Leaderboard

Jeg kjenner personlig mange hunder som ville "tatt livet" av et sånt skinn, uten at de noen gang har jaktet på noe som helst, men de har masse byttedrift. Personlig jeg er jeg ikke så veldig engasjert i akkurat disse hundene, men jeg er mer bekymret over politiets "metoder" for å finne ut om en hund er farlig eller ikke.

Åååh, @MarieR, nå fikk jeg så vondt av deg! Som de andre har jeg full forståelse for at dette er steintøft. Men omplassering av hund på toppen av det hele, det er rett og slett helt umulig å sette seg inn i. Gigaklem til deg Jeg håper du klarer å tillate deg selv å ha disse følelsene, de er virkelig helt legitime og jeg tror ikke engang de er usunne. Du skal ikke ha dårlig samvittighet og de følelsene gjør deg heller ikke til en dårlig mor. Klart, alt det er lett å si og det er lett å forstå rasjonelt sett, men ikke så lett å eie helt inn i magefølelsen. Fortsett likevel å fortelle deg selv det. Jeg vet ikke om det er en trøst, men de følelsene du har nå kommer du ikke til å ha for alltid. De kommer til å endre seg og bli til de tingene du ikke har enda, de gjør faktisk det. Datteren din kommer til å forandre seg til noe helt annet enn den bylten av behov hun er nå, og gi tilbake i bøtter og spann kun ved å være seg selv. Den tanken var helt umulig for meg å se for meg da jeg hadde en nyfødt baby. Så gi deg selv tid. Masse tid. Det skulle bare mangle om du ikke hadde behov for å bearbeide det du har vært gjennom. Herregud, jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne gjort noe godt for deg. Jeg har for meg at du bor i Trondheim? Om du trenger barnevakt, et lyttende øre eller en vanntett skulder, så vær så snill si fra.

Jeg elsker mammaen min.. Har mensen og er en drage uten sidestykke da,(nye p-piller.. de funker ikke likt som de forrige.. ) våkner om natten med sinnsyke cravings og blir sint som en jordveps på speed om jeg ikke finner noe GODT helst NÅ! Hvertfall.. våknet isted, så på tlf.. skulle til å mulke litt fordi jeg var sjokoladesyk så har mamma skrevet til meg på fb "Det ligger en kinder maxi liten 5pk i bunnen av strikkevesken din.. ikke bli helt veps nå da. Suss fra mammo " Den damen!

Her kommer en litt kjekk oppdatering fra oss! Etter noen misslykka forsøk på å ha henne alene, både i bur og kompostgjerdebinge, så gav jeg litt opp. Vi sluttet helt å trene på å være alene og jeg hadde henne bare i bilen når jeg måtte dra. Det har gått helt fint i hele høst, men pga. dette har det oppstått et nytt problem. Hun liker nå ikke noe særlig å være i bilen. Piper og akker seg, syter, stresser og peser. I går da jeg kom hjem fra skolen bråka hun i bilen(det er første gangen jeg har hørt det når hun har vært alene). Jeg har følt meg ganske elendig etter det, for jeg vil jo ikke at hun skal misstrives sånn, men hun MÅ være alene, sånn er det bare. Jeg er nødt til å dra i fra henne. Det er tydelig på henne at hun missliker å være innestengt, hun bråker og stresser både i bur og i kompostbinge, men går hun helt løs så går det greit. Jeg har tidligere dratt i fra henne noen minutter mens hun har gått helt løs i leiligheten sammen med Nemi og det har gått veldig fint. I dag tenkte jeg å prøve å ha henne alene løs i leiligheten sammen med Nemi. Jeg rydda bort det jeg får rydda bort(liten leilighet, begrensa hvor mye man får rydda bort) og satte kompostgrinder foran kjøkkenbenken(det er mest for Nemi's del). gav de hver sin nye leke og dro. Da jeg hadde satt meg i bilen skrudde jeg på kameraet og fikk et anslag av panikk. LYD! Piping!! men da jeg hørte nærmere etter var det bare en pipeleke som fikk gjennomgå, snakk om å krisemaksimere *ler*. Jeg hadde tenkt å være borte i ca 15 min, for jeg måtte kjapt innom jobben, men det gikk så bra at jeg dro på dyrebutikken og kjøpte hundemat også. De var da alene i 40 min og det gikk supert! Blitz var ikke rolig i den forstand at hun gikk og la seg, hun lekte med den nye leken og lekte litt med Nemi, men hun ble ikke stressa eller bråkte av at jeg ikke var der, så det var kjempeflott! Nå skal jeg ut i praksis om en ukes tid, og jeg skal prøve å trene en del hjemme alene i leiligheten fram til det for å se om jeg kanskje kan prøve å ha de løse mens jeg er i praksis, heller enn å ha henne i bilen. Hun kan fint være alene i bilen i mange timer, så jeg tror ikke jeg må ta det å være alene i leiligheten sånn veldig gradvis, men jeg skal prøve i dagene framover og se hvordan det går Jeg trooor egentlig det skal gå fint når hun får gå løs og får være sammen med Nemi for jeg oppfatter henne ikke som redd for å være alene, det er mer at hun ikke liker å være innestengt.

Xxl ja... Takk ebay:p Ny genser til Sniff eller Oppe da.

Det er vel ingen som lurer på om hundene har blitt brukt i hetsjakt eller om de er kapable jegere som dreper byttet sitt. Spørsmålet er om hunder som jakter på dette viset er regnet som farlige hunder som burde avlives. Eller for den saks skyld om det er greit å avlive hunder fordi eierne har begått kriminelle handlinger.

Lekkerfrøkna til høyre Tiva heter hun

Fjorårets julebilde

Dere med foreldre eller andre som kommer med sånne nedsettende kommentarer: Jeg blir helt rysta! Bare små mennesker sier sånt til folk de egentlig er programforplikta til å alltid være på lag med. Hvorfor ikke heie framfor å være dust? Det koster så lite og føles så mye bedre. Vi får heie på hverandre her! Jeg tar bølgen for dere alle og hvert eneste lille skritt mot en sunnere hverdag!

Det er vel fordi at det er hundene som står i sentrum for engasjementet, og ikke minst fordi det er hunder og hundebevegelsen som eventuelt blir skadelidende av presedensen. Rettsvesenet tar seg av dømmingen, og de viser tydelig at de tar det alvorlig gjennom at etterforskningen har gått over tid, i tillegg til at jeg antar det ligger svært mye bak en mafia-siktelse. Det må være omfattende bevis som ligger til grunn, sånn sett ser man at systemet fungerer. Klart man fordømmer denne type jakt og at man ikke går god for hverken den eller de som bedriver den, det er for meg en selvfølge på Hundesonen og jeg synes helt ærlig at det kommer klart fram også. Men jeg føler ikke at det er folkene eller jakttypen som er viktigst, men heller hvordan hundene evalueres, behandles og hvor man legger terskelen for at de blir avlivet. Det angår oss alle liksom. Jeg synes det er superviktig å problematisere rundt dette, og klarer f.eks @Pringlen på en utmerket måte. Disse spørsmålene er med på å definere hvilken rolle og verdi hunden har i samfunnet, og det sier noe om hvilket rettsvern de har. Derfor føler jeg at å diskutere personer, enten de er de som har utført handlingene, den som forsøker å redde restene, eller å diskutere hvordan vektere utdanner hundene sine, tar fokus og oppmerksomheten vekk fra det som er sentralt og mest aktuelt. Om folk føler det mer nyttig å diskutere de andre aspektene ved saken så er det helt greit for meg, men jeg godtar ikke at jeg blir stemplet som en som aksepterer lovbruddet kun fordi akkurat den diskusjonen hverken føles mest interessant eller relevant for meg.

De av dere som kjenner meg eller har meg på snapchat vet at jeg er selfiequeen Men tror da jeg fant to som ikke har funnet veien fra snapchat Skal me sjao! I sort kjole, rett over ett år siden, bursdagen min. Da fylte jeg 24 og har nå bikket de nitriste 25. Med nisselue.. Tatt i desember som var PS. Yes, jeg er veldig veldig blek..

Takk for bursdagshilsener! Har gått en fin tur med @Mirai og co og spist kake! Snart skal jeg levere hundene og imorgen er første samling på skolen

Aska og meg for to år siden riktignok.

http://www.nrk.no/trondelag/malvik-kommune-trekker-anken-i-mobbesak-1.12732947 Jeg kjenner ikke personen, men etter å ha fulgt henne på fb, og på bloggen så ble jeg så lettet når jeg leste det her at jeg begynte å grine. Veldig sjeldent jeg blir så personlig involvert, men dette traff.

Fikk manduca bæresele i dag (kjøpt brukt) og kløøør etter baby å teste den med, men får vel vente litt til Veldig myk og god i alle fall! Han i magen får holde seg inne endel flere uker Jordmorkontroll var også helt greit og alt var bra både med meg og minien. Hjertelyd er vakreste lyden som finnes

Apropos jobb og å ha det litt for gøy: Vi lagde nye skilt! Lagt i spoiler for litt store bilder.

Stor til @MarieR, nå skal jeg også tro på at det faktisk går an. Du virker å være utrolig velbalansert i forhold til hvor kort tid det faktisk har gått siden hun kom til verden. Du vet, det å få barn er så omveltende og stort og i det hele tatt, at det omtales som en livskrise av typ terapeuter etc. Det du kjenner på er ikke "feil" eller skammelig eller noe som helst, jeg kan ikke forstå annet enn at det er helt naturlig. På samme måte som det helt sikkert er naturlig at du føler dårlig samvittighet for det. Men igjen, du virker veldig reflektert og balansert allerede nå, og det hele er jo veldig veldig ferskt. Gleden vil komme! Ta vare på henne og deg selv nå, prøv å ikke bry deg om hvordan verden forøvrig mener ting skal eller bør være. Bor du i hjemkommunen din nå? Isåfall er jeg ikke langt unna, om du skulle behøve whatever!

Tja, for det første synes jeg jo et liv er verdt noe uansett. Min verden går på ingen måte under om en hund blir avlivet, enten det er med eller uten en god grunn, men det synd om uskyldige hunder må bøte med livet pga byråkrati eller tull. Så en grunn for min del er jo fordi det er rett å gjøre det, en annen god grunn er jo at slikt kan jo ramme andre, inkl meg, også. Og da er det jo kjekt å ha noen rettigheter, om man først skulle stå i en lignende situasjon og at folk ikke synes det er greit og engasjerer seg er jo bare en fordel for alle. Men jeg er ikke fan av å redde alle uansett, bare fordi det har et liv. Man må se på helheten, kan hunden få et nytt hjem? er hunden farlig? er hunden syk eller plaget med noe? Skal en hund (som feks er vanskelig å omplassere) stå lenge å ta opp plass og ressurser som kanskje går på bekostning av flere andre liv? osv.

Skulle gjerne ha hatt en håndtverker her hjemme. Det er litt skummelt at jeg er den mest hendige... :P Det er godt å vite at sovestilen ikke har forandret seg til lillemor i hvertfall :D

Det er det. Man får skille på et garvet kaninskinn som ikke lukter noe, og et ubehandlet skinn av rovvilt og gris. Uansett vil det være trist å ha en terrier eller grisehund som ikke denger det skinnet. Mens en selskapshund nok vil være skeptisk. En hver jakthund med byttebevissthet går på døde dyr! Når man jakter feks grevling kan man observere hunden i det dyret blir skutt. I det øyeblikket grevlingen dør, vil hunden endre fra å holde noen cm avstand, til å gå rett på, dummere er de ikke For min del dreier engasjementet seg om at jaktegenskaper straffes, ikke om rase. Dette kunne like gjerne vært laikaer eller vorsteh. Eller, kanskje det ikke hadde vært en sak da?

Det viser også medias makt. Hvor mange av hundene på FOD får samme dekning? Og det må avlives hunder som er til omplassering landet over, fordi ingen vil ha dem.

Keo blir 3 år

Dere, bare tilstå at det ikke er bare meg som blander sammen soniser! Det skjer særlig når to personer har samme rase og bilde av den rasen i avataren. Av og til begynner jeg å lure, er det hun som studerer biologi og har samboer og ett barn, eller er dette hun som bor alene i et hus i skogen og som jeg traff på EDS den gangen?

Heftig er bare forbokstaven ja Hun er frisk og rask, men hun er 1, 5 mnd prematur og veide bare 2105 gram da hun ble født så hun er litt liten. Hun var nokså apatisk de første døgnene og Det tok henne noen dager å komme i gang med spisingen også, så da ble det en runde innom intensivavdelingen med sondemating. Hun spiser som en hest nå da, heldigvis Jeg skulle jo ikke ha barn jeg, så å plutselig sitte som alenemor er ikke helt enkelt, men jeg har heldigvis hjelp og støtte rundt meg, og veldig gode venner

Haha, jeg følte ikke på noen etterlysning, men blei litt inspirert. Imouto har drevet og harka og innovernyst på og av i et par måneder, så vi fikk det sjekka opp. Første gang hun er hos veterinær for noe annet enn vaksine og i forbindelse med parring. Hun fikk beroligende og blei undersøkt i hele svelget og fikk skylt nesa, men veterinær kunne ikke finne noe uvanlig, utenom lett hovne mandler. Allmenntilstanden har som vanlig vært super, så kennelhoste eller andre infeksjoner eller sjukdommer virka ikke så sannsynlig. Og så sier han: "Om det vedvarer, så er det nok bare allergi". BARE allergi?!? Jeg blei ganske satt ut, jeg vil IKKE ha allergi-hund. Og så synes jeg det var en merkelig ting å si, all den tid hun ikke har noen andre symptomer, og det er litt underlig å bli allergisk idet det er kaldt ute. Men min vesle Super-Samurai tok saken i egne hender: Dagen etter undersøkelsen var en all time-high for harking og innovernysing, og siden da har hun ikke harka en eneste gang. Kanskje hun bare trengte å skylles i nesa og stakes litt opp i svelget? Vi har vært på fine turer i romjula, men knertis har hatt løpetid og det har vært stygt vær, så ikke så mye å ta bilder av. Men på søndag, dagen før jeg skulle begynne å jobbe igjen, var vi på tur med elskede Marve (litt over ett år gammel) sånn at han skulle få øve seg på å gå løs. Jeg synes det er veldig fint at mine hunder kan lære andre å være løse på tur, men det er klart, det krever jo også at jeg gjør turene interessante. Jeg blir ikke så imponert over Imouto lenger når hun stuper rett ned 3 meter høye skrenter, hun både tør og klarer alt, men jeg blir helt rørt over tilliten Aiko har til meg etter alle våre år på til dels ganske kreisi turer: Hun følger etter oss, krabber eller sklir nedover inntil hun når meg, og hopper deretter inn i armene mine så jeg skal få henne trygt ned. Det samme på vei opp: Om det blir litt bratt, så venter hun bare på et dytt i rompa fra meg, og fortsetter deretter ufortrødent. Aiko viser Marve åssen en hviler i tandem: Zero-DC-modeller: Eneste som bryr seg om fotografen er Marve. Imouto legger seg klar for å ka-BLAM'e de andre stadig vekk. Bare kjipt de stort sett går i motsatt retning eller ikke orker å løpe opp fjellet. Skuffelse og forvirring står skrevet i hele fjeset hennes. Min fine snødronning : Lett å ta bilde av tre ivrige og løse shibaer!

Og dette er slik jeg vil se ut, og så ut i 2012. (Ganske stor forandring på bare 3-4år... ) Jeg har så vanvittig mye kule klær som jeg ikke passer inn i lenger, nå går det stort sett i fleece, ull og andre praktiske klær. Jeg har liksom ingen stil. (Den jakka er strl 36.... nå er jeg en L på en god dag og ellers en XL.) Men nå skal jeg slutte å legge inn bilder. Tror dere vet hvordan jeg ser ut nå.

En veldig forsinka godt nytt år hilsen fra hundene og meg

Nytt bilde fra Skrim .

Meg og Koda for litt over et år siden. Her var han vel 6-7 uker gammel. [emoji1]

Oh, oh! Nytt (h)år, nye muligheter! Kjøpte masse sminke i dag, så måtte sitte på youtube og lære meg, haha! Så dere får en helt fersk selfie!

Det der tenkte jeg faktisk på idag, det er ikke rare forskjellen på +5 og -10 her hos oss altså Men noe er det jo. Nå har hun ull innerst fra topp til tå, sånn vanlig tynnull. Så har hun strikka heldress i ull utenpå, tjukke ullsokker, ullvotter og ullfleecelue som er sånn balaclava-lue. Kald bare på nesetippen Og litt kald på fingre også, hvis hun får lura opp armene som hun gjør innimellom. Ligger i voksipose med ullteppe utenpå og lammeskinn under Idag sovna lillesnupp ved puppen 18.40 Det er lenge siden hun har sovna så tidlig. Hun har harka litt de siste par dagene, og nå kjenner jeg sjøl bomull i hodet. Håper ikke vi blir sjuke nå da. Livet med en 3-åring byr forøvrig på berg og dalbane-følelser så det holder. Innimellom må jeg chante for meg selv at "Hun gjør det ikke for å irritere meg, hun gjør det ikke for å irritere meg" Men neste øyeblikk tar jeg meg i å tenke at dette er jaggu en herlig alder. Foreløpig har alle aldre hittils vært herlige Idag sprang hun rundt med ei bjelle og sang "Bjelleklang, bjelleklang, over ho og hei! Mamma er så nydelig, hun sier alltid nei!"

Jeg er skikkelig lei av juletreet mitt! Røde gardiner, røde løpere og puter med reinsdyr er ok, men juletre er så last week!

Thorvald har damebesøk for tida, og siden jeg ikke kan ta noe fri fra jobb så får de bare låne husnøkkel og kommer innom med tispa enten vi er hjemme eller på jobb, det betyr jo at Thorvald hadde damebesøk i dag mens jeg var på jobb. Når jeg kommer hjem fra jobb pleier han å komme trøtt og fornøyd fra soverommet, strekke seg, logre og komme for masse kos. I dag løp han bare forbi meg og ut i hagen for å leite etter dama si. Jeg føler meg oversett Nå vil han ikke inn heller, går bare og leiter. Hardt å være forelska/kåt (ingen vellykke parring enda, men i følge blodprøvene er de enda 1-2 dager for tidlig, så da er det jo ikke så rart, pfjuu. Vi venta lenge før vi slapp de sammen da vi mistenkte at hun står seint, så det var jo heldigvis riktig )

Herlig m litt skikkelig vintervær,hilsen meg og gutta!!

Den kuren din frister ikke, den leder frem til et sluttprodukt jeg ikke har spesielt lyst på

Den følelsen av å tråkke i noe varmt,mykt og seigt som sklir opp mellom barbeinte tær! Når man har dårlig tid for og få unger ut døra og rekke skolebuss... Det er gøy med valp!

Trene litt bruks kanskje? Gå mer tur? Stelle litt mindre pels? Ja, sånne ting normale folk gjør tror jeg... ikke at jeg vet helt hva det er, men...

Nå er jeg tilbake i en ganske tom leilighet i Bodø etter å ha vært tre uker i Stavanger. Kjæresten er fremdeles i USA og står på ski, han kommer ikke hjem før om nesten 2 uker. Har benyttet anledningen til å trene en del spor og feltsøk i Stavanger, hvor det er bart og fint. Har nylig byttet fra dekkmarkering til apport i feltet, virker som det begynner å sitte. Idag tok pappa noen bilder av oss. Vi gikk et kortere spor på asfalten hvor barn var med foreldrene sine og lekte, og et litt lengre spor som gikk litt i terrenget (som var stivfrossent), litt på grus og sluttet på gresset. Kvalitetsjekker markeringen med å prøve å dra henne vekk fra gjenstanden. Belønner for at hun stivner og ikke lar seg rikke. Gjenstandene er forresten kronestykker.

Jeg har tydeligvis havnet på ny "slankekur" mistenker jeg.. så det betyr 9 mnd med spying og lang liste på hva man ikke kan spise Det er ikke noe å anbefale, men veldig effektivt da

Liker meg ikke foran kamera, men enig at det er spennende å se ansiktene bak nickene.. man har liksom gjort seg opp en mening på forhånd hvordan folk ser ut Litt usikker om jeg har postet her før, men nå gjør jeg detuansett på nytt. Første bildet er et par år gammelt, det andre er tatt i høst.

Det er visst mer forpliktende å skrive det ned enn å si det høyt, so here goes: jeg må skjerpe meg. Jeg trenger å gå ned minst 5, helst 10 kg. Dette blir langt, så det er bare å hoppe til neste. Jeg har vært overvektig så godt som hele livet mitt, store deler av det direkte feit. Aner ikke hva jeg veide da jeg var tyngst, for jeg turte aldri gå på vekta. Jeg har trøstespist/overspist siden jeg var liten pga mobbing/utfrysing, og de mekanismene sitter j***a godt fast i hodet. Jeg har lett for å spise når jeg kjeder meg, når jeg er lei meg eller når jeg føler meg ensom. Det eskalerte fra videregående og ble vedlikeholdt gjennom studieårene, godt hjulpet av at studiene gikk på trynet, en god venn døde, andre venner forsvant siden de var ferdige med studiene og jeg slet med å holde økonomien gående. Når jeg ser tilbake på det har jeg nok hatt spiseforstyrrelser siden tenårene, verst siden ca 2000. I 2006 var jeg på mitt største, og møtte den berømte veggen da resten av vennene mine forsvant og jeg mistet jobben, og trøstespisingen gikk over til bulimi. Etter 6 mnd flytta jeg hjem til mor pga økonomi. På to år gikk jeg ned mellom 25 og 35 kg (vet jo ikke hva jeg startet på). Jeg følte meg helt fantastisk som tynn, elsket å kjøpe klær i str 34/36 og elsket komplimentene jeg fikk. At jeg ikke var frisk betydde ingenting. Så møtte jeg gubben i 2009. Jeg kunne ikke forstå at det var mulig, at noen kunne bli så glad i meg. Han lot meg flytte inn til ham etter at vi hadde kjent hverandre to mnd og møttes en gang (ble kjent på nett). Han fikk i hus ei spiseforstyrra mus på 52 kg som levde på iskaffe, bananer og salat. Sakte men sikkert ble jeg bedre. Nå har jeg gått til behandling i over et år og lever sunt. Men med tilfriskningen kom jo også vekta. I fjor trente vi mye begge to, og jeg elsket det. Jeg klarte å trene med styrke som fokus, og spise riktig underveis. Kroppen endret seg helt, jeg bygde muskler og ble stram, jeg syns til og med det var gøy å løpe Slyngetrening var favoritten, jeg elsket å få bruke hele kroppen og ta meg helt ut. Så mistet han motivasjonen, og da mistet jeg litt motivasjonen også. Det var ikke like moro når vi ikke trente sammen lenger, noe av poenget var jo å få være sammen med ham når han faktisk hadde fri. Så da ble det mer og mer sofasitting da, siden det var der han var å finne. Til slutt måtte jeg melde meg ut av treningssenteret, jeg har ikke råd å betale over 500 kr mnd til det. Så dermed sitter jeg her nå, med en mage som stikker ut og armer som blafrer i bevegelse. Rumpa siger mot gulvet og puppene henger, det hjelper jo ikke at jeg nærmer meg 40 år. Fikk helt sjokk da jeg veide meg for et par uker siden og vekta stoppa på 67 kg. Hvor kom de fra liksom? Jeg er knapt 1.60 høy, så de vises. Gubben har også gått opp en del, han merker det fysisk fordi han har dårlig rygg. Så nå har vi meldt oss inn på badeland der de har treningsrom, det er billigere. Og om vi våger kan vi svømme, det er bra trening. Selv om det blir et stooort steg for meg å vise flesket i badedrakt... Ellers håper jeg etterhvert å få råd til å kjøpe Redcord slynger å ha hjemme, det er beste styrketreninga jeg har funnet. Matmessig har jeg ikke så mye jeg kan forandre. Jeg spiser fortsatt litt sært og unngår utskeielser. Jeg baker grove rundstykker selv med mye havremel, havregryn, kli og speltmel, uten bruk av sukker. Jeg spiser lettost, hamburgerrygg, salat og rene kjøttprodukter, jeg drikker kun sukkerfri brus og spiser aldri sjokolade eller kaker/kjeks. Jeg spiser altså ikke mat med sukker i, selv melken er laktoseredusert. Men jeg har lett for å bare ta meg et ekstra rundstykke selv om jeg egentlig er mett, og jeg er ram på å drikke kakao. Selv om den er sukkerfri blir det ganske mange kalorier om jeg drikker 4 kopper på en dag! Så for å gå ned i vekt må jeg kutte ut kjede seg-maten og kutte kraftig ned på kakao. Jeg kutter den ikke helt ut, det er det eneste "søte" jeg tillater meg. Og jeg må begynne å trene igjen, og bevege meg mye mer. Valpen er liten ennå og går ikke langt, men etterhvert vil jo han dra meg med ut. Det hjelper ikke at jeg og gubben har hatt et tøft år der tillit har blitt litt tynnslitt og jeg vel egentlig har valgt å bruke mer tid nær ham, så jeg vet hva han driver med og vi kan ha litt kvalitetstid sammen mellom jobb og soving. Nå må jeg jo velge bort den tiden for å få trene, valpen kan ikke være hjemme alene ennå lenge nok til trening så jeg må dra mens gubben kan passe valpen. Sist gubben hadde valpen alene i flere timer hadde valpen tre uhell inne, de eneste uhellene han har hatt etter de første par dagene. Det gjør også dørstokken litt ekstra høy. Men jeg må bare. Jeg kan ikke fortsette sånn. Jeg må få inn rutiner og etablere vaner, jeg må få til noe varig. Og jeg vet jo at jeg egentlig elsker å bruke kroppen og at jeg føler meg helt super etterpå. Så jeg må bare. Oi, rene avhandlingen jo!! Sorry

Toddy og Nico er 1 år, Jonas ( som ikke bor hos meg lengre ) nærmer seg et medisinsk mirakel. Han blir 18 i februar

Heisann På tide å oppdatere litt igjen Nayla har rukket å bli 4,5mnd..straks iallefall [emoji14] Hun er meget selvstendig, men jeg er så glad for det i enkelte sammenhenger. Det er ikke en ting, hun ikke takler med halen i været Hun har mange lekekompiser i alle farger,og varianter og er snill som dagen er lang Hun er 99% husren, og sier ifra når hun må ut. Vi trener fortsatt på innkalling,og sånne små daglige ting som jeg føler er viktig Trening-trening har vi lagt på hylla, frem til vi skal på valpekurs nå, midt i januar Hun kommer som et skudd på innkalling,og går sjeldent langt unna meg Sliter litt med hjemme-alene trening, men ha begynt på "nytt" med enkle ting som å gå i posten, gå i dusjen osv Noe som går helt fint Vi debuterte begge i utstillingsringen på Romjulsutstillingen også, nå i romjulen. Jeg har aldri gått i ringen selv, og Nayla hadde aldri vært i en sånn setting. 3 dager etter fylte 4 mnd, så måtte vi prøve [emoji14] Vi fikk brått dårlig tid på turen, og sjåføren måtte stoppe utenfor inngangen på Letohallen,så vi skulle rekke det den dagen [emoji14] Vi hadde oppmøte kl 09,og hun slapp oss av før hun fant parkering.. da var klokka 08.50 Jeg var så nervøs,stressa og skikkelig spent [emoji14] Vi gikk inn,fant ringen og Nayla la seg ned å slappet av ved føttene mine.. Skulle trodd hun hadde vært på utstilling en million ganger Vi entret ringen, hun "gikk" fint, var trygg, hadde kontakt og hun stod når jeg ba om det.. Jeg var såååå stolt! Og glad! Vi storkosa oss med BIM-valp rosetten, ut igjen, av ringen Legger ved noen nyere bilder, også må jeg bli flinkere til å oppdatere [emoji14]

Det er mer på gården enn det som vises på tv... Sånn til opplysning. Det er en tv-produksjon med alt det innebærer av store kameraer, biler og andre hjelpemidler. Tipper Bajas er bedre miljøtrent enn de fleste jeg . Toddy bodde forøvrig i en hundegård langt inn i skogen første leveåret sitt. Det har ikke påvirket han negativt.

Jeg får motsatt på Minion, fra hun var valp. "Er hun veldig gammel eller?"

Så hvis man er kaffeelsker og er i Bergen så vet man hvor man må gå

Liker meg forran kamera jeg! Enda bedre med hunder sammen med meg