Gå til innhold
Hundesonen.no

Ned i vekt..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet :P Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

Anbefaler deg å lese self-directed behavior (Watson & Tharp), den har hjulpet meg masse med lignende problematikk :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet :P Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

Jeg har et veldig likt forhold til mat som deg! Sjekk ut Klima, en organisasjon som jobber med matavhengighet. Jeg sier ikke at du skal hive deg med på et kurs, men da vet du i alle fall at de finnes. Og de er dyktige :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et veldig likt forhold til mat som deg! Sjekk ut Klima, en organisasjon som jobber med matavhengighet. Jeg sier ikke at du skal hive deg med på et kurs, men da vet du i alle fall at de finnes. Og de er dyktige :)

Takk for tips. Men som den pragmatiske typen jeg er føles det litt feil ut i fra det de skriver om seg selv. Jeg er litt sånn at jeg får mark av å høre ordet åndelig kjenner jeg :P også er det for sykelig overvektige, og det er ikke jeg. Jeg veier vel ca. 73 kg og er 178 cm høy. Det er ganske normalt. Så jeg er heller keen på å finne noen som er litt like som meg å sparre med. En som skjønner hva man sliter med. Min mor er helt lik meg, men vi to er ikke noen god match hva gjelder å motivere hverandre. Vi er snarere veldig flinke til å finne unnskyldninger sammen :P

Men jeg setter pris på tips altså! Misforstå meg rett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips. Men som den pragmatiske typen jeg er føles det litt feil ut i fra det de skriver om seg selv. Jeg er litt sånn at jeg får mark av å høre ordet åndelig kjenner jeg :P også er det for sykelig overvektige, og det er ikke jeg. Jeg veier vel ca. 73 kg og er 178 cm høy. Det er ganske normalt. Så jeg er heller keen på å finne noen som er litt like som meg å sparre med. En som skjønner hva man sliter med. Min mor er helt lik meg, men vi to er ikke noen god match hva gjelder å motivere hverandre. Vi er snarere veldig flinke til å finne unnskyldninger sammen :P

Men jeg setter pris på tips altså! Misforstå meg rett :)

Det er nok mer åndelig i ord enn i handling tror jeg, i alle fall hvis jeg skal basere det på hvordan jeg kjenner de som driver det. Men det er klart, det må jo snakke litt til deg, og man må jo treffe målgruppen for at noe skal ha noe poeng! Vi kan motivere hverandre hvis du vil! Jeg har nøyaktig samme forhold til mat som du beskriver, men jeg er flink til å motivere andre likevel :) send meg i så fall bare en pm, så kan vi bli Facebook-venner :)
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mer åndelig i ord enn i handling tror jeg, i alle fall hvis jeg skal basere det på hvordan jeg kjenner de som driver det. Men det er klart, det må jo snakke litt til deg, og man må jo treffe målgruppen for at noe skal ha noe poeng! Vi kan motivere hverandre hvis du vil! Jeg har nøyaktig samme forhold til mat som du beskriver, men jeg er flink til å motivere andre likevel :) send meg i så fall bare en pm, så kan vi bli Facebook-venner :)

Det skal jeg jammen gjøre i løpet av kvelden :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet :P Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

Kjenner meg så igjen i det du skriver her!

Jeg tenker på mat hele tida, fra jeg våkner til jeg legger meg. Kan ikke være sunt og normalt.

Men jeg er glad i alt da, mat - godis - drikke..

Er 173 cm høy, og har ikke veid meg på en stund, men har noen kg mer enn jeg setter pris på nå (kanskje 65, 66, 67 kg?)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jenter - er man 178 og veier 73 kg så er man ikke overvektig, ikke om man er 173 og 65-67 kg heller. Da er det andre ting dere bør fokusere på om man tenker at man skal ned i vekt, og det er hvorfor man har det forholdet til kropp, vekt og man som man har. Spesielt om man tenker så mye på mat og vekt som det kan se ut som dere gjør basert på det dere skriver..

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jenter - er man 178 og veier 73 kg så er man ikke overvektig, ikke om man er 173 og 65-67 kg heller. Da er det andre ting dere bør fokusere på om man tenker at man skal ned i vekt, og det er hvorfor man har det forholdet til kropp, vekt og man som man har. Spesielt om man tenker så mye på mat og vekt som det kan se ut som dere gjør basert på det dere skriver..

Neinei, jeg er ikke overvektig. Det vet jeg.

Men jeg synes selv jeg har et slitsomt forhold til mat, at jeg tenker altfor mye på mat, og til tider spiser for mye.

Dessuten mener jeg at jeg har godt av å spise sunnere uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neinei, jeg er ikke overvektig. Det vet jeg.

Men jeg synes selv jeg har et slitsomt forhold til mat, at jeg tenker altfor mye på mat, og til tider spiser for mye.

Dessuten mener jeg at jeg har godt av å spise sunnere uansett.

Sunt er sjelden feil, med unntak av når det blir en besettelse. Det virker for meg som at noen av dere heller må fokusere på å normalisere forholdet til mat enn å fokusere på sunt og at man "ikke har vondt av å gå ned noen kilo" (som du selv sa det).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig, men alle varselklokkene ringer i hodet mitt.

Om hun går ned noen kilo vil hun fremdeles ha en normal og sunn vekt. Nåværende vekt er også normal, noe hun faktisk er klar over og presiserte i første innlegg.

Jeg ligger innenfor bmi-normalen nå, men trives best med et par kg mer på kroppen. Ringer det også varselslamper da? Eller gjelder det kun dersom noen ønsker å gå litt ned i vekt selv om de ligger innenfor normalen?

Det er også forskjell på vekt, man kan gjerne ha normal bmi og likevel være lubben. Og klart man da vil ha godt av et litt sunnere kosthold + mer aktivitet.

Eller andre veien, være undervektig til tross for normal bmi - og da følgelig vil ha godt av å gå opp i vekt.

Ja, mange har problemer med mat - det kommer godt fram i tråden her. Men hvorfor det innlegget skal få varsellamper til å ringe ser jeg ikke. Jeg skjønner ikke vitsen med å overdramatisere.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun går ned noen kilo vil hun fremdeles ha en normal og sunn vekt. Nåværende vekt er også normal hun faktisk er klar over og presiserte i første innlegg.

Jeg ligger innenfor bmi-normalen nå, men trives best med et par kg mer på kroppen. Ringer det også varselslamper da? Eller gjelder det kun dersom noen ønsker å gå litt ned i vekt selv om de ligger innenfor normalen?

Det er også forskjell på vekt, man kan gjerne ha normal bmi og likevel være lubben. Og klart man da vil ha godt av et litt sunnere kosthold + mer aktivitet.

Eller andre veien, være undervektig til tross for normal bmi - og da følgelig vil ha godt av å gå opp i vekt.

Ja, mange har problemer med mat - det kommer godt fram i tråden her. Men hvorfor det innlegget skal få varsellamper til å ringe ser jeg ikke. Jeg skjønner ikke vitsen med å overdramatisere.

Når man i tillegg skriver at man tenker veldig mye på mat, og sier selv at man ikke har et sunt forhold til mat, og det andre som er skrevet - ja, da ringer faktisk varselklokkene hos meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man i tillegg skriver at man tenker veldig mye på mat, og sier selv at man ikke har et sunt forhold til mat, og det andre som er skrevet - ja, da ringer faktisk varselklokkene hos meg.

Det behøver jo ikke være galt å tenke mye på mat, da :P Kommer vel helt ann på hva man tenker på i forhold til mat? Mat surrer en del i hodet mitt også; råvarer, menyer, hva som passer sammen, dagens middag osv :D Synes ikke det er noe som helst usunt i det - tvert i mot...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det behøver jo ikke være galt å tenke mye på mat, da :P Kommer vel helt ann på hva man tenker på i forhold til mat? Mat surrer en del i hodet mitt også; råvarer, menyer, hva som passer sammen, dagens middag osv :D Synes ikke det er noe som helst usunt i det - tvert i mot...

Nei, for all del - men så sier ikke du selv at du har et usunt forhold til mat heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig mye kunnskap om mat etterhvert. Vet hva jeg bør spise og spiser mest av det. Men jeg blir ofte sliten av å tenke så mye på mat. Det er en evig kamp, rett og slett. Mellom to måltider planlegger jeg og tenker på neste, og jeg er redd for å føle sult. Men jeg er ikke syk i form av spiseforstyrrelse. Det er mest det at jeg skulle ønske jeg ikke var så opptatt av mat som jeg er. Skulle ønske jeg kunne spise når jeg faktisk BLE sulten. Har masse venninner som bare "nei, takk. Jeg er ikke så sulten". Sånn sier sjelden jeg. Så jeg er klar over at jeg har et problem, men det er ikke så ille at varsellamper er nødvendig altså :) Og grunnen til at jeg vil ned i vekt er at det er der jeg trives best. Jeg har jo gått ned 20kg på et tidspunkt, og vil gjerne tilbake på den laveste vekta fordi det var der jeg trivdes. Men det er ikke målet i seg selv, men en positiv effektv av å ta seg sammen og endre tankesettet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine varsellamper lyser også.

Spesielt når man sier at man kverner så mye om mat i hodet at man blir sliten av det. Det høres noe annerledes ut enn tanker på mat som de fleste har, som innkjøp, sammensetning, sunnhetsgehalt osv.

Jeg har erfaring med spiseproblem i min omgangskrets uten at jeg vil utdype det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Mine varsellamper lyser også.

 

Spesielt når man sier at man  kverner så mye om mat i hodet at man blir sliten av det. Det høres noe annerledes ut enn tanker på mat som de fleste har, som innkjøp, sammensetning, sunnhetsgehalt osv.

 

Jeg har erfaring med spiseproblem i min omgangskrets uten at jeg vil utdype det.

Hva mener du en skal gjøre med det da?

Mine tanker er mer av typen hva skal jeg spise til neste måltid og når skal jeg spise det. At jeg har lyst på noe, er sulten osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at det er bekymringsverdig - men når jeg tenker på mat "hele tiden" så handler ikke det vanligvis ikke om negative tanker rundt mat og kropp faktisk. Stort sett handler det om at jeg har lyst på noe, hva jeg har lyst på, hva skal jeg lage etterpå - og akkurat nå, som jeg er såpass sukkeravhengig som jeg er, handler de også endel om hva jeg kan gjøre for å fortjene noe snop. Det er sånn sett ikke et sunt forhold til mat, fordi det ikke er et avslappet forhold til mat - men det er ikke spiseforstyrrelse heller. De tankene er helt annerledes og mye mye mer destruktive - for min del i alle fall. Men, jeg har et usunt forhold til mat ift. mat er litt for viktig for meg - jeg er litt for opptatt av det, tenker for mye på det, og har en avhengig personlighetstype når det kommer til mat. Så det er noe jeg må jobbe med alltid, nettopp for å holde meg sunn og glad. Men det handler ikke om et ønske om å bli tynn, eller om å aldri spise usunt (som begge deler jo kan klassifiseres innenfor spiseforstyrrelsespekteret), men om å ha et avslappet og sunt forhold til mat, hvor jeg spiser nok - men ikke for mye, hvor jeg gir kroppen det den trenger og mindre av det den ikke trenger. Så for min del trenger ingen bekymre seg, jeg har god selvinnsikt på området og vet hva det dreier seg om. Men jeg synes det er kjempeflott at folk blir bekymret, man trenger folk som blir bekymret og tør å si det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
×
×
  • Opprett ny...