Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da er ferien min over. Og det har vært en fin ferie med masse tid og tur med hunden min ❤️
Men det ble en ferie, og ikke en SOMMER-ferie. For makan til dritt vær… Ikke mye sommer her nei.

For et par dagen siden gikk jeg på tur med ei som er i gang med å kjøpe seg en border-collie valp. Hun er i kontakt med to oppdrettere (hun kjenner de begge), og er litt i tvil om hvilke oppdretter hun skal velge å kjøpe fra.

Den som bor nærmest, og derfor er lettest å besøke osv, begynte veldig tidlig med å miljøtrene valpene. Allerede fra da de åpnet øynene (ca 2 uker) var de med ut på kjøreturer, var med på treneringer hos hundeklubben, fikk besøk av fremmede osv. Og det har ikke blitt mindre med ukene. 
Kjøperen er bekymret for at alt dette gjør at valpene blir mer stresset. Eller at de krever MASSE aktivisering fra kjøper, siden det er dette de er vandt med. Full rulle hver dag!

Den andre oppdretteren er en sauebonde som har nok hatt flere valpekull en den første oppdretteren. Han har unger som bruker tid på valpene, de er ute i Hagen, går med de andre hundene og dyrene på gården osv. Klar mye mindre miljøtrening hvis man tenker på hvor mye forskjellig de opplever.

(foreldre, helse, gemytt osv er helt bra på begge kullene, så det er ikke det det står på)

Og jeg ble litt usikker på hvilke råd jeg skulle gi henne. Hvilke oppdretter velger man å kjøpe valp fra? (Jeg heller mest på sauebonden)

Kan man miljøtrene valper for mye, for tidlig? Og hvilke følger kan det få for valpene?

Hva ville du valgt? 

Skrevet

Ute på tur i dag, akkurat da vi rundet et hjørne møtte vi på en sparkesykkel som det STOD to stykker på: en hund og en person. Hunden ble lite glad for å se oss, det ble bjeffing og glefsing, kanskje for han var uforberedt. Uansett er det første gang jeg har sett en hund på utleiesparkesykkel, overrasket over at han ikke hoppet av. 

Skummelt syns jeg. Har du sett hund på sparkesykkel?

Skrevet
På 8/10/2022 at 5:02 PM, Rufs skrev:

Da er ferien min over. Og det har vært en fin ferie med masse tid og tur med hunden min ❤️
Men det ble en ferie, og ikke en SOMMER-ferie. For makan til dritt vær… Ikke mye sommer her nei.

For et par dagen siden gikk jeg på tur med ei som er i gang med å kjøpe seg en border-collie valp. Hun er i kontakt med to oppdrettere (hun kjenner de begge), og er litt i tvil om hvilke oppdretter hun skal velge å kjøpe fra.

Den som bor nærmest, og derfor er lettest å besøke osv, begynte veldig tidlig med å miljøtrene valpene. Allerede fra da de åpnet øynene (ca 2 uker) var de med ut på kjøreturer, var med på treneringer hos hundeklubben, fikk besøk av fremmede osv. Og det har ikke blitt mindre med ukene. 
Kjøperen er bekymret for at alt dette gjør at valpene blir mer stresset. Eller at de krever MASSE aktivisering fra kjøper, siden det er dette de er vandt med. Full rulle hver dag!

Den andre oppdretteren er en sauebonde som har nok hatt flere valpekull en den første oppdretteren. Han har unger som bruker tid på valpene, de er ute i Hagen, går med de andre hundene og dyrene på gården osv. Klar mye mindre miljøtrening hvis man tenker på hvor mye forskjellig de opplever.

(foreldre, helse, gemytt osv er helt bra på begge kullene, så det er ikke det det står på)

Og jeg ble litt usikker på hvilke råd jeg skulle gi henne. Hvilke oppdretter velger man å kjøpe valp fra? (Jeg heller mest på sauebonden)

Kan man miljøtrene valper for mye, for tidlig? Og hvilke følger kan det få for valpene?

Hva ville du valgt? 

Sauebonden. Samme tanker som deg. 

  • Like 1
Skrevet
På 8/10/2022 at 5:02 PM, Rufs skrev:

Da er ferien min over. Og det har vært en fin ferie med masse tid og tur med hunden min ❤️
Men det ble en ferie, og ikke en SOMMER-ferie. For makan til dritt vær… Ikke mye sommer her nei.

For et par dagen siden gikk jeg på tur med ei som er i gang med å kjøpe seg en border-collie valp. Hun er i kontakt med to oppdrettere (hun kjenner de begge), og er litt i tvil om hvilke oppdretter hun skal velge å kjøpe fra.

Den som bor nærmest, og derfor er lettest å besøke osv, begynte veldig tidlig med å miljøtrene valpene. Allerede fra da de åpnet øynene (ca 2 uker) var de med ut på kjøreturer, var med på treneringer hos hundeklubben, fikk besøk av fremmede osv. Og det har ikke blitt mindre med ukene. 
Kjøperen er bekymret for at alt dette gjør at valpene blir mer stresset. Eller at de krever MASSE aktivisering fra kjøper, siden det er dette de er vandt med. Full rulle hver dag!

Den andre oppdretteren er en sauebonde som har nok hatt flere valpekull en den første oppdretteren. Han har unger som bruker tid på valpene, de er ute i Hagen, går med de andre hundene og dyrene på gården osv. Klar mye mindre miljøtrening hvis man tenker på hvor mye forskjellig de opplever.

(foreldre, helse, gemytt osv er helt bra på begge kullene, så det er ikke det det står på)

Og jeg ble litt usikker på hvilke råd jeg skulle gi henne. Hvilke oppdretter velger man å kjøpe valp fra? (Jeg heller mest på sauebonden)

Kan man miljøtrene valper for mye, for tidlig? Og hvilke følger kan det få for valpene?

Hva ville du valgt? 

Bonden. Uten tvil. 

Ja, man kan 'miljøtrene' valper for tidlig. Uten å ha vitenskapen helt for hånd, men det er ikke foruten grunn oppdrettere generelt har lungt hus de første ukene, hvor hverken mor eller valper utsettes for stress. Økt stress tidlig i valpealder har korrelasjon til stressmønstre senere i livet. Det er i grunnen ikke noe vits å utsette valpene for noe de ikke har evne til å håndtere som ved 2-3 uker. 

Som raseentusiast antar jeg også at bonden har mer koll på de rasetypiske egenskapene som dessverre ignorerer, nemlig gjeteregenskapene. 

  • Like 5
Skrevet (endret)

Jeg flyttet hit jeg bor nå for ca 4 år siden. Har blitt kjent med naboer, kollegaer, og folk med hund ?

Og jeg bruker fritiden min på hunden min, så det blir trening og turer. Ofte med de samme folkene, men av og til forslår jeg tur/trening med noen andre.

Hvis jeg sender en melding og skriver "Blir du med på tur/trening til helgen?", så får jeg svar som for eksempel; "Ja, passer best på søndag", eller "Nei, skal vaske håret" (hvis jeg fastsetter en tid)

MEN hvis jeg spør, og ikke setter et tidsrom; f.eks "Nå er ferien begynt, blir med på tur/trening en dag?" - og får svaret "Ja, det må vi få til en dag" - Så betyr det NEI! ? Utrolig rart og morsomt. Og det tok meg lang tid for å forstå at det ikke var et positivt svar. Spesiellt siden setningen begynner på "JA"

Og det gjelder ikke bare ett menneske. Neida. Sånn er det her: "Ja, det må vi få til en dag" = NEI!

Jeg vet ikke om dette er bare et hundemiljø-svar. Jeg tror jeg får spørre kollegaene mine, for dette er det rareste jeg har vært borti ?

 

Endret av Rufs
Skrevet

Jeg tror ikke det handler om miljø. Det handler om gjennomføringsevne og ønsketenkning som forsvinner i hverdagen. Det er så mye man tenker man skal gjøre. Besøke et søskenbarn, få laget noe håndarbeid (hvor mange påbegynte håndarbeid/prosjekter har du liggende?), prøve et nytt spisested, ringe en venn som bor langt unna... Hvis man ikke setter av tid til det så blir det ikke gjort. Det blir "det skal jeg gjøre - en gang når jeg får tid". Og så er det hverdagen, med jobb, hund, familie, helse, trening, og alt annet. Jeg vet at fra jeg tenker at jeg burde ha en frisørtime til det faktisk skjer så tar det fort et par måneder for å få det til å gå opp. Da bestemor levde stod det "ringe bestemor" i kalenderen min en dag i uken for at det skulle bli gjort. Det var alltid hyggelig og noe jeg gjorde fordi jeg ville og satte pris på det, men hvis det ikke stod der forsvant plutselig dagen.

Så betyr ikke "nei - det vil jeg ikke", det betyr "ja, det har jeg lyst til, men det sklir ut i hverdagen". Har man en tid og et sted så har man en avtale, satt av tid til det i kalenderen, sier nei til å handle for svigermor den dagen eller kollapse på sofaen etter middag.

Og så er det noen som aldri tar initiativ. Kanskje vil de ikke mase, er redd for avslag, eller bare ikke finner tiden selv. Jeg har stort sett vært initiativtager til tur/treff/trening med hund, og siden jeg ble for syk til å prioritere å orge det så skjer det ikke. Men erfaringen min er at man må sette tid og sted. og at hvis man inviterer flere så er det garantert noen som ikke kan uansett, selv om de er entusiatiske og egentlig vil.

  • Like 2
Skrevet

Enig med svaret over. For meg betyr "ja, det må vi få til" mer sånn "ja, det hadde vært veldig hyggelig, men jeg aner ikke når jeg skal få tid til det" ? 

  • Like 1
Skrevet

Bjeffing

Minien er et bjeffemonster. Alle hunder skal man bjeffe på i hans hode.. Godbiter funker som avledning, da kan han la være. Nå har jeg et smertefullt kne som gjør at å bøye seg ned flere ganger for å gi godbiter, ikke funker lenger. Løsningen har vært å løfte opp hunden for å kunne peise på med godbiter, Det rare er at alle hundeeiere i nærheten tar det persnlig, som et angrep på dem. Dette handler  jo ikke om tilfeldige hunder vi passerer, men om en hund som er i overkant utagerende,  Da er det faktisk mer enn litt frustrende med alle kommentarene vi får

Skrevet
3 minutter siden, Nemi1 skrev:

Bjeffing

 

Jeg bør kanskje legge til at det er snakk om en omplassering med spesielle behov, som  man må å ta hensyn til

Skrevet
On 8/16/2022 at 2:11 PM, Rufs said:

Jeg flyttet hit jeg bor nå for ca 4 år siden. Har blitt kjent med naboer, kollegaer, og folk med hund ?

Og jeg bruker fritiden min på hunden min, så det blir trening og turer. Ofte med de samme folkene, men av og til forslår jeg tur/trening med noen andre.

Hvis jeg sender en melding og skriver "Blir du med på tur/trening til helgen?", så får jeg svar som for eksempel; "Ja, passer best på søndag", eller "Nei, skal vaske håret" (hvis jeg fastsetter en tid)

MEN hvis jeg spør, og ikke setter et tidsrom; f.eks "Nå er ferien begynt, blir med på tur/trening en dag?" - og får svaret "Ja, det må vi få til en dag" - Så betyr det NEI! ? Utrolig rart og morsomt. Og det tok meg lang tid for å forstå at det ikke var et positivt svar. Spesiellt siden setningen begynner på "JA"

Og det gjelder ikke bare ett menneske. Neida. Sånn er det her: "Ja, det må vi få til en dag" = NEI!

Jeg vet ikke om dette er bare et hundemiljø-svar. Jeg tror jeg får spørre kollegaene mine, for dette er det rareste jeg har vært borti ?

 

For meg betyr det svare absolutt ikke nei! Det betyr mer, ja det må vi til en gang det klaffer for alle om det gjelder en gruppe. Eller det håper jeg vi får til en dag vi begge er i form til deg. (Jeg er ufør og har familie og venner som også er det.) Eventuelt Ja det må vi få til når vi begge har tid og jeg er i form. Jeg HATER å avlyse planer pga formen min, men jeg må faktisk det for mitt eget beste om formen tilsier at det ikke går eller jeg da blir omtrent sengeliggende en uke om jeg pusher meg selv. Da avtaler jeg heller ting med forbehold og forklarer hvorfor f.eks. Og da gjerne av typen "Ja det må vi få til om jeg er i form til det en dag det passer for deg"
Jeg har MASSE tid som ufør, men bruker fremdeles setningen "Ja, det må vi få til" ofte. Det betyr aldri nei, jeg genuint VIL få det til en gang, men det er ofte formen min eller kalenderen til en frisk venn som hindrer oss i å få det til der og da.

On 8/22/2022 at 9:53 PM, Nemi1 said:

Bjeffing

Minien er et bjeffemonster. Alle hunder skal man bjeffe på i hans hode.. Godbiter funker som avledning, da kan han la være. Nå har jeg et smertefullt kne som gjør at å bøye seg ned flere ganger for å gi godbiter, ikke funker lenger. Løsningen har vært å løfte opp hunden for å kunne peise på med godbiter, Det rare er at alle hundeeiere i nærheten tar det persnlig, som et angrep på dem. Dette handler  jo ikke om tilfeldige hunder vi passerer, men om en hund som er i overkant utagerende,  Da er det faktisk mer enn litt frustrende med alle kommentarene vi får

Kan du hive godbiten på bakken eller funker ikke det i sitasjonen? Folk dømmer lett dessverre. Håper det går seg til for deg og hunden! 

Skrevet
På 8/16/2022 at 9:09 PM, jma skrev:

Enig med svaret over. For meg betyr "ja, det må vi få til" mer sånn "ja, det hadde vært veldig hyggelig, men jeg aner ikke når jeg skal få tid til det" ? 

Det som er så rart er at hvis svaret hadde vært: "Jepp. Gleder meg", "Ja, det hadde vært fint", "Skal prøve å få tid til det en dag", eller noe annet, så kan det absolutt bety Ja! (selv om det ikke blir noe av)

Men selve ordlyden: Ja-det-må-vi-få-til-en-dag = NEI. Disse 8 ordene sammen = Nei. Alltid. ?

At det ikke passer, at man fant ikke tid av og til er helt normalt. Men jeg kunne faktisk tenkt meg et nei, når de mener nei ?

 

Skrevet
22 timer siden, Rocket skrev:

 

Kan du hive godbiten på bakken eller funker ikke det i sitasjonen? Folk dømmer lett dessverre. Håper det går seg til for deg og hunden! 

Dessverre funker ikke det,  han bare overser dem. Men er vi i samme høyde, så kan han se på hunden og snu seg for å se på meg for å få godbiten. Og jeg syns jo at det er skikkelig flaut med den bjeffingen, så har jeg tenkt at det viktigste er å stoppe ham, uavhengig av om metoden er "godkjent" av andre. Så jeg sier fra: kom hit så skal jeg bære deg litt, og drar frem godbitene.

Jeg har vært på utallige  hundekurs og lest massevis av bøker, og jeg vet jo også at det ikke er anbefalt metode, men uansett er det det som funker best, og alt annet er liksom prøvd. Bare så trist at andre hundeeiere blir så provosert av det, og virker å ta det så personlig

  • Like 1
Skrevet
On 8/26/2022 at 8:28 PM, Ozzy said:

Trodde forumet døde for et par år siden jeg, men jaggu er det liv her enda! 

Ikke helt det samme aktivitetsnivået lenger, men sonen klamrer seg fast med negler og klør. :lol: 

  • Haha 2
Skrevet

Til dere med flere hunder. Har dere fått mye negative kommentarer på at dere har valgt å ha mer enn én hund? Jeg planla både nummer to og nummer tre før jeg hentet han nåværende. Og jeg får både blikk og kommentarer hver gang jeg bringer det opp?

Skrevet
4 hours ago, Lapras said:

Til dere med flere hunder. Har dere fått mye negative kommentarer på at dere har valgt å ha mer enn én hund? Jeg planla både nummer to og nummer tre før jeg hentet han nåværende. Og jeg får både blikk og kommentarer hver gang jeg bringer det opp?

Da jeg fikk nummer to første gang, ble det en god del kommentarer. Da jeg fikk neste, ble det enda flere, for to er jo allerede mye, så ... tre? Hva skal man med det? Du skal ikke drive med avl heller, nei. Er ikke det litt "syk samler" over så mange bikkjer? :huh: Fikk også spørsmål fra enkelte om hva jeg skulle gjøre med de jeg hadde fra før, som om jeg skulle avlive noen... :blink: 

Nå i dag er de rundt meg så pass vant til det at det sjeldent snakkes om, selv om jeg selvfølgelig vet at de fleste fortsatt mener mer enn en er for mange. :P Ikke-hundefolk og folk som bare har en til kos og hygge, kommer aldri til å skjønne greia med flere.

  • Like 1
Skrevet
10 hours ago, Lapras said:

Til dere med flere hunder. Har dere fått mye negative kommentarer på at dere har valgt å ha mer enn én hund? Jeg planla både nummer to og nummer tre før jeg hentet han nåværende. Og jeg får både blikk og kommentarer hver gang jeg bringer det opp?

Absolutt! Til og med fra folk som har hund selv. ?
Ikke ofte jeg får det i min egen retning siden jeg per nå bare har og bare har hatt 1 hund om gangen, men jeg har hørt det MYE om venner med 2 eller flere hunder. Spesielt i anskaffelsesfasen. Typ "hva skal h*n med det/den/de?" Jeg svarer ofte da "Hva skal du med x antall eller dyre biler, motorsykler, unger, katter, hester, whatever er relevant for vedkommende". Rett og slett for å få dem til å tenke litt. Det som er rart for noen er normalt for andre. Eventuelt bare "fordi", "jeg har lyst" etc. Alt etter hva jeg gidder av diskusjon. 

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg tror ikke det spiller noen rolle. Og fra noen er det nok reell omsorg for om man tar på seg for mye. Andre misunnelse. Noen bare forstår ikke.

Jeg har også hatt motsatt "problem" i hundemiljøet. Noen som insisterte på at "jamen jeg kunne jo bare få en til". Siden jeg har en gammel konkurransehund som ikke funket i ringen, og en som ikke er spesielt trenbar. Jeg er også kronisk syk og greier såvidt å gi dem nok aktivisering, så å skaffe en til er ganske utelukket.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...