Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
1 minutt siden, *Kat84* skrev:

Takk :hug:

Det føles tøft nå. Hadde jeg bare ikke gått inn for å tro på alt hadde jeg vært ferdig med dette for månedsvis siden. 
Men nå har jeg sett for siste gang at han ikke vil ha den åpenheten jeg trenger. Han har rett i at jeg ikke har krav på å vite hvem han har kontakt med i en normal situasjon. 
Men med de gjentatte tillitsbruddene han har stått for både før separasjon og etterpå nå så synes jeg faktisk ikke at det er så veldig urimelig at han i det minste er åpen med alt det hemmeligheter det har vært tidligere. 

Takk :hug: 
Jeg har prøvd og prøvd, men det hjelper ikke hvis han ikke gjør noe, men bare forventer at tillit er noe man knipser i fingrene for å få. 

Lang historie kort:
* Stor krangel
* Han mener at de ikke ville hatt problemer med å akseptere meg igjen
* Jeg svarer da at da tar jeg kontakt med dem og gir beskjed, og han bekrefter til dem når det blir spørsmål til ham. 
* Plutselig får jeg melding fra ham at han håper jeg er j*** fornøyd nå, for hele familien er dritsure på ham. 
* Søstera sier rett ut at hun skjønner ikke hva jeg prøver på, fordi hun ville aldri akseptert meg igjen etter min måte å oppføre meg på (for å friske opp minnet til Sonen så konfronterte jeg henne direkte med baksnakking natten før morsdag/Valentines/utstilling). 
* I dag nekter han å svare på både meldinger og når jeg ringer.  
* I kveld skal jeg vente på ham i huset og si det direkte til ham at nå er det over. Om jeg får det til uten å knekke sammen helt :( 

Det er på en måte godt å få en endelig bekreftelse på det jeg har vært redd for hele tiden. Når alt kom til alt kom han ikke til å klare å stå i mot dem, men faktisk velge meg bort til tross for alt han har sagt :icon_cry: 

Mannen er en feiging. Han er for gammel til å gro baller nå, så han kommer til å forbli en feiging. Du fortjener SÅ mye bedre!

  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Jeg har fått meg ny jobb! I Elverum! 

Posted Images

Skrevet
7 minutter siden, *Kat84* skrev:

Lang historie kort:

* Stor krangel
* Han mener at de ikke ville hatt problemer med å akseptere meg igjen
* Jeg svarer da at da tar jeg kontakt med dem og gir beskjed, og han bekrefter til dem når det blir spørsmål til ham. 
* Plutselig får jeg melding fra ham at han håper jeg er j*** fornøyd nå, for hele familien er dritsure på ham. 
* Søstera sier rett ut at hun skjønner ikke hva jeg prøver på, fordi hun ville aldri akseptert meg igjen etter min måte å oppføre meg på (for å friske opp minnet til Sonen så konfronterte jeg henne direkte med baksnakking natten før morsdag/Valentines/utstilling). 
* I dag nekter han å svare på både meldinger og når jeg ringer.  
* I kveld skal jeg vente på ham i huset og si det direkte til ham at nå er det over. Om jeg får det til uten å knekke sammen helt :( 

Det er på en måte godt å få en endelig bekreftelse på det jeg har vært redd for hele tiden. Når alt kom til alt kom han ikke til å klare å stå i mot dem, men faktisk velge meg bort til tross for alt han har sagt :icon_cry: 

Huff, ikke noe artig det der :hug:

 

Skrevet
31 minutter siden, *Kat84* skrev:

Stor gutt han der :P 
Men det er jo problemet med levende vesener. Selv om vi har et lite bilde av hvordan det kan bli, så har vi ingen garanti. 
Sjef er 72 høy han :| Rasestandard sier 70.... 

Sovet dårlig og lite i natt. Men jeg har i hvert fall fått tatt et valg en gang for alle. Så i kveld skal jeg vente på mannen i huset når han kommer hjem fra jobb og si i fra at det er ikke noe mer å jobbe med. 
Jeg har bedt om en liten ting for å bygge opp tilliten igjen. Men det var han ikke villig til. Og blir sur når jeg tar ham på fersken i å ikke gjøre som avtalt. Hvis han ikke gjør sin del, så er det ikke noe poeng i å prøve mer :icon_cry:

:hug: 

19 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Får en kjøpt frossen, hel kalkun på denne tida av året? Eller er det helt umulig?

Jeg har kjøpt på coop obs. 

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Hjelpes, jeg snakket i 9,5 time i telefonen i går, jeg. Begynte 1940, og la på i 05-tida. Da begynte det jo å bli lyst, så da måtte vi nesten være fornuftige og legge på, fant vi ut.:ahappy:

Så har jeg slengt over et par tusenlapper til eksen, noen har visst brukt litt mye penger i ferien.:ahappy:

Nå har jeg spist middag som en gammel dame, så skal jeg ha meg en kjapp powernap, og så får vi komme oss avgårde på røntgen. Planene om å gå tur før vi dro utgikk visst, ja. Men, dagen er enda ung.

Skrevet
41 minutter siden, *Kat84* skrev:

Takk :hug:

Det føles tøft nå. Hadde jeg bare ikke gått inn for å tro på alt hadde jeg vært ferdig med dette for månedsvis siden. 
Men nå har jeg sett for siste gang at han ikke vil ha den åpenheten jeg trenger. Han har rett i at jeg ikke har krav på å vite hvem han har kontakt med i en normal situasjon. 
Men med de gjentatte tillitsbruddene han har stått for både før separasjon og etterpå nå så synes jeg faktisk ikke at det er så veldig urimelig at han i det minste er åpen med alt det hemmeligheter det har vært tidligere. 

Takk :hug: 
Jeg har prøvd og prøvd, men det hjelper ikke hvis han ikke gjør noe, men bare forventer at tillit er noe man knipser i fingrene for å få. 

Lang historie kort:
* Stor krangel
* Han mener at de ikke ville hatt problemer med å akseptere meg igjen
* Jeg svarer da at da tar jeg kontakt med dem og gir beskjed, og han bekrefter til dem når det blir spørsmål til ham. 
* Plutselig får jeg melding fra ham at han håper jeg er j*** fornøyd nå, for hele familien er dritsure på ham. 
* Søstera sier rett ut at hun skjønner ikke hva jeg prøver på, fordi hun ville aldri akseptert meg igjen etter min måte å oppføre meg på (for å friske opp minnet til Sonen så konfronterte jeg henne direkte med baksnakking natten før morsdag/Valentines/utstilling). 
* I dag nekter han å svare på både meldinger og når jeg ringer.  
* I kveld skal jeg vente på ham i huset og si det direkte til ham at nå er det over. Om jeg får det til uten å knekke sammen helt :( 

Det er på en måte godt å få en endelig bekreftelse på det jeg har vært redd for hele tiden. Når alt kom til alt kom han ikke til å klare å stå i mot dem, men faktisk velge meg bort til tross for alt han har sagt :icon_cry: 

:hug::hug::hug::hug:  

Jeg vet en ting og to om svigerfamilie og mann som sliter med å sitte i mellom... :hug: 

 

Skrevet

Nå kommer mamman min snart, jeg grugleder meg. :lol: Endret planene litt og spurte om hjelp til noe annet enn maling av skapdører - og det skulle vi ordne :ahappy:  Mamman min er helt fantasisk når det er ting hun kan hjelpe med og fikse. Men glad hun bare skal være til i morgen, for hun er ganske intens og krevende. Veldig glad i den rare, gale, sprø, fine mamman min, uansett hvor mye vi krangler og kjefter. :wub: 

  • Like 9
Guest *Kat84*
Skrevet
5 minutter siden, Raksha skrev:

:hug::hug::hug::hug:  

Jeg vet en ting og to om svigerfamilie og mann som sliter med å sitte i mellom... :hug: 

 

Takk :hug: 

Joda, det er jo greit nok. Men da bør han få seg en ryggrad og faktisk stå i mot. Og faktisk være åpen som jeg har bedt om. 
Det er jo en grunn til at tilliten forsvant i utgangspunktet og jeg ble skeptisk og mistenksom. Det skjer liksom ikke av små bagateller. 

Men når han ikke vil gi meg det, så vil ikke jeg mer heller. 
Så separasjonen kommer til å bli stående. I mars 2017 skriver jeg under skilsmissepapirene i det sekundet det lar seg gjøre. 

Skrevet
1 time siden, Lillekrapyl skrev:

Får en kjøpt frossen, hel kalkun på denne tida av året? Eller er det helt umulig?

Hvis de ikke har inne, så vil jeg absolutt tro de kan bestille inn hvis du spør :) 

  • Like 2
Skrevet

Nå håper jeg at ting har tenkt til å snu snart. Ting har virkelig ikke gått som planlagt i det siste, så det har vært en veldig vanskelig periode på mange måter. Leiligheten har igjen blitt nedprioritert, så når jeg først får vært litt alene så er det rydding, vasking og oppussing som må prioriteres. Barna har begynt i ny bhg, så fra torsdag av er vi nok ferdige med innkjøringen. Kjenner at det blir greit, så får jeg litt tid for meg selv en sjelden gang. 

Skrevet
7 minutter siden, *Kat84* skrev:

Takk :hug: 

Joda, det er jo greit nok. Men da bør han få seg en ryggrad og faktisk stå i mot. Og faktisk være åpen som jeg har bedt om. 
Det er jo en grunn til at tilliten forsvant i utgangspunktet og jeg ble skeptisk og mistenksom. Det skjer liksom ikke av små bagateller. 

Men når han ikke vil gi meg det, så vil ikke jeg mer heller. 
Så separasjonen kommer til å bli stående. I mars 2017 skriver jeg under skilsmissepapirene i det sekundet det lar seg gjøre. 

Tror nok din definitivt er verre enn min ja, høres veldig ut som du tar riktig valg, selv om det er ikke er enkelt uansett. 

 

Skrevet

Det har vært nok vann i dag i hvertfall :P  Jordene i området er helt oversvømt, kjempe fascinerende! Er jo ikke uvanlig at sånt skjer, men er vel heller ikke vanlig at sånt skjer i august :P  

Skrevet
1 time siden, Lola Pagola skrev:

Har lagt ut det jeg fant på gresset nå, og det var ikke så ille som jeg fryktet. Men jeg har endel i bilen da, som jeg bruker, også ligger det ting rundt om i huset til mamma og pappa, i kjeller og sånn.

Men ja, merker at jeg sliter med å finne noe jeg faktisk vil kvitte meg med. Collarmania halsbånd beholder jeg iallefall, er jo fint å ha. Men har litt halsbånd som er kjøpt og ikke brukt, eller brukt lite, og som ikke har affeksjonsverdi. ... og seler. Godt brukt endel av de så får kanskje gi bort. Heldigvis litt søppel og da, som jeg kan kaste. Deilig, elsker egentlig å kaste ting. Gamle kremer, tepper, leker osv.

Jeg har egentlig masse unike ting, de er det som du sier vanskelig å kaste. Men slitte gamle ting er fint å kaste. Men ting blir nesten aldri slitt her i huset(kanskje fordi hun har over 70 halsbånd å velge mellom)

 

Vasking er oppskrytt, Prima synes løpetid er oppskrytt. Vi er visst slitne begge to idag. Men gangen min blir fin etterhvert. 

Skrevet
18 minutter siden, Martine skrev:

Nå håper jeg at ting har tenkt til å snu snart. Ting har virkelig ikke gått som planlagt i det siste, så det har vært en veldig vanskelig periode på mange måter. Leiligheten har igjen blitt nedprioritert, så når jeg først får vært litt alene så er det rydding, vasking og oppussing som må prioriteres. Barna har begynt i ny bhg, så fra torsdag av er vi nok ferdige med innkjøringen. Kjenner at det blir greit, så får jeg litt tid for meg selv en sjelden gang. 

Føler du trenger en stor klem! :hug::hug::hug: 

 

  • Like 1
Skrevet
22 minutter siden, Martine skrev:

Nå håper jeg at ting har tenkt til å snu snart. Ting har virkelig ikke gått som planlagt i det siste, så det har vært en veldig vanskelig periode på mange måter. Leiligheten har igjen blitt nedprioritert, så når jeg først får vært litt alene så er det rydding, vasking og oppussing som må prioriteres. Barna har begynt i ny bhg, så fra torsdag av er vi nok ferdige med innkjøringen. Kjenner at det blir greit, så får jeg litt tid for meg selv en sjelden gang. 

:hug: 

 

  • Like 1
Guest *Kat84*
Skrevet
1 minutt siden, Wednesday skrev:

Jeg liker høst, men den kunne spart seg for all den vinden! Jeg blir alltid kjempesliten av vind, og valpen blåser nesten bort.

Det stod i en eller annen nettavis at dette var den første høststormen. Så sommeren er vel offisielt over da. 

Husker når Aragon var liten og det blåste skikkelig. Han fant ut akkurat den dagen at han skulle begynne å løfte labben når han tisset. Og der ble han tatt av vinden stakkars :lol: 

Skrevet
2 minutter siden, *Kat84* skrev:

Det stod i en eller annen nettavis at dette var den første høststormen. Så sommeren er vel offisielt over da. 

Husker når Aragon var liten og det blåste skikkelig. Han fant ut akkurat den dagen at han skulle begynne å løfte labben når han tisset. Og der ble han tatt av vinden stakkars :lol: 

:teehe: Får passe på å tjore fast de minste nå. 

  • Like 1
Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, Wednesday skrev:

:teehe: Får passe på å tjore fast de minste nå. 

Han var heldigvis i bånd :teehe: 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...