Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, April


HeleneFS
 Share

Recommended Posts

12 minutter siden, Perfect Image skrev:

Tbh så er det litt av problemet. Han har basert seg på samvær BARE hos meg, og det fungerer dårlig nå som vi driver og flytter på gården og har nå ting ( og hvitevarer og større ting) nå på to steder. Han bare baserer alt på at jeg slipper alt jeg holder på med hver gang han bestemmer seg for samvær. Jeg må mase på at han tar tlf når de ringer og jeg må mase på Skype tid osv.. Nå har han også bestemt seg for å gjøre alt mye vanskeligere for meg fremover bare for å være en j****. Jeg prøver og prøver men nå begynner jeg å gå lei. Ungene mine er robuste og veldig glad I pappan sin så heldigvis så går det bø veldig bra hver gang de ser han og er med han, var verre når de var små men det har heldigvis gått over :)

Det har jo ikke så mye med hvor robuste de er eller hvor glad de er i pappaen  , det har med tilknytningen :)

Selv A som har hatt jevnt samvær med far siden han var året ( med gradvis økning ) , er tydelig tryggere på meg enn på pappaen fordi det har vært jeg som har hatt hovedomsorgen.  Han er glad i pappaen sin og alt det der , men han føler seg tryggest hos mamma. Han er fortsatt bare på "besøk" hos pappa føler han. 

 

Det er en vanskelig tid dere er igjennom nå :(  Det eneste rådet jeg har er at det utrolig mange kameler man kan klare å svelge for barna sine og det viser seg ofte å lønne seg på lang sikt. Jeg og xn har et godt samarbeid nå fordi jeg har svelget så utrolig mange urimelig store kameler når det var på sitt verste. Da fikk han ikke eskalert noen konflikt. Han er av typen som fort vil ta offerollen , men selv han innså til slutt at jeg gjorde alt i min makt for at han skulle ha god kontakt med poden og for at samarbeidet skulle fungere . Med god hjelp av noen kompiser som satte ned foten og sa at jeg måtte være drømme x'n :P

Så får vi se da, hva som skjer om et års tid når A har rett til å bli hørt i  samværsplanen.. 

Per dags dato ønsker han minst mulig samvær med far, jeg håper virkelig det endrer seg innen den tid. Jeg vet hvem som får skylda :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På tide med ny tråd!   ____________________________________________________________________________________________________   Siden jeg er førstemann ut i denne kopierer jeg inn in

Wow!  Som noen på chatten fikk med seg så var jeg og spiste på mcdonalds i går kveld, og der sto det en fantastisk dame bak kassa som fikk så mye kjeft av han som laget burgerene. Skrev dette til Mc

JEG FANT BUNADSØLVET MITT OMG OMG OMG ??????????? Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Posted Images

Gått en runde med Pøbel og det første vi møtte var tre stykker som ville hilse. Pøbel sier ikke nei takk til det! Tok ham så med til posten for å hente noe, og der fikk han masse beundrere. Og på vei tilbake var det en som hadde vokst opp med flat som ville hilse. Fin start på dagen, hilsen Pøbel. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal aldri ha flere bengaler i hus. Katta til samboeren er seriøst det mest irriterende vesenet på jord. Mjauet 7 år i strekk, blir de aldri lei?:lol: Sikkert 10 år til med denne galskapen. Ante ugler i mosen når han sa han hadde bengal, hvorfor fulgte jeg ikke den følelsen i stedet.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Perfect Image skrev: Tbh så er det litt av problemet. Han har basert seg på samvær BARE hos meg, og det fungerer dårlig nå som vi driver og flytter på gården og har nå ting ( og hvitevarer og større ting) nå på to steder. Han bare baserer alt på at jeg slipper alt jeg holder på med hver gang han bestemmer seg for samvær. Jeg må mase på at han tar tlf når de ringer og jeg må mase på Skype tid osv.. Nå har han også bestemt seg for å gjøre alt mye vanskeligere for meg fremover bare for å være en j****. Jeg prøver og prøver men nå begynner jeg å gå lei. Ungene mine er robuste og veldig glad I pappan sin så heldigvis så går det bø veldig bra hver gang de ser han og er med han, var verre når de var små men det har heldigvis gått over [emoji4]

Det har jo ikke så mye med hvor robuste de er eller hvor glad de er i pappaen  , det har med tilknytningen [emoji4]

Selv A som har hatt jevnt samvær med far siden han var året ( med gradvis økning ) , er tydelig tryggere på meg enn på pappaen fordi det har vært jeg som har hatt hovedomsorgen.  Han er glad i pappaen sin og alt det der , men han føler seg tryggest hos mamma. Han er fortsatt bare på "besøk" hos pappa føler han. 

 

Det er en vanskelig tid dere er igjennom nå [emoji20]  Det eneste rådet jeg har er at det utrolig mange kameler man kan klare å svelge for barna sine og det viser seg ofte å lønne seg på lang sikt. Jeg og xn har et godt samarbeid nå fordi jeg har svelget så utrolig mange urimelig store kameler når det var på sitt verste. Da fikk han ikke eskalert noen konflikt. Han er av typen som fort vil ta offerollen , men selv han innså til slutt at jeg gjorde alt i min makt for at han skulle ha god kontakt med poden og for at samarbeidet skulle fungere . Med god hjelp av noen kompiser som satte ned foten og sa at jeg måtte være drømme x'n [emoji14]

Så får vi se da, hva som skjer om et års tid når A har rett til å bli hørt i  samværsplanen.. 

Per dags dato ønsker han minst mulig samvær med far, jeg håper virkelig det endrer seg innen den tid. Jeg vet hvem som får skylda :aww:

 

Her har de aldri hatt samvær noe annet sted enn hjemme hos meg, men nok er faktisk nok. Han må begynne å finne ut av andre muligheter fordi det er utrolig hvor langt jeg har til nå strukket meg, men nå går det ikke lenger. Han klarer ikke å oppføre seg, og det er uaktuelt å ha eks og ny samboer under samme tak i en uke. Det er også uaktuelt at han får ha dem mer enn en langhelg, for spesielt Jaran må holde på bhg rutinen.

Her er ungene trygge på faren sin som på meg. I motsetning til andre skilsmisse barn ble jo ikke overgangen deres noe større fordi de var vandt med det livet fra før. Men jeg ser for meg nå som jeg slutter å mase om ringing og skype så spørs det,han er enormt dårlig på å initiere sånt selv.. Men det er begrenset hva jeg klarer nå å gi av ressurser på den fronten, og nå har jeg nådd min grense på masingen med det. Han gikk fra meg, drev på med andre og oppførte seh som en skikkelig drittsekk i lang tid etterpå og til tross for det har han fått komme og feire jul med dem hos, alle samvær har vært hos meg, alle samvær er kun lagt opp til når han kan, han har fått ha de med opp nord når det passer han, jeg har ordnet skype med foreldrene hans for ellers hadde de aldri snakket med dem for der initierer han heller ikke kontakt. Jeg har kjørt fire timer hver gang de skal fly, og ofte kjørt fire timer bare for å hente han på flyplassen uten protestere eller engang hinte til noe og tatt meg fri fra jobb så det hele tiden skal passe hans tidsplan. Nå er jeg skikkelig lei av å få en sånn respons tilbake av han..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn for å gjøre alt på en gang liksom: opp kl.6 for å levere Murphy, begynne by på hus, slutte by på hus, vindusshoppe kelpie og samtidig burde jeg sove for jeg skal på nattevakt. Hurra for multitasking :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@perfectimage: I feel you! Var gjennom samme dritten i fjor. Han gikk fra meg, og JEG måtte tilpasse meg når samværet passet ift nye dama hans. Helt vilt å tenke på hvor mye kameler jeg svelga for barnets skyld. Etterhvert som jeg ble sterkere selv, har han måttet tilpasse seg oss også. 

Det blir bedre, stå på prinsippene dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fysioterapeuten min spurte meg om jeg hadde  vært på Vettakollen noen gang, siden jeg nå bor rett ved skogen. Jeg måtte jo innrømme at jeg ikke hadde det. "Du burde ta deg turen, det er Oslos flotteste utsikt", sa han.

Så da tenkte jeg i dag at jah, DET skal jeg jammen! 

Da jeg var omtrent halvveis, gikk det et lite lys opp for meg... Oslos beste utsikt betyr jo at det er BRATT... :lol: Så nå har jeg gått 4 km rett opp, føles det som, og så 4 km rett ned igjen. Sliten i beina!

WP_20160429_11_09_20_Pro.jpg

WP_20160429_11_10_11_Pro.jpg

 

Men det var faktisk en v de flotteste utsiktene jeg har sett i Oslo, altså. Og så fikk Kuro brukt seg litt også.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Perfect Image skrev:

Her har de aldri hatt samvær noe annet sted enn hjemme hos meg, men nok er faktisk nok. Han må begynne å finne ut av andre muligheter fordi det er utrolig hvor langt jeg har til nå strukket meg, men nå går det ikke lenger. Han klarer ikke å oppføre seg, og det er uaktuelt å ha eks og ny samboer under samme tak i en uke. Det er også uaktuelt at han får ha dem mer enn en langhelg, for spesielt Jaran må holde på bhg rutinen.

Her er ungene trygge på faren sin som på meg. I motsetning til andre skilsmisse barn ble jo ikke overgangen deres noe større fordi de var vandt med det livet fra før. Men jeg ser for meg nå som jeg slutter å mase om ringing og skype så spørs det,han er enormt dårlig på å initiere sånt selv.. Men det er begrenset hva jeg klarer nå å gi av ressurser på den fronten, og nå har jeg nådd min grense på masingen med det. Han gikk fra meg, drev på med andre og oppførte seh som en skikkelig drittsekk i lang tid etterpå og til tross for det har han fått komme og feire jul med dem hos, alle samvær har vært hos meg, alle samvær er kun lagt opp til når han kan, han har fått ha de med opp nord når det passer han, jeg har ordnet skype med foreldrene hans for ellers hadde de aldri snakket med dem for der initierer han heller ikke kontakt. Jeg har kjørt fire timer hver gang de skal fly, og ofte kjørt fire timer bare for å hente han på flyplassen uten protestere eller engang hinte til noe og tatt meg fri fra jobb så det hele tiden skal passe hans tidsplan. Nå er jeg skikkelig lei av å få en sånn respons tilbake av han..

Høres ut som det er på tide med en runde hos familievernkontoret. Gjør det helt klart at det ikke er bra for ungene å holde på sånn, og at dere må bli enige FOR UNGENES SKYLD.

Det er helt utrolig hvor barnslige menn kan bli!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Meg skrev:

for to uker siden hadde jeg jublet, nå er det bare irriterende- for det er jo ikke brukandes snø (går ikke å kjøre slede eller ski på!)

 

Enig, nå bare fucker det til ting, som at det blir sinnsykt gjørmete ute!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

Høres ut som det er på tide med en runde hos familievernkontoret. Gjør det helt klart at det ikke er bra for ungene å holde på sånn, og at dere må bli enige FOR UNGENES SKYLD.

Det er helt utrolig hvor barnslige menn kan bli!

@Perfect Image blir ikke kvitt mention :(

 

Er man ikke pålagt så og så mange møter ved famklievernkontoret ved samlivsbrudd med barn involvert nå? 

Forøvrig synes jeg mange kvinner blir MINST like barnslige ved samlivsbrudd :P

Jeg har opplevd at kvinnfolk som har hatt samlivsbrudd med barn faktisk har blitt sure på MEG fordi jeg har tilrettelagt for samvær selv om xn har oppført seg dårlig :blink: 

 

 

Akkurat nå lurer jeg veldig på om det er noen overlevende etter heliktopterstyrten.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mud skrev:

@Perfect Image blir ikke kvitt mention :(

 

Er man ikke pålagt så og så mange møter ved famklievernkontoret ved samlivsbrudd med barn involvert nå? 

Forøvrig synes jeg mange kvinner blir MINST like barnslige ved samlivsbrudd :P

Jeg har opplevd at kvinnfolk som har hatt samlivsbrudd med barn faktisk har blitt sure på MEG fordi jeg har tilrettelagt for samvær selv om xn har oppført seg dårlig :blink: 

 

 

Akkurat nå lurer jeg veldig på om det er noen overlevende etter heliktopterstyrten.  

Joda, jeg har fått en del kommentarer på at jeg har vært alt for snill opp igjennom åra. Men for meg var det viktig at ungene kjente sin far, selv om de nå når de velger selv har lite kontakt med han. Men da velger de selv, jeg maser fortsatt av og til på yngstemann om ikke han skal ringe sin far og prate litt. Og det er andre damer som ikke skjønner hvorfor jeg har giddet å tilrettelegge før. Men slitsomt er det. Og jeg har opplevd en gang det ble klinsj mellom xn og eldstemann at jeg fikk en tlf om at jeg måtte hente guttungen for jeg hadde ødelagt han :aww: Han svarte faren tilbake....... 

 

Jeg sitter og håper det ikke var kjentfolk ombord i helikopteret :no: Og jeg håper virkelig at det er overlevende!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge har fri idag og planen var å dra på Staples å se etter duker og servietter så stikke til mamma og pappa og spise middag, selvfølgelig måtte han mekke litt på bilen og finne noe feil.....  Så da sitter jeg her da, og er egentlig litt irritert! Men ja, jeg skjønner jo selvfølgelig at han må fikse det som er gæernt, håper bare han klarer det og at det ikke tar så lang tid.

Forferdelig helikopterulykke :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når politiet sier at det ikke er tegn til overlevende så blir jeg så irritert når avisene i samme setning sier at øyevitner har sett folk bli berget opp av vannet !! Hva f ??

Politiet hadde IKKE gått ut med at det ikke er tegn til overlevende uten å føle seg rimelig sikker og øyevitner er såpass upålitelige at alt de gjør er å skape usikkerhet. 

Det kan være nærliggende båter som har kantret / folk har hoppet ut i fra eventuelt,  HVIS det i hele tatt HAR vært folk som er berget opp.  

Avisene trenger ikke skrive absolutt ALT de får inn av tips og info selv om det er en katastrofe.  

Det samme irriterte meg 22 juli , noe som fikk meg i en krangel med noen journalistvenner :P

Når ting er såååå uoversiktlig skaper det bare mer uro og usikkerhet for de pårørende når det blir kontrameldinger på kontrameldinger.  

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Tinkie skrev:

Fysioterapeuten min spurte meg om jeg hadde  vært på Vettakollen noen gang, siden jeg nå bor rett ved skogen. Jeg måtte jo innrømme at jeg ikke hadde det. "Du burde ta deg turen, det er Oslos flotteste utsikt", sa han.

Så da tenkte jeg i dag at jah, DET skal jeg jammen! 

Da jeg var omtrent halvveis, gikk det et lite lys opp for meg... Oslos beste utsikt betyr jo at det er BRATT... :lol: Så nå har jeg gått 4 km rett opp, føles det som, og så 4 km rett ned igjen. Sliten i beina!

WP_20160429_11_09_20_Pro.jpg

WP_20160429_11_10_11_Pro.jpg

 

Men det var faktisk en v de flotteste utsiktene jeg har sett i Oslo, altså. Og så fikk Kuro brukt seg litt også.

Fint! Jeg vet ikke om jeg har vært der. Jeg tror jeg gikk av på t-banestoppet for å besøke ei venninne som bodde der. Og jeg har bodd i over 20 år i Oslo. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...har jeg nettopp kommet hjem etter legebesøk med ørti ting å ta tak i, og har fått min første B12-sprøyte. Er på dag fire med D-vitaminer også, så dette blir bra! :ahappy: Liker den nye legen min veldig godt altså, han er blid og hyggelig og får meg ikke til å føle at jeg er i veien eller en belastning for noen. Litt surrete kanskje, men det er ikke så farlig. Dessverre nærmer han seg vel pensjon snart. Gode leger er verdt sin vekt i gull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Elektrikeren kom visst helskinnet inn i huset mitt. Jeg var så elskverdig å stenge av stua så han slapp å bli overfalt av både frøken overlykkelig og mister skeptisk. Skreiv en lapp til han om hvor han fant nøkkelen og anbefalte å hilse på hundene hvis han ville ha fred. I følge pappa som kom et par timer etterpå gikk det visst fint. 

Det er tre ting som betyr noe i huset mitt, Timmy, Bizi og bunaden min som er arvegods. Elektrikeren bor i samme bygda som meg,så jeg er ikke så bekymret for at han er langfingra,selv om jeg vanligvis er like skeptisk til fremmede som chihuahuaen min.:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Bananen skrev:

Fint! Jeg vet ikke om jeg har vært der. Jeg tror jeg gikk av på t-banestoppet for å besøke ei venninne som bodde der. Og jeg har bodd i over 20 år i Oslo. :icon_confused:

Derfra er det bare 2 km rett opp :P Si fra om jeg skal vise deg en dag! :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...