Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

Hva tenker folk om JRT? Jeg har veldig veldig veldig lyst på en slik en som neste hund (om jeg ikke går på en schæfersmell igjen da)

Er borte i mye JRT (og Parson) gjennom hi trening og oppdrettere vi kjenner. Jevnt over er begge rasene veldig bra sosialt med folk. Men veldig varierende over for andre bikkjer. Ene oppdretteren har ALDRI to hunder sammen, da smeller det... Mens enkelte andre har svært omgjengelige og sosiale bikkjer.

Parson har mye jakt, det er ofte fraværende hos JRT (med solide unntak) Sistnevnte ER jo lite homogen...

Ellers er det jo terriere; lettantennelige og mye lyd :P Men de tar jo verden på strak arm :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Guest Michellus

Norsk buhund: Har jeg bare møtt unntak? :P Alle buhundene jeg har møtt har vært relativt stille, altså ingen overdreven bjeffing/gneldring. De har vært førerorienterte til en viss grad med varierende grad av jakt. Ellers har de vært lette å trene, men kanskje litt vanskelige å holde på konsentrasjonen om det har vært noe mer spennende å finne i miljøet. Utrolig søte og kosete da, liker å sitte på fanget og koooose med alt og alle :) Ellers er de så klart ganske aktive hunder har jeg inntrykk av.

Shiba & Akita: Jeg får litt sånn samurai type ære og verdighet av dem. Er du ikke bra nok, fortjener du ikke dems oppmerksomhet. Har du fortjent dems oppmerksomhet føler jeg at det er lett å miste den igjen om man gjør noe feil, som igjen ender med at man må begå seppuku :P

På den seriøse siden synes jeg det virker som harde hunder. Ikke førerorienterte i det hele tatt og lite samarbeidsvillighet. Unntaket blir i mitt hode om man har noe veldig godt eller noe hunden synes er veldig morsomt for å få den til å gjøre noe i det hele tatt. Mye jobb for kontakt ute på tur og ellers da, føler jeg. Ellers har jeg inntrykk av at shibaen er generelt litt mer livlige og aktive enn akitaen, om dere skjønner hva jeg mener. En tora-ge akita er en av mine største drømmer som aldri kommer til å gå i oppfyllelse :wub:

Petit basset griffon vendeen? De er så søte at jeg nesten kunne vurdert å ta en jeger på kjøpet. Tror dere det er marked for å låne bort hund til jeger som vil trene og jakte med den?

372ea0b0-38b5-40f8-b515-41f3f57bf635.jpg

Det er en nabo her i området som har en, og den er så forbanna søøøøt :wub: Mer hadde jeg egentlig ikke å si om den rasen, annet enn at den jeg så virket veldig happy-go lucky :)

Hva tenker folk om saluki?

En i nabolaget mitt har enten 4 eller 5 salukier. Jeg blir alltid like overrasket over hvor små de egentlig er hver gang jeg ser dem. I mitt hode er de større. Kroppskontakt, soving, løping og jaktlyst er det som popper opp i hodet mitt når jeg tenker på saluki (evt mynder generelt).

Karelsk bjørnehund: Av det jeg har hørt folk har beskrevet om denne rasen, tenker jeg at det er mallens svar på jakthund.

Edit: Herregud, bor jeg i hundeleksikonets senter eller? :P Synes alle raser bor i nabolaget mitt her i Rakkestad :P

Endret av Michellus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jamthund :wub:

burde ha gifta meg med elgjeger bare av den grunn.... :)

Veldig hyggelige hunder :)

Men, du kan jo ha elghund og trene den, og tilby jaktlag at du stiller som hundefører. Mange jaktlag som mangler gode hunder. Kjenner flere som får masse ekstra jakt ved å ha god elghund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jamthund :wub:

burde ha gifta meg med elgjeger bare av den grunn.... :)

Veldig fine hunder! Mitt inntrykk er: Hakket mer førerorienterte enn elghunden, går ikke like vide søk, svært jaktinteressert, avslappet sammen med familien, kan være samkjønnsaggressive, mindre lyd enn elghunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har noen tanker om dobermann?

Piper hele tida, uansett. De fleste med doberman drar den der "en god doberman piper ikke", men jeg trur de bare har blitt selektivt døve, altså. Jeg har vært borte i ivrige pipere før, men de er i det minste stille innimellom. Doberman piper jo ALLTID. Har kun møtt ei tispe som ikke konstant piper, men hun er også en godt voksen dame. Og så har de svært ofte kreft. :hmm: Ekstremt vakre og atletiske, superlojale, og veldig, veldig klengete/stort behov for kroppskontakt.
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har noen tanker om dobermann?

Piper hele tida, uansett. De fleste med doberman drar den der "en god doberman piper ikke", men jeg trur de bare har blitt selektivt døve, altså. Jeg har vært borte i ivrige pipere før, men de er i det minste stille innimellom. Doberman piper jo ALLTID. Har kun møtt ei tispe som ikke konstant piper, men hun er også en godt voksen dame. Og så har de svært ofte kreft. :hmm: Ekstremt vakre og atletiske, superlojale, og veldig, veldig klengete/stort behov for kroppskontakt.

Enig med SEC. Svigerinnen har en og det er plagsomt å være på besøk der. Et masete, slitsomt og tassende individ. Men den er superglad og en stødig hund utover det.

Så forresten en mann som måtte bære en svær doberhann utover brygga her i sommer. Bikkja var livredd for å gå på brygga. Det så litt spesielt ut :lol:

Jeg har også inntrykk av at det er mye dårlig avl, så man bør være veldig sellektiv med valg av oppdretter. Svigerinnen og mann leita i over et år, før de fant et ok kull. (Også endte de opp med pipedyr allikevel :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collie? :)

Min erfaring med border collie:

Supre hunder med mye motor og arbeidsvilje når det er bra avl og de får det de trenger av hjernetrim og mosjon!

Stressa, nervøse hunder som gjeter på alt og alle når det er dårlig avl eller at de ikke får det de trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soft coated wheaten - herlige hunder som går supert sammen med mennesker, elsker folk og er såå glade. Ellers grei med andre hunder, men som mitt inntrykk av terriere flest, når det smeller så smeller det skikkelig. Nyyyydelig, silkemyk pels, elsker pelsen utenom barten, de skulle helst vært uten barten, ikke spesielt delikat når en superhappy wheaten kommer for å slikke i ansiktet etter å ha spist makrell i tomat :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker folk her om Irish Softcoated Wheaten Terrier ? :)

Jeg har litt delte erfaringer, kjente en som var veldig rolig, og som hadde lite lyd. Også kjenner jeg et par som er helt spinnville med bjeffing, stikker av, og er totalt uten hemninger. Men der er det nok mangel på grenser, oppdragelse og aktivitet som slår ut. Sånn ellers innbiller jeg meg at det er en av de roligere terrierne, ikke så mye lyd, og ikke så sta som de andre?

Havanais?

Søte, små og blide :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...