Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hmmmm, hvordan registrerer jeg vektnedgang på Myfitnesspal? La inn vekten da jeg registrertemeg der, og nå vil jeg legge inn hva jeg veier idag, men finner ingen steder å gjøre det uten å endre startvekten min...?

  • Svar 1.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Skrevet

Jeg har tro på det Berit Nordstrand sier om sukker og raske karbohydrater. Sukker er en ressurs som opprinnelig er vanskelig å få tak i, hvitt mel er også opprinnelig en luksusvare. Det er unaturlig for menneskekroppen å ha så lett tilgang til disse varene som vi har. Hun har masse oppskrifter på sunn og mettende og ikke minst GOD mat som ikke ødelegger alle ballanser og raserer den naturlige metthetsfølelsen. Jeg følger absolutt ikke opplegget hennes slavisk, men har lest en del av det hun har skrevet, og det har gitt meg en ny forståelse for hvordan ting fungerer. Dette er ikke en ny teori, bare en lettfattelig presentasjon av det man nå vet om ernæring og overvekt. Anbefales! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har styra og stressa så mye med flytting de siste ukene at jeg ikke har fått gått så lange turer som jeg pleier og heller ikke spist så bra som jeg liker (har feks spist frossenpizza rett fra pappen to ganger, det er mer enn de siste 10 åra sammenlagt. :D), så nå møtes låra på toppen og jeg føler meg ganske oppblåst. Så snart alle pappesker er fjerna fra leiligheten, må jeg innføre noen mat- og treningsrutiner. Trur også jeg skal trappe litt ned på kaffemengden, nå om dagen kan det fort bli to moccaer hver dag... :blink:

Jeg har også fått en ny forståelse for hvordan "kjærestekiloene" kommer rennende på. Duverden, så hyggelig det er å "kose seg litt" sammen, spesielt når matbutikken ligger inne i borettslaget bare 5 min unna. :teehe:

  • Like 4
Skrevet

Hmmmm, hvordan registrerer jeg vektnedgang på Myfitnesspal? La inn vekten da jeg registrertemeg der, og nå vil jeg legge inn hva jeg veier idag, men finner ingen steder å gjøre det uten å endre startvekten min...?

Trykk inn der det står mål, der kan du skrive inn nåværende vekt :)

Skrevet

Trykk inn der det står mål, der kan du skrive inn nåværende vekt :)

Ah, det kom opp en pop-up som jeg forstod som at jeg da ville endre startvekten, mem misforstd visst :P takk!

Skrevet

Jeg har styra og stressa så mye med flytting de siste ukene at jeg ikke har fått gått så lange turer som jeg pleier og heller ikke spist så bra som jeg liker (har feks spist frossenpizza rett fra pappen to ganger, det er mer enn de siste 10 åra sammenlagt. :D), så nå møtes låra på toppen og jeg føler meg ganske oppblåst. Så snart alle pappesker er fjerna fra leiligheten, må jeg innføre noen mat- og treningsrutiner. Trur også jeg skal trappe litt ned på kaffemengden, nå om dagen kan det fort bli to moccaer hver dag... :blink:

Jeg har også fått en ny forståelse for hvordan "kjærestekiloene" kommer rennende på. Duverden, så hyggelig det er å "kose seg litt" sammen, spesielt når matbutikken ligger inne i borettslaget bare 5 min unna. :teehe:

Jøss, det er litt forskjell på folks utgangspunkt altså, for at lårene mine ikke skal møtes på toppen ville resten av kroppen min sett utsultet ut! :lol:

Jeg har startet et sunn-og-frisk-regime med en venninne! Nå skal jeg gå minst 10.000 skritt om dagen og 70.000 i uka (sånn at jeg MÅ ta igjen en annen dag hvis jeg går lite en dag), få opp pulsen minst en gang om dagen (om det så bare er å gå en bratt bakke på morgen- eller kveldstur med Kuro), og være bevisst på å spise sunt. Så kan jeg unne meg å spise dritt en dag i uka eller noe. :lol:

Jeg vil litt ned i midjemål. Ikke fordi det egentlig er så fryktelig viktig akkurat nå (jeg synes bare kroppen min og fjeset mitt er litt penere om jeg har litt færre kilo på meg), men fordi hvis jeg ikke følger med, så kan jeg plutselig våkne en dag og innse at jeg har blitt usunt stor - jeg har tross alt anlegg for det i genene. Heldigvis trenger jeg ikke være fryktelig streng med meg selv - en latte om dagen, for eksempel, er helt greit - men jeg unngår sukker.

Skrevet

@Tinkie, jeg er veldig lang og har veldig tynne bein i kombinasjon med å være litt brei over hoftene, og jeg har ikke noe imot at låra møtes øverst om det er pga knebøy. :P Men når det ser ut som en smultring har lagt seg der rundt hvert bein og jeg ikke er markert på magen lenger, da tar jeg litt grep. :)

Skrevet

@Tinkie, jeg er veldig lang og har veldig tynne bein i kombinasjon med å være litt brei over hoftene, og jeg har ikke noe imot at låra møtes øverst om det er pga knebøy. :P Men når det ser ut som en smultring har lagt seg der rundt hvert bein og jeg ikke er markert på magen lenger, da tar jeg litt grep. :)

Jeg vet jo hvordan du ser ut, så jeg skjønner godt hva du mener! Jeg bare ble litt fascinert av å tenke på hvordan resten av min kropp ville sett ut om jeg hadde gått ned så mye at lårene mine ikke møttes øverst :P

Skrevet

Jeg vet jo hvordan du ser ut, så jeg skjønner godt hva du mener! Jeg bare ble litt fascinert av å tenke på hvordan resten av min kropp ville sett ut om jeg hadde gått ned så mye at lårene mine ikke møttes øverst :P

Det er genetisk betinget, noen kan være formfulle og ha mellomrom, mens andre må nesten bli anorektiske for å ha det. Kommer visst ann på hvordan lårene henger sammen med bekkenet eller noe :P

Skrevet

Det er genetisk betinget, noen kan være formfulle og ha mellomrom, mens andre må nesten bli anorektiske for å ha det. Kommer visst ann på hvordan lårene henger sammen med bekkenet eller noe :P

Ja, har skjønt det, har jo strengt tatt sett det på mange!

Skrevet

Jeg har et «hemmelig mål» om at når jeg om et år er ferdig med mastergraden min og skal på ringfest (avslutningsseremoni), har jeg lyst til å kle meg i min mors røde trønderbunad. Jeg har en fin bergdrakt, men det er noe ekstra stas med den ordentlige trønderbunaden - i alle fall på Ås hvor ikke «alle andre» har den samme. Jeg er ikke helt sikker på hvilken størrelse bunaden er i, men tipper den er rundt størrelse 40/42. Jeg må ned en del kilo for å passe inn i den, med andre ord. Det er jo fryktelig overfladisk å ha det å passe inn i en bunad på en gitt dato som mål (sånn som de som slanker seg for å komme inn i bryllupskjolen sin), men samtidig er det innmari konkret og dessuten realistisk om jeg faktisk jobber jevnt gjennom det neste året. Det ligger mer bak ønsket om vektnedgang enn å passe inn i en bunad altså, men trenger ikke å skrive en lengre avhandling om det her. :)

De siste månedene har jeg hatt et veldig dårlig kosthold, men det har en del å gjøre med hvordan jeg bor nå og hva jeg har tilgang på her. Jeg vet at frokost-, lunsj- og middagsvaner vil bli langt bedre når jeg kommer hjem til Norge igjen. Hovedutfordringen min er at jeg er veldig glad i snacks, sjokolade og godterier. Og alkohol (er tross alt student). Jeg har dårlig impulskontroll og det hender at jeg bytter ut måltider med godteri/snacks. Og jeg har også venner som er veldig glad i baking, godteri og snacks, så når jeg nå skal flytte inn med to av mine beste venner vet jeg at det kommer til å bli mange kosekvelder hvor det blir vanskelig å stå i mot fristelsene.

For meg er det med vekt noe veldig personlig og litt skambelagt. Jeg tror kanskje det er lettere at det blir sånn når man har vært overvektig hele livet og dessuten ikke liker å være «svak» og snakke om veldig personlige ting. Da er det bedre å late som om man ikke bryr seg, på en måte. Så det er på tross av det at jeg poster her. Grunnen til det er at jeg vil ha sagt det høyt og gjøre det litt offisielt at jeg skal prøve å legge om en del vaner og gå ned i vekt. Da blir det kanskje litt vanskeligere å snike seg unna og gi opp når det butter i mot.

  • Like 16
Skrevet

Det er ikke fryktelig overfladisk, men det er noe av det smarteste man gjør når man skal klare noe. Setter seg mål som er målbare til en bestemt dato. Jeg er sikker på at du klarer det!

  • Like 2
Skrevet

Jeg har et «hemmelig mål» om at når jeg om et år er ferdig med mastergraden min og skal på ringfest (avslutningsseremoni), har jeg lyst til å kle meg i min mors røde trønderbunad. Jeg har en fin bergdrakt, men det er noe ekstra stas med den ordentlige trønderbunaden - i alle fall på Ås hvor ikke «alle andre» har den samme. Jeg er ikke helt sikker på hvilken størrelse bunaden er i, men tipper den er rundt størrelse 40/42. Jeg må ned en del kilo for å passe inn i den, med andre ord. Det er jo fryktelig overfladisk å ha det å passe inn i en bunad på en gitt dato som mål (sånn som de som slanker seg for å komme inn i bryllupskjolen sin), men samtidig er det innmari konkret og dessuten realistisk om jeg faktisk jobber jevnt gjennom det neste året. Det ligger mer bak ønsket om vektnedgang enn å passe inn i en bunad altså, men trenger ikke å skrive en lengre avhandling om det her. :)

De siste månedene har jeg hatt et veldig dårlig kosthold, men det har en del å gjøre med hvordan jeg bor nå og hva jeg har tilgang på her. Jeg vet at frokost-, lunsj- og middagsvaner vil bli langt bedre når jeg kommer hjem til Norge igjen. Hovedutfordringen min er at jeg er veldig glad i snacks, sjokolade og godterier. Og alkohol (er tross alt student). Jeg har dårlig impulskontroll og det hender at jeg bytter ut måltider med godteri/snacks. Og jeg har også venner som er veldig glad i baking, godteri og snacks, så når jeg nå skal flytte inn med to av mine beste venner vet jeg at det kommer til å bli mange kosekvelder hvor det blir vanskelig å stå i mot fristelsene.

For meg er det med vekt noe veldig personlig og litt skambelagt. Jeg tror kanskje det er lettere at det blir sånn når man har vært overvektig hele livet og dessuten ikke liker å være «svak» og snakke om veldig personlige ting. Da er det bedre å late som om man ikke bryr seg, på en måte. Så det er på tross av det at jeg poster her. Grunnen til det er at jeg vil ha sagt det høyt og gjøre det litt offisielt at jeg skal prøve å legge om en del vaner og gå ned i vekt. Da blir det kanskje litt vanskeligere å snike seg unna og gi opp når det butter i mot.

Jeg slanker meg også for å komme inn i bunaden ? blant annet. Men jeg kjenner jo at kroppen har det bedre med mindre vekt å bære på ? Lykke til med vektnedgang ?

  • Like 1
Skrevet

Er det andre her som "lider" av en form for overspising her inne?
Mitt store problem er at jeg enten er på slankern eller så overspiser jeg. Andre på min alder (jeg er 47) med for mye vekt innbiller jeg meg er overvektig for at de er glad i god mat, tar seg et glass vin eller to, spiser for mye pasta og potet og koser seg litt for mye med maten.

Jeg spiser som regel helt normalt mtp frokost, lunsj og middag. Men så kan jeg stappe i meg uhorvelige mengder søtsaker i perioder. En diger pose med de store marsmallowsene f.eks. Kan stappe i meg en slik på ett kvarter. 200 gr sjokolade likedan. Halv kilo smågodt, vips ned.

Jeg er vel kommet dithen at dette er en spiseforstyrrelse. Det er ikke normalt å stappe i seg til man blir kvalm på kortest mulig tid liksom.

Og jeg har prøvd og prøvd og prøvd å gjøre noe med dette. Det som skjer er at jeg kan holde meg totalt vekk fra godis eller så overspiser jeg. Jeg klarer ikke å få et normalt forhold til dette.

Noen tips til hva jeg kan eller bør gjøre? Jeg er ca 15 kilo overvektig. Veier 85 kg og er 1.70 m høy.

Skrevet

Er det andre her som "lider" av en form for overspising her inne?

Mitt store problem er at jeg enten er på slankern eller så overspiser jeg. Andre på min alder (jeg er 47) med for mye vekt innbiller jeg meg er overvektig for at de er glad i god mat, tar seg et glass vin eller to, spiser for mye pasta og potet og koser seg litt for mye med maten.

Jeg spiser som regel helt normalt mtp frokost, lunsj og middag. Men så kan jeg stappe i meg uhorvelige mengder søtsaker i perioder. En diger pose med de store marsmallowsene f.eks. Kan stappe i meg en slik på ett kvarter. 200 gr sjokolade likedan. Halv kilo smågodt, vips ned. 

Jeg er vel kommet dithen at dette er en spiseforstyrrelse. Det er ikke normalt å stappe i seg til man blir kvalm på kortest mulig tid liksom. 

Og jeg har prøvd og prøvd og prøvd å gjøre noe med dette. Det som skjer er at jeg kan holde meg totalt vekk fra godis eller så overspiser jeg. Jeg klarer ikke å få et normalt forhold til dette. 

Noen tips til hva jeg kan eller bør gjøre? Jeg er ca 15 kilo overvektig. Veier 85 kg og er 1.70 m høy. 

Du beskriver meg... Du er ikke alene. Det er en evig kamp, og jeg er i gang med å ta den skikkelig. Forstår hvordan du har det, tror jeg.

Skrevet

Jeg har styra og stressa så mye med flytting de siste ukene at jeg ikke har fått gått så lange turer som jeg pleier og heller ikke spist så bra som jeg liker (har feks spist frossenpizza rett fra pappen to ganger, det er mer enn de siste 10 åra sammenlagt. :D), så nå møtes låra på toppen og jeg føler meg ganske oppblåst. Så snart alle pappesker er fjerna fra leiligheten, må jeg innføre noen mat- og treningsrutiner. Trur også jeg skal trappe litt ned på kaffemengden, nå om dagen kan det fort bli to moccaer hver dag... :blink:

Jeg har også fått en ny forståelse for hvordan "kjærestekiloene" kommer rennende på. Duverden, så hyggelig det er å "kose seg litt" sammen, spesielt når matbutikken ligger inne i borettslaget bare 5 min unna. :teehe:

Prøv å ha samboer som er "privat kokk" og lager mye god mat. Blir i alle fall ikke lettere av sånt! :theehe"

Men nå er det skjerpings her, så langt i "prosjekt vektnedgang" har det ikke skjedd så mye. Så vi fortsetter å prøve. Jeg VET jo at det går, for jeg har gjort det før. Er bare litt vanskeligere når man ikke bor aleine :P

  • Like 1
Skrevet

Ja jeg har jo ligget i "normalt" kaloriinntak i alle år, og som hun sier "det er ikke farlig å ligge lavt i perioder" og det er en periode det er snakk om her for å klare å gå ned i vekt overhode. :)

Poenget mitt er, at dersom du ikke går ned i vekt med mindre du spiser så lite som du beskriver, som tilsvarer i underkant av 500 kcal, og har fått bekreftet av lege at ingenting er i veien med stoffskiftet, så er det en grunn til det. Sannsynligvis har du tuklet til fettforbrenning/hormonproduksjon over tid, slik videoen beskriver. Å spise så lite er enormt destruktivt, det tærer ikke bare på fettet, men bryter ned muskelmasse og hele kroppen. Vær så snill å øk matinntaket ditt gradvis, også som beskrevet i videoen. Om du går opp litt i vekt før den går ned igjen og finner din trivdelsvekt, so be it. Det vil være verdt det når du får en kropp som fungerer som normalt igjen. :)

  • Like 2
Skrevet

Poenget mitt er, at dersom du ikke går ned i vekt med mindre du spiser så lite som du beskriver, som tilsvarer i underkant av 500 kcal, og har fått bekreftet av lege at ingenting er i veien med stoffskiftet, så er det en grunn til det. Sannsynligvis har du tuklet til fettforbrenning/hormonproduksjon over tid, slik videoen beskriver. Å spise så lite er enormt destruktivt, det tærer ikke bare på fettet, men bryter ned muskelmasse og hele kroppen. Vær så snill å øk matinntaket ditt gradvis, også som beskrevet i videoen. Om du går opp litt i vekt før den går ned igjen og finner din trivdelsvekt, so be it. Det vil være verdt det når du får en kropp som fungerer som normalt igjen. :)

Ja det er greit det, men hvordan kan jeg ha tuklet med noe som helst over tid når jeg kun har ligget på så lite siden februar/mars?

Jeg tror heller på at jeg fra naturens side forbrenner sent/lite, for jeg har ikke ligget på noe lavkalori i det heletatt før nå...

Skrevet

Dere, dette funker! Det funker faktisk for meg!

Jeg har gått ned to cm i midjemål, fått synlig flatere mage, ooog det kjennes ut som om kroppen min faktisk virker til det den skal, rent fysisk. :D I tillegg har jeg akkurat fått nytt treningstøy, inkludert en sports-bh som er lett å ta på og som har maksimal støtte, og det er virkelig god motivasjon, altså.

Prosjekt "Fornøyd i egen kropp" er godt i gang!

  • Like 14
Skrevet

@Ingvild, jeg tror det er veldig smart å ha et konkret mål. Og jeg tror du er en sånn som når målene dine. Og det er faktisk veldig mye glede i en slankekur! Gleden over å ha gått ned et halvkilo, gleden over at bukselinningen har sluttet å stramme og gleden over å få bedre kondis. For ikke å snakke om gleden når du står foran speilet og oppdager at du er kjempefin i en type klesplagg du bare kunne drømme om å gå i før. :) Lykke til!

  • Like 5
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...