Gå til innhold
Hundesonen.no

Ned i vekt..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke testet noen "mirakelpiller", men sånn generelt sett er det BULLSHIT. De reklamerer den der med at den er så voldsomt effektiv for fettforbrenning "innenfra" fordi det er mye antioksidanter i det, noe de også påstår at vi omtrent ikke får i oss. Noe som heller ikke er sant..

Bruk heller pengene på en PT-time eller kostveileder, det får du mer igjen for!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Æsj, er ikke helt fornøyd med vektnedgangen i det siste... Siden januar har jeg kun gått ned 2 kilo i mnd. Ja - det er kanskje sunt for kroppen sin del, men kjenner at jeg kunne trengt en liten boost nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vekt har også stagnert litt, men sist uke ble det nok litt flere nei-måltider enn ønskelig. Stå på videre, vakten beveger seg nok nedover litt etter litt.

Begynte med havregrøt igjen i dag. Det er frokosten sin, det :D Med litt melk, Canderel og kanel. Namnam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne fett og karbostopper piller er visst ikke helt heldig da man fort kan drite på seg :P Uten at jeg har prøvd det selv :teehe:

@SandraNH 2 kg i mnd er jo helt etter boka! Hvorfor skuffa over det? Jeg gikk ned ca 20 kg på 1 år, og jeg holder den vekta sånn ca idag snart 1 år etter :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne fett og karbostopper piller er visst ikke helt heldig da man fort kan drite på seg :P Uten at jeg har prøvd det selv :teehe:

@SandraNH 2 kg i mnd er jo helt etter boka! Hvorfor skuffa over det? Jeg gikk ned ca 20 kg på 1 år, og jeg holder den vekta sånn ca idag snart 1 år etter :)

Ikke direkte skuffet nei, og vet godt at det er helt etter boka. Kroppen har nok godt av dette tempoet - og det øker jo sjansen for at jeg klarer å holde vekten også etter at jeg har nådd målet. MEN, det er ikke alltid det psykiske er helt enig med det som kanskje er fysisk riktig. Altså - jeg har trent mye i januar og februar, og virkelig satt innsatsen til. Resultatet står vel ikke helt i stil med innsatsen :P Pr idag trener jeg mye mindre, men prøver å holde et nogenlunde riktig og sunt kosthold.

Det jeg vil frem til, er at motivasjonen min hadde nok hatt godt av å droppe ned noen "raske kilo" i nærmeste fremtid - da jeg er litt demotivert nå. Men jeg vet jo at hvis jeg fortsetter det jeg driver med, så vil jeg jo sakte men sikkert gå nedover :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et evigvarende prosjekt på to kg ned + være sprek og rask og sterk. Det siste er litt vrient siden jeg ikke trener noe styrke for tiden, men noen raske turer i bratt og ulendt terreng fikser eventuell hengerumpe på null komma svisj. Når det gjelder rask og sprek har jeg ikke lenger noen unnskyldning i form av skadet fot som må trenes opp sakte, så nå er det bare å sette igang. Mål: To joggeturer+en bakkeintervalløkt i uken, pluss (ordentlige) turer med hundene tre andre dager - en fridag (hvor jeg bare rusler en tur, trener hundene eller rett og slett gir de også fri. Dette er overkommelig. Det verste er egentlig de to siste kiloene, for jeg er og blir en person som liker å spise litt for mye, litt for ofte og snop/søtsaker litt for jevnlig. Men men. Sprek og rask er ikke det verste det heller.

Hva er deres største motivasjonskick? For meg er det treningsblader som puls og shape-up :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig? :icon_confused:

Da hadde jeg driti i det! BMI er jo bare sånn ca og, så folk kan få utslag på overvektig selv om de er normalvektige :) Det viktigste er hvordan DU føler deg :)

Jeg hadde satt meg en trivselsvekt som er 2-3 kg under det jeg veier nå. Men nå føler jeg meg flott og er fornøyd, så da ser jeg ikke vitsen med å gå ned til det jeg trodde var trivselvekta mi :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

BMI er jo ikke en helt eksakt vitenskap heller! Jeg ville ikke tenkt så mye på hva tallene viser, jeg tror at det generelt, for de fleste, er sunnere å fokusere positivt - på alt det deilige, sunne man kan spise, så godt man føler seg etter en tur med hundene og så videre - enn på tallene på vekten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig? :icon_confused:

Husk at BMI ikke er noen eksakt vitenskap, og at man ikke trenger å være overvektig for å ha for høy BMI. Har man mye muskelmasse vil man fort bikke over 25, uten at man er feit av den grunn. Jeg hadde en kompis som nærmet seg 30-tallet, og det var ikke annet enn muskler, han var en kraftig, muskuløs fyr, overhodet ikke FEIT, men ifølge BMI så hadde han nesten fedme.

Dersom du lurer på hva kroppen består av er det godt mulig å få tatt spesifikke tester som viser kroppens bestanddeler, dvs hvor mye fett og muskelmasse du har. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min største motivasjon er, kleint nok, meg selv. Det å bli sterkere for hver dag som går og å se utviklingen fra begynnelse til nå. Hva som får meg til å kjøre knebøy, benkpress og markløft dag ut og dag inn, selv de dagene jeg ikke har lyst, det vet jeg egentlig ikke. Tror muligens at det er fordi jeg vet med meg selv at hver eneste økt teller, og sånn tenker jeg også om kosthold og hverdagsaktivitet så det blir ikke så vanskelig å gå mye (ca. 4 mil i uka) og spise riktig 80% av tiden. Nå om dagen hjelper det veldig at jeg kan se/kjenne forandringer daglig, både på kropp og psyke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

 

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig?  :icon_confused:

Hva med å ikke tenke på vekta, men heller prøve å gjøre sunnere valg? Har du lyst på pizza, lag en sunnere variant, kjøp en mindre sjokolade, gå en litt lengre tur. Bare det å sette opp tempoet litt på tur, gå i ulendt terreng eller ta på en sekk hjelper mye :)

Det er fullt mulig å være i god form selv om man ikke trener hard løping, styrke etc. Trim kalles det og var populært før! All trening er god trening :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største motivasjonskick er å se på vekta at jeg har gått ned siden sist, selv om det bare er 200 gram. Jeg har gått ned 12 kilo siden jul, det er ett kilo i uka, og det er et tempo som passer meg bra. Synes absolutt ikke at jeg sulter meg, men spiser sunt, fettfattig og er ganske nazi på sukker av alle slag. Gleden over å få på seg klær som har ligget stuet bort siden jeg begynte å legge på meg er enorm! De klærne skal aldri stues bort igjen. En annen stor boost er at knærne mine er mye mindre vonde. Artrose skyldes ikke overvekt, men overvekt gjør selvsagt at bærende ledd blir vondere. Nå går jeg stadig lengre turer, og det har dogsa ingenting imot!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dere har helt rett :)

Prøver å trene regelmessig, men er enten/eller. Enten så har jeg masse energi eller så har jeg akkurat nok til å komme meg gjennom jobbdagen og et par småturer med Ludvig. Men alt er bedre enn ingenting :)

Jeg tåler ikke gluten, blir fort slapp av karbohydrater og merker kroppen min trenger mye mer ro enn den får til tider. Kunnskapen om dette er en ting som igjen gir en viss motivasjon til å spise sunt og riktig ved at jeg da får energi igjen til å for eksempel trene. Alt henger sammen. Spiser jeg dårlig og sover lite (eller for mye), fungerer ikke kroppen og trening er utelukket. Samtidig må jeg trene for å få ro i kroppen slik at den kan få hvilt ordentlig og ikke være rastløs.

Det er en sirkel, men jeg velger å heller prøve å endre det til en positiv sirkel av sunne vaner :D

Mitt mål for 2015 er å gjennomføre gode vaner med min egen kropp, og føle at alt fungerer - om det betyr at jeg veier 65 eller 75 er ikke så viktig. Det er derfor trist at samfunnet generelt mener det. Jeg skal om noen uker ta BodyAnalyse og se litt sammensetningen av godt fett, muskler og kosevekten. Har ikke helt troen på at målingen er 100 prosent korrekt, men gir en liten pekepinn på at jeg faktisk er ganske normal (kroppslig ihvertfall), håper jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søstra til sambo og jeg har fortsatt på treningsstudio,vi ^^

Nå reiser hun desverre bort imorgen-mandag..og siden psyken min ikke takler treningsstudio alene,så skal jeg heller kose meg på turer med hundene og annet koselige greier når hun er borte ^^ :)

Vi har begge et mål,vi vil nå!

Hun har en turbukse som hun vil passe!

Jeg har et par jeans jeg vil ha på meg uten å få muffintopp :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

BareLinn: hva med å gå litt intervaller på tur, f. eks to ganger i uka når du allikevel er ute på tur? Tre minutter med rask gange så du blir andpusten og ikke klarer å føre en samtale, og så pause i 2 minutter, gjenta tre- fire ganger? :) Da trenger du ikke bekymre deg for at du ikke har tilgang til treningssenter eller treningspartner!

Edit: Altså aktiv pause, dvs. fortsette å gå men i veldig rolig tempo (rusle) så pulsen går ned.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag hadde vekten tippet enda et tall :D Nå er jeg snart nede i første runde tall etter 100. Lurer på om havregrøt setter fart i forbrenningen :whistle:

Sist uke hadde jeg flere break, men har tatt meg sammen igjen nå. Og nå ser folk det også at jeg har minket litt.

Stå på alle som kaver med det samme!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supert @ ! :D Stå på!

Mine motivasjonskick er følgende:

- At vekta viser et mindre tall enn forrige veiedag

- At klærne blir løsere

- At jeg kan handle klær i mindre størrelser

- At jeg slår min egen tidsrekord i 5 km løypa (på ski - selvom mye avhenger av smurning og føre)

- At folk legger merke til at jeg har blitt smalere

BMI tørr jeg ikke tenke på engang. Det er virkelig skremmende å se at man nesten har vært på fedmegrad 2. Nå er jeg i kategorien overvektig, og jeg må ta av meg hele 11 kilo til for å komme innenfor "normalvektig". Det er selvfølgelig målet å gå ned 11 kilo til - men det er ikke pga BMI. Det er fordi jeg vet at jeg trives på den vekta - og at jeg ser normal og sunn ut da. Men i dette tempoet som jeg har nå - så vil det ta resten av året..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siste er litt vrient siden jeg ikke trener noe styrke for tiden, men noen raske turer i bratt og ulendt terreng fikser eventuell hengerumpe på null komma svisj.

Superenkel forskning tilsier at det der er en sannhet med stooore modifikasjoner. :D

Jeg har ikke noe mål om gå ned i vekt (er 180 høy og veier 65 kg), men jeg vil bli sterkere, strammere og mer fleksibel, og er opptatt av å spise bra ting. Jeg har gjøre ganske sjuke ting på stang nå ift hva jeg trudde jeg skulle få til for 6 mnd siden, og jeg vil bare mer og mer! Begynner å trene styrke igjen nå etter 6 års opphold, og huhei som jeg grugleder meg! :teehe: Min motivasjon er at alt jeg gjør med vekter skal gjøre meg til en bedre poledancer, og at jeg samtidig kommer til å bli smokin' hot er jo bare et pluss. :punk:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Superenkel forskning tilsier at det der er en sannhet med stooore modifikasjoner. :D

Jeg har ikke noe mål om gå ned i vekt (er 180 høy og veier 65 kg), men jeg vil bli sterkere, strammere og mer fleksibel, og er opptatt av å spise bra ting. Jeg har gjøre ganske sjuke ting på stang nå ift hva jeg trudde jeg skulle få til for 6 mnd siden, og jeg vil bare mer og mer! Begynner å trene styrke igjen nå etter 6 års opphold, og huhei som jeg grugleder meg! :teehe: Min motivasjon er at alt jeg gjør med vekter skal gjøre meg til en bedre poledancer, og at jeg samtidig kommer til å bli smokin' hot er jo bare et pluss. :punk:

:lol: Jada! Men hvis du er litt bevisst på hvor du går og hvordan du går kan du fint aktivisere og bruke de samme musklene som du bruker ved knebøy, utfall osv når du går i skogen. Men det krever jo bratt terreng og gjerne ulendt terreng.

På onsdag løp jeg bakkeintervaller, bratt bakke med løst underlag - pyton! Men veldig effektivt, og god og støl i bakenden enda :) Poledance er jo knakende bra trening da, og kjempemoro! Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mulighet til å fortsette, det er første gang for meg at trening ikke føles som trening, i alle fall etter jeg sluttet med hest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...