Leaderboard

I dag blir Lexi 6 år! 🥳 vi fikk ikke tatt noen prøver i fjor, og trente ikke så mye som vi har gjort tidligere. Men i år SKAL vi ta en prøve 😂 vi sliter fremdeles med stress og det vil vi sikkert alltid gjøre, og jeg må alltid minne meg selv på å være rolig i lydigheten og ikke belønne for «mye» 🙈 Har så vidt begynt å tenke på hund nr 2. Var egentlig bankers på malle, men nå etter 6 år med stress så har jeg tenkt bitte litte på schæfer selv om jeg egentlig har sagt at jeg ALDRI skal ha det pga pels og lyd 😂 Har litt tid å være forvirra på heldigvis 😂 Men utenom stress i trening så er hun virkelig verdens beste, snilleste og enkleste hund ❤️❤️

Lilje er en blandingshund født 23.07.22, som har vært på prøve hos meg i 5 uker. I går ble det avgjort at jeg skal overta henne, så da må jeg jo nesten lage en liten presentasjon Hun kom inn i livet mitt ganske ut av det blå, og er en hund med en vanskelig bakgrunn og relativt store atferdsproblemer. Etter å ha hatt verdens enkleste hund i nesten 14 år hun litt av en utfordring, men hun er såpass ung at jeg tror det er håp for henne. Hun er veldig trenbar og elsker å være med på alt som er gøy, og på disse ukene hun har vært hos meg har hun fått prøve seg på både spor og søk, som hun liker veldig godt. Det meste av atferdsproblemene skyldes nok mest usikkerhet, så vi jobber med å bygge opp selvtilliten hennes. Målet etter hvert er å delta på blodsporprøver, og kanskje også konkurrere i nosework.

I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake." Så her er det absolutt noe å jobbe videre med Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap

Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.

Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer. Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.

Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?

Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:)

Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund. Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt.

Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor. Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.

Buret er veldig begrensende, og hunder bruker ulike liggestillinger og underlag for å regulere varmen i løpet av natten. Hunder ligger gjerne stille der fordi de ikke har noe valg. Hvis valpen må gjøre fra seg eller søler når han drikker så blir det fort vått og ubehagelig å ligge der også. Lykke til med kattetreningen, du har nok en jobb foran deg der. Selv om det har gått bra før så er individer forskjellige og har ulike grader av instinkter.

På mandag ble faktisk Shero hele 12 år gammel. Han mener at gamle hunder ikke trenger å høre mer enn de vil. Han har også, i tillegg til å bjeffe på alt, begynt å bjeffe på ingenting. Men fremdeles ung i sinnet og elsker å leke.

Jeg anbefaler dere å gå via raseklubben, de bør ha en oversikt over tilgjengelige hannhunder som er helsetestet. Det er vel Norsk Miniatyrhundklubb som gjelder for pomeranian tror jeg.

Tispen min er 10 måneder nå. Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse. Vi driver med blodspor og lydighet. Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen. Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.

Det har gått seg til, heldigvis! Valpen er endelig fortrolig med barnet mitt sine bevegelser, og barnet respekterer valpen og dens grenser og plass. Jeg så mørkt på det i starten, men endelig er de gode venner med samme energinivå 😂

Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.

Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt! Har selv 3 barn, to bhg barn. Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning. Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden. Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden. Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.

Det er helt riktig, det er masse dyreliv som lider under at folk ikke har kontroll på hundene sine. Det gjelder om de er 5 eller 500 meter unna. Hvis hunden skal være ute uten tilsyn skal den være forsvarlig bundet eller inngjerdet, dette er spesifisert in hundeloven. Selvfølgelig går det "stort sett bra", og noen ganger går det veldig galt. Hvis du overhodet bryr deg om omgivelsene og hunden din så vil du følge loven også. Den er der av en grunn. Så lenge du ikke er der og ser hva som skjer kan hunden din skyldes for naboenes høns som dør, jaging av vilt eller bitt av folk, og krevet avlivet. Så lenge du ikke har kontroll på hunden din er det ditt ansvar.

Szaffi, blanding av staff og presa canario. Jeg fikk en litt mildere og litt mer leken presa. Fordeler for min del: sterk mentalitet, trygg, uredd, sover gjennom arbeidsdag, rolig innendørs, lite bjeffing, lojal, kjærlig og kontaktsøkende. Ulemper: sta, sterke instinkter, sterk vilje, tidvis litt intens på tur (må passe ekstra på), tidvis unødig vokt, ikke veldig sosial med andre hunder. Veldig glad i henne❤️

Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt

Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt. En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle.

Den er vanskelig, jeg hadde også en slik hund. Jeg antar dere også trener med ham en mot en, hverdagslydighet, triks og slikt? Er et mulig å utvide valpebingen litt? Jeg skjønner at det kan være utfordrende med barn i hus også. Er det bedre eller verre om han ser dere? Kan du henge pledd over grindene? Jeg tenker også at det kan være et fint sted å begynne å trene på å gå å legge seg på teppet sitt, inne i valpebingen. Hvis du har mulighet til å ta en kort økt med det hver gang han settes der, så blir det fort en rutine.

Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!

Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.

Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd. Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg. Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk. Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.

Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.

Gratulerer! Noe så nydelig! Og hun er superheldig som får komme til deg, jeg er helt sikker på at du har tålmodigheten og kunnskapen til å gi henne tryggheten hun trenger. Masse lykke til! Det er masse jobb, men også veldig verdt det når de begynner å stole på deg og slappe av. Definitivt noe spaniel der.

Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.

Kors i taket! Trussel om anmeldelse gjorde vei i vellinga, så i dag kom det melding fra NKK med eierskifte som jeg måtte godkjenne! Da er saken løst 🤗

Pomeranian har egen klubb: http://www.norskpomklubb.no/

Det er masse agility man kan trene uten å belaste hunden for mye. Jeg anbefaler på det sterkeste et nybegynnerkurs i agility hvis dere ikke har drevet med det før. Skade- og feilpotensialet er ganske stort hvis man ikke vet hva man driver med. Kontaktfelttrening, sidebytter, tunnell, slalomteknikk og lave hindre er helt fint å trene. Det viktigste er god oppvarming og god grunnleggende trening og gradvis opptrening på det som belaster hunden mye (generelt fart, krappe svinger osv.).

Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.

Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.

Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt. Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️

Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.

I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?

Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁 Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss! et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂

Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk. Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit. Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir. For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre. Sånn, det var dagens utblåsing for egen del.

Tenker at 20-30k kommer til kort om hunden virkelig blir skadd og trenger kirurgi med flere dagers intensiv overvåking - men hva er sannsynligheten for det? En påkjørsel eller en virkelig alvorlig slosskamp? Alvorlig forgiftning? En vet ikke. Med for høy egenandel kan hende en aldri bruker forsikringen, ever. En kan ikke forsikre seg mot alt heller. Selv er jeg redd for å ta med hunden langt unna farbare veier. Redningshelikopter er en regning en bare besvimer av, og om igjen når en våkner og husker hvorfor en besvimte første gangen - om en ikke er så godt stelt at en har generøse venner med eget helikopter - for forsikringen dekker det ikke. Jeg vet om en norsk dame som ble milliardær da mannen døde. Bransjen han ble milliardær i? Forsikring. Forsikring er som Lotto. Det lønner seg for noen få spillere, det massive flertallet går bare i minus, og selskapet håver inn.

Våren er her, deilig å kunne gå tur i skogen igjen. Ellers har vi klart kvalifiseringsprøven for jakt, første delmål nådd for 2025

Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort! Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁 vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼

Bilder fra tur på Hemnessjøen.

Noen bilder fra vinteren.

Det finnes et potensiale her for at det du driver med bare bygger utholdenhet og du får en mye-vil-ha-mer-situasjon. Om intensjonen din er å slite ut hunden hver dag, finnes det andre ting du kan gjøre. Har ei venninne som nettopp startet i hundekjører-VM på Røros. Hun snakker mye om å spare unge hunder for høy påkjenning ala høy fart over lang strekke, om man ønsker å beholde hunden en stund. Tips kan være å trene start og stopp, myk start så det ikke blir kraftg rykk i lina, passeringer, tempoendring osv. Variasjon er også noen som kan vurderes, å bare drive med kjøring/trekk kan fort bli for ensidig belastning. Men jeg driver ikke med hundekjøring så mitt beste tips er nok å få deg et medlemsskap i en hundekjøringsklubb og tren med/lær av de.

@MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.

Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.

Bra svar av Simira🙂 settere og husky er jo litt lik med tanken på liker godt fysisk mosjon/utholdene så det holder😅 Høres ut som enhver hund/setter vil få et helt fantastiskt liv hos dere! Jeg er inne i 30 året (oj starter bli gammel🤪med fuglehund uten at jakter) kjøpte første etter konfirmasjonen da kjente de som hadde kullet. Forriga var blanding av mest gordon setter og litt labrador. Nå har jeg gordon setter som straks blir 8 år. Foretrekker tisper jeg og mine er vant til nok over gjennomsnittet med mosjon men,merker ikke forskjell om har vært løpt løs i skogen i mange timer eller vi krysser gata lufter i parken om noe tilsier vi må det. Tilpasser seg jo kjempe raskt da hun jeg har nå var ung og vant til leke masse med hundevenner osv fikk hun en strekk i foten og måtte ta det med ro i mange uker ingen problem nei. Hun jeg har nå har alltid hatt verdens høyeste dørstokkmil da har aldri villet ute frivelig hun! Når kommer seg ute «virker» hun da. Blir ofte stoppet spurt om virkelig er fuglehund da er så rolig og laidback. Da sier jeg se jeg går nå stort sett med magebelte,trekksele altså😅 Men,rolig framtoning,vant til bli med «over alt» fra er liten,finner roen av seg selv,har aldri brukt bur/fast plass. Alle 3 har bodd i små leiligheter uten hage relativt sentrums nært men,med flotte turmuligheter og ikke noe langt til skogen.Ser det når er på besøk i hus også vil jo oppholde seg der folkene sine er. Helt annen pels enn husky da så vil nok merke det svært godt i røyte perioder ja. Mye mindre pels! Og upraktisk pels i mine øyne. Må ha kondomdress på vinteren og setter nå fast div i pelsen på høsten/blir søkkvåt ved regn uten dekken😅 Hun jeg har nå har mye pels så er inne hos hundefrisør for napping/klipping 2 ganger i året. Jeg synes fuglehunder er svært enkle og ukompliserte hunder ha.De kan jo «være aktiv til de stuper» så der må eier finne en balansegang. Det er jo mye meninger angående hvorfor noen får separasjonsangst og nok alle hunder kan få det. Likevel ser jeg på div facebook sider at endel gordon settere har det. Min hund har alltid taklet være alene helt supert,forriga som var mest gordon tok det lengere tid med men,hun greide være hjemme de timene jeg jobbet tilsutt heldigvis. Andre plasser/utnom faste tiden slet hun så da fikk jeg eller pass til hun om det var noe. Jeg valgte jo fuglehund gjenn pga de oftes har god helse selv om det jo er noe på alle rasse. Kloløsning kan forekomme hos gordon setter,endel epilepsi hos irsk vet jeg. Stoffskifte hos engels osv. Det er jo ikke alltid man får kjøpe jakthund om ikke skal brukes på jakt men,man kan jo være heldig få kjøpe. De har ganske så stor utforsktrang når er ung min har aldri stukket av og blitt lenge bort men,et par runder på gressplena fra hagen til.søstra mi om de ikke passet på når hun var ung tok hun seg ja! Jeg har min hund kun løs i skogen når det er lovlig såklart tar ingen sjansjer når det er vei i nærheten de er så raske. Mindre jaktinstingt på hun jeg har nå forhold til forriga livredd elg,rev,marsvin,hamster osv. Eneste tanken som har dukket opp her i det siste ved neste gang må kjøpe hund (håper det blir lenge til) er at forrige hunden min hadde radusen til labrador holdt seg nært hele tiden. Den var lettvindt altså! Renrasete vil jo stikke ute i søk og komme tilbake til eier det kan tidvis være litt ensomt med en løs fuglehund på tur om man lar de ta seg en lite «sving» alene. Så de er ikke de enkleste ha løse men,det er dere kanskje vant til siden hadde husky? Engelsk setteren min var fantastisk og skikkelig klok fra var valp. Ayla som jeg har nå har en veeeeeldig stor personighet vet godt hva hun vil (litt bedbestemmelse her hun stritter og styrer og får lov til velge turveier svært ofte😅) Litt typisk gordon er uling når de blir glad det er veldig sjarmernde ❤️ Tror nok ikke det er så mye show settere her føler det er mere av det i England osv Simira har nok rett i at er mere vokt i gordon og faktisk at de er litt usikker på fremmede er eller ikke alltid så uvanlig. Selv om genetikk/oppvekst også spiller inn. Min hund er slik selv om ikke opplevd noe. Har blitt bedre med årene da setter nye folk seg på huk lar hun komme til de går det raskt til de får gledes uling fra hun. Selv om hunden nok har foretrukket blitt brukt på jakt vet de jo ikke av noe annet liv og så lenge de får brukt seg nok synes jeg man fin fint kan gi en fuglehund et fullverdig liv. Masing/stressing har jeg aldri opplevd😅Folk ser nok på fuglehunder som stressete/masete pga de jo er litt vimsete løs pga jo er avlet for løpe. Men,det har ikke noe med stress gjøre….Min hund har snudd synet på fuglehunder til de i den lokale hunde butikken😅De var vant til at de ikke greide stå i ro for prøve utstyr. Så kommer Ayla legger seg for sove på teppet i butikken med masse folk/hunder. Mye går nok på at hunden er vant til bli med på ting. Så føler jeg så mange tror på det der om man bruker hunden mye vil de kreve det. Noe som kan føre til at mange ikke bruker hunden så mye som de kunne tenkt seg… Noen vil sikkert kreve det om får mye men,stort sett synes jeg hunder er understimulert. De har jo stor kapasitet! Lever jo i nuet så om er vant til bli mye brukt er min erfaring at tilpasser seg raskt om ikke får brukt seg mye en periode. Min hund er ikke noe krevnde men,jeg liker gi hun mye aktivitet da jeg synes hun fortjener det. Masse lykke til i rasevalget!!

Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos. Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund. Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid. Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det.

Det er slett ikke sikkert at hunden er aggressiv, det må vurderes av noen som faktisk kan se den. Beskrivelsen virker på meg mer som jaktadferd og potensiell lek enn noe annet, men igjen, det er vanskelig å si uten å se hunden i situasjonen. Hunden er 6 år og mye adferd er nok godt etablert, men det er slett ikke for sent å lære inn ny adferd. Særlig med et nylig miljøskifte i et nytt hjem gir en god forutsetning for å legge grunnlaget for nye regler. Ansvaret for en stor hund med sterke instinkter kommer såklart uansett og er en viktig del av hundeholdet og treningen.

Tradisjonen tro: Nytt år, ny valpegjeng. Jeg er endelig nybakt matmor, sprekkeferdig av lykke, og må dele nyheten. Dette er lille Edeward. Han har allerede full bitehemming, er søt og snill og myk og god og kosete og ingen protester på håndtering. Inkarnasjonen av en good boy 🐾 Aspiring to be a real sir 🎩

I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok. Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig. Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna. Alt i alt veldig fornøyd