Leaderboard

For i drømmeland, der kan alt gå an... :p Så lekker stol! Da blir det jo egentlig ett land, på en måte - på min rase, for eksempel, er det ikke vanskelig å finne avlsdyr som er ubeslektet. Så er innavlsgraden kun en av mange faktorer, og helt ubeslektet kan lett bety helt ukjent og stor lotto-satsing. Men det er jo et annet poeng. Åh, jeg trodde du visste det, ellers kunne jeg jo sagt det rett ut - jeg trodde det var matematikken du slet med :D I løpet av de fire siste månedene så har jeg registrert to importer, og det har gått utrolig kjapt. Den første ble noe forsinket fordi jeg klarte å brenne regninga før den var betalt, og måtte be pent om en ny. Det har ikke vært antydning til "mye rot" eller "manglende rutiner" fra deres side. Hunder som ikke bor i Norge skal heller ikke registreres i NKK, jamfør kullsøsken. Det kunne ikke falle meg inn å forvente at Glams fire finske søsken skulle vært med i dragsuget. VI HAR FÅTT FIN-FIN PARRING, MED HENG OG GREIER! Nå skal jeg tine under ullpledd med full sprak i vedovnen, og gjøre ferdig årsmøtepapirene som har deadline i dag. Og holde et halvt øye med Foenix, for hun er klar for runde to. Den kan hun få i morgen med Trym, ikke i dag med Glam...

Valpene er født! ?? 11 stk! Også så stort fargespekter da. ??

Blir ikke kvitt sitatet. Dro med kamera på tur i dag. -2.5 grader og Tuva er så uendelig lykkelig på tur med hundene. Herlig! Og de fire beste i livet mitt:

I disse dager har jeg innsett at det faktisk er termin om 4 måneder Sååå spennende

Jeg tenker at det fint går an å være ærlig om hvordan hverdagen/livssituasjon ser ut, men det betyr ikke at man trenger å gå ut med alle detaljer rundt sykdomsbildet som for noen er veldig privat. Oppdretter må selvsagt få vesentlig informasjon ift å plassere rett valp i rett hjem, men man trenger ikke å utlevere seg selv fullstendig.

Jeg er så sliten! To topper på to dager tar på. Spesielt når man ikke kan stå på ski og det var første gang med feller. Fint på toppen idag da, på tross av mye vind og ingen følelse i halve ansiktet (gikk med vind fra siden) I helgen har jeg vært her: (toppen til høyre) Og her: (ikke mitt bilde, en god del mer snø idag)

Blazern liker snø han

Nå er ikke jeg oppdretter, men blir forhåpentligvis det en gang.. Og jeg kan nesten garantere at får jeg til svar "det har ikke du noe med" hvis jeg spør om hvordan hverdagens dems ser ut, ja da blir det nok ikke valp til dem..

Ga bikkjene hver sin skål tørrfor i sted og gikk . Stusset litt på hvorfor de fortsatt satt pent foran skåla når jeg så meg tilbake. Om jeg hadde glemt å si væregod, så hadde det neppe hatt den effekten liksom. Jeg sa væregod igjen, og skulle seriøst filmet . Begge skakket på hodet , kikket skrått ned i matskåla og kikket forventningsfult på meg igjen - helt synkront ! Da demret det at de mente jeg hadde glemt noe. De har nemlig fått litt jegergryte blandet inn 2 dager på rad Når de innså at det ikke kom mer spiste Nico opp maten sin og Toddy tippet skålen over for å se om godsakene lå i bunn før han gikk skuffet derifra.

Vi skal på ski Nå!

Må bare fortelle dere en liten historie jeg hørte på venninneparty i går. En av venninnene er ganske så barmfager og har en skikkelig kløft. Nevøen hennes satt på fanget hennes og kikket ned i utringingen, så utbrøt han plutselig: Tante, hvorfor har du rumpa di der?

Gratulerer så masse og velkommen inn hit Dette klarer du fint fint, og vi er mange her til å gi råd og støtte Det er kjempetøft men det er også det mest fantastiske som er (jeg er ikke egentlig inne i klisjeer altså, men jah! Uten tvil!) Ååå Jaran er så glad i LaLa (Lèa) at jeg nesten blir helt rørt. Han sparer alltid litt avmiddagen sin til henne, gjemmer unna en kjeks i bukselommen, hun sover i dyna med han og han skypet med henne i romjulen når han var i nord norge Angrer ikke et sekund på at vi ikke fant forverthjem. Ellers så er det rimelig trangt i sengen om dagen

Poenget var vel å være ærlig om hovedtrekkene i sin livssituasjon og løsninger man har på eventuelle problemer som måtte oppstå. Jeg har fått spørsmål om hvordan jeg planlegger å gjøre det med valp i begynnelsen, hvordan hverdagen min ser ut, hvor mye vil hunden være alene, har jeg hundepassere/hjelp om noe skulle skje, etc. Når man snakker om disse tingene så er det naturlig for meg å si at jeg er hjemme, og det er naturlig å si at det er fordi jeg er varig syk fordi det forteller at det ikke er en midlertidig situasjon som plutselig endrer seg. Det er naturlig å nevne noe generelt om hvordan det påvirker mitt hundehold og hvilke løsninger jeg har for utfordringene, f.eks. at jeg har inngjerdet tun som er en redning de dagene jeg ikke orker/klarer å gå tur. For meg er dette like selvfølgelig informasjon som at jeg er hjemmekjær, rolig og bor uti skauen. Det forteller mye om hvordan en hund vil ha det i hverdagen, og hva slags hund som vil passe inn. Dersom man egentlig er arbeidsufør, men hjelper til i mammas firma noen timer i måneden, så blir det litt feil å si at man jobber ved Mors Dataservice AS, akkurat som det blir litt feil av en oppdretter å si at man avler LP-hunder når far kan gå fot og sitte bamse og mor har gått LP1 15 ganger uten opprykk. Det har noe med hva man prøver å kommunisere. Om oppdretter ikke tror at du klarer hunden pga. en diagnose eller har fordommer mot folk på AAP, og man derfor tror at for å få hund så må man tilbakeholde informasjon/pynte på sannheten, vil man egentlig ha hund derfra? Vil ikke det gnage i bakhodet? Vil man ikke være redd for at de skal finne det ut? Jeg kan trekke en sammenlikning til en oppdretter som har en hund med en skade. Er det ikke best å informere om det på forhånd, selv om det ikke har noen verdens ting å si for valpene? For valpekjøperne kan komme til å føle at noe har blitt holdt tilbake dersom de får vite av en tredjepart senere (og det kan man nesten banne på at de får). Kanskje valpekjøperne vil frykte at det kanskje er andre ting som ikke har kommet frem også? Det handler om å legge kortene på bordet og etablere tillit, ikke om hvem som har rett på å vite hva. Strengt tatt har ikke oppdretter rett til å vite noe som helst, og du har ikke rett til å få kjøpe hund, så det kommer man ikke så langt med.

Nida fyller 1 år i dag!

AN ligger bikkja og blotter seg i kjent stil i sofaen og jeg ser/hører på Bowie på TVn. Bare dritt eller repriser ellers på TV. Også har jeg verdens snilleste papps. Jeg har jo begynt på strengt spare regime for å få tatt lappen og kjøpt bil, selvom han egentlig har lovet meg begge deler. (Søs har fått så da skulle jeg også få. + noen ikke røyk/alkohol lovnader når jeg var 14 ) Jeg har jo da regnet med at han ikke har råd til å legge ut dette nå pga nedgangen i oljebransjen som han jo jobber i, men ser ut som han klarer seg rimelig fint. For han var klar på det at DET skulle han betale. Så da får jeg vel i løpet av februar få gang på ting og satt igang med lappen igjen. Angrer som en hund på at jeg ikke fullførte når jeg var 18, men men. Gjort er gjort. Så da blir sparingen til ny hund/hest/bolig om noen år og buffer imellomtiden istedet.

Vi har hatt en fin høst med noen fjellturer og endel turer med sykkel. Litt bilder fra noen av turene våre: Vi har også hatt en fantastisk vinter de siste ukene. Masse fin snø og gode forhold både hjemme og på fjellet. Vi tilbringer mye tid ute med pulk, ski og slede. Veldig deilig!

Nei og nei. Jeg bretter ikke ut privatlivet mitt til noen andre enn mine aller nærmeste, jeg. Altså, all informasjon som kan være viktig i forhold til å kjøpe en hund, vil det være naturlig å dele med en oppdretter, men ikke noe mer. På lik linje med at en oppdretter deler sine ønsker og tanker med valpekjøper. Noen oppdrettere følger jo valpene tett og er feriepassere, tar med seg valper (og valpekjøpere) på utstillinger, arrangerer treff og samlinger for kull, etc. Slikt er jo greit å avklare på forhånd. Om jeg skulle dele eventuelle diagnoser med en oppdretter, er det mitt valg. Ikke en gang arbeidsgiver har noen rett til å vite hva som feiler deg. Han har rett til å vite om din arbeidskapasitet. Omtrent som en oppdretter bør få vite om du ikke er fullt ut i stand til å tilby det en ønsket hund trenger. Da bør du informere om backupen din, eller selv forstå at denne hunden ikke er rett for deg. Altså, om en oppdretter skulle kreve irrelvant, privat informasjon om meg, ville jeg vurdert om jeg ønsket valp derfra.

.... Willy var visst plutselig påmeldt, han...

Etter tur med @Tonje og bikkjene, så var det veldig godt og krype under ullteppe og kose seg med ein kopp kakao. Og bruningen ligger som ein varmeovn ved sidan av meg og søv, deilig

Kjøpte selv finsk lapphund som førstegangshund og kunne ikke hatt en enklere hund egentlig, har knapt løftet en finger for å få til hverdagslydigheten, han bare virker han, uansett hvor vi er eller hva vi gjør. Lite lyd også på ham. Mange finske lapphunder jeg kjenner er slik som han, mens andre er i hakket mer krevende, med mer lyd og mer egenrådighet. Men turhunder er de uansett optimale til, en med rett pelstype fungerer godt både sommer og vinter og har lettstelt pels (som voksne da, som valper og unghunder er de litt ullballer hvor det fester seg mye) Jeg liker dog godt spisshunder da, så man må jo like den typen hund vil jeg tro. Man får jo ikke en golden retriever uansett hvor enkel spisshunden er, men liker man spisshunder så er jo mye gjort Vi har vært på flere teltturer med vår og iblant med moren hans som vi har lånt med oss noen ganger, og det har vært strålende. Veldig utholdne og liker seg på tur. Min var bare 14 måneder gammel når vi gikk trekanten i Trollheimen og jeg tror han aldri har kost seg så mye noen gang Fra i sommer

1.5 t skitur på morran var ikke å forakte Var ferdig og tilbake på parkeringsplassen klokka 11 og ikke en eneste person Møtte ikke en eneste sjel.... Men det gjør da ingenting, digg med skiløypene for seg selv! Vakkert var det og når vi kom over tåka og det var strålende sol! Vigdis og Tuva var mye piggere idag, virker som om de funker best hver for seg Godt med en varm dusj, fyr i peisen og en varm kaffe nå

Vi skal ut i kulda, tjo og hei. Er bare så i stuss om jeg skal gidde å kle på Prima... Etterpå er det full sofatjeneste I natt drømt jeg at Johnny Depp skulle drepe meg, men han orket ikke så han sendte Arrow til å gjøre det i stedet. Arrow synes Prima var så fin, så han kidnappet henne Heldigvis ordnet Supermann opp

Hvis man er nødt å unnlate med å fortelle ting eller lyve for å få kjøpt seg en valp, så er vel kanskje det i seg selv tegn nok til at du har valgt feil rase eller ikke passer å ha hund..

Nå var det en som la ut bilde av tvillingene som hun visste var eneggede, men ville bare illustrere at eneggede tvillinger ikke trenger være like... Ungene på bildet var HELT like...

Jeg skjønner ikke helt hvorfor dere protesterer jeg. Det er oppdretter som bestemmer hvem som får kjøpe valp, samme hva dere mener. Om dere holder informasjon tilbake så risikerer dere bare å ikke få kjøpe valp. Så enkelt er det faktisk..

Endelig snø! Så da drar jo selvsagt jeg til Oslo i tre dager og kan ikke nyte nysnøen med lykkelig voff Tipper han er i gang med å snø ned i hagen

Ny oppdatering Siden sist, altså rundt 2 uker eller noe, har det ikke vært noe tilløp til bråk, ute på tur går de fint sammen virker det som, og inne blir det stadig bedre. Vært på en del sykkelturer også hvor stressnivået er betydelig høyere og da flere potensielle triggere, men det har også gått fint. Fortsatt noe unaturlig rundt hverandre innimellom(inne), men det blir mindre og mindre av det synes jeg. I sted var det til og med en situasjon hvor varga følte for å si ifra til vims og hun sa fra på en ok måte med et lite utfall og vims respekterte, ikke noe anspenthet rundt det, så det er jo også positivt Jeg lar de være minst mulig styrt rundt hverandre for å se hva de tåler og hva de evt ikke tåler, og for å få trent på det rett og slett, for det er ikke sannsynlig at jeg greier å holde de så under kontroll alltid uansett, men så langt går det også veldig bra. De får selvsagt ikke være dust eller noe slikt, men det vil jo alltid måtte være en viss tolleranse for det er jo ikke alt man får avbrutt før det skjer. Munnkurv er fortsatt på da, for sikkerhets skyld for deres del og for min del så jeg er sikker på at jeg er helt normal rundt dem.

Her har vi nådd en milepæl, utedressen som var ganske romslig går IKKE igjen over magen. Og herregud som jeg slet og prøvde. Og i morgen er jeg 20+0 og det føles også som en milepæl. Hun inni magen er fullstendig bananas i alle fall, og trikset med å drikke noe kaldt og søtt funker alltid. Koselig :)

Idag gikk leggingen så bra som bare det. Akkurat passe trøtt, la bare hodet inntil brystet mitt når vi sa hadet til mormor og morfar. Så det var bare amming og legge i senga med smokk og vips var han i drømmeland! Det er så deilig når alt bare klaffer Han har også storkost seg med full familieselskap idag, prøver å reise seg støtt og stadig. Er det vanlig at de gjør det før krabbing forresten?

Vi har vært ute å lekt oss i snøen i dag! De har kost seg masse!

Jeg er uenig. Nå er jeg ganske så åpen om min psykiske sykdom når jeg blir kjent med folk, men det er ikke noe jeg utbroderer til fremmede. Selv en oppdretter av små selskapshunder som ikke er spesielt krevende vil kunne tenke at en som er 100% ufør på grunn av angst og depresjoner er uegnet til å ha hund. 2ne sier at sykdom påvirker hundeholdet, og det er sant, men min diagnose vil ikke fortelle en oppdretter om jeg passer til å ha hund eller klarer å ta meg av den. Likevel vil noen oppdrettere trekke seg med en gang fordi de har fordommer, eller rett og slett velger noen andre over meg fordi de føler at det er en større risiko å selge til meg basert på den minimale kunnskapen de har om min diagnose og hvordan den utarter seg for meg. Jeg skjønner faktisk tanken også, og før jeg fikk min første egne hund så var dette noe jeg tenkte nøye igjennom, diskuterte med min psykolog og mitt nettverk. For å være helt ærlig så hadde jeg en avlastningsavtale med mine foreldre, og dersom det skulle vise seg at jeg ikke klarte å ha hunden så sto de parat til å ta over. Dette er ikke noe jeg, som den gang var en ung 20-åring med sterk sosialangst (med mer), klarte å snakke med fremmede om. Det var for sårbart. Jeg følte meg som en taper, og det var ikke noe jeg ønsket å dele. Heldigvis spurte ikke oppdretteren noe mer enn hva jeg jobbet med, og det holdt å si at jeg ikke var i jobb. Det å si at man er syk er ikke like lett som å fortelle hva man jobber om. Det er veldig privat, og for mange er det mye skam eller sorg involvert. Noen klarer det, som 2ne og til en viss grad meg i dag, men det er ikke alle som er komfortable med å dele så personlige opplysninger med fremmede. Å bebreide noen for at de ikke orker å dele noe så privat synes jeg er ufint.

Problemet er vel om man vet at man greier å gi hunden det den trenger, men oppdretter ikke tror det fordi man har x sykdom? Jeg har solgt puddel til folk med leddgikt før, og jeg så jo hvordan det gikk, så sorry, du får ikke kjøpe valp av meg. Litt kjipt å gå glipp av en god valp fra et bra kull fordi oppdretter ikke kjenner deg godt nok og/eller har fordommer mot sykdommen din. Jeg vet ikke hvor reelt problemet er, men jeg ser grunn til usikkerheten. Jeg erfarer det mer enn nok i jobbsøkersammenheng... (hvor jeg er ærlig om helsetilstand, og er fullt ut i stand til å gjøre jobben like bra som en frisk person, men fordommer mot kronisk syke gjør at de som ansetter ikke tør å ta sjansen. Forståelig, men veldig kjipt for meg...). Hvis jeg sier at hunden får så og så mye trening, pelsstell, aktivitet, oppfølging, whatever, så regner jeg med at oppdretter tror på det. Hvis ikke spiller det vel ingen rolle hva man sier og ikke...

Men sjansen for å få et nei fordi man er syk, er mye større med en krevende hund enn med en liten rolig selskapshund.. så hvis man føler selv at man er nødt til å lyve for å få kjøpe valp, fordi man er syk, så bør man kanskje gå i seg selv.. For hvis man oppriktig klarer på den hunden, så hvorfor ikke være ærlig og gi oppdretteren den tiltroen at han er såpass oppegående at han forstår hva du klarer å gi.. hvis en oppdretter sier nei pga om du får penger av nav eller ikke, så kan man vel like godt finne seg annen oppdretter..

@SFX Lykke til med pappaen din! Det er skremmende lesning Gikk noen runder med Toddy på jordet for å preppa løypene enda mer. Gud, så gøy han synes det er på jordet! Glem jordrotter, glem hester - vi trekker jo! Han synes faktisk det er enda gøyere på jordet enn i skogen virker det som. Kjente områder og ingen fare for nedoverbakke. Jeg klarer virkelig ikke å se for meg denne bikkja gå et finnmarksløp... Der er det mye skummelt der, man kan tilmed risikere å bli utslitt Nico ville ikke være med, men løypa er genial for henne også. Vi kan jo bare slenge henne inn verandadøra når hun blir sliten Måtte vinteren var lenge ( Sorry @2ne *dukke* )

Eh? Nei! Er man redd for å bli stigmatisert så er man det uansett om det er en chi eller husky. Den var drøy synes jeg. Nei det skjer jo ikke Oppdrettere er da virkelig ramme nok på tilbakeholdelse av informasjon om de ikke får direkte spørsmål om "småtterier" og de er den profesjonelle parten i saken. Det er ikke greit uansett.

Ser ut som en blanding mellom pyrre og jaktcocker synes jeg ?

Ferdig med skitur! Huskien er brukt opp Han er blitt enda mer redd for å kjøre i nedoverbakke. Det der må vi finne en løsning på. Tenkte å bare snørekjøre på jordet en periode, så han forhåpentligvis kan bygge litt selvtillit. Der er det flatt. Rart det der . Bikkja som ser ut en whitewalker ulv er skikkelig pinglete, den som ser ut som en mopp :not so much. Man skal virkelig ikke skue hunden på hårene

Idag skal jeg avstøve leiligheten litt og vaske klær... men først sløve litt Pigg har iherdig forsøkt å stjele sjokoladekjeksene jeg har hatt til kaffen. Han har tatt fart og når det ikke hjalp, har han forsøkt å sakte smiske seg inn på dem. Slikke meg i øret, gni hodet mot mitt og bare forsøke sånn forsiktig å frigi en kjeks på vei til munnen... nå mener han at jeg har et unødvendig høyt ressursforsvar. Ikke kom mellom en dame og sjokoladen hennes sier jeg!

@laikamor jeg hadde blitt pottesur. Har man en avtale om middag så holder man den, eller gir beskjed i god tid om at man ikke rekker hjem og at man ikke vet når man kommer.

Å ikke fortelle noe er virkelig ikke det samme som å lyve. Spør derimot oppdretter om hva man jobber med, og man sier at man er i 100% jobb, men egentlig går hjemme av en eller annen grunn, så er det jo løgn. Men hvis oppdretter IKKE spør, og det at man går hjemme ikke har noen påvirkning på hundeholdet, så føler ikke jeg at det er noe man må utbrodere om. Nå er det jo forskjell på oppdrettere og oppdrettere, hos noen "bestiller" du en hund og henter den når den er 8 uker og hører aldri noe igjen, hos andre oppdrettere er man på "intervju" og har mye kontakt både før og etter henting. Jeg fortalte som sagt oppdretter at jeg var syk, helt av meg selv (!), og det er ikke noe jeg planlegger å holde tilbake i fremtiden heller, men jeg har stor forståelse for at det ikke er like lett for alle å utbrodere om seg og sin helse. Og så lenge det ikke har noen påvirkning på hundeholdet, så mener ikke jeg at det spiller så veldig stor rolle om man er hjemme fordi man er syk, fordi man studerer hjemmefra, jobber hjemmefra eller er hjemmeværende husmor. Har man derimot en tilstand som gjør at man ikke nødvendigvis kan ta vare på hunden blir det jo noe annet, men de aller, aller fleste kronikere jeg kjenner til setter hunden absolutt øverst, og ofrer egen helse for hunden om nødvendig.

Krysser fingrene for at det er tid for ny valp i 2017!

Vi hinter ikke

Hjemme etter en lang dag ute i dag - var godt å komme hjem og fyre i ovnen, men det var overraskende greit å være ute. Selskinnsstøvletter, ulveskinnslue og flere lag ull - og et stort bål - da går det meste . Yasmine var overraskende flink til å flytte på sau i dag

Har en snart 4-åring som er litt sinna for alt for tiden. I dag så sa han "mamma, kom dæ ut av huset mitt nu, og kjør vekk med bilen!" jeg ler litt enda.

Er jeg da uærlig når jeg sier at jeg er deltidsstudent (hvilket er sant), at jeg tar et nettstudium (hvilket er sant), at jeg er hjemme på dagtid (hvilket er sant), at jeg har tid og mulighet til å følge opp valpen med kurs og trening (hvilket er sant) og at valpen vil få variert fysisk aktivitet flere ganger om dagen (hvilket er sant), men unnlater å si at "lønna" jeg mottar kommer fra nav? Når min sykdom ikke legger noen begrensninger på mitt hundehold eller gir noen ekstra forholdsregler jeg må ta i forhold til å være hundeeier, er jeg da pliktig til å opplyse om den?

Har vært å tatt blodprøve og prøvene var fine. Så antar at det enten har vært foten som plagde han litt, eller bare en dårlig periode. Han virker mer normal nå, så det er jo bra

Du må være rart konstruert

Fikk melding fra mamma nå om at hun har bestilt hundekjøringstur den helga vi skal til Røros senere i vinter. Det gleder jeg meg skikkelig til!

Vi får kanskje hjem en liten prinsesse i april. <3 Krysser alt jeg har for at alt skal gå bra, og at venter ei lita ei på oss.