Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke hunderaser kunne du tenkt deg i løpet av livet? (drømmetråd)


Rocket
 Share

Recommended Posts

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, si det. Jeg får vel ta det som kommer rekanes. Planlegger egentlig undulat. Men jeg stoler lite på meg selv. Det kommer nok ei litta plutte som ikke kan stilles, avles på eller som ikke ble helt

1. Australian Shepherd ! 2. Korthåret Collie ! Dette er jo det jeg har per dags dato, og som jeg er kjempe fornøyde med. Neste blir nok en til collie, da jeg ikke synes aussie avlen i Norge kan gi

Saluki, greyhound, minibull, grand danois (hvis levealderen heves drastisk), amstaff... Alle disse er realistiske, bortsett fra sistenevnte. Som jeg håper blir realistisk en vakker dag Noe

Vet ikke :P Tror kanskje jeg vil ha en aussie til i løpet av livet... Neste hund er litt i tenkeboksen (mange år frem i tid), og vi blir ikke helt enig med oss selv hva vi vil ha. Noe heller mot korthåret vorstehhund eller setter (mest sannsynlig engelsk eller irsk), mens en annen del heller mot jaktgolden. Hvorfor kan jeg ikke få en hund som både er stående fuglehund og egner seg til elitenivå lydighet? :(

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.... mannen og jeg snakker om en enkel maskothund som neste, men klarer ikke helt å finne hunder vi liker i maskotkategorien :P

Ønsker meg

- bc

- langhårscollie. Det er vel maskotrasen. Pelsen er minuset, jeg er ikke veldig begeistret for pelsstell

- begynt å få øynene opp for storpuddel. Med en skikkelig sportsklipp, da er de skikkelig fine. Orker ikke pelssstellet, men de virker som artige hunder.

- husky. Men jeg liker å kunne la hunden gå løs

- sheltie, hvis vi skulle hatt en liten hund

- toller eller jaktgolden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Er så mange spennende! Men en drømmehund hadde vært en flott harelqin beaucheron (eller hvordan det skrives), dog er ikke jeg typen til å ha halvskarpe eller skarpe hunder. Foretrekker dumsnille klovner! Kelpie har hendig størrelse og meget duganes, men kanskje for duganes :P En god korrhåret tric border collie hadde også vært fab å ha! Ellers en stram foxred jaktlab hannhund, men de er blitt så poppis at det er tendenser til fargeavl, så gidder ikke det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferhund - Den har kommet for å bli gitt! Passer meg på mange fantastiske måter :heart:

Border Collie - Når det blir vet jeg ikke, men det blir en gang!

Bull Terrier - Jeg vet ikke hvorfor, men jeg er helt forelsket. Maskot/turkompis/utstilling.
Doberman - Om det blir noen i det hele tatt vet jeg ikke, men fy og flotte!!

Irsk Ulvehund - Fordi store hunder er elsk. Men om det blir en er lite trolig.

Saarloos Wolfhond - Mye pga utseende, men ikke bare derfor. Etter å ha møtt de er jeg solgt. Får se hva fremtiden bringer.
Picard - Siden min gamlefar er halv picard, klarer jeg meg ikke uten bartehund. Ikke unaturlig med picard da! Men får se.
Akita - Virker som herlige bamser som jeg vil kosemose! Men tror nok ikke det blir en slik en.
Grønlandshund - Skal jeg drive med trekk blir det denne rasen! Ikke spør hvorfor, det er bare slik :sleep:
Alaska Husky - Ikke akkurat en rase, men elsker dem! Savner å ha en i hus, men vet ikke om det blir noen. Tiden vil vise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhh, hvor har du det fra? Etter å ha levd og hilst på/sett/omgått x antall i ca 20 år har jeg tilgode å se skjør mentalitet

Du mener i fullt alvor at du ALDRi har møtt en saluki med skjør mentalitet i løpet av 20 år? Duverden, den rasen er jammen enda mer fantastisk enn hva ryktet skulle tilsi! :lol:

Jeg bruker forøvrig ikke "skjør" som i "klin gæren", men som en kontrast til den mentaliteten jeg liker og er vant med, som best beskrives som det noe forslitte "robust". Sammenligna med det, synes jeg salukier ofte kan framstå som skjøre, introverte og litt puslete, ja. Når det er sagt, så er de eneste salukiene jeg har truffet i noen utstrekning dine, og verken Qui eller Mocca framsto spesielt skjøre, altså. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg så glad i rasen min, at det blir nok ei stønn til jeg skaffer meg noe annet. Men da må det bli enten amerikansk bulldog, standar type. Fordi jeg synes de er pene og det virker som hunder som kan brukes til mye forskjellig om man får fra rette linjene. Eller greyhound, fordi de er utrolig pene og elegante, men jeg kjenner ikke gemyttet så godt. Samme med dogo argentino om de var lovlige, synes de kraftige hannene er flotte, men kjenner ikke gemyttet på dem så godt. Kunne også kanskje tenkt meg pittbull om de hadde vært lovlige, dog blir de nok egentlig litt små for meg, da jeg liker best litt større raser. Kort sagt er jeg veldig glad i korthåra raser som har et imponerende eksteriør og kan brukes til noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund her blir mest sannsynlig en Bc eller korthåret Collie.

Om jeg skulle hatt en rase i gr.10 igjen så må det jo bli en ny whippet. Men liker veldig godt greyhound Og irsk ulvehund. Evt en ltaliensk mynde igjen om jeg var ute etter en liten maskot.

Basenji, hadde det i barndommen og hun var en helt herlig skrue! :wub: Så håper jeg får muligheten og bli eid av en slik en gang igjen.

Hadde vi plutselig bodd på landet og uten naboer, så kunne jeg tenkt meg en stor hund, Boerboel,nuffe eller st.bernhard. Og gjerne et par store spisshunder, som alaskan malamute.

Drømmerasen min vil alltid være Amstaff :wub: Den rasen vil alltid ha en spesiel plass i mitt hjerte.

Og Skulle jeg valgt en rase utelukkende av utseende så måtte det bli en pen Am.bulldog eller en stor flott Dobermann. Risensnauser er vel også på den listen der...

Mye andre raser som kunne blitt notert opp, men dette var de jeg kom på i farten ,en smule spredning i raser og egenskaper...

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer om mange raser, å aaner ikke hva man skal velge som sin "neste" hund ?

Mine er:

Broholmer.

Fantastisk pene hunder, og liker størrelsen, men ikke at noen av de får uffatelig lite hode i forhold til kroppen.

Fransk bulldog.

Små, enkle hunder og vakker gemytt. Men vil ikke anskaffe en sånn før de evt får ordnet opp med den neseproblematikken.

Ca de bou.

Også nyydelige hunder, men mye sykdom og langt å reise for å hente en nogenlunde frisk hund?

Rottweiler.

Vakre, modige og stødige hunder! Men der igjen liker jeg bare de gode gamle typene. Ikke de små oppstoppernese variantene.

Boerboel.

aah. Så vakker og flotte hunder! Men så vanskelig å finne friske varianter her i norge.

Har mange flere men disse er ønskehundene hvis man skulle funnet friske, fine typer av de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du mener i fullt alvor at du ALDRi har møtt en saluki med skjør mentalitet i løpet av 20 år? Duverden, den rasen er jammen enda mer fantastisk enn hva ryktet skulle tilsi! :lol:

Jeg bruker forøvrig ikke "skjør" som i "klin gæren", men som en kontrast til den mentaliteten jeg liker og er vant med, som best beskrives som det noe forslitte "robust". Sammenligna med det, synes jeg salukier ofte kan framstå som skjøre, introverte og litt puslete, ja. Når det er sagt, så er de eneste salukiene jeg har truffet i noen utstrekning dine, og verken Qui eller Mocca framsto spesielt skjøre, altså. :)

Ok, da tror jeg at jeg skjønner hva du mener, vi legger litt forskjellig i begrepet skjør. I mitt hode er det sprø, lett for å gå i stykker etc. At de kan virke introvert og puslete på enkelte ser jeg, spesielt hvis man er vant til tjolahoppåhei-hunder, men skjør er ikke ordet jeg ville brukt :)

Sorry for OT i tråden, måtte bare "rydde opp" i begrepsforvirringen :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja noen mynder SER skjøre ut, men det bare er sånn, uten å være skjøre :)

Uff, nei kjenner det er litt trist å vite at man mest sannsynlig har sine siste mynder, får litt vondt at å tenke på det.. Nei kose seg med de NÅ.

Min whippet fikk jeg stadig høre av at han virket skjør! Det var jo langt fra sannheten! Aldri hatt en mer mentalt sterk hund, han tok det meste på strak arm. Joda.. når det var vått eller kaldt ute og gutten måtte gå i bånd, så var han nok ikke i sitt Ess og så litt pjusk ut. Men han kunne rase gjennom tornekratt og gå tur på nyttårsaften midt i alt bråket, det brydde han ikke seg om nei... Og generelt bråk,folkemenger og annet støyende omgivelser stresset han heller ikke av. :wub: Sukk... jeg må ha whippet igjen en gang.... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Borzoi, Chart Polski eller kanskje en Magyar Agàr. Store mynder som forhåpentligvis tåler norsk klima altså :)

-Briard, som driver å klatrer oppover vurderinslista mi om dagen.

-Golden retriver, selv om jeg syns badenymfer med våteksem er litt kjedelig.

-Sibirsk Husky, i flertall. Og en slede.. tror jeg kan lære meg å like vinteren av slikt.

-Belger, spesielt terv/de svarte( :icon_redface: ) . Største ulempen med rasen som jeg ser pr dags dato er hvor knotete det er å skrive navnene på typene.

og typen ønsker seg en mops, så kan hende det blir en slik i hus etterhvert, forutsatt at man finner noen med ok-ish helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer litt om en amstaff fordi jeg ser for meg de er labradorer i en mindre og lettere innpakning - men det blir nok med drømmen fordi jeg er redd jeg ikke håndterer samkjønnsaggresjonen godt nok. Når man har hatt happygolucky labrador som bare "automatisk" ble helt fåkkings amazing i gemyttet så har jeg ingen ressurser eller erfaringer med hvordan man både bygger opp gjennom valpetiden - og håndterer mentaliteten til amstaffen. Så det blir nok bare labrador eller noe omplasseringsgreier hvis det kommer på ei fjøl :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte et par!

Saluki - Fy å vakre hunder. Men blir nok med drømmen. Eller? Hmmmm :P
Sheltie - Dette holdt jeg på å anskaffe meg i 2009 en gang ellns. Agility ofc. Skal ikke se bort i fra at det kan komme en også til nettopp dette, hvis jeg får overtalt meg selv ang denne pelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom på flere.

17. Spansk Galgo, helt solgt etter at en whippet oppdretter viste meg rasen. :wub: Skal jeg ha noe mer myndete enn whippet eller italiener så blir det galgo. :drool:
18. Beagle, jeg virkelig elsker gemyttet, så stødige, kjærlige og elskverdige. Også er de jo bare kjempepene og søteste blikket i verden. Rett ut drit kult og se dem på jobb, håper jeg kan finne en like god sporhund i en rase som passer meg bedre. Blir ikke en ny i hus med mindre jeg begynner å jakte aktivt og føler behov for en hund i den forbindelse. :wub:
19. Finsk Lapphund, fine fine hundene. Om jeg skal ha en ren turkompis/uts hund en gang så er den aktuell. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilfeldig rekkefølge:

Stabyhoun - trolig en hund jeg kommer til å vurdere høyt når den tid kommer at en valpis skal i hus. Veeeldig forelsket i Malle til @Jankaa (du kan godt pøse på med flere snaps av henne forresten:wub:) og Storm og Amigo til @jaktlykke :wub:
Husky - Alaska husky tror jeg at jeg alltid kommer til å ha :P Men en skikkelig flott Siberian drømmer jeg også om. En som er både pen og brukanes selvfølgelig ;) 
Mudi - Spesielle hunder som bare har fanget meg, men jeg har aldri møtt en og tror kanskje pr nå at de trenger mer enn livsstilen min kan tilby.
Shiba - Mini husky! :lol: Neida, men de passer så fiint inn i et huskyliv. Brukanes maskot liksom, finfint!
Mellompuddel - ala Leah til datterbarnet til @2ne. Evt en stor og staselig svart storpuddel. Kanskje når jeg blir gammel og trenger håndarbeid i hverdagen :P Kunne nok klart pelsstellet på en mellompuddel, men tror ikke jeg ville gitt meg i kast på en storpuddelpels nå, jeg er altfor lat, og dyra fortjener eiere som tar vare på pelsen slik den trengs å bli tatt vare på :) 
Schäfer - Vingler mellom hva jeg liker best av standard og bruks, men vil i allefall ha en så god bakpart som mulig, altså ikke så hellende), men de er sikkert for heftige for meg uansett. 
Mynde - Eeeh, ja, jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg drømmer om en whippet, saluki (langhår), borzoi eller grey jeg, så tar alle under ett :P 
Jämthund - Jeg rett og slett elsker disse hundene! Men jeg må enten drive aktivt med jakt eller ha noen nært som vil bruke hunden i jakt for meg for å ha samvittighet til å ha en. Vakreste, godeste, beste hundene :wub: Stort pluss at de er deilig fine også :innocent:

Typisk at jeg nesten bare ønsker meg /liker best raser som ikke nødvendigvis kan gå løs hvor som helst. Gi meg en Shibavalp med garantert stålinnkalling nomatterwhat, og jeg tar den på flekken liksom :P (neida, joda, men Shiba er ganske aktuell for fremtiden uansett faktisk. Jeg kan fire på gå-løs kravet altså. Jeg vil han en hund som elsker kos, nærhet og er kontaktsøkende, men som er litt mer selvstendig enn f.eks. papillonen min. Jeg vil rett og slett ha en Tequila-klone (men selv hun er faktisk bittelitt for knytta til meg (typ sutreputre/småurolig hjemme hvis jeg går ut selv om foreldrene mine/andre er inne med henne liksom)), hun er så nær perfekt for meg som jeg har kommet hittil i alle fall :wub: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Resten av japanerne: kai, kishu, hokkaido, shikoku. 

Puli - for å trene agility med. Ingenting kulere enn hund med rasta som hopper hinder! 

Samoyed - For at :wub:. Jeg trur en sånn ville passet perfekt inn i livet mitt. 

Mudi - Fordi de virker veldig all-righte. 

Buhund, lundehund, elghund, viszla, husky, labrador(k) og puddel er også raser som er høyt oppe på lista mi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpie - Blir mest sannsynlig neste hund om ikke en sheltie pga agilityen.

Sheltie - Blir mest sannsynlig neste hund om ikke en kelpie.
 
Golden (jakt) - Perfekte treningskamerat og ikke farlig å kjøpe mens man har små barn. Veldig populær, som vises i avlen. Men ikke usannsynlig at det kommer en sånn i hus.
Mallinois - Evt. når barna er større. Ingen hund som passer å få om 3-4 år pga. nyutdannet og sikkert barn etterhvert. Vil kunne bruke mye tid om det skal bli en mallinois. Og ikke så kult for små barn å ha den gærne hunden som bjeffer alle nabobarna bort og litt mer (verste scenario).
 
Borzoi - Når jeg er lei av å trene hund, og blir gal utstillingsdame?
Whippet - Når jeg vil ha en hobbyhund, som er sort/hvit og vakker.
 
Kooiker - har en altfor god kooiker nå, som sikkert kunne solgt kooikeren til de fleste. Enklere hunder finnes ikke, om man får et godt eksemplar og bruker MYE tid på trening. Kooikeren er hjerterasen hittil.
 
Kommer sikkert aldri til å ha pga samboer liker dem ikke, men, border collie❤️ Min første hund var bc, og Gud så fine de er når de er riktig skrudd sammen. Har ei venninne som frister med superkombinasjoner - men samboer er ikke fan, og noen kompromisser skal man inngå. Hvertfall når han er så støttende som han er i min hobby ?
 
Til slutt, mudi - så vakker, så mange fine egenskaper. Men for mye vokt på sin spesielle måte for min smak.
 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji - håper det kommer en i hus, men det er skummelt å lese på nett om rasen. Får litt skrekken for å ende opp med en totalt uhåndterbar, vill sak med både separasjonangst, houdinetendenser, og null innkalling som misliker andre hunder, stjeler som en ravn, har dårlig humør, og egentlig hører hjemme ut i bushen og ikke inne i stua hos meg. Jeg har aldri før funnet så mye negativt på nett om en rase.

 

Dritt skrives det om alt. Og dritt finnes innen rasen, men flesteparten er ganske så hyggelige og fulle av humor, gimt i øyet og kosete natur! Tror det ikke er NOEN av de som har kommet til oss for å bli bedre kjent med rasen som ikke har lyst til å kidnappe Jippi og løpe avgårde, he he. (De som har passet henne en lengre periode derimot kan muuligens få litt grå hår av hennes balansekunster og mangel på innsikt over hva som er forventet av en hund.)
Hun vet det med å sjarmere. Jubel også forsovet. :P 
Du er herved invitert for å basenjifiseres! 

Her blir det nok bare basenjier, og da er det ikke rom for andre raser, da jeg vil fokusere hele min tid på rasen.
Men om jeg hadde rom, tid og lyst er jeg veldig fascinert av Huskyen og Shiba Inu. Shetland Sheepdog må også nevnes. 

Endret av Yodel
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...