Leaderboard

Oppdrettere skal ikke glemme at gode forverter er noe av det mest verdifulle vi har. Jeg prøver å gi forvertene så mange fordeler som mulig, inkludert frynsegoder som sponsing av kurs etc når jeg har råd til det. Det er i min egen interesse at forvertene føler seg godt ivaretatt og verdsatt - og at forholdet mellom forverten og hunden blomstrer. Jeg syntes også det er viktig at forverten føler at det er deres egen hund og at den ikke bare er "på lån". Samtidig er jeg overhodet ikke interessert i å sette ut hunder til folk som ikke simpelthen ønsker seg en gratis hund - jeg stiller langt høyere krav og forventninger til forvert enn kjøper. Det skal være folk som har mye kunnskap og interesse og som ønsker å drive aktivt med hund. De blir en del av "familien" og får muligheten til å være med på ting som "vanlige" kjøpere ikke får tilbud om, for eksempel fikk de overvære parring der alt ble forklart, det blir mulighet for å være med på fødsler og det har vært tilbud om å være observatører på dyreassisterte intervensjoner på demensavdeling. Så på sett og vis blir de litt oppdretteraspiranter . Har ikke hatt foverter så voldsomt lenge, men så langt har dette gitt et godt og produktivt forhold.

At en 4 mnd gammel valp biter er ganske naturlig. Det samme er det at den verken hører på nei, stopp eller fy. Dette er helt normalt. Hvis man ikke er forberedt på det, så kan man nesten ikke ha valp... Og hvis man går inn med en negativ attitude, og allerede har hatt atferdskonsulent inne i bildet, så ser jeg ikke så veldig mange løsninger, for mannen din VIL JO IKKE. Hvis han har bestemt seg for at han ikke liker den lille valpen nå, hvordan blir det da når hunden blir kjønnsmoden? En valp på 4 mnd er tross alt bare en liten unge i hodet sitt.

Jeg anbefaler dyrebeskyttelsen uansett hvilken art man ender opp med. Eventuelt en omplasseringsannonse på Finn. Det eneste dyret det kunne falt meg inn å kjøpe fra oppdretter er hund , rett og slett fordi de må fungere på et helt annet nivå i samspill med familien. Dyrebeskyttelsen renner over at typiske "kjæledyr til barnet - tilfeller" . Borti gata her bor det ei som er fosterhjem og sist jeg gikk forbi telte jeg 6 kaniner av de som tilfeldigvis var ute i hagen. Det finnes utallige smådyr som trenger nye hjem, bruk og kast mentaliteten der er så absurd høy at hunder omtrent er mangelvare i forhold.

For å spinne videre ... tannfellingsperioden var den verste bitemessig her i huset, og den startet vel rundt 4,5-5 måneder. Det var masse biting, ungene har hull bak på alle kjolene sine, og hun var generelt ganske plagsom. Jeg har forberedt mannen godt da... han visste at det å ha denne valpen kom til å bli mye verre enn forrige (som nærmest oppdro seg selv og aldri bet), og jeg beroliger han med at hunden kommer til å bli en engel etter 2. løpetid (eller ved ca 2-2,5 år for hanner ). Nå ved 7 mnd har bitingen roet seg betraktelig og hun har hatt bra bitehemning en stund. Hun tar gjerne tak i oss, men forsiktig. Det verste er egentlig styrtkyssene og slikkingen, men det må vi sikkert leve med. Ting som absolutt ikke hjalp og som bare gjør ting MYE verre med ville og gale valper, er å kjefte eller ta tak i dem. Noen valper blir kanskje spake av det, men mange valper girer seg bare enda mer opp og blir til små, ville, glefsende raketter som er umulige å få tak i. Så kjefte og hisse meg opp unngår jeg så godt jeg kan... og det føles jo bra Faktisk så er hun så vanvittig morsom og søt at ingen i familien klarer å bli sinte på henne, og flaks er det siden det ikke funker Istedet så prøver jeg (eller de andre i familien) å gjøre en av følgende: overse, gå vekk (siden "sånn" oppførsel ofte er knyttet til et menneske), tenke etter om hunden trenger mat eller aktivitet (og det hender faktisk at det sammenfaller med at hun er sulten eller understimulert) - hvis hun gjør det så venter jeg til verste raptus har gitt seg før hun får mat/aktivitet, setter henne i valpegrinda, eller kaster henne ut. (Også passer jeg på å si til mannen at dette er helt normal oppførsel hos mange valper ) Jeg forebygger en del ved å fryse ned konger ol. fylt med hundepølse som hun får som frokost og middag, godbitsøk er også en fin måte å få litt fri fra valpen (og valpen får brukt hodet og nesa), tur er selvfølgelig en fin måte å gjøre noe hyggelig med valpen på. Hvis mannen til TS klarer å godta at det er sånn valper er og justere holdningen sin og oppførselen sin deretter så er det håp. Hvis ikke ville jeg kastet inn håndkleet og levert tilbake enten hunden eller mannen Og avslutningsvis så ville jeg ha fått med mannen på et bra valpekurs. Det tror jeg er mye mer konstruktivt og relasjonsbyggende (for å bruke et ord jeg aldri bruker) enn å ha besøk av en atferdskonsulent (uten at mannen er tilstede).

Jeg veet! Beklager Valpisene ute. De fikk lov til å være ute, og spise lunsjen sin i uthuset mens jeg shinet valperommet, tror de synes det var gøy med litt nytt

Mayah og Nukas oppdretter vant VM barmark 8-spann vogn klasse C (siberian husky)! I morgen er det flere malamuteekvipasjer på sparkesykkel som skal i ilden! Heia heia!

Er enig med deg. For meg er første pri å finne hva min hund vil jobbe for. Tror det er mange hunder som blir belønnet feil dessverre, vi ser på hvordan alle andre gjør det og ser/spør ikke hunden vår hva den sier. Jeg har en som er ballgal, og han ser tråkors når han ser/ lukter ball. Han vil ha den, og da kan jeg også stille krav til ham. Selvsagt må jeg vurdere om han kan få det i alle øvelser/momenter/delmomenter, det kommer an på hvor han er på innlæringsveien og ikke minst hvilken intensitet jeg vil ha i ham i de ulike øvelsene. Tror en må se hvilken type hund en har også, for å se hva som kan brukes, men det viktigste er at en bruker metodene riktig.

Kan legge ut noen bilder av mine på forskjellig type trekk-aktivitet. Ettersom jeg jobber i og med DNT har du vært med på bla. å kjøre barn på torget i Drammen: Pulktur på Hardangervidda i vinter: Pulkturer i Hemsedal: Trespann med et innslag av AH: Sledetur i Sverige sist vinter: og snørekjøring da: Nå kjenner jeg at jeg gleder meg veldig, VELDIG til vinteren!

Mest sannsynlig så er det jo noe din mann gjør eller ikke gjør som påvirker valpen annerledes enn deg. Hunder er gjerne litt sånn, de "speiler" den de er sammen med uavhengig av hva andre har lært dem tidligere osv, spesielt da yngre hunder. For meg virker det som at det ikke er hva dere skal gjøre som er problemet, men at din mann ikke er interessert i og gjennomføre? og da spiller det jo ingen rolle hva andre sier? Det finnes jo somregel ingen quick fix, ting må jobbes med og det kan kreve innsats, tid og tålmodighet, men uten det så kommer det ikke til å skje noen endring heller.

Kommer tilbake med mer! Men innleder med :

Nå måtte jeg bare sjekke, men du tok pille den 5.oktober, så det er knapt to uker siden. Jeg tok test så tidlig og den var negativ, neste test ca 5 dager senere var så svak positiv at jeg seriøst trodde den var negativ. Så fire dager etter det igjen var det ingen tvil. Poenget mitt er altså at det i mitt tilfelle ikke var før etter 3 uker at testen ble positiv, og anbefaler derfor at du evt. venter en uke til og så tester igjen for å være 100% sikker den ene eller andre veien.

Guttene lekte i senga mi. De har god kontroll på å komme seg opp og ned nå. Men i dag datt C baklengs ned og dunka hodet i gulvet. Å gud. Jeg springer bort og plukker han opp og trøster etter beste evne. Alt dette så jo M... Og han vil også ha like mye oppmerksomhet. Så han kaster seg ned av senga og slo seg selvsagt han også... Tror han angra Visste ikke om jeg skulle le eller grine når jeg satt der med to hylende unger. Det gikk jo bra med begge, så jeg endte med å le tilslutt hvertfall. Herregud. Teiting.

Jeg trodde jeg hadde oppdatert denne tråden på jaktfronten, men jeg hadde vist ikke det Ikke bare fungerer ungsauen, han er gruelig flink faktisk Det er skutt 2 storfugl (en tiur, en røy), to ryper og en rugde for flinkingen. Han søker veldig bra, stødig i stand, rolig i oppflukt og apporterer som en gud. Man kan faktisk ikke forvente mer! Jeg gleder meg til jaktprøver for å si det sånn. Det er ikke så mye fugl her, og det er ikke alltid man treffer heller men Storfuglen er en skikkelig luring, og kan løpe langt på bakken. Han beholder roen og går rolig etter, stopper, venter på oss før han foter videre. Litt smågrums er det jo innimellom, men jeg hadde forventet mye mer "startproblemer". Han er et naturtalent

Will skal hete Spock og flytter til Danmark. Bane skal hete Leo og flytter til utenfor Stavanger, husker ikke hva tettstedet het Maya skal til Kaupanger. Jem skal hete Balder og til Lier. Jace skal på deleie i Sverige. Clary skal hete Belle, og blir i vårt eie, men skal til forvert når det perfekte hjemmet blir funnet. Ceccy skal til Finland.

Kunne lagt det inn i den andre tråden om korrigering men det hadde kanskje blitt litt off topic. Jeg stusser noen ganger på at enkelte mennesker har fordypet seg så hardt i læringspsykologi at de ikke ser hunden de har mellom hendene. Et eksempel, men en hund som konstant sitter og piper under trening (diskvalifiserende på prøve) og eier venter ut hunden, og gir pølsebiter når den er stille i 2 sekunder for å trekke pusten før neste strofe. Altså.. i mitt hode må man enten godta at den piper og slutte å belønne den for det og samtidig tro den blir bedre, eller korrigere hunden for å stoppe atferden. Men hvis h*n korrigerer hunden så vil den kun være stille for å unngå ubehag sier h*n. As opposed to what? Være stille i håp om å få en pølse? Og hvis det er valget man står med, må man vel ta en avgjørelse: 1, korrigere hunden og hunden blir stille og man kan få premiering. Ulempe: hunden er stille for å slippe ubehag. 2, vente ut hunden, avlede osv for å kunne belønne 2 sekunder stillhet. Fordel: hunden får aldri ubehag. Ulempe: de kan aldri gå prøve. Tror man ikke lenger, at en hund som blir korrigert (les.f.eks hender på hver skinnside av halsen og si "NEI"! ) kan rette atferden og trene videre fordi den synes det er dritgøy, og ikke fordi den er livredd for ubehag? Må hunden bli en ulykkelig zombie av det? Burde ikke en hund tåle dette nervemessig, og samtidig være en lykkelig hund som elsker å trene?

Jeg elsker å snørekjøre med hund, eller kjøre på spark - og heldigvis digger bikkja det også (ja, Willy i hvert fall - Yasmine har jo aldri prøvd noe slikt noe ennå). Willy er jo ingen lettvekter, så han har jo ikke den toppfarten litt mer lettbeinte hunder har, men jeg har målt ham til 34 km/t når han tar av i starte på en sykkeltur, og det holder i massevis for min del . Willy blir helt WillyNickersen når han får på seg sele og skjønner at han skal få løpe. Skal vi ut på ski, er det ofte bare så vidt jeg får tatt igjen bindingen på skiene før han røsker oss avgårde . Jeg har av og til stått bak ham på skiene i fart og tatt igjen bindingene . Og han kommer med lydeffekter også, inntil han har fått løpt noen meter da, da tier han stille og konsentrerer seg om å komme framover . Han er en fin hund å kjøre med sammen med andre (ja, ikke i spann, det har jeg ikke prøvd) for han vil bare framover og er ikke så opptatt av at andre hunder går bak ham. Kommer de foran, så bruker han de selvsagt som agn og legger inn et ekstra gir . Han bryr seg heller ikke om andre folk i løypa - men skal vi passere andre hunder tar jeg ham inn bare sånn i tilfelle så det ikke skal bli noe bråk. Man vet jo aldri, liksom . Det er som sagt artig å snørekjøre med Willy, men vi har fått en aldri så liten feilkobling - når jeg ploger for å dempe farten (f eks inn mot et løypekryss), så øker bare Willy tempoet, han... Det er kjempesmart *ler*. Og siden vi verken har høyre eller venstrekommando så gjetter Willy ofte hvilken vei vi skal i slike kryss. Som regel gjetter han feil . Ellers har vi hatt mange fine sparkturer de siste par vintrene her inne i skogen. Da kan vi gjerne dra ut fra gårdsplassen og har mange km å leke oss på .

Etter å ha blitt mor har min læringskurve vært rimelig bratt, kan man si. Jeg har blant annet lært at: *Man får et helt annet syn på kroppsvæsker etter å ha fått barn. Tiss, bæsj og gup/spy er helt normalt å få på klær, fingre, i munnen, øynene, ørene og håret. *Dersom man tror man har vært trøtt før, så tar man helt feil. Man er ikke trøtt før man har sovet kun tre timer til sammen på fem døgn. *Det er veldig mye folk "glemmer" å nevne om "gøyale" ting som kan oppstå når man ammer. Trøske på brystene er høyt på lista. (au ) *At man kan være kapabel til å begå mord når man endelig har fått junior til å sove, og så kommer det en jæ... tulling og banker på døra (vil du kjøpe lodd / kan jeg få se på kaninungene / kan vi få gå tur med hundene) NEI!!! *Hvor utrolig høyt man er i stand til å elske noen

Da kom det valper i natt Bare tre stk, en tispe og to hanner. Så tispa er desverre allerede reservert, så da blir det nok han. Som egentlig hadde vært førstevalget uansett, men fornuften sa tispe på grunn av størrelsen. Men da slipper jeg ihvertfall å tenke noe mer på det:)

Jeg har skulle svart kort på sele-poster før og endt opp med foredrag på 40 minutter, så jeg skal prøve å fatte meg i korthet denne gangen. Non-stop kan brenne, jeg digger Seleverkstedet, BeWe og Snøtroll. Jeg er opptatt av at foringa skal være fornuftig uten å bli for tung når den blir våt, for tynn så det blir gnaging (Jeg ser på deg, helsikes non-stop nansen-sele!), i tillegg til at utformingen på sela ikke skal hindre bevegelsesmønsteret til bikkja. Kan glatt diskutere seler i timesvis på tlf med Mailin, så jeg innser at jeg er over gjennomsnittet interessert i dette. Selv har jeg en trekkhund og en attåt. Delta er lat, Garm er awesome. Kommandoleder så det holder. La meg presentere facebook-oppdateringa mi for noen dager siden: "Hold høyre!" sier Anne som nettopp fikk øye på en bil på vei mot dem. "Hæ" sier Delta, og fortsetter å springe midt i veien. Garm holder høyresida på grusveien som en helt, så klart. "HOLD HØYRE FOR SVARTE!" kommer det fra en mildt sagt stressa Anne. "Hahahahahhahanei" sier Delta. Garm holder alltid høyresida. Han er da en trekkhund, må vite. "***** i helvette ***** bikkjefaen Æ SA HØYRE!!" roper Anne, veldig pedagogisk. "Åh! Høyre! Okeihurrawhiiiiii" sier kommandoleder Garm og trekker hele bøtteballetten av veien og rett inn i skauen. Man skal være forsiktig hvordan man ordlegger seg rundt lederhunder... Her er dagens tips: når du lærer inn kommando for å holde en side av løypa, ikke bruk "hold høyre" når kommandoen for å svinge av til høyre faktisk ER "Høyre". De kan fort blandes når du blir stressa. Nå bruker vi "Kanten". Når økonomien blir litt mer oversiktlig og man ikke lengere har bilutgifter ut av ørene kommer husky#2 inn i familien. Vi gleder oss, det blir fint å få en makker til Garmin, som per i dag må trekke på meg alene. Når økonomien er stabil og bosituasjonen oversiktlig og grei, regner jeg med det kommer enda litt flere.

Enig med dei over. Men det er mannen som har problem altså, ikkje kvalpen. Kvalpen er bitteliten enno, og å ha hatt adferdskonsulent til han to gonger allereie skapar for meg meir problemer enn om de ikkje hadde hatt, for det er ikkje kvalpen si adferd som skapar problemer egentlig. Dersom det ikkje er mogleg å få mannen til å høyre etter kva som har fungert for deg, så ville eg ha forsøkt å kun la han gjere ting han tykkjer er gøy med kvalpen i ein periode, for å betre forholdet deira slik at kvalpen ikkje tykkjer mannen din kun er ein sur fyr. Og forhåpentligvis vil då mannen din ha meir glede av hundehaldet og få betre mestringsfølelse, slik at han etterkvart kan klare å gjere dei litt meir innvikla tinga etterkvart, som for eksempel å tørke av ein motvillig blaut kvalp, eller når kvalpen vert eldre og bøllefjortis. Edit: Fjerna quote eg ikkje meinte å ha med.

Men dette er så typisk for disse diskusjonene .. hva forventer du at jeg skal svare, at folk IKKE fikk til bra hunder før (da ingen hadde hørt om læringspsykologi)? Det er jo ikke det det dreier seg om i det hele tatt. Selvsagt var det mange gode trenere da også, og selvsagt fikk de til hundene sine. Mange fikk også ikke til hundene sine. Og hvis du ser på nivået på feks LP-prøver idag og for 30 år siden så vil jeg tro at nivået idag er ganske så mye høyere enn for 30 år siden. Men for all del, folk fikk til hundene både før og nå, selv om kanskje hundene trives bedre med treningen nå enn før ..? Hvilken rolle spiller det for denne diskusjonen at andre (med lite teoretisk kunnskap) fikk til hundene sine for 30 år siden? Er klikkertrening og andre tilnærminger som baserer seg på kunnskap om læringsteori en hån eller noe mot disse? Eller er det mulig å akseptere at folk er forskjellige, kicker på forskjellige ting, og ikke minst, trives med ulike treningsmetoder? Og mens jeg allerede er igang; de aller fleste er ikke født med naturlig evne til å trene hund. Derfor er det helt fantastisk at det nå for tiden finnes en rekke ulike kurs, bøker og tilnærminger som gjør det mulig for nær sagt hvem som helst å klare å trene hund. Sånn var det ikke på det glade 70-tallet. Da hadde du lite på kurs å gjøre hvis du ikke så på instruktøren som allmektig og løp til sportsforretningen for å kjøpe pigghalsbånd etter første kveld på dressurkurset. Og godbiter og lek ... Pffføy! DERFOR er enkelte av oss så utrolig takknemlige for at kunnskap har blitt allemannseie, for nå kan vi nemlig bedømme selv hvordan vi på beste mulige måte bør trene hund. *** Den snille jenta, var det meg det kanskje?

Ble inspirert av denne tråden og dro ut på en sykkeltur hvor Eine fikk løpe foran i lina i en liten kilometer eller to. Vanligvis har jeg ham i springeren, men tenkte det var like greit å starte trekktreninga nå på sykkel. Han imponerte og løp fint foran med strak line. Ikke direkte stram og ikke såpass at han trakk noe særlig, men han var i det minste foran og det er jeg fornøyd med Resten av turen travet han i springeren. Har forresten kjøpt pulk til ham som jeg er spent på å prøve. Tenker det blir fint for ham å lære seg å trekke i lav fart, sånn at han ikke tror han bare må gallopere for å greie å trekke.

Tenk om jeg også kunne fått tid til å strikke to slike, en til lille Elias og en til lille Martine, grandtantebarna mine som begge er litt over ett år gamle.

Jeg har gått å vært kvalm og uvel så mye i det siste, såpass at jeg måtte være hjemme fra jobb. Jeg trodde egentlig ikke at jeg var gravid, men tok en test lell, og den var jo negativ, men makan for et sammensurr av følelser, vil jo ha barn, men akkurat nå er det kritisk dårlig timing liksom (man har dårlig timing, også har man veldig dårlig timing, også ekstremt dårlig timing ), så jeg visste liksom ikke hva jeg ønsket meg Men nå blir jeg snart tante, gange to! Søster til samboer venter barn i november/desember, og min bror venter i april. Gleder meg Tantehjertet gleder seg

Ja etter snart 20 år som ledende på klikkertrening i Norge så vil jeg absolutt kalle Canis' sitt "opplegg" for et forbigående fenomen (Ikke at jeg egentlig synes det er riktig å kalle det noens opplegg. Klikkertrening er ikke menneskene som til enhver tid er ledende på retningen, men en treningsretning i seg selv helt uavhengig av hvem som formidler den.) Canis er kanskje alene om markedet eller å være best på klikkertrening lenger, men hundeskolen lever i beste velgående. Klikkertrening også. Første ClickerExpo i Europa går av stabelen i helgen Forøvrig har jeg ikke kastet en eneste hundebok som jeg har samlet på opp gjennom årene. Jeg synes det er morsomt å kunne slå opp i Din hund for å sitere noe derfra, eller fra "Gjæterhunden" (utgitt i ca 1960) som synes det er best at hundene står bundet på låven så de blir så glade for å komme ut at de jobber).

Knurring kan jo bety så mangt, inkl lek, invitasjon til lek eller bare en måte å "snakke" på, ikke noe galt i det. Og man skal aldri straffe valper, de er jo bare babyer og har ingen forutsetning til å forstå hva straff betyr, de blir bare usikre av det. Ved behov for inngripen så får man bruke andre ting, godbiter, avledning, timeout og slikt.

Jem skal til Lier? Juhu! I nabolaget jo! Sånn hvis man ser veldig stort på det

Jeg har nesten holdt på bli fôrvert for hannhund ved flere tilfeller, og har droppa det i all hovedsak av to årsaker: Det blei forventa at jeg skulle betale for livsforsikring. Eier/oppdretter hadde ingen planer om at hunden på noe som helst tidspunkt skulle bli min. Skal en være fôrvert for tispe er grensene litt enklere, da får du henne skrevet over på deg etter et visst antall kull. Edit: Jeg kommer aldri til å være fôrvert for noens hund. Jeg vil ikke føle at jeg må drive med selvsensur f.eks. dersom jeg har lyst til å fortelle om utfordringer i hundeholdet, og jeg vil ha full råderett over tida jeg har med bikkja. Jeg vil heller ikke risikere at hunden min skal gå drektig med en hund jeg ikke ville valgt sjøl, eller i verste fall: At oppdretter insisterer på å pare hunden, til tross for at jeg sjøl ser mange brister jeg ikke er komfortabel med at skal gå i avl.

Igår, 15. oktober 2014 klokka 16:03, ble jeg fem dager etter termin endelig mamma til lille Mari etter en lang og vond fødsel som ikke var over før 1 og et halvt døgn etter at vannet gikk. Hun veier 3444 gram og er 47 cm lang, og selvsagt synes vi hun er verdens nydeligste Hun er gal etter pupp og lager det morsomste fornøyde ansiktsuttrykket når hun bæsjer Selv om mor er veldig sliten nå så koser vi oss

På vei hjem fra aktivitetsvisitt på demensavdeling (Mackenzie er moderne karrierekvinne, må vite), svingte jeg innom en dyreklinikk og veide henne. Hun har lagt på seg ytterligere og veier nå 24,0 kg. Dette er en høyere vekt enn uka før hun nedkom med sitt første kull på 4 valper og den høyeste vekten jeg har registrert på henne noensinne. Så dette tyder enten på at hun enten a) har et hemmelig stæsj med kokosboller, Ben&Jerry's og Pringles ute i hagen, ellers er hun rett og slett b) drektig.

Tenkte vi kunne ha en egen trekkhundtråd der vi kan diskutere, spørre, dele og bare skravle om alt som gjelder trekkhunder. I denne tråden er en trekkhund en hund som trekker, om det er snakk om de tradisjonelle sledehundrasene, de moderne sprinterne og alt annet. Kjør på!

Som hun har vokst! Pelsen ser jo bare såååå myk ut

Thorvald

Høsten er beste årstiden. Og tur med hund om høsten er fantastisk.

Jeg elsker høsten, altså. Også er det noe HELT eget med grytidlige, kalde høstmorgener:

Som svar til at en korrigert hund/hund utsatt for ubehag bli en ulykkelig zombie som ikke lengre ønsker å gjøre sin jobb; Min hund er startet gjeterhund, altså ikke ferdig trent og på langt nær, han har ved to anledninger vært uheldig med strømgjerdet rundt sauen på to forskjellige treningssteder. Én gang på vei ut hvor strømmen gikk gjennom porten, og én gang i full konsentrasjon hvor strømgjerdet hadde blitt påslått mens vi trente (grr!). Ja, bikkja hylte til, det er vondt. Han kom tilbake til meg og gikk rett på jobb igjen etter pausen uten en eneste mine om å være redd for verken sau eller gjerde. I alle anledninger etter dette har han ikke tenkt en andre tanke ved å ikke skulle gå på jobb.

Sperren burde jo settes på hundene MED graden.

Jeg tenkte at akkurat nå trenger Hundesonen et lite gjensyn med en fjong fyr som het Töddel. Noen husker han nok, andre er for nye til å huske ham, men jeg kan forsikre om at han var en skikkelig raring som hadde så mye glede stappet inn i kroppen at det hadde vært nok til et folkeslag. Dere gikk glipp av noe der altså. Han var et jaktmonster av rang, tvang meg inn i situasjonen hvor jeg måtte stå og se på at han drepte og åt opp en bydue utenfor Oslo S midt i ettermiddagsrushen. Han var en bullehund som ble møtt av fordommer og frykt, til tross for at han var snillheten sjøl så lenge man ikke var byttedyr. Han satte meg i situasjoner jeg aldri kunne forutsett og som jeg ikke er stolt av. Han rakk til og med å bekrefte mitt syn på det overnaturlige i sitt korte liv. Og enn at han klarte å lære meg om hundens anatomi?? Så jeg fikk lyst til å minnes han. Dele litt av han med dere som ikke fikk gleden av å lære ham internettkjenne og vise fram hvilken vakker gutt han var. Verden herligste og mest irriterende hund pakket inn i ett. Han var virkelig noe for seg selv og en hund av hans kaliber kommer jeg aldri til å få igjen. Så la oss ta et lite øyeblikk å tenke litt over en snål fyr som etterlot seg et så stort tomrom, og enda et lite øyeblikk til alle de andre like fantastiske hunder som har etterlatt seg like store hull. Like fine og unike er de alle som en, og vi er så heldige, så heldige som får dele en bit av livet vårt med de. Skål for Töddel! (Bilde tatt av @Bananen ) Jeg savner dritten ut av deg! (ibilde tatt av enten @Bananen eller @raksha , jeg husker ikke helt)

Dette

@TullBull - Jeg er helt enig, jeg mener selv det er mye bedre om man gir en helt konkret tilbakemelding når man gir råd i stedet for å si "Du bør korrigere hunden." Det sier så lite, nettopp fordi folk legger så mye forskjellig i det. @ - som du antagelig vet selv, så er jo definisjonen av straff at man ønsker å redusere en atferd. Så alle bruker straff, spørsmålet er bare om det er negativ straff (ignorere, holde tilbake noe hunden ønsker) eller positiv straff (påføre hunden en form for ubehag). Jeg tror noen tolker straff som veldig kraftig, dvs direkte smertefullt, mens korrigering "bare" er et lettere ubehag. Men begge deler faller inn under betegnelsen "positiv straff". Det er derfor jeg mener korrigering er et ord som ofte brukes som et kamufleringsord. (Ikke at jeg sier du gjør det, det er lite av eksemplene du nevner som vil gå under positiv straff, det var mer enn generell betraktning).

Tuusen takk alle sammen! Er helt forelsket i den lille jenta som idag for det meste har hengt på puppen eller sovet søtt Men èn fødsel holder for en stund merker jeg Et par bilder til av prinsessa:

Ikke la ham stå å herje når du binder ham. Sett deg da heller ned med ham og hold ham i ro. Stryk ham på brystet. Men ikke la ham bite på deg og gire seg opp. Meningen er at han skal lære å være i ro, og da bør han ikke ha noen muligheter til å leke eller gjøre oe annet.

Lykke til i morgen!

Hvor er samfunnsnytten i en politihund som 1) Angriper et barn og 2)angriper uten kommando fra fører, og uten at fører er i fare ? .Det er dette saken koker ned i, avkledd alt tullprat om godt trent, samfunnsnytte, stakkars hund osv. Så slett trente politihunder har vio ikke bruk for.

Fordi lettforene (ihvertfall de jeg har sett) inneholder bare søppel og "ingenting". Så ja, de får vomfyll og de går sikkert ned i vekt, men de blir rett og slett underernært på viktige næringsstoffer. Det er mulig og gi mat som både er bra og har lite kalorier på stor mengde, men det finnes ikke noen ferdige gode slankefor som jeg vet av. Det nærmeste må være sprint til vom og hundemat, den er ganske mager, men fortsatt et fullverdig for bygget opp på gode råvarer og næringskilder. Ellers er jo et godt alternativ å fore på vanlig tørrfor og spe på litt med magert kjøtt og evt kokte grønnsaker for å øke mengde mat. Skulle jeg spedd på slik så hadde jeg mye heller gitt en bit fryst kjøtt enn grønnsaker eller andre ting. Og som sagt så kan man "lure" hunden litt med å servere maten med vann eller fryst e.l. for at de skal få fylt opp magen mer og/eller bruker lengre tid på å spise for å få følelsen av å spise mer om den er sulten. Og man kan time når maten gies for å minimere sultfølelse samt gi et lite mellommåltid ila dagen.

Mindre mat og rett mat, samt mer trim er det som funker. Forutsatt at det ikke er noe galt med hunden på andre måter. De fleste cockere er jo glad i mat, så det gjelder å være streng med seg selv på hva en gir de. De sulter ikke i hjel ved kjøkkenbordet, selv om de ikke får middag sammen med dere. Det høres bare sånn ut fra bikkja sin side La den jobbe for maten, strø knottene utover plenen, eller gjem de på lure steder rundt i huset. Frys de inn i en kong...

Gi halve posjonen også tar dere masse agurk. funket utrolig bra her

Gjør man egentlig det? Det er vel ikke lommeboka som avgjør om man er egna hundeeier eller ikke? Jeg ga bort en valp, jeg, til en person som overhodet ikke hadde råd til å kjøpe seg hund på den tiden, men det må ha vært den beste valpeeieren jeg noen sinne kunne fått . Evnene ligger i lidenskapen og ikke lommeboka, tenker jeg . Den jobben det er å sile valpekjøpere får man jo uansett pris... herregud så mange rare henvendelser jeg hadde på det kullet mitt .

useriøse valpekjøpere? Man velger vel selv som oppdretter hvem som får kjøpe?? Jeg skjønner ikke hvordan man som selger får bedre vurderingsevne av dyre valper?

Noe av forskjellen på hest vs. hund ligger vel i at man somregel får kun et avkom når man avler på hest, om jeg har skjønt det rett så er tvillingføll svært uønsket og ene fosteret blir fjernet. På hund så avler man et helt kull, det er klart at kull med en/to valper gir mindre overskudd enn kull med 10-12. Hesteavl hadde garantert vært mer lukrativt om det kom hele kull med føll også.