Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå august


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Det er jo virkelig ikke noe stress med denne valpen. Den pisser og driter inne, men det er heller ikke noe stress. Eneste er at jeg gleder meg til tenna faller ut og den blir større og mer robust  Den

Posted Images

9 timer siden, SFX skrev:

Det er morsommere å male om en er to - jeg kan godt hjelpe deg, om du vil og det passer begge to?

Vil du???? Det hadde faktisk vært innmarihimla kult da :D. Da er det jo nesten så jeg tror det er realistisk også :D 

9 timer siden, SFX skrev:

13908916_10157173759965136_7149130517044

Vi har hatt en veldig god helg på fjellet, men litt godt å være hjemme også - egen seng er best. Selv om lange turer, fjelluft og hyppige latterkuler har gjort at jeg kollapset i seng og sov som en bjørn i hi selv på tynn skumgummimadrass.

Den turen deres høres bare så himla herlig ut :D 

9 timer siden, Lola Pagola skrev:

Ja ? men samtidig gruer jeg meg til å ikke ha naboer og... jeg liker å være alene, blandt folk ?

Hahhahahahaa... du var "datra" mi, du ja, var jo sånn det var. Alene blant mennesker er finfint det :D 

9 timer siden, *Kat84* skrev:

Det finnes slike utenlands også altså *host* :whistle: 
Med mye motivasjon og vilje til å sette seg inn i hva en rase trenger så kan man stort sett fikse det meste. 
Destruktiv oppførsel derimot... Nja... Sjef trasser fortsatt om jeg går fra dem 2 ganger på en dag. Spiller ingen rolle om det er 3 timer sammenlagt bare i motsetning til 9 timer for å kjøre og jobbe. To ganger er uakseptabelt tenk :aww: 

Og blir papp eller papir værende på samme sted mer enn en dag så er han så elskverdig å hjelpe til med å dele det opp. Sikkert fordi det skal være litt mer håndterbart å få ut og oppi pappavfallet. Helt sikkert det som er tanken bak :aww: 

Ja, så lenge den mentale biten er på plass, så tåler jo valper en "dårlig" start på livet, det bare krever litt mer innsats enn om de har fått masse med seg i valpekassa :). Jeg må innrømme at jeg er glad jeg ikke har hatt destruktive hunder. Yasmine har vel ikke ødelagt en eneste ting i hele sitt liv, og Willy tok bare et par hælkapper på noen støvletter som valp... :) 

9 timer siden, *Kat84* skrev:

Takk! 
Det håper jeg også. 2 dager med masse avslapping har gjort at pulsen er lavere og energien litt mer oppe nå da. 
Satser på at jeg får holdt det i sjakk nå frem til opprinnelig time. 
Det er ikke mye å vinne på å fremskynde timen uansett. De vil ha svar på biopsi før kirurg skal gjøre seg opp en mening. Og en uke før siste konsultasjon må jeg ta blodprøver som de skal ha svar på i forkant. 
Men nå gir jeg meg ikke før de faktisk enten sprøyter inn noe gift og tar knekken på den, eller kan operere. Det var snakk om høyrisiko, sprøyte inn noe, og ett alternativ til jeg ikke husker hva var. 

Men alt det der burde de jo ha gjort for lenge siden? de kan da virkelig ikke bare la deg gå sånn med den cysten? :o 

17 minutter siden, teskjeia skrev:

Valpeshow bortgjort, første gang for meg og hunden på utstilling. Ikke noe premie, men god kritikk så sier oss fornøyd? Var så nervøs at jeg rota det nok litt til for oss:p An..pulverkaffe fordi jeg har glemt å kjøpe kaffe:(

Gratulerer med debuten :) 

5 minutter siden, Malinka skrev:

To steg frem og ett tilbake. Går nok bedre i morgen.... Håper jeg.

:hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For to uker siden fikk vi besøk av 20-30 kuer i hagen. Bonden fikk samla de inn og kom bort for å se på skadene og slå av en prat. Han sa det var en del hull og spurte om vi ville ha noe matjord, og vi sa vi skulle se over de når vi hadde klippet plenen også komme tilbake til han.  Etter å ha klipt så vi at mange er ekstremt dype og farlige (det hadde selvfølgelig nettopp regnet når de kom, så de har sunket skikkelig i hagen når de løp hjem) , så jeg huka tak i han neste gang jeg så han og takket ja til matjord, ihvertfall for å fylle de værste hullene.  Han sa han ikke hadde noe nå, men skulle ordne det. 

Det er nå ei uke siden, er det teit å minne han på det allerede nå?  Det er risikoprosjekt å gå i hagen og vil gjerne få det gjort før vi må styre i hagen før høsten..  Veit ikke hvor vanskelig/lett det er å få tak i matjord?  Og kan jeg be han hjelpe til å fylle de? Vi har tideligere fylt inn en del hull etter hester på rømmen, nå er det kjempemange fler så er nok en del jobb med å fylle og tråkke, fylle og tråkke..  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
7 minutter siden, Siri skrev:

Ja, så lenge den mentale biten er på plass, så tåler jo valper en "dårlig" start på livet, det bare krever litt mer innsats enn om de har fått masse med seg i valpekassa :). Jeg må innrømme at jeg er glad jeg ikke har hatt destruktive hunder. Yasmine har vel ikke ødelagt en eneste ting i hele sitt liv, og Willy tok bare et par hælkapper på noen støvletter som valp... :) 

 

Ja mentalitet er alfa og omega for hvordan valpen blir, uansett hvordan starten er. I kombinasjon med en dedikert eier så klart :) 

Sjef har i hvert fall ikke spist opp klær eller sko. Men det er jo ikke hysterisk morsomt å plukke opp papirbiter som ligger strødd over alt heller :P 

7 minutter siden, Siri skrev:

Men alt det der burde de jo ha gjort for lenge siden? de kan da virkelig ikke bare la deg gå sånn med den cysten? :o 

De burde gjort noe. Men de ville være sikker på at det ikke var nødvendig først. Eller noe sånn. 
Og nå er det jo sånn at med alle de forundersøkelsene som skal gjøres så erdet ikke noe poeng i å prøve å fremskynde. For da vil det antakelig bare være snakk om en uke tidligere, og likevel venting på selve behandlingen, eller det gjør at jeg går glipp av mange dager på jobb. Og det har jeg ikke råd til. 

Hurra for helsevesenet :P 

Nå er det på tide å komme seg ut på tur. Må bare finne ut hva jeg gidder å spise først. Like lett hver gang det der... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Ozzy skrev:

For to uker siden fikk vi besøk av 20-30 kuer i hagen. Bonden fikk samla de inn og kom bort for å se på skadene og slå av en prat. Han sa det var en del hull og spurte om vi ville ha noe matjord, og vi sa vi skulle se over de når vi hadde klippet plenen også komme tilbake til han.  Etter å ha klipt så vi at mange er ekstremt dype og farlige (det hadde selvfølgelig nettopp regnet når de kom, så de har sunket skikkelig i hagen når de løp hjem) , så jeg huka tak i han neste gang jeg så han og takket ja til matjord, ihvertfall for å fylle de værste hullene.  Han sa han ikke hadde noe nå, men skulle ordne det. 

Det er nå ei uke siden, er det teit å minne han på det allerede nå?  Det er risikoprosjekt å gå i hagen og vil gjerne få det gjort før vi må styre i hagen før høsten..  Veit ikke hvor vanskelig/lett det er å få tak i matjord?  Og kan jeg be han hjelpe til å fylle de? Vi har tideligere fylt inn en del hull etter hester på rømmen, nå er det kjempemange fler så er nok en del jobb med å fylle og tråkke, fylle og tråkke..  

 

Ja, du kan nok både mine han på det og spørre om hjelp til å fylle på :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎20‎.‎08‎.‎2016 at 11:57 PM, trulte skrev:

Du har sikkert prøvd det, men nevner det fordet. Blodtrykksenkende medisin hjalp meg og mine migrene anfall veldig. Går forebyggende på det nå, og det er sjeldent jeg har anfall lengre. Hadde anfall minst en gang i uka tidligere.

Jeg òg bruker blodtrykksmedisin som forebyggende mot hodepine. Har aldri blitt diagnostisert med migrene, men har en ekstremhodepine som slår meg i bakken innimellom. Dette har jeg slitt med i maaange år. Men så gikk jeg på bt medisin et par år p.g.a forhøyet blodtrykk og hadde ikke èn dag med hodepine. Oh joy:D. Men bt gikk ned og jeg sluttet med medisinen og bang, der var den igjen. Så nå går jeg på en liten dose bt og har nesten aldri hodepine. Om jeg får antydning nå, er den så lett at jeg klarer meg med en paraseth. Skjønner ikke hvorfor ikke leger kan prøve ut dette når ikke andre ting hjelper.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke vært særlig plaget av hodepine etter at jeg fikk blodtrykksmedisiner som fungerte. Jeg har ikke hatt migrene da, men var plaget av en intens hodepine som kom særlig på morgenkvisten - men av og til ellers også. Dette er helt borte nå og har vært det i 4 år nå :)

Deilig vær... sitter og planlegger en lang og god skogstur med hundene, må leke litt med krattrydderen min - og choppe opp noe ved med motorsaga :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malinka skrev:

To steg frem og ett tilbake. Går nok bedre i morgen.... Håper jeg.

Sent from my iPhone using Tapatalk

:hug: 

 

Mann og barn har endelig rota seg ut døra. Pappaen virket ikke i dag, så ble sen avreise til barnehagen, men da rakk barnet å bli skikkelig våken og hyper først. :lol: Satser på hun koser seg i barnehagen i dag. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer @Lola Pagola med nytt hus:icon_clapping:
Jeg er også sånn at jeg liker å være alene med folk rundt. Så kjøpte jeg meg hus på landet/ i skogen, og nå ønsker jeg å være alene uten folk rundt :innocent:

I går hadde valpen sin første bæsj utenfor hagen...småting man feirer når man har valp :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lufta hunder i hagen i stad, og naboen hadde besøk av ei skikkelig feit due som trippa så fint ved gjerdet vårt, og jeg tenkte at nå kommer Leah til å få det artig, hun liker å jakte fugl hun. Men neida, det var Ali som oppdaga dua først, så hun løper bort til gjerdet. Leah løper etter, begge to blir stående og se på dua som blir stående og se på pudlene. Da kommer Nora i full fart og bjeffer på dua - bikkja har ikke jaktlyst, men vaktlyst :P Feite duer får tydeligvis ikke lov til å være så nære gjerdet vårt :aww: 

Jeg lurer på om hun driver og blir senil. Nora altså. Hun faller liksom litt ut innimellom, type "det oppnås ingen kontakt med mobilabbonenten", da står hun som en statue og bare glor, uten å blunke. Det er sånn passelig creepy. Hvor ofte blunker egentlig hunder? Det er noe jeg aldri har tenkt over før.. Jeg kan snakke til henne når hun står sånn uten at det skjer noe, så virker det som om hun plutselig våkner eller noe igjen, og da er hun sitt sedvanlige tomsete og blide seg igjen. Den bikkja er rar.. 

Spoiler

 

Jeg har vurdert å søke om behandlingsreise i år, det er noe nytt, jeg har aldri hatt lyst til eller følt behov for det før. Ikke fordi at forrige reise til varmere strøk var så vellykket, men jeg har kommet inn i en greie jeg tror jeg ikke kommer ut av sjøl, så litt profesjonell hjelp hadde sikkert vært fint. Men disse reisene varer i 4 uker, og jeg tror ikke jeg kan være borte så lenge. Ironisk nok, for jeg tror ikke jeg noen gang har følt at 4 uker borte hadde vært digg før heller. Jeg sleit jo med tanken på å være en uke på den før nevnte reisen tidligere i år, liksom. 

Jeg har vurdert å flytte Ali også, fordi jeg ikke er spesielt glad for å ha hund om dagen. Det er også noe nytt. Nora blir her fordi ingen andre kan eller vil ha henne, men Ali kan få bo hos mamma og pappa, da har jeg henne i nærheten uten at hun er mitt ansvar - og det føles tidvis helt greit, bortsett fra de gangene det ikke gjør det :P Leah er ikke min, så hun får jeg ikke gjort noe med. Men siden hun ikke er min, så er det heller ikke noe jeg må gjøre noe med. 

Ja, også lurer jeg på om den nedturen jeg forventa for 2 år siden, kommer nå. Fordi at selv om alt går over, så går det sjeldent over til noe bedre.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Siri skrev:

Vil du???? Det hadde faktisk vært innmarihimla kult da :D. Da er det jo nesten så jeg tror det er realistisk også :D 

Den turen deres høres bare så himla herlig ut :D 

Selvfølgelig får vi til noe!

Og det var en knallfin tur! Jeg er utslitt, og hundene sover og sover - men det er jo bare bra at vi har brukt oss.

I går kveld kom Glam tuslende etter å ha vært usynlig siden vi kom hjem - han la seg på rygg i armkroken min og tygde på margbein. Du vet du er sliten når...

14021486_10157180491510136_3917449404911

1 minutt siden, 2ne skrev:

Lufta hunder i hagen i stad, og naboen hadde besøk av ei skikkelig feit due som trippa så fint ved gjerdet vårt, og jeg tenkte at nå kommer Leah til å få det artig, hun liker å jakte fugl hun. Men neida, det var Ali som oppdaga dua først, så hun løper bort til gjerdet. Leah løper etter, begge to blir stående og se på dua som blir stående og se på pudlene. Da kommer Nora i full fart og bjeffer på dua - bikkja har ikke jaktlyst, men vaktlyst :P Feite duer får tydeligvis ikke lov til å være så nære gjerdet vårt :aww: 

Jeg lurer på om hun driver og blir senil. Nora altså. Hun faller liksom litt ut innimellom, type "det oppnås ingen kontakt med mobilabbonenten", da står hun som en statue og bare glor, uten å blunke. Det er sånn passelig creepy. Hvor ofte blunker egentlig hunder? Det er noe jeg aldri har tenkt over før.. Jeg kan snakke til henne når hun står sånn uten at det skjer noe, så virker det som om hun plutselig våkner eller noe igjen, og da er hun sitt sedvanlige tomsete og blide seg igjen. Den bikkja er rar.. 

  Vis skjult innhold

 

Jeg har vurdert å søke om behandlingsreise i år, det er noe nytt, jeg har aldri hatt lyst til eller følt behov for det før. Ikke fordi at forrige reise til varmere strøk var så vellykket, men jeg har kommet inn i en greie jeg tror jeg ikke kommer ut av sjøl, så litt profesjonell hjelp hadde sikkert vært fint. Men disse reisene varer i 4 uker, og jeg tror ikke jeg kan være borte så lenge. Ironisk nok, for jeg tror ikke jeg noen gang har følt at 4 uker borte hadde vært digg før heller. Jeg sleit jo med tanken på å være en uke på den før nevnte reisen tidligere i år, liksom. 

Jeg har vurdert å flytte Ali også, fordi jeg ikke er spesielt glad for å ha hund om dagen. Det er også noe nytt. Nora blir her fordi ingen andre kan eller vil ha henne, men Ali kan få bo hos mamma og pappa, da har jeg henne i nærheten uten at hun er mitt ansvar - og det føles tidvis helt greit, bortsett fra de gangene det ikke gjør det :P Leah er ikke min, så hun får jeg ikke gjort noe med. Men siden hun ikke er min, så er det heller ikke noe jeg må gjøre noe med. 

Ja, også lurer jeg på om den nedturen jeg forventa for 2 år siden, kommer nå. Fordi at selv om alt går over, så går det sjeldent over til noe bedre.

 

 

:hug: Jeg har ikke noe annet vettugt å si, annet enn at kanskje du trenger noen profesjonelle å snakke med for å rydde og sortere litt tanker? For jeg formoder det er enda mer i hodet ditt, som du ikke deler her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blodtrykksmedisin mot migrene er fungerer sikkert supert når du har litt forhøyet blodtrykk. Jeg prøvde blodstrykksmedisin mot migrene i tre dager og sjanglet rundt som en full sjømann i på land. Du finner heldigvis fort ut om du har høyt nok blodtrykk til å tåle medisinen :lol: Det hadde ikke jeg, men det var det bare fastlegen min som ble overrasket over. 

@2ne :hug:

Jeg tror en behandlingsreise hadde vært midt i blinken for deg. Har selv vært på det og det ga absolutt overskudd og en pause fra kronikerlivet - ironisk nok når du er omgitt av andre kronikere på en institusjon for å hjelpe kronikere med kronikerlivene sine. :) Anbefales absolutt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, 2ne skrev:

Lufta hunder i hagen i stad, og naboen hadde besøk av ei skikkelig feit due som trippa så fint ved gjerdet vårt, og jeg tenkte at nå kommer Leah til å få det artig, hun liker å jakte fugl hun. Men neida, det var Ali som oppdaga dua først, så hun løper bort til gjerdet. Leah løper etter, begge to blir stående og se på dua som blir stående og se på pudlene. Da kommer Nora i full fart og bjeffer på dua - bikkja har ikke jaktlyst, men vaktlyst :P Feite duer får tydeligvis ikke lov til å være så nære gjerdet vårt :aww: 

Jeg lurer på om hun driver og blir senil. Nora altså. Hun faller liksom litt ut innimellom, type "det oppnås ingen kontakt med mobilabbonenten", da står hun som en statue og bare glor, uten å blunke. Det er sånn passelig creepy. Hvor ofte blunker egentlig hunder? Det er noe jeg aldri har tenkt over før.. Jeg kan snakke til henne når hun står sånn uten at det skjer noe, så virker det som om hun plutselig våkner eller noe igjen, og da er hun sitt sedvanlige tomsete og blide seg igjen. Den bikkja er rar.. 

  Skjul innhold

 

Jeg har vurdert å søke om behandlingsreise i år, det er noe nytt, jeg har aldri hatt lyst til eller følt behov for det før. Ikke fordi at forrige reise til varmere strøk var så vellykket, men jeg har kommet inn i en greie jeg tror jeg ikke kommer ut av sjøl, så litt profesjonell hjelp hadde sikkert vært fint. Men disse reisene varer i 4 uker, og jeg tror ikke jeg kan være borte så lenge. Ironisk nok, for jeg tror ikke jeg noen gang har følt at 4 uker borte hadde vært digg før heller. Jeg sleit jo med tanken på å være en uke på den før nevnte reisen tidligere i år, liksom. 

Jeg har vurdert å flytte Ali også, fordi jeg ikke er spesielt glad for å ha hund om dagen. Det er også noe nytt. Nora blir her fordi ingen andre kan eller vil ha henne, men Ali kan få bo hos mamma og pappa, da har jeg henne i nærheten uten at hun er mitt ansvar - og det føles tidvis helt greit, bortsett fra de gangene det ikke gjør det :P Leah er ikke min, så hun får jeg ikke gjort noe med. Men siden hun ikke er min, så er det heller ikke noe jeg må gjøre noe med. 

Ja, også lurer jeg på om den nedturen jeg forventa for 2 år siden, kommer nå. Fordi at selv om alt går over, så går det sjeldent over til noe bedre.

 

 

Gjør det sier nå jeg.. Hvis jeg ikke husker helt feil, så bor du i samme hus som foreldrene dine.. Så sett Ali der, om ikke permanent, så for en periode.. Så kan du og gamle dronninga ligge på sofaen og kjenne litt på livet, for det er lov innimellom.. Man trenger ikke å være noen supermenneske hele tiden.. 

Så søker du om reise, og får du plass, ja da er det sikkert noen kan hjelpe deg med Nora de ukene.. Og så tar du en avkobling.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Siljus skrev:

Fordi det er den som holdt 4 vasker, og fordi Jula skal slutte å selge den :) 

Er det den Shark du har? Har titta litt på den, det var den eneste jeg fant (av de nettsidene jeg kom på) for under 1000-lappen :P 

Det er shark jeg har ja :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne :hug:

Ang. Nora så er det første som faller meg inn om hun kan ha en mild form for epilepsi med petit mal anfall? Mennesker blir jo ofte akkurat som du beskriver når de har veldig små anfall, og de trenger overhodet ikke dette overende eller noe slikt.

Synes du skal søke om den reisen dersom du tror det kan hjelpe deg, og så er det klart det er greit at noen andre tar vare på krøllebøllene enten en stund eller for en lang tid fremover. Er jo bare supert om det er datter og foreldre for da blir jo hundene værende i nærheten uansett :)

 

Jeg hadde ekkel drøm i natt :( , drømte at 3 av valpene døde. Våknet og fikk ikke sove igjen. Hjalp ikke at omstendigheter, alder og utseende på valpene ikke stemte med realiteten i drømmen. Heldigvis hadde de det som plommen i egget alle 5. Naisha lå så fint i kassa og passet på dem :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, SFX skrev:

:hug: Jeg har ikke noe annet vettugt å si, annet enn at kanskje du trenger noen profesjonelle å snakke med for å rydde og sortere litt tanker? For jeg formoder det er enda mer i hodet ditt, som du ikke deler her også.

Antageligvis, men til nå så har ikke det vært et tema, siden jeg håndterer alt så bra. Ler litt bittert inni meg nå.. 

48 minutter siden, Lemen skrev:

@2ne :hug:

Jeg tror en behandlingsreise hadde vært midt i blinken for deg. Har selv vært på det og det ga absolutt overskudd og en pause fra kronikerlivet - ironisk nok når du er omgitt av andre kronikere på en institusjon for å hjelpe kronikere med kronikerlivene sine. :) Anbefales absolutt. 

Jeg tror også jeg kunne hatt godt av det, men så er jeg litt usikker på hvor jeg søker hen. Jeg veit at kreftforeningen har, men det er vel mer for folk som er i aktiv behandling, og ikke overlevende og "friske" som meg. Revmatikerforeningen har, men jeg veit ikke om de kan hjelpe meg med alle tarm-greiene, som jeg egentlig føler er det største problemet nå. Jeg veit ikke om jeg vil føle det samme om å være borte i 4 uker til våren heller, jeg er bare så innmari lei og sliten nå.. 

46 minutter siden, Krutsi skrev:

Gjør det sier nå jeg.. Hvis jeg ikke husker helt feil, så bor du i samme hus som foreldrene dine.. Så sett Ali der, om ikke permanent, så for en periode.. Så kan du og gamle dronninga ligge på sofaen og kjenne litt på livet, for det er lov innimellom.. Man trenger ikke å være noen supermenneske hele tiden.. 

Så søker du om reise, og får du plass, ja da er det sikkert noen kan hjelpe deg med Nora de ukene.. Og så tar du en avkobling.. 

Ikke samme hus lenger, samme gårdsplass :) Problemet er at Ali er veldig avhengig av meg. Og jeg av henne, forsåvidt. Hun var hos mamma og pappa da vi var i London tidligere i sommer, og da hadde hun visst både kjeda seg og leita etter oss. Jeg veit ikke om det er praktisk gjennomførbart når det ikke er lenger unna enn det er. Hun er min bebi, og jeg har egentlig ikke lyst til å sende henne fra meg, men hun fortjener mer, og jeg orker ikke å ha dårlig samvittighet for å ikke gi de det de skal ha lenger. 

Nora er ingen dronning :P Nora er det litt tilbakestående familiemedlemmet med spesielle behov :aww:  

38 minutter siden, Snøfrost skrev:

@2ne :hug:

Ang. Nora så er det første som faller meg inn om hun kan ha en mild form for epilepsi med petit mal anfall? Mennesker blir jo ofte akkurat som du beskriver når de har veldig små anfall, og de trenger overhodet ikke dette overende eller noe slikt.

Synes du skal søke om den reisen dersom du tror det kan hjelpe deg, og så er det klart det er greit at noen andre tar vare på krøllebøllene enten en stund eller for en lang tid fremover. Er jo bare supert om det er datter og foreldre for da blir jo hundene værende i nærheten uansett :)

Hun er 8 år, er det ikke litt seint å få epilepsi da? 

Takk for klemmer og sånt. Jeg setter pris på det :hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, 2ne skrev:

Antageligvis, men til nå så har ikke det vært et tema, siden jeg håndterer alt så bra. Ler litt bittert inni meg nå.. 

Jeg tror også jeg kunne hatt godt av det, men så er jeg litt usikker på hvor jeg søker hen. Jeg veit at kreftforeningen har, men det er vel mer for folk som er i aktiv behandling, og ikke overlevende og "friske" som meg. Revmatikerforeningen har, men jeg veit ikke om de kan hjelpe meg med alle tarm-greiene, som jeg egentlig føler er det største problemet nå. Jeg veit ikke om jeg vil føle det samme om å være borte i 4 uker til våren heller, jeg er bare så innmari lei og sliten nå.. 

Ikke samme hus lenger, samme gårdsplass :) Problemet er at Ali er veldig avhengig av meg. Og jeg av henne, forsåvidt. Hun var hos mamma og pappa da vi var i London tidligere i sommer, og da hadde hun visst både kjeda seg og leita etter oss. Jeg veit ikke om det er praktisk gjennomførbart når det ikke er lenger unna enn det er. Hun er min bebi, og jeg har egentlig ikke lyst til å sende henne fra meg, men hun fortjener mer, og jeg orker ikke å ha dårlig samvittighet for å ikke gi de det de skal ha lenger. 

Nora er ingen dronning :P Nora er det litt tilbakestående familiemedlemmet med spesielle behov :aww:  

Hun er 8 år, er det ikke litt seint å få epilepsi da? 

Takk for klemmer og sånt. Jeg setter pris på det :hug: 

Men du, det vil jo bare være en periode at hun leter etter deg.. Jeg har relativt nylig kastet ene hunden ut på egne bein, for hun var også forferdelig avhengig av meg.. Men det gikk fint å flytte for det.. Men kommer jeg på besøk, så er det veldig veldig kos å ligge oppå mamman sin igjen :lol: 

i starten kan det jo bare være så enkelt at foreldrene dine tar henne med seg på tur osv for å bygge kontakt og forventninger.. Jeg nekter å tro at du er så spesiell at hun ikke er villig til å glemme deg etterhvert :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...