Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå august


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

1 minutt siden, *Kat84* skrev:

Takk :hug:

Det føles tøft nå. Hadde jeg bare ikke gått inn for å tro på alt hadde jeg vært ferdig med dette for månedsvis siden. 
Men nå har jeg sett for siste gang at han ikke vil ha den åpenheten jeg trenger. Han har rett i at jeg ikke har krav på å vite hvem han har kontakt med i en normal situasjon. 
Men med de gjentatte tillitsbruddene han har stått for både før separasjon og etterpå nå så synes jeg faktisk ikke at det er så veldig urimelig at han i det minste er åpen med alt det hemmeligheter det har vært tidligere. 

Takk :hug: 
Jeg har prøvd og prøvd, men det hjelper ikke hvis han ikke gjør noe, men bare forventer at tillit er noe man knipser i fingrene for å få. 

Lang historie kort:
* Stor krangel
* Han mener at de ikke ville hatt problemer med å akseptere meg igjen
* Jeg svarer da at da tar jeg kontakt med dem og gir beskjed, og han bekrefter til dem når det blir spørsmål til ham. 
* Plutselig får jeg melding fra ham at han håper jeg er j*** fornøyd nå, for hele familien er dritsure på ham. 
* Søstera sier rett ut at hun skjønner ikke hva jeg prøver på, fordi hun ville aldri akseptert meg igjen etter min måte å oppføre meg på (for å friske opp minnet til Sonen så konfronterte jeg henne direkte med baksnakking natten før morsdag/Valentines/utstilling). 
* I dag nekter han å svare på både meldinger og når jeg ringer.  
* I kveld skal jeg vente på ham i huset og si det direkte til ham at nå er det over. Om jeg får det til uten å knekke sammen helt :( 

Det er på en måte godt å få en endelig bekreftelse på det jeg har vært redd for hele tiden. Når alt kom til alt kom han ikke til å klare å stå i mot dem, men faktisk velge meg bort til tross for alt han har sagt :icon_cry: 

Mannen er en feiging. Han er for gammel til å gro baller nå, så han kommer til å forbli en feiging. Du fortjener SÅ mye bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Det er jo virkelig ikke noe stress med denne valpen. Den pisser og driter inne, men det er heller ikke noe stress. Eneste er at jeg gleder meg til tenna faller ut og den blir større og mer robust  Den

Posted Images

7 minutter siden, *Kat84* skrev:

Lang historie kort:

* Stor krangel
* Han mener at de ikke ville hatt problemer med å akseptere meg igjen
* Jeg svarer da at da tar jeg kontakt med dem og gir beskjed, og han bekrefter til dem når det blir spørsmål til ham. 
* Plutselig får jeg melding fra ham at han håper jeg er j*** fornøyd nå, for hele familien er dritsure på ham. 
* Søstera sier rett ut at hun skjønner ikke hva jeg prøver på, fordi hun ville aldri akseptert meg igjen etter min måte å oppføre meg på (for å friske opp minnet til Sonen så konfronterte jeg henne direkte med baksnakking natten før morsdag/Valentines/utstilling). 
* I dag nekter han å svare på både meldinger og når jeg ringer.  
* I kveld skal jeg vente på ham i huset og si det direkte til ham at nå er det over. Om jeg får det til uten å knekke sammen helt :( 

Det er på en måte godt å få en endelig bekreftelse på det jeg har vært redd for hele tiden. Når alt kom til alt kom han ikke til å klare å stå i mot dem, men faktisk velge meg bort til tross for alt han har sagt :icon_cry: 

Huff, ikke noe artig det der :hug:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, *Kat84* skrev:

Stor gutt han der :P 
Men det er jo problemet med levende vesener. Selv om vi har et lite bilde av hvordan det kan bli, så har vi ingen garanti. 
Sjef er 72 høy han :| Rasestandard sier 70.... 

Sovet dårlig og lite i natt. Men jeg har i hvert fall fått tatt et valg en gang for alle. Så i kveld skal jeg vente på mannen i huset når han kommer hjem fra jobb og si i fra at det er ikke noe mer å jobbe med. 
Jeg har bedt om en liten ting for å bygge opp tilliten igjen. Men det var han ikke villig til. Og blir sur når jeg tar ham på fersken i å ikke gjøre som avtalt. Hvis han ikke gjør sin del, så er det ikke noe poeng i å prøve mer :icon_cry:

:hug: 

19 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Får en kjøpt frossen, hel kalkun på denne tida av året? Eller er det helt umulig?

Jeg har kjøpt på coop obs. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Hjelpes, jeg snakket i 9,5 time i telefonen i går, jeg. Begynte 1940, og la på i 05-tida. Da begynte det jo å bli lyst, så da måtte vi nesten være fornuftige og legge på, fant vi ut.:ahappy:

Så har jeg slengt over et par tusenlapper til eksen, noen har visst brukt litt mye penger i ferien.:ahappy:

Nå har jeg spist middag som en gammel dame, så skal jeg ha meg en kjapp powernap, og så får vi komme oss avgårde på røntgen. Planene om å gå tur før vi dro utgikk visst, ja. Men, dagen er enda ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, *Kat84* skrev:

Takk :hug:

Det føles tøft nå. Hadde jeg bare ikke gått inn for å tro på alt hadde jeg vært ferdig med dette for månedsvis siden. 
Men nå har jeg sett for siste gang at han ikke vil ha den åpenheten jeg trenger. Han har rett i at jeg ikke har krav på å vite hvem han har kontakt med i en normal situasjon. 
Men med de gjentatte tillitsbruddene han har stått for både før separasjon og etterpå nå så synes jeg faktisk ikke at det er så veldig urimelig at han i det minste er åpen med alt det hemmeligheter det har vært tidligere. 

Takk :hug: 
Jeg har prøvd og prøvd, men det hjelper ikke hvis han ikke gjør noe, men bare forventer at tillit er noe man knipser i fingrene for å få. 

Lang historie kort:
* Stor krangel
* Han mener at de ikke ville hatt problemer med å akseptere meg igjen
* Jeg svarer da at da tar jeg kontakt med dem og gir beskjed, og han bekrefter til dem når det blir spørsmål til ham. 
* Plutselig får jeg melding fra ham at han håper jeg er j*** fornøyd nå, for hele familien er dritsure på ham. 
* Søstera sier rett ut at hun skjønner ikke hva jeg prøver på, fordi hun ville aldri akseptert meg igjen etter min måte å oppføre meg på (for å friske opp minnet til Sonen så konfronterte jeg henne direkte med baksnakking natten før morsdag/Valentines/utstilling). 
* I dag nekter han å svare på både meldinger og når jeg ringer.  
* I kveld skal jeg vente på ham i huset og si det direkte til ham at nå er det over. Om jeg får det til uten å knekke sammen helt :( 

Det er på en måte godt å få en endelig bekreftelse på det jeg har vært redd for hele tiden. Når alt kom til alt kom han ikke til å klare å stå i mot dem, men faktisk velge meg bort til tross for alt han har sagt :icon_cry: 

:hug::hug::hug::hug:  

Jeg vet en ting og to om svigerfamilie og mann som sliter med å sitte i mellom... :hug: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer mamman min snart, jeg grugleder meg. :lol: Endret planene litt og spurte om hjelp til noe annet enn maling av skapdører - og det skulle vi ordne :ahappy:  Mamman min er helt fantasisk når det er ting hun kan hjelpe med og fikse. Men glad hun bare skal være til i morgen, for hun er ganske intens og krevende. Veldig glad i den rare, gale, sprø, fine mamman min, uansett hvor mye vi krangler og kjefter. :wub: 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
5 minutter siden, Raksha skrev:

:hug::hug::hug::hug:  

Jeg vet en ting og to om svigerfamilie og mann som sliter med å sitte i mellom... :hug: 

 

Takk :hug: 

Joda, det er jo greit nok. Men da bør han få seg en ryggrad og faktisk stå i mot. Og faktisk være åpen som jeg har bedt om. 
Det er jo en grunn til at tilliten forsvant i utgangspunktet og jeg ble skeptisk og mistenksom. Det skjer liksom ikke av små bagateller. 

Men når han ikke vil gi meg det, så vil ikke jeg mer heller. 
Så separasjonen kommer til å bli stående. I mars 2017 skriver jeg under skilsmissepapirene i det sekundet det lar seg gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå håper jeg at ting har tenkt til å snu snart. Ting har virkelig ikke gått som planlagt i det siste, så det har vært en veldig vanskelig periode på mange måter. Leiligheten har igjen blitt nedprioritert, så når jeg først får vært litt alene så er det rydding, vasking og oppussing som må prioriteres. Barna har begynt i ny bhg, så fra torsdag av er vi nok ferdige med innkjøringen. Kjenner at det blir greit, så får jeg litt tid for meg selv en sjelden gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, *Kat84* skrev:

Takk :hug: 

Joda, det er jo greit nok. Men da bør han få seg en ryggrad og faktisk stå i mot. Og faktisk være åpen som jeg har bedt om. 
Det er jo en grunn til at tilliten forsvant i utgangspunktet og jeg ble skeptisk og mistenksom. Det skjer liksom ikke av små bagateller. 

Men når han ikke vil gi meg det, så vil ikke jeg mer heller. 
Så separasjonen kommer til å bli stående. I mars 2017 skriver jeg under skilsmissepapirene i det sekundet det lar seg gjøre. 

Tror nok din definitivt er verre enn min ja, høres veldig ut som du tar riktig valg, selv om det er ikke er enkelt uansett. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Lola Pagola skrev:

Har lagt ut det jeg fant på gresset nå, og det var ikke så ille som jeg fryktet. Men jeg har endel i bilen da, som jeg bruker, også ligger det ting rundt om i huset til mamma og pappa, i kjeller og sånn.

Men ja, merker at jeg sliter med å finne noe jeg faktisk vil kvitte meg med. Collarmania halsbånd beholder jeg iallefall, er jo fint å ha. Men har litt halsbånd som er kjøpt og ikke brukt, eller brukt lite, og som ikke har affeksjonsverdi. ... og seler. Godt brukt endel av de så får kanskje gi bort. Heldigvis litt søppel og da, som jeg kan kaste. Deilig, elsker egentlig å kaste ting. Gamle kremer, tepper, leker osv.

Jeg har egentlig masse unike ting, de er det som du sier vanskelig å kaste. Men slitte gamle ting er fint å kaste. Men ting blir nesten aldri slitt her i huset(kanskje fordi hun har over 70 halsbånd å velge mellom)

 

Vasking er oppskrytt, Prima synes løpetid er oppskrytt. Vi er visst slitne begge to idag. Men gangen min blir fin etterhvert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Martine skrev:

Nå håper jeg at ting har tenkt til å snu snart. Ting har virkelig ikke gått som planlagt i det siste, så det har vært en veldig vanskelig periode på mange måter. Leiligheten har igjen blitt nedprioritert, så når jeg først får vært litt alene så er det rydding, vasking og oppussing som må prioriteres. Barna har begynt i ny bhg, så fra torsdag av er vi nok ferdige med innkjøringen. Kjenner at det blir greit, så får jeg litt tid for meg selv en sjelden gang. 

Føler du trenger en stor klem! :hug::hug::hug: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Martine skrev:

Nå håper jeg at ting har tenkt til å snu snart. Ting har virkelig ikke gått som planlagt i det siste, så det har vært en veldig vanskelig periode på mange måter. Leiligheten har igjen blitt nedprioritert, så når jeg først får vært litt alene så er det rydding, vasking og oppussing som må prioriteres. Barna har begynt i ny bhg, så fra torsdag av er vi nok ferdige med innkjøringen. Kjenner at det blir greit, så får jeg litt tid for meg selv en sjelden gang. 

:hug: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
1 minutt siden, Wednesday skrev:

Jeg liker høst, men den kunne spart seg for all den vinden! Jeg blir alltid kjempesliten av vind, og valpen blåser nesten bort.

Det stod i en eller annen nettavis at dette var den første høststormen. Så sommeren er vel offisielt over da. 

Husker når Aragon var liten og det blåste skikkelig. Han fant ut akkurat den dagen at han skulle begynne å løfte labben når han tisset. Og der ble han tatt av vinden stakkars :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, *Kat84* skrev:

Det stod i en eller annen nettavis at dette var den første høststormen. Så sommeren er vel offisielt over da. 

Husker når Aragon var liten og det blåste skikkelig. Han fant ut akkurat den dagen at han skulle begynne å løfte labben når han tisset. Og der ble han tatt av vinden stakkars :lol: 

:teehe: Får passe på å tjore fast de minste nå. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...