Gå til innhold
Hundesonen.no

Ned i vekt..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Hmmmm, hvordan registrerer jeg vektnedgang på Myfitnesspal? La inn vekten da jeg registrertemeg der, og nå vil jeg legge inn hva jeg veier idag, men finner ingen steder å gjøre det uten å endre startvekten min...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Jeg har tro på det Berit Nordstrand sier om sukker og raske karbohydrater. Sukker er en ressurs som opprinnelig er vanskelig å få tak i, hvitt mel er også opprinnelig en luksusvare. Det er unaturlig for menneskekroppen å ha så lett tilgang til disse varene som vi har. Hun har masse oppskrifter på sunn og mettende og ikke minst GOD mat som ikke ødelegger alle ballanser og raserer den naturlige metthetsfølelsen. Jeg følger absolutt ikke opplegget hennes slavisk, men har lest en del av det hun har skrevet, og det har gitt meg en ny forståelse for hvordan ting fungerer. Dette er ikke en ny teori, bare en lettfattelig presentasjon av det man nå vet om ernæring og overvekt. Anbefales! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har styra og stressa så mye med flytting de siste ukene at jeg ikke har fått gått så lange turer som jeg pleier og heller ikke spist så bra som jeg liker (har feks spist frossenpizza rett fra pappen to ganger, det er mer enn de siste 10 åra sammenlagt. :D), så nå møtes låra på toppen og jeg føler meg ganske oppblåst. Så snart alle pappesker er fjerna fra leiligheten, må jeg innføre noen mat- og treningsrutiner. Trur også jeg skal trappe litt ned på kaffemengden, nå om dagen kan det fort bli to moccaer hver dag... :blink:

Jeg har også fått en ny forståelse for hvordan "kjærestekiloene" kommer rennende på. Duverden, så hyggelig det er å "kose seg litt" sammen, spesielt når matbutikken ligger inne i borettslaget bare 5 min unna. :teehe:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm, hvordan registrerer jeg vektnedgang på Myfitnesspal? La inn vekten da jeg registrertemeg der, og nå vil jeg legge inn hva jeg veier idag, men finner ingen steder å gjøre det uten å endre startvekten min...?

Trykk inn der det står mål, der kan du skrive inn nåværende vekt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trykk inn der det står mål, der kan du skrive inn nåværende vekt :)

Ah, det kom opp en pop-up som jeg forstod som at jeg da ville endre startvekten, mem misforstd visst :P takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har styra og stressa så mye med flytting de siste ukene at jeg ikke har fått gått så lange turer som jeg pleier og heller ikke spist så bra som jeg liker (har feks spist frossenpizza rett fra pappen to ganger, det er mer enn de siste 10 åra sammenlagt. :D), så nå møtes låra på toppen og jeg føler meg ganske oppblåst. Så snart alle pappesker er fjerna fra leiligheten, må jeg innføre noen mat- og treningsrutiner. Trur også jeg skal trappe litt ned på kaffemengden, nå om dagen kan det fort bli to moccaer hver dag... :blink:

Jeg har også fått en ny forståelse for hvordan "kjærestekiloene" kommer rennende på. Duverden, så hyggelig det er å "kose seg litt" sammen, spesielt når matbutikken ligger inne i borettslaget bare 5 min unna. :teehe:

Jøss, det er litt forskjell på folks utgangspunkt altså, for at lårene mine ikke skal møtes på toppen ville resten av kroppen min sett utsultet ut! :lol:

Jeg har startet et sunn-og-frisk-regime med en venninne! Nå skal jeg gå minst 10.000 skritt om dagen og 70.000 i uka (sånn at jeg MÅ ta igjen en annen dag hvis jeg går lite en dag), få opp pulsen minst en gang om dagen (om det så bare er å gå en bratt bakke på morgen- eller kveldstur med Kuro), og være bevisst på å spise sunt. Så kan jeg unne meg å spise dritt en dag i uka eller noe. :lol:

Jeg vil litt ned i midjemål. Ikke fordi det egentlig er så fryktelig viktig akkurat nå (jeg synes bare kroppen min og fjeset mitt er litt penere om jeg har litt færre kilo på meg), men fordi hvis jeg ikke følger med, så kan jeg plutselig våkne en dag og innse at jeg har blitt usunt stor - jeg har tross alt anlegg for det i genene. Heldigvis trenger jeg ikke være fryktelig streng med meg selv - en latte om dagen, for eksempel, er helt greit - men jeg unngår sukker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tinkie, jeg er veldig lang og har veldig tynne bein i kombinasjon med å være litt brei over hoftene, og jeg har ikke noe imot at låra møtes øverst om det er pga knebøy. :P Men når det ser ut som en smultring har lagt seg der rundt hvert bein og jeg ikke er markert på magen lenger, da tar jeg litt grep. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tinkie, jeg er veldig lang og har veldig tynne bein i kombinasjon med å være litt brei over hoftene, og jeg har ikke noe imot at låra møtes øverst om det er pga knebøy. :P Men når det ser ut som en smultring har lagt seg der rundt hvert bein og jeg ikke er markert på magen lenger, da tar jeg litt grep. :)

Jeg vet jo hvordan du ser ut, så jeg skjønner godt hva du mener! Jeg bare ble litt fascinert av å tenke på hvordan resten av min kropp ville sett ut om jeg hadde gått ned så mye at lårene mine ikke møttes øverst :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jo hvordan du ser ut, så jeg skjønner godt hva du mener! Jeg bare ble litt fascinert av å tenke på hvordan resten av min kropp ville sett ut om jeg hadde gått ned så mye at lårene mine ikke møttes øverst :P

Det er genetisk betinget, noen kan være formfulle og ha mellomrom, mens andre må nesten bli anorektiske for å ha det. Kommer visst ann på hvordan lårene henger sammen med bekkenet eller noe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er genetisk betinget, noen kan være formfulle og ha mellomrom, mens andre må nesten bli anorektiske for å ha det. Kommer visst ann på hvordan lårene henger sammen med bekkenet eller noe :P

Ja, har skjønt det, har jo strengt tatt sett det på mange!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et «hemmelig mål» om at når jeg om et år er ferdig med mastergraden min og skal på ringfest (avslutningsseremoni), har jeg lyst til å kle meg i min mors røde trønderbunad. Jeg har en fin bergdrakt, men det er noe ekstra stas med den ordentlige trønderbunaden - i alle fall på Ås hvor ikke «alle andre» har den samme. Jeg er ikke helt sikker på hvilken størrelse bunaden er i, men tipper den er rundt størrelse 40/42. Jeg må ned en del kilo for å passe inn i den, med andre ord. Det er jo fryktelig overfladisk å ha det å passe inn i en bunad på en gitt dato som mål (sånn som de som slanker seg for å komme inn i bryllupskjolen sin), men samtidig er det innmari konkret og dessuten realistisk om jeg faktisk jobber jevnt gjennom det neste året. Det ligger mer bak ønsket om vektnedgang enn å passe inn i en bunad altså, men trenger ikke å skrive en lengre avhandling om det her. :)

De siste månedene har jeg hatt et veldig dårlig kosthold, men det har en del å gjøre med hvordan jeg bor nå og hva jeg har tilgang på her. Jeg vet at frokost-, lunsj- og middagsvaner vil bli langt bedre når jeg kommer hjem til Norge igjen. Hovedutfordringen min er at jeg er veldig glad i snacks, sjokolade og godterier. Og alkohol (er tross alt student). Jeg har dårlig impulskontroll og det hender at jeg bytter ut måltider med godteri/snacks. Og jeg har også venner som er veldig glad i baking, godteri og snacks, så når jeg nå skal flytte inn med to av mine beste venner vet jeg at det kommer til å bli mange kosekvelder hvor det blir vanskelig å stå i mot fristelsene.

For meg er det med vekt noe veldig personlig og litt skambelagt. Jeg tror kanskje det er lettere at det blir sånn når man har vært overvektig hele livet og dessuten ikke liker å være «svak» og snakke om veldig personlige ting. Da er det bedre å late som om man ikke bryr seg, på en måte. Så det er på tross av det at jeg poster her. Grunnen til det er at jeg vil ha sagt det høyt og gjøre det litt offisielt at jeg skal prøve å legge om en del vaner og gå ned i vekt. Da blir det kanskje litt vanskeligere å snike seg unna og gi opp når det butter i mot.

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et «hemmelig mål» om at når jeg om et år er ferdig med mastergraden min og skal på ringfest (avslutningsseremoni), har jeg lyst til å kle meg i min mors røde trønderbunad. Jeg har en fin bergdrakt, men det er noe ekstra stas med den ordentlige trønderbunaden - i alle fall på Ås hvor ikke «alle andre» har den samme. Jeg er ikke helt sikker på hvilken størrelse bunaden er i, men tipper den er rundt størrelse 40/42. Jeg må ned en del kilo for å passe inn i den, med andre ord. Det er jo fryktelig overfladisk å ha det å passe inn i en bunad på en gitt dato som mål (sånn som de som slanker seg for å komme inn i bryllupskjolen sin), men samtidig er det innmari konkret og dessuten realistisk om jeg faktisk jobber jevnt gjennom det neste året. Det ligger mer bak ønsket om vektnedgang enn å passe inn i en bunad altså, men trenger ikke å skrive en lengre avhandling om det her. :)

De siste månedene har jeg hatt et veldig dårlig kosthold, men det har en del å gjøre med hvordan jeg bor nå og hva jeg har tilgang på her. Jeg vet at frokost-, lunsj- og middagsvaner vil bli langt bedre når jeg kommer hjem til Norge igjen. Hovedutfordringen min er at jeg er veldig glad i snacks, sjokolade og godterier. Og alkohol (er tross alt student). Jeg har dårlig impulskontroll og det hender at jeg bytter ut måltider med godteri/snacks. Og jeg har også venner som er veldig glad i baking, godteri og snacks, så når jeg nå skal flytte inn med to av mine beste venner vet jeg at det kommer til å bli mange kosekvelder hvor det blir vanskelig å stå i mot fristelsene.

For meg er det med vekt noe veldig personlig og litt skambelagt. Jeg tror kanskje det er lettere at det blir sånn når man har vært overvektig hele livet og dessuten ikke liker å være «svak» og snakke om veldig personlige ting. Da er det bedre å late som om man ikke bryr seg, på en måte. Så det er på tross av det at jeg poster her. Grunnen til det er at jeg vil ha sagt det høyt og gjøre det litt offisielt at jeg skal prøve å legge om en del vaner og gå ned i vekt. Da blir det kanskje litt vanskeligere å snike seg unna og gi opp når det butter i mot.

Jeg slanker meg også for å komme inn i bunaden ? blant annet. Men jeg kjenner jo at kroppen har det bedre med mindre vekt å bære på ? Lykke til med vektnedgang ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det andre her som "lider" av en form for overspising her inne?
Mitt store problem er at jeg enten er på slankern eller så overspiser jeg. Andre på min alder (jeg er 47) med for mye vekt innbiller jeg meg er overvektig for at de er glad i god mat, tar seg et glass vin eller to, spiser for mye pasta og potet og koser seg litt for mye med maten.

Jeg spiser som regel helt normalt mtp frokost, lunsj og middag. Men så kan jeg stappe i meg uhorvelige mengder søtsaker i perioder. En diger pose med de store marsmallowsene f.eks. Kan stappe i meg en slik på ett kvarter. 200 gr sjokolade likedan. Halv kilo smågodt, vips ned.

Jeg er vel kommet dithen at dette er en spiseforstyrrelse. Det er ikke normalt å stappe i seg til man blir kvalm på kortest mulig tid liksom.

Og jeg har prøvd og prøvd og prøvd å gjøre noe med dette. Det som skjer er at jeg kan holde meg totalt vekk fra godis eller så overspiser jeg. Jeg klarer ikke å få et normalt forhold til dette.

Noen tips til hva jeg kan eller bør gjøre? Jeg er ca 15 kilo overvektig. Veier 85 kg og er 1.70 m høy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det andre her som "lider" av en form for overspising her inne?

Mitt store problem er at jeg enten er på slankern eller så overspiser jeg. Andre på min alder (jeg er 47) med for mye vekt innbiller jeg meg er overvektig for at de er glad i god mat, tar seg et glass vin eller to, spiser for mye pasta og potet og koser seg litt for mye med maten.

Jeg spiser som regel helt normalt mtp frokost, lunsj og middag. Men så kan jeg stappe i meg uhorvelige mengder søtsaker i perioder. En diger pose med de store marsmallowsene f.eks. Kan stappe i meg en slik på ett kvarter. 200 gr sjokolade likedan. Halv kilo smågodt, vips ned. 

Jeg er vel kommet dithen at dette er en spiseforstyrrelse. Det er ikke normalt å stappe i seg til man blir kvalm på kortest mulig tid liksom. 

Og jeg har prøvd og prøvd og prøvd å gjøre noe med dette. Det som skjer er at jeg kan holde meg totalt vekk fra godis eller så overspiser jeg. Jeg klarer ikke å få et normalt forhold til dette. 

Noen tips til hva jeg kan eller bør gjøre? Jeg er ca 15 kilo overvektig. Veier 85 kg og er 1.70 m høy. 

Du beskriver meg... Du er ikke alene. Det er en evig kamp, og jeg er i gang med å ta den skikkelig. Forstår hvordan du har det, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@AussieAllTheWay Kan anbefale deg å se denne videoen https://m.youtube.com/watch?v=cq8niGAIdXw

Ja jeg har jo ligget i "normalt" kaloriinntak i alle år, og som hun sier "det er ikke farlig å ligge lavt i perioder" og det er en periode det er snakk om her for å klare å gå ned i vekt overhode. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har styra og stressa så mye med flytting de siste ukene at jeg ikke har fått gått så lange turer som jeg pleier og heller ikke spist så bra som jeg liker (har feks spist frossenpizza rett fra pappen to ganger, det er mer enn de siste 10 åra sammenlagt. :D), så nå møtes låra på toppen og jeg føler meg ganske oppblåst. Så snart alle pappesker er fjerna fra leiligheten, må jeg innføre noen mat- og treningsrutiner. Trur også jeg skal trappe litt ned på kaffemengden, nå om dagen kan det fort bli to moccaer hver dag... :blink:

Jeg har også fått en ny forståelse for hvordan "kjærestekiloene" kommer rennende på. Duverden, så hyggelig det er å "kose seg litt" sammen, spesielt når matbutikken ligger inne i borettslaget bare 5 min unna. :teehe:

Prøv å ha samboer som er "privat kokk" og lager mye god mat. Blir i alle fall ikke lettere av sånt! :theehe"

Men nå er det skjerpings her, så langt i "prosjekt vektnedgang" har det ikke skjedd så mye. Så vi fortsetter å prøve. Jeg VET jo at det går, for jeg har gjort det før. Er bare litt vanskeligere når man ikke bor aleine :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har jo ligget i "normalt" kaloriinntak i alle år, og som hun sier "det er ikke farlig å ligge lavt i perioder" og det er en periode det er snakk om her for å klare å gå ned i vekt overhode. :)

Poenget mitt er, at dersom du ikke går ned i vekt med mindre du spiser så lite som du beskriver, som tilsvarer i underkant av 500 kcal, og har fått bekreftet av lege at ingenting er i veien med stoffskiftet, så er det en grunn til det. Sannsynligvis har du tuklet til fettforbrenning/hormonproduksjon over tid, slik videoen beskriver. Å spise så lite er enormt destruktivt, det tærer ikke bare på fettet, men bryter ned muskelmasse og hele kroppen. Vær så snill å øk matinntaket ditt gradvis, også som beskrevet i videoen. Om du går opp litt i vekt før den går ned igjen og finner din trivdelsvekt, so be it. Det vil være verdt det når du får en kropp som fungerer som normalt igjen. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt er, at dersom du ikke går ned i vekt med mindre du spiser så lite som du beskriver, som tilsvarer i underkant av 500 kcal, og har fått bekreftet av lege at ingenting er i veien med stoffskiftet, så er det en grunn til det. Sannsynligvis har du tuklet til fettforbrenning/hormonproduksjon over tid, slik videoen beskriver. Å spise så lite er enormt destruktivt, det tærer ikke bare på fettet, men bryter ned muskelmasse og hele kroppen. Vær så snill å øk matinntaket ditt gradvis, også som beskrevet i videoen. Om du går opp litt i vekt før den går ned igjen og finner din trivdelsvekt, so be it. Det vil være verdt det når du får en kropp som fungerer som normalt igjen. :)

Ja det er greit det, men hvordan kan jeg ha tuklet med noe som helst over tid når jeg kun har ligget på så lite siden februar/mars?

Jeg tror heller på at jeg fra naturens side forbrenner sent/lite, for jeg har ikke ligget på noe lavkalori i det heletatt før nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere, dette funker! Det funker faktisk for meg!

Jeg har gått ned to cm i midjemål, fått synlig flatere mage, ooog det kjennes ut som om kroppen min faktisk virker til det den skal, rent fysisk. :D I tillegg har jeg akkurat fått nytt treningstøy, inkludert en sports-bh som er lett å ta på og som har maksimal støtte, og det er virkelig god motivasjon, altså.

Prosjekt "Fornøyd i egen kropp" er godt i gang!

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Ingvild, jeg tror det er veldig smart å ha et konkret mål. Og jeg tror du er en sånn som når målene dine. Og det er faktisk veldig mye glede i en slankekur! Gleden over å ha gått ned et halvkilo, gleden over at bukselinningen har sluttet å stramme og gleden over å få bedre kondis. For ikke å snakke om gleden når du står foran speilet og oppdager at du er kjempefin i en type klesplagg du bare kunne drømme om å gå i før. :) Lykke til!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...