Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå august


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

1 minutt siden, *Kat84* skrev:

Takk :hug:

Det føles tøft nå. Hadde jeg bare ikke gått inn for å tro på alt hadde jeg vært ferdig med dette for månedsvis siden. 
Men nå har jeg sett for siste gang at han ikke vil ha den åpenheten jeg trenger. Han har rett i at jeg ikke har krav på å vite hvem han har kontakt med i en normal situasjon. 
Men med de gjentatte tillitsbruddene han har stått for både før separasjon og etterpå nå så synes jeg faktisk ikke at det er så veldig urimelig at han i det minste er åpen med alt det hemmeligheter det har vært tidligere. 

Takk :hug: 
Jeg har prøvd og prøvd, men det hjelper ikke hvis han ikke gjør noe, men bare forventer at tillit er noe man knipser i fingrene for å få. 

Lang historie kort:
* Stor krangel
* Han mener at de ikke ville hatt problemer med å akseptere meg igjen
* Jeg svarer da at da tar jeg kontakt med dem og gir beskjed, og han bekrefter til dem når det blir spørsmål til ham. 
* Plutselig får jeg melding fra ham at han håper jeg er j*** fornøyd nå, for hele familien er dritsure på ham. 
* Søstera sier rett ut at hun skjønner ikke hva jeg prøver på, fordi hun ville aldri akseptert meg igjen etter min måte å oppføre meg på (for å friske opp minnet til Sonen så konfronterte jeg henne direkte med baksnakking natten før morsdag/Valentines/utstilling). 
* I dag nekter han å svare på både meldinger og når jeg ringer.  
* I kveld skal jeg vente på ham i huset og si det direkte til ham at nå er det over. Om jeg får det til uten å knekke sammen helt :( 

Det er på en måte godt å få en endelig bekreftelse på det jeg har vært redd for hele tiden. Når alt kom til alt kom han ikke til å klare å stå i mot dem, men faktisk velge meg bort til tross for alt han har sagt :icon_cry: 

Mannen er en feiging. Han er for gammel til å gro baller nå, så han kommer til å forbli en feiging. Du fortjener SÅ mye bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Det er jo virkelig ikke noe stress med denne valpen. Den pisser og driter inne, men det er heller ikke noe stress. Eneste er at jeg gleder meg til tenna faller ut og den blir større og mer robust  Den

Posted Images

7 minutter siden, *Kat84* skrev:

Lang historie kort:

* Stor krangel
* Han mener at de ikke ville hatt problemer med å akseptere meg igjen
* Jeg svarer da at da tar jeg kontakt med dem og gir beskjed, og han bekrefter til dem når det blir spørsmål til ham. 
* Plutselig får jeg melding fra ham at han håper jeg er j*** fornøyd nå, for hele familien er dritsure på ham. 
* Søstera sier rett ut at hun skjønner ikke hva jeg prøver på, fordi hun ville aldri akseptert meg igjen etter min måte å oppføre meg på (for å friske opp minnet til Sonen så konfronterte jeg henne direkte med baksnakking natten før morsdag/Valentines/utstilling). 
* I dag nekter han å svare på både meldinger og når jeg ringer.  
* I kveld skal jeg vente på ham i huset og si det direkte til ham at nå er det over. Om jeg får det til uten å knekke sammen helt :( 

Det er på en måte godt å få en endelig bekreftelse på det jeg har vært redd for hele tiden. Når alt kom til alt kom han ikke til å klare å stå i mot dem, men faktisk velge meg bort til tross for alt han har sagt :icon_cry: 

Huff, ikke noe artig det der :hug:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, *Kat84* skrev:

Stor gutt han der :P 
Men det er jo problemet med levende vesener. Selv om vi har et lite bilde av hvordan det kan bli, så har vi ingen garanti. 
Sjef er 72 høy han :| Rasestandard sier 70.... 

Sovet dårlig og lite i natt. Men jeg har i hvert fall fått tatt et valg en gang for alle. Så i kveld skal jeg vente på mannen i huset når han kommer hjem fra jobb og si i fra at det er ikke noe mer å jobbe med. 
Jeg har bedt om en liten ting for å bygge opp tilliten igjen. Men det var han ikke villig til. Og blir sur når jeg tar ham på fersken i å ikke gjøre som avtalt. Hvis han ikke gjør sin del, så er det ikke noe poeng i å prøve mer :icon_cry:

:hug: 

19 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Får en kjøpt frossen, hel kalkun på denne tida av året? Eller er det helt umulig?

Jeg har kjøpt på coop obs. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Hjelpes, jeg snakket i 9,5 time i telefonen i går, jeg. Begynte 1940, og la på i 05-tida. Da begynte det jo å bli lyst, så da måtte vi nesten være fornuftige og legge på, fant vi ut.:ahappy:

Så har jeg slengt over et par tusenlapper til eksen, noen har visst brukt litt mye penger i ferien.:ahappy:

Nå har jeg spist middag som en gammel dame, så skal jeg ha meg en kjapp powernap, og så får vi komme oss avgårde på røntgen. Planene om å gå tur før vi dro utgikk visst, ja. Men, dagen er enda ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, *Kat84* skrev:

Takk :hug:

Det føles tøft nå. Hadde jeg bare ikke gått inn for å tro på alt hadde jeg vært ferdig med dette for månedsvis siden. 
Men nå har jeg sett for siste gang at han ikke vil ha den åpenheten jeg trenger. Han har rett i at jeg ikke har krav på å vite hvem han har kontakt med i en normal situasjon. 
Men med de gjentatte tillitsbruddene han har stått for både før separasjon og etterpå nå så synes jeg faktisk ikke at det er så veldig urimelig at han i det minste er åpen med alt det hemmeligheter det har vært tidligere. 

Takk :hug: 
Jeg har prøvd og prøvd, men det hjelper ikke hvis han ikke gjør noe, men bare forventer at tillit er noe man knipser i fingrene for å få. 

Lang historie kort:
* Stor krangel
* Han mener at de ikke ville hatt problemer med å akseptere meg igjen
* Jeg svarer da at da tar jeg kontakt med dem og gir beskjed, og han bekrefter til dem når det blir spørsmål til ham. 
* Plutselig får jeg melding fra ham at han håper jeg er j*** fornøyd nå, for hele familien er dritsure på ham. 
* Søstera sier rett ut at hun skjønner ikke hva jeg prøver på, fordi hun ville aldri akseptert meg igjen etter min måte å oppføre meg på (for å friske opp minnet til Sonen så konfronterte jeg henne direkte med baksnakking natten før morsdag/Valentines/utstilling). 
* I dag nekter han å svare på både meldinger og når jeg ringer.  
* I kveld skal jeg vente på ham i huset og si det direkte til ham at nå er det over. Om jeg får det til uten å knekke sammen helt :( 

Det er på en måte godt å få en endelig bekreftelse på det jeg har vært redd for hele tiden. Når alt kom til alt kom han ikke til å klare å stå i mot dem, men faktisk velge meg bort til tross for alt han har sagt :icon_cry: 

:hug::hug::hug::hug:  

Jeg vet en ting og to om svigerfamilie og mann som sliter med å sitte i mellom... :hug: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer mamman min snart, jeg grugleder meg. :lol: Endret planene litt og spurte om hjelp til noe annet enn maling av skapdører - og det skulle vi ordne :ahappy:  Mamman min er helt fantasisk når det er ting hun kan hjelpe med og fikse. Men glad hun bare skal være til i morgen, for hun er ganske intens og krevende. Veldig glad i den rare, gale, sprø, fine mamman min, uansett hvor mye vi krangler og kjefter. :wub: 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
5 minutter siden, Raksha skrev:

:hug::hug::hug::hug:  

Jeg vet en ting og to om svigerfamilie og mann som sliter med å sitte i mellom... :hug: 

 

Takk :hug: 

Joda, det er jo greit nok. Men da bør han få seg en ryggrad og faktisk stå i mot. Og faktisk være åpen som jeg har bedt om. 
Det er jo en grunn til at tilliten forsvant i utgangspunktet og jeg ble skeptisk og mistenksom. Det skjer liksom ikke av små bagateller. 

Men når han ikke vil gi meg det, så vil ikke jeg mer heller. 
Så separasjonen kommer til å bli stående. I mars 2017 skriver jeg under skilsmissepapirene i det sekundet det lar seg gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå håper jeg at ting har tenkt til å snu snart. Ting har virkelig ikke gått som planlagt i det siste, så det har vært en veldig vanskelig periode på mange måter. Leiligheten har igjen blitt nedprioritert, så når jeg først får vært litt alene så er det rydding, vasking og oppussing som må prioriteres. Barna har begynt i ny bhg, så fra torsdag av er vi nok ferdige med innkjøringen. Kjenner at det blir greit, så får jeg litt tid for meg selv en sjelden gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, *Kat84* skrev:

Takk :hug: 

Joda, det er jo greit nok. Men da bør han få seg en ryggrad og faktisk stå i mot. Og faktisk være åpen som jeg har bedt om. 
Det er jo en grunn til at tilliten forsvant i utgangspunktet og jeg ble skeptisk og mistenksom. Det skjer liksom ikke av små bagateller. 

Men når han ikke vil gi meg det, så vil ikke jeg mer heller. 
Så separasjonen kommer til å bli stående. I mars 2017 skriver jeg under skilsmissepapirene i det sekundet det lar seg gjøre. 

Tror nok din definitivt er verre enn min ja, høres veldig ut som du tar riktig valg, selv om det er ikke er enkelt uansett. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Lola Pagola skrev:

Har lagt ut det jeg fant på gresset nå, og det var ikke så ille som jeg fryktet. Men jeg har endel i bilen da, som jeg bruker, også ligger det ting rundt om i huset til mamma og pappa, i kjeller og sånn.

Men ja, merker at jeg sliter med å finne noe jeg faktisk vil kvitte meg med. Collarmania halsbånd beholder jeg iallefall, er jo fint å ha. Men har litt halsbånd som er kjøpt og ikke brukt, eller brukt lite, og som ikke har affeksjonsverdi. ... og seler. Godt brukt endel av de så får kanskje gi bort. Heldigvis litt søppel og da, som jeg kan kaste. Deilig, elsker egentlig å kaste ting. Gamle kremer, tepper, leker osv.

Jeg har egentlig masse unike ting, de er det som du sier vanskelig å kaste. Men slitte gamle ting er fint å kaste. Men ting blir nesten aldri slitt her i huset(kanskje fordi hun har over 70 halsbånd å velge mellom)

 

Vasking er oppskrytt, Prima synes løpetid er oppskrytt. Vi er visst slitne begge to idag. Men gangen min blir fin etterhvert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Martine skrev:

Nå håper jeg at ting har tenkt til å snu snart. Ting har virkelig ikke gått som planlagt i det siste, så det har vært en veldig vanskelig periode på mange måter. Leiligheten har igjen blitt nedprioritert, så når jeg først får vært litt alene så er det rydding, vasking og oppussing som må prioriteres. Barna har begynt i ny bhg, så fra torsdag av er vi nok ferdige med innkjøringen. Kjenner at det blir greit, så får jeg litt tid for meg selv en sjelden gang. 

Føler du trenger en stor klem! :hug::hug::hug: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Martine skrev:

Nå håper jeg at ting har tenkt til å snu snart. Ting har virkelig ikke gått som planlagt i det siste, så det har vært en veldig vanskelig periode på mange måter. Leiligheten har igjen blitt nedprioritert, så når jeg først får vært litt alene så er det rydding, vasking og oppussing som må prioriteres. Barna har begynt i ny bhg, så fra torsdag av er vi nok ferdige med innkjøringen. Kjenner at det blir greit, så får jeg litt tid for meg selv en sjelden gang. 

:hug: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
1 minutt siden, Wednesday skrev:

Jeg liker høst, men den kunne spart seg for all den vinden! Jeg blir alltid kjempesliten av vind, og valpen blåser nesten bort.

Det stod i en eller annen nettavis at dette var den første høststormen. Så sommeren er vel offisielt over da. 

Husker når Aragon var liten og det blåste skikkelig. Han fant ut akkurat den dagen at han skulle begynne å løfte labben når han tisset. Og der ble han tatt av vinden stakkars :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, *Kat84* skrev:

Det stod i en eller annen nettavis at dette var den første høststormen. Så sommeren er vel offisielt over da. 

Husker når Aragon var liten og det blåste skikkelig. Han fant ut akkurat den dagen at han skulle begynne å løfte labben når han tisset. Og der ble han tatt av vinden stakkars :lol: 

:teehe: Får passe på å tjore fast de minste nå. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...