer = best times of my life = hygge. Det er jo litt keitete, I'll admit that aswell. Men når man har det fint på skogtur så er det en enkel ofring, og jeg lager heller en hyggelig assosiasjon ut av det enn å irritere meg :ahappy: Så yess, det er diggere å tisse ute enn inne!

Som en bonus kan man jo si at særlig offentlige toaletter (også de på jobb) er litt ubehagelige og jeg står nøyaktig like mye i 90graders stiv balanse på jobb som i skogen. Da foretrekker jeg faktisk skogen, hvor jeg slipper å ta i skitne dørhåndtak og knapper :P

Skrevet

De gangene jeg tisser ute er jeg som oftest full, det gjør det ikke lettere mtp å holde balansen, unngå kvister osv. (Samtidig blir man jo litt mindre nøye på det også.) Sist gang var oppe i Kollen under rennene der. Da måtte man i tillegg til å passe på sin egen fullhet og balanse sørge for å unngå de tusen stedene folk hadde tisset før deg. Men fremdeles bedre enn de overfylte midlertidige toalettene.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Etter noen runder på Roskilde tåles alt av offentlige eller midlertidige toaletter :aww: tisse ute funker også greit. Men i alle tilfeller skulle jeg ønske jeg var gutt :lol:

Skrevet

Og hvordan klarer folk å produsere så utrolig mye lodotter inni sokkene når de har dem på? Også faller de ut når man tar de av seg sokkene... Jeg har aldri lo mellom tærne!

Det har jeg også lurt på. Jeg tror det har noe å gjøre med hva slags sokker man bruker. Jentesokker loer ikke.

Men navlelo! Det er et mysterium...

Jeg er ikke bare mamma'n til hundene mine. Jeg er faktisk mammane sine (flertall).

Alt det rare som kommer fram når man koseprater... For å få opp hund i sofaen så sa jeg før "ja, hopp da!". Det ble sakte men sikkert til koseversjonen: sjaoppa. Samboeren lurte litt på hva "sjaoppa" betydde da Boris kom i hus.

Skrevet

Det har jeg også lurt på. Jeg tror det har noe å gjøre med hva slags sokker man bruker. Jentesokker loer ikke.

Men navlelo! Det er et mysterium...

Jeg er ikke bare mamma'n til hundene mine. Jeg er faktisk mammane sine (flertall).

Alt det rare som kommer fram når man koseprater... For å få opp hund i sofaen så sa jeg før "ja, hopp da!". Det ble sakte men sikkert til koseversjonen: sjaoppa. Samboeren lurte litt på hva "sjaoppa" betydde da Boris kom i hus.

Navlelo blir til fordi man har hår rundt navelen som går innover. Etterhvert så skraper disse hårene av fiber fra klær, som dannes til "lo" og ender opp i navelen, på grunn av veien disse hårene går. Fordi menn generelt har mer magehår enn kvinner, så har også menn mer navlelo enn kvinner :) Ref: "Duck Quacks Don't Echo" sesong 1 episode 4(?).

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...