Tabris

Enig. Dette er veldig vanlig. Det er utrolig hvor kreative vi mennesker blir når vi skal finne måter å påføre hunden ubehag på. Hadde vi vært like kreative når det kom til måter å løse problemet på med positiv trening, så tror jeg trening hadde vært mye kjekkere for både eier og hund. Ellers er jeg ikke overrasket over admins lar dette stå. Trist er det, men det bekrefter vel egentlig det inntrykket jeg har hatt av sonen ganske lenge.

Det står her: Så det oppfordres til å gjennomføre en "instinktiv handling", selv om det faktisk kan inkludere å fysisk slå hunden "midt i trynet". Dette tror jeg er det mest sjokkerende jeg har lest her på sonen noen gang.

Jeg har tenkt på det samme. Ulike måter å oppdra hund på er greit, men når det nevnes å slå valpen med flathånd, og det er ingen i tråden som løfter et øyenbryn engang, så kjenner jeg at jeg faktisk blir kald innvendig. Dette er langt forbi ulike meninger om treningsmetoder og vel over i området for brudd på dyrevelferdsloven. Ellers har du fått en del gode råd i denne tråden, TS. Som andre nevner så er det helt vanlig atferd hos valper, og de aller fleste vokser det av seg når valperaptusene roer seg ned.

Her trener jeg frysmarkering på Ozu, før jeg over til oppsøk av mynt.

Jeg husker ikke hvem som var hvem, men husker at det var en sørlending der.

Ja, starter med å sette frem gjenstand, klikke (eller si "bra) og belønne når hunden er borti med snuten. Etterhvert som hunden skjønner at det handler om å være borti med snuten, så venter man litt med klikket/bra'et og forlenger dermed tiden hunden markerer på gjenstanden. For å si det enkelt.

Så grusomt! Kondolerer på det varmeste. :hug:

Hvis du vil ha noe lignende Furry Paws, så har du jo www.wolfplaygame.com

Ozu bruker en annen taktikk. Hvis katten ligger flat ut på siden, så vil Ozu av og til stille seg - nesten demonstrativt - over ham og stå med alle fire labber rundt katten slik at pus er nærmest "låst inne" under Ozu. Han stiller seg slik temmelig bevisst, og i gamle dager ville jeg vært overbevist om at han forsøkte å dominere. Nå aner jeg ikke hva det er.

Har du prøvd godbit-spor? Også f.eks legge mynten i sporet?

Hva med å begynne å få henne til å markere på en gjenstand? Her er en måte å gjøre det på: Jeg bruker mynt, men det kan være hva som helst. En liten gjenstand som er lett å gjemme bort. Ta gjerne å klem godt på den slik at den lukter av deg. Plasser den på gulvet foran henne, klikk (eller si kort "Bra!") og belønn i det hunden er borti med snuten. Ikke tenk på at hun skal lukte akkurat nå. Gjenta det til hun forstår at snuten skal borti gjenstanden. Flytt så på den mens hun ser på - bak stolbenet, oppå sofakanten osv. Belønn hver gang hun tar snuten bortpå. Etterhvert så gjemmer du den mer og mer vanskelig, samt i ulike høyder. Det kan være at hun vil gå på synet en del, men til slutt vil hun måtte søke med nesa fordi hun ikke lenger kan se den (når du har kommet så langt at du kan gjemme gjenstanden i en sprekk, under en flis osv).

"Nei, men se - fant du amfetamiiiiiiiin? Så fliiiiiin å finne amfetamin!" Så herlig! (Også liker jeg håret hennes... Vil også ha sånn hår. ).

Dette stemmer for meg også. Det er mye av selvtilliten og sikkerheten som har kommet rekende på ei fjøl etterhvert som jeg ble eldre. Da jeg bikket 35 så fant jeg ut at jeg ikke lenger orket å la meg styre av hva jeg evt måtte være redd for eller ikke turde - jeg hadde ikke tid! Så nå gjør jeg bare det jeg vil uten å la meg hemme av alle tankene i hodet tenkomatt, fordi jeg nærmer meg 40 og jeg har ikke TID lenger. Gidder ikke, orker ikke forholder meg til slikt lenger. Men ellers vil jeg si at et godt tips er å gjøre det du virkelig ønsker. Driv med en hobby eller en interesse du liker, uavhengig av hva det er eller hva du tror andre måtte mene om det. Det gir mestringsfølelse og glede og holde på med, og få til, noe du liker å gjøre.

Dette er jeg fullstendig enig i. Ikke en gang om man har hund så er det gitt at man kan særlig mye om dem. Jeg har også forsvinnende liten tro på begrepet "sunn fornuft", fordi det er veldig subjektivt hva man anser som fornuftig eller ikke. Jeg hører og ser så mye rart om hva folk mener og synes om hunder og hundeoppdragelse at jeg har null tiltro til at folk generelt skal kunne omgås hund. Blitt litt misantrop på mine gamle dager, kjenner jeg.

Betryggende.

Åh, mentaltest neste episode, gleder meg!

Den går nå.

Takker for tips, da bruker jeg dem hvis de ikke er tydelig dårlige. Ellers vil jeg tro at "ordentlige" bokser (som ikke har en åpner festet på lokket) holder seg lenger enn de nyere boksene med en slik åpner - som jeg antar disse har.

Ozu går jo nå på slankemat, og det viser seg at en i treningsgjengen har tre store bokser med våtfor i den slankeserien som jeg kan få. Det vil være perfekt som ekstra godis på trening. Problemet er at hun kjøpte disse for to år siden, og utløpsdatoen er i morgen. Det er jo hermetikk, som skal tåle lang lagringstid. Samtidig er det jo våtfor. Hva mener dere? Er dette noe dere vil gitt hunden? Dvs at jeg bruker det som godibter de kommende ukene, og at det vil være noen uker på "overtid"? Jeg tenkte også kanskje ringe inn til dyreklinikken i morgen og spørre hva de mener, men vil høre om dere har noen erfaringer med dette også.

Jeg har brukt chip-kastrering for å gjøre min hund trenbar i passeringer. Min utagerer pga frykt, og angrep er beste forsvar. Jeg startet passeringskurs og lærte kindereggmetoden, men kom ingen vei fordi han blokkerte så totalt at han tok ikke godbiter og jeg fikk null kontakt. Jeg kunne gå 30 meter unna en passerende hund og vente i ti minutter, men han hadde fortsatt ikke roet seg ned nok til at han i det hele tatt tok godbiter eller så på meg. Det tok tyve minutter på en tom parkeringsplass før han hadde roet seg slik at jeg fikk kontakt overhodet. Noe som gjorde trening svært vanskelig. Så jeg fikk satt i en hormonchip. Og endringen var stor. Utagerte gjorde han selvsagt like mye, men det voldsomme stresset var kraftig redusert slik at jeg nå faktisk fikk sjanse til å trene ham, til å nå inn. Og vi fikk store fremskritt i løpet av noen måneder. Vi fikk ett tilbakeslag fordi jeg, ser jeg nå, gikk for fort frem siden jeg ble litt for overivrig da jeg så fremgangen. Men nå som vi har gått litt tilbake i treningen så går det mye bedre. Så jeg har svært god erfaring med å bruke hormonchip for å få ned stresset slik at trening i det hele tatt er mulig. (De som sier at chip er en unnskyldning for ikke å trene, eller at det er "bare å trene" har ikke hatt en hund med slike problemer, det er jeg sikker på). Jeg anbefaler dere å prøve det. Han har det ikke godt, hunden deres heller, med et slikt konstant stressnivå i kroppen. Ikke er det bra for helsen over tid heller. Hvis du ber dem om å sette chippen et sted den lett kan fjernes, så har du mulighet for å ta den ut umiddelbart hvis du skulle ønske det. (Jeg ba om det og fikk den dermed satt i buken i stedet for i nakken).

Jeg har lenge vært for en form for lisens eller prøve for å ha hund, en test man må ta for å vise at man har minimumskunnskap om hund. Og dette må være en test som alltid er åpen for å endres etterhvert som vi får ny kunnskap om hund. Nei, jeg vet ikke hvordan vi skal håndheve dette i praksis. Dette er bare hva jeg mener om saken.

Julaften kom jammen meg tidlig i år!

Du kan jo utvide dette og få ham til å søke etter andre ting enn mat, også bruke mat (eller lek) som belønning. Det kan gjøre øvelsen mer krevende for hunden, noe som gjør den mer godsliten. Jeg bruker en mynt, men du kan bruke hva som helst, egentlig. Noe du holder og klemmer godt på, som har din lukt. Legg gjenstanden på gulvet foran hunden, og han vil antagelig snuse på den av ren nysgjerrighet. Si "bra" (eller klikk om du bruker klikker) og gi godbit. Fortsett med dette til hunden skjønner det er snuten på gjenstaden som er poenget. Flytt så gjenstanden rundt på gulvet, gjem den lett bak et bordbein, f.eks. La hunden først se at du gjør det, slik at den skjønner leken. Si "Bra!" og gi godbit hver gang han er borti med snuten. Etterhvert kan du også kreve at han markerer lenger. Dvs, når han virkelig har skjønt det, hold igjen "Bra" og se hva han gjør da. Presser han snuten lenger mot gjenstanden? Krafser han på mynten? Går i dekk? Sutrer eller bjeffer? Forsterk den reaksjonen du ønsker med "Bra" og godbit, så får du gradvis jobbet frem den type markering du ønsker. Derfra kan du ta gjenstaden med deg ut og begynne å gjemme den på bakken, i steimur, bak en busk osv osv. Dette vil være mer krevende for hunden å lete etter, og vil derfor fungere enda bedre som en aktivisering.

Det kunne evt også være interessant å følge ulike hundeskoler med ulike filosofier (men da helst styre unna dominans-korrigere-for-hunden-er-sta typene). Velge ut en tre-fire ulike hundeskoler som trener litt forskjellig, også følge dem en stund, som nevnt dokudrama. Også at de da forklarer hvordan de trener og hvorfor de velger å trene på den måten de gjør.

Jeg reagerte også på det veterinærbesøket. Skummelt med en hund som reagerer slik - og enda skumlere at det så ut som om det ble bagatellisert.