Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå September


Tricolor
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Too late! Jeg overtar dette 1. desember

I dag har livet tatt en ganske stor vending! Har vært planlagt en stund, men gikk ikke helt opp for meg før i dag; jeg har kjøpt meg dyrebutikk!

Hei Sonen, hils på Pelle - pappaen til B-gjengen i Pied Piper

Posted Images

Gjør mindre vondt å ikke være på EDS enn jeg trodde.

Alternativet hadde vært å ta med seg minst en hund ( huskyen ) og barnet liksom.

Det frister ikke litt en gang :P

I stedet skal vi på sopptur med et tyskt par som kan mye om sopp. Da skal bare Toddy få være med å kløve litt.

Så drar vi på fisketur med begge bikkjene etterpå.

Blir bra dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I seng, etter en laaang dag på lillestrøm :D

Fantastisk helg,med ok'e resultater :)

Sett flere soniser,blant annet @SFX :D

Turte ikke si hei daa :P

Også troor jeg at jeg så Thorvald, til @Aslan :D

Men litt usikker,når jeg ikke vet hvordan eieren ser ut :P

Hilste også på en kjempsøt Shiba, som het Kuma :wub:

De var mye mindre enn jeg trodde :D

Hvis eieren var blond, hadde mørkegrå hettegenser og så litt forvirra ut var det nok meg ja :teehe: Evt hvis han satt med en eldre mann med hvit t-skjorte var det ikke meg, men min med-standperson som passet ham litt mens jeg var på do og fikk meg mat :lol:

@Line vi kjørte tydeligvis rett bak hverandre :lol: Jeg kreperte på lundamo og måtte sove litt da, men var hjemme litt etter deg :P Og cruisekontroll er jo verdens beste oppfinnelse nesten!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.
Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.
Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.

Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.

Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

Åååh :cry::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver.. 

 

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.

 

Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen. 

 

Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg? 

:hug:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.
Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.
Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

:hug: Så grusomt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.

Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.

Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

:hug:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SoppenCamilla for en forferdelig hendelse. Sympati og klemmer sendes :console:

Jeg har besøk av Turbos søster her mens resten av huset hennes er på EDS. Godt å ha en rødpels i sofaen igjen, men gjør litt vondt i hjerterota. Men kanskje vondt på en god måte nå... Veldig koselig å ha to hunder igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis eieren var blond, hadde mørkegrå hettegenser og så litt forvirra ut var det nok meg ja :teehe: Evt hvis han satt med en eldre mann med hvit t-skjorte var det ikke meg, men min med-standperson som passet ham litt mens jeg var på do og fikk meg mat :lol:

@Line vi kjørte tydeligvis rett bak hverandre :lol: Jeg kreperte på lundamo og måtte sove litt da, men var hjemme litt etter deg :P Og cruisekontroll er jo verdens beste oppfinnelse nesten!

Jaa, da var det det :D Thorvald satt fint i bånd på hjørner av en pult/et bord,og nøt oppmerksomhet av noen :D

Finfin Thorvald :D :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.
Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.
Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

Så forferdelig.... :no::icon_cry::hug: Hadde jeg bodd nærmere, så skulle du fått låne min hund så mye du ville inntil du hadde fått din egen :) Så hadde du i hvert fall hatt selskapet av en hund :) Håper dere snart finner drømmehunden :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har en hund som er veldig glad i mat og alt med mat skaper stress. Lydighet er vanskelig fordi uten godbiter så vil han ikke gjøre noe og med godbiter så blir han så stressa og kun opptatt av godbit og da hører han ikke etter hva han skal gjøre. Hvordan kan jeg trene lydighet da? Han liker ikke leker så det utgår. Han er ikke stresset uten mat men med en gang mat er med i bildet så stresser han fullt. 
    • Han raser opp i vekt han der. I går var vi på miljøtrening med valpekurset, og fikk veid han inne på en dyrebutikk. Nå veier han 10,3 kg 🤯 Kan ikke tro at den lille valpen er så tung allerede! Vi har hatt mange gode dager i det siste, og noen utfordringer. Som gjeterhund så har han altså begynt å reagere på biler, joggere, syklister, folk på sparkesykler. Men vi har jobbet masse med det, og det er allerede blitt mye bedre ☺️ Vi må bare fortsette å jobbe med det tenker jeg. Ellers har han hatt mange dager uten uhell inne, og han er begynt å gi beskjed ved å skrape på enten altandøren eller ytterdøren. Så det er bra! 😄 På tirsdag er siste dagen av valpekurset. Kjedelig! Det har gått så fort. Syns det har vært fint å ha en fast ting i uken å dra på med han, i tillegg til noen som setter øvelser som skal trenes på, slik at vi må trene på de øvelsene til neste kurskveld. Så jeg er litt gira på å lete frem et nytt kurs allerede. Vi får se hva jeg finner. Det er sikkert ingen kurs før etter sommerferien uansett.
    • Du sier at hunden ikke har vist aggresjon, men at den har knurret flere ganger. Og blitt oversett eller irettesatt for det. Her har det kommet så mange advarsler og så mye undertrykking av signalene at det til slutt har tippet over. Hunden trenger en eier som forstår og leser signalene dens, og respekterer grensene. Og det kan ta lang tid å bygge opp igjen den tilliten som er brutt. Hvis eier er villig til å lese seg opp, gå kurs og få veiledning innen språk og adferd, så kan det nok gå. Men de begynner ikke på scratch, men på en ganske dårlig negativ. En dominant hund er ikke stresset og utrygg, og dette har ingenting med det å gjøre. Jeg ville omplassert, med mindre eier OG familie er innstilt på en vesentlig endring og jobb med hunden. Og da til noen som kan og er innstilt på de samme kriteriene. Problemet er nok bare at det er mange nok omplasseringshunder med de problemene og for få folk med kompetansen til at det er realistisk å finne noen.
    • Hva ville dere gjort i denne situasjonen? Voksen omplasseringshund som eier har hatt noen få måneder, hund har knurret på eier noen få ganger tidligere. På tur så havner båndet bak beinet på hunden, eier bøyer seg ned for å løfte opp beinet og fjerne båndet, hunden knurrer da på eier. Igjen havner båndet bak beinet og eier bøyer seg ned og da biter hunden såpass at hånd måtte sys 15 sting.  Hunden er stresset ute når den møter andre hunder men rolig hjemme. Ikke vist aggression tidligere, knurret noen få ganger når feks blir holdt for å fjerne flått, klippe klo.  Eier har vært streng tidligere på tur, gjentar kommandoer med streng stemme flere ganger helt til hunden hører etter. lagt hunden i bakken 3x tidligere for å "vise" hunden hvem som er sjefen når den har hatt stress reaksjon i møte med andre hunder.  Kan det være en reaksjon på en allrede stresset hund som ikke håndterer ny eiers strenge væremåte ? Eier er også kosete og mild så ikke kun streng altså.  Kan eier stole på hunden igjen ? Blir det lettere for hunden å bite igjen nå ? Kan hunden snus med positiv belønnings basert trening uten streng tone og sjefete trenings metode ?  Litt spent på svar da jeg har ment at eier har skapt mer stress i hunden med denne strenge "jeg er sjefen" metoden og selvom dette er en rase som kan prøve seg på rang stigen så mener jeg dette er basert mer på frykt og stress hos hunden en dominant oppførsel.  Hva ville du ha gjort i situasjonen ? Vurdert omplassering, avliving da hunden har bitt et menneske ? Forsøkt positiv hundetrening med fokus på mental trening ? Ville du tørt å ha denne hunden rundt en tenåring ?   
    • Vet beds kan man enkelt klippe til selv og er veldig populært for bruk i bilbur. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...