Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå august


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

1 minutt siden, *Kat84* skrev:

Takk :hug:

Det føles tøft nå. Hadde jeg bare ikke gått inn for å tro på alt hadde jeg vært ferdig med dette for månedsvis siden. 
Men nå har jeg sett for siste gang at han ikke vil ha den åpenheten jeg trenger. Han har rett i at jeg ikke har krav på å vite hvem han har kontakt med i en normal situasjon. 
Men med de gjentatte tillitsbruddene han har stått for både før separasjon og etterpå nå så synes jeg faktisk ikke at det er så veldig urimelig at han i det minste er åpen med alt det hemmeligheter det har vært tidligere. 

Takk :hug: 
Jeg har prøvd og prøvd, men det hjelper ikke hvis han ikke gjør noe, men bare forventer at tillit er noe man knipser i fingrene for å få. 

Lang historie kort:
* Stor krangel
* Han mener at de ikke ville hatt problemer med å akseptere meg igjen
* Jeg svarer da at da tar jeg kontakt med dem og gir beskjed, og han bekrefter til dem når det blir spørsmål til ham. 
* Plutselig får jeg melding fra ham at han håper jeg er j*** fornøyd nå, for hele familien er dritsure på ham. 
* Søstera sier rett ut at hun skjønner ikke hva jeg prøver på, fordi hun ville aldri akseptert meg igjen etter min måte å oppføre meg på (for å friske opp minnet til Sonen så konfronterte jeg henne direkte med baksnakking natten før morsdag/Valentines/utstilling). 
* I dag nekter han å svare på både meldinger og når jeg ringer.  
* I kveld skal jeg vente på ham i huset og si det direkte til ham at nå er det over. Om jeg får det til uten å knekke sammen helt :( 

Det er på en måte godt å få en endelig bekreftelse på det jeg har vært redd for hele tiden. Når alt kom til alt kom han ikke til å klare å stå i mot dem, men faktisk velge meg bort til tross for alt han har sagt :icon_cry: 

Mannen er en feiging. Han er for gammel til å gro baller nå, så han kommer til å forbli en feiging. Du fortjener SÅ mye bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Det er jo virkelig ikke noe stress med denne valpen. Den pisser og driter inne, men det er heller ikke noe stress. Eneste er at jeg gleder meg til tenna faller ut og den blir større og mer robust  Den

Posted Images

7 minutter siden, *Kat84* skrev:

Lang historie kort:

* Stor krangel
* Han mener at de ikke ville hatt problemer med å akseptere meg igjen
* Jeg svarer da at da tar jeg kontakt med dem og gir beskjed, og han bekrefter til dem når det blir spørsmål til ham. 
* Plutselig får jeg melding fra ham at han håper jeg er j*** fornøyd nå, for hele familien er dritsure på ham. 
* Søstera sier rett ut at hun skjønner ikke hva jeg prøver på, fordi hun ville aldri akseptert meg igjen etter min måte å oppføre meg på (for å friske opp minnet til Sonen så konfronterte jeg henne direkte med baksnakking natten før morsdag/Valentines/utstilling). 
* I dag nekter han å svare på både meldinger og når jeg ringer.  
* I kveld skal jeg vente på ham i huset og si det direkte til ham at nå er det over. Om jeg får det til uten å knekke sammen helt :( 

Det er på en måte godt å få en endelig bekreftelse på det jeg har vært redd for hele tiden. Når alt kom til alt kom han ikke til å klare å stå i mot dem, men faktisk velge meg bort til tross for alt han har sagt :icon_cry: 

Huff, ikke noe artig det der :hug:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, *Kat84* skrev:

Stor gutt han der :P 
Men det er jo problemet med levende vesener. Selv om vi har et lite bilde av hvordan det kan bli, så har vi ingen garanti. 
Sjef er 72 høy han :| Rasestandard sier 70.... 

Sovet dårlig og lite i natt. Men jeg har i hvert fall fått tatt et valg en gang for alle. Så i kveld skal jeg vente på mannen i huset når han kommer hjem fra jobb og si i fra at det er ikke noe mer å jobbe med. 
Jeg har bedt om en liten ting for å bygge opp tilliten igjen. Men det var han ikke villig til. Og blir sur når jeg tar ham på fersken i å ikke gjøre som avtalt. Hvis han ikke gjør sin del, så er det ikke noe poeng i å prøve mer :icon_cry:

:hug: 

19 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Får en kjøpt frossen, hel kalkun på denne tida av året? Eller er det helt umulig?

Jeg har kjøpt på coop obs. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Hjelpes, jeg snakket i 9,5 time i telefonen i går, jeg. Begynte 1940, og la på i 05-tida. Da begynte det jo å bli lyst, så da måtte vi nesten være fornuftige og legge på, fant vi ut.:ahappy:

Så har jeg slengt over et par tusenlapper til eksen, noen har visst brukt litt mye penger i ferien.:ahappy:

Nå har jeg spist middag som en gammel dame, så skal jeg ha meg en kjapp powernap, og så får vi komme oss avgårde på røntgen. Planene om å gå tur før vi dro utgikk visst, ja. Men, dagen er enda ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, *Kat84* skrev:

Takk :hug:

Det føles tøft nå. Hadde jeg bare ikke gått inn for å tro på alt hadde jeg vært ferdig med dette for månedsvis siden. 
Men nå har jeg sett for siste gang at han ikke vil ha den åpenheten jeg trenger. Han har rett i at jeg ikke har krav på å vite hvem han har kontakt med i en normal situasjon. 
Men med de gjentatte tillitsbruddene han har stått for både før separasjon og etterpå nå så synes jeg faktisk ikke at det er så veldig urimelig at han i det minste er åpen med alt det hemmeligheter det har vært tidligere. 

Takk :hug: 
Jeg har prøvd og prøvd, men det hjelper ikke hvis han ikke gjør noe, men bare forventer at tillit er noe man knipser i fingrene for å få. 

Lang historie kort:
* Stor krangel
* Han mener at de ikke ville hatt problemer med å akseptere meg igjen
* Jeg svarer da at da tar jeg kontakt med dem og gir beskjed, og han bekrefter til dem når det blir spørsmål til ham. 
* Plutselig får jeg melding fra ham at han håper jeg er j*** fornøyd nå, for hele familien er dritsure på ham. 
* Søstera sier rett ut at hun skjønner ikke hva jeg prøver på, fordi hun ville aldri akseptert meg igjen etter min måte å oppføre meg på (for å friske opp minnet til Sonen så konfronterte jeg henne direkte med baksnakking natten før morsdag/Valentines/utstilling). 
* I dag nekter han å svare på både meldinger og når jeg ringer.  
* I kveld skal jeg vente på ham i huset og si det direkte til ham at nå er det over. Om jeg får det til uten å knekke sammen helt :( 

Det er på en måte godt å få en endelig bekreftelse på det jeg har vært redd for hele tiden. Når alt kom til alt kom han ikke til å klare å stå i mot dem, men faktisk velge meg bort til tross for alt han har sagt :icon_cry: 

:hug::hug::hug::hug:  

Jeg vet en ting og to om svigerfamilie og mann som sliter med å sitte i mellom... :hug: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer mamman min snart, jeg grugleder meg. :lol: Endret planene litt og spurte om hjelp til noe annet enn maling av skapdører - og det skulle vi ordne :ahappy:  Mamman min er helt fantasisk når det er ting hun kan hjelpe med og fikse. Men glad hun bare skal være til i morgen, for hun er ganske intens og krevende. Veldig glad i den rare, gale, sprø, fine mamman min, uansett hvor mye vi krangler og kjefter. :wub: 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
5 minutter siden, Raksha skrev:

:hug::hug::hug::hug:  

Jeg vet en ting og to om svigerfamilie og mann som sliter med å sitte i mellom... :hug: 

 

Takk :hug: 

Joda, det er jo greit nok. Men da bør han få seg en ryggrad og faktisk stå i mot. Og faktisk være åpen som jeg har bedt om. 
Det er jo en grunn til at tilliten forsvant i utgangspunktet og jeg ble skeptisk og mistenksom. Det skjer liksom ikke av små bagateller. 

Men når han ikke vil gi meg det, så vil ikke jeg mer heller. 
Så separasjonen kommer til å bli stående. I mars 2017 skriver jeg under skilsmissepapirene i det sekundet det lar seg gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå håper jeg at ting har tenkt til å snu snart. Ting har virkelig ikke gått som planlagt i det siste, så det har vært en veldig vanskelig periode på mange måter. Leiligheten har igjen blitt nedprioritert, så når jeg først får vært litt alene så er det rydding, vasking og oppussing som må prioriteres. Barna har begynt i ny bhg, så fra torsdag av er vi nok ferdige med innkjøringen. Kjenner at det blir greit, så får jeg litt tid for meg selv en sjelden gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, *Kat84* skrev:

Takk :hug: 

Joda, det er jo greit nok. Men da bør han få seg en ryggrad og faktisk stå i mot. Og faktisk være åpen som jeg har bedt om. 
Det er jo en grunn til at tilliten forsvant i utgangspunktet og jeg ble skeptisk og mistenksom. Det skjer liksom ikke av små bagateller. 

Men når han ikke vil gi meg det, så vil ikke jeg mer heller. 
Så separasjonen kommer til å bli stående. I mars 2017 skriver jeg under skilsmissepapirene i det sekundet det lar seg gjøre. 

Tror nok din definitivt er verre enn min ja, høres veldig ut som du tar riktig valg, selv om det er ikke er enkelt uansett. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Lola Pagola skrev:

Har lagt ut det jeg fant på gresset nå, og det var ikke så ille som jeg fryktet. Men jeg har endel i bilen da, som jeg bruker, også ligger det ting rundt om i huset til mamma og pappa, i kjeller og sånn.

Men ja, merker at jeg sliter med å finne noe jeg faktisk vil kvitte meg med. Collarmania halsbånd beholder jeg iallefall, er jo fint å ha. Men har litt halsbånd som er kjøpt og ikke brukt, eller brukt lite, og som ikke har affeksjonsverdi. ... og seler. Godt brukt endel av de så får kanskje gi bort. Heldigvis litt søppel og da, som jeg kan kaste. Deilig, elsker egentlig å kaste ting. Gamle kremer, tepper, leker osv.

Jeg har egentlig masse unike ting, de er det som du sier vanskelig å kaste. Men slitte gamle ting er fint å kaste. Men ting blir nesten aldri slitt her i huset(kanskje fordi hun har over 70 halsbånd å velge mellom)

 

Vasking er oppskrytt, Prima synes løpetid er oppskrytt. Vi er visst slitne begge to idag. Men gangen min blir fin etterhvert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Martine skrev:

Nå håper jeg at ting har tenkt til å snu snart. Ting har virkelig ikke gått som planlagt i det siste, så det har vært en veldig vanskelig periode på mange måter. Leiligheten har igjen blitt nedprioritert, så når jeg først får vært litt alene så er det rydding, vasking og oppussing som må prioriteres. Barna har begynt i ny bhg, så fra torsdag av er vi nok ferdige med innkjøringen. Kjenner at det blir greit, så får jeg litt tid for meg selv en sjelden gang. 

Føler du trenger en stor klem! :hug::hug::hug: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Martine skrev:

Nå håper jeg at ting har tenkt til å snu snart. Ting har virkelig ikke gått som planlagt i det siste, så det har vært en veldig vanskelig periode på mange måter. Leiligheten har igjen blitt nedprioritert, så når jeg først får vært litt alene så er det rydding, vasking og oppussing som må prioriteres. Barna har begynt i ny bhg, så fra torsdag av er vi nok ferdige med innkjøringen. Kjenner at det blir greit, så får jeg litt tid for meg selv en sjelden gang. 

:hug: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
1 minutt siden, Wednesday skrev:

Jeg liker høst, men den kunne spart seg for all den vinden! Jeg blir alltid kjempesliten av vind, og valpen blåser nesten bort.

Det stod i en eller annen nettavis at dette var den første høststormen. Så sommeren er vel offisielt over da. 

Husker når Aragon var liten og det blåste skikkelig. Han fant ut akkurat den dagen at han skulle begynne å løfte labben når han tisset. Og der ble han tatt av vinden stakkars :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, *Kat84* skrev:

Det stod i en eller annen nettavis at dette var den første høststormen. Så sommeren er vel offisielt over da. 

Husker når Aragon var liten og det blåste skikkelig. Han fant ut akkurat den dagen at han skulle begynne å løfte labben når han tisset. Og der ble han tatt av vinden stakkars :lol: 

:teehe: Får passe på å tjore fast de minste nå. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...