Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er "for mange" for deg?


Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veldig enig. Hundene må kunne leve fritt og trygt sammen. Å måtte stable hunder i bur for å kunne ha flere hunder hadde vært uaktuelt her og.

For meg er det mer snakk om at antallet ikke må overstige det som gjør det mulig å fortsatt ha harmoni i flokken, og at jeg kan få hundepass uten problemer. Jeg kunne fint hatt et par shibaer til mtp

Tror 1,5 hadde vært perfekt  . 

Skrevet
På 22. april 2016 at 8:33 AM, Klematis skrev:

1 er perfekt. 2 er greit. 3 er for mange.

Enig i denne. Har bare hatt 1 hittil, og synes i grunn det holder. Skulle jeg hatt to hadde det vært for hundens skyld, at den ikke skulle være ensom. Har mange i venne- og familiekrets som har hunder, og de omgås så ofte at de fungerer som "flokken" til min hund. Da holder det lenge med en for meg :) 

Skrevet

Fire hunder passer meg utmerket. ? Har lyst på en til om noen år... Og kanskje en til om mange år. Men aldri mer en seks hunder. Da har jeg tre hunder på hver arm og det går bra. ? Nå er hundene mine mellomstore men hadde jeg hatt store eller ekstra store hadde jeg ikke hatt så mange. Jeg trives med å ha en stor flokk. ?

Skrevet

Det der er vanskelig å svare på. En hund er nok til lydighet og bruks. Så vi har en innehund. Også er vel egt 8-10 nok foran en slede synes jeg, det er lett å manøvrere i skogen for eksempel, og en trenger ikke tenke så mye på hvor en kjører som med storspann. Vi har 7 huskyer per nå, innehunden går ikke i spannet. På sommerturer er det perfekte antallet 2 pluss gjeterhunden, så fremst de to er huskyer som går bak i bånd. 

I fjor gikk jeg med 4 huskyer pluss gjeterhunden på fjellturer på sommeren, og det var til tider litt mye liner. Jeg er spent på om jeg kommer til å dra med meg alle 7 huskyene på tur i år ;-) Gjeterhunden er med uansett.

Skrevet

Jeg ser for meg at 2 er passe for meg. Har 1 nå, men vil ha en til. Vil tro at 3 blir for mange slik jeg bor nå, ihvertfall. Den dagen jeg får inngjerdet hage og stor tomt, og han jeg har nå er godt voksen og vel oppdratt, kan det godt hende det vil fungere med 3 også, men helst ikke flere enn det. Disse borderne krever jo en del.

Skrevet

Jeg synes det er helt fint med én hund, men jeg har egentlig lyst på to. Det kommer nok aldri til å bli flere enn to om gangen i vårt hus. Nummer to skulle nok vært en maskot, og litt mindre enn en terv. Det blir litt mye å holde styr på med to store, sterke hunder i bånd på en gang for meg, men jeg tror samboern hadde greid det helt fint. For selskapets skyld hadde to vært perfekt. Da hadde jeg ikke hatt dårlig samvittighet for å la hundene være hjemme alene hele arbeidsdagen, og de kunne aktivisert hverandre ved rolige dager når tida bare ikke strekker til. Nummer to må også være robust nok til å henge med på tur og lek med terven, for jeg har ikke lyst til å gå to ettermiddagsturer hver dag. Men det hadde vært innmari koselig med to kosepelser, det er jo veldig trivelig når vi har en ekstra hund på besøk!

Konklusjonen er vel at 1 er veldig fint, 2 hadde også vært fint, men 3 er helt klart for mye for oss. 

Skrevet

Har en nå, men veldig lyst på en til. Samboeren mener det er nok med 1. 
Så her blir det nok max 2, 3 blir for nok for mange for meg. :) 

Skrevet

Tja. Hvor mange får man plass til i en dobbeltseng uten at det går drastisk ut over muligheten til å bytte stilling i løpet av natten?

Skrevet
Akkurat nå, Tommy skrev:

Tja. Hvor mange får man plass til i en dobbeltseng uten at det går drastisk ut over muligheten til å bytte stilling i løpet av natten?

Kommer ann på hvor store bikkjene er...:innocent:

  • Like 2
Skrevet

Jeg har to og jeg synes det er nok, hvert fall med de to jeg har nå. De er ganske forskjellige. Jeg kunne nok hatt 3 om det var tre av Blitz(whippet), men 2-3 Nemi'er(bruksschäfer) hadde blitt for mange. En synes jeg er lite uansett, jeg liker å ha to som har selskap i hverandre. Inntil jeg får bedre kontroll over jaktingen Nemi har på Blitz på tur, så er av og til to litt stress også, for det gjør at jeg føler jeg må gå mer individuelle turer med dem. Jeg synes det er kjekt å trene hund og jeg trener konkurranserettet med schäferen, men jeg kjenner det er nok med en slik hund, hvert fall slik ståa er nå.

Skrevet

1 greit, 2 er perfekt... fra 3 og oppover har det ikke så mye å si lengre.

Vi har 4 hunder. Jeg har 2 og samboern har 2. De er den perfekte flokk og gjør alt sammen. Men det er for mange om alle skal få tilstreklig med god trening (læring, fysisk er ikke noe problem) og kos.

Selv om begge synes 2 hunder er perfekt, kommer vi nok aldri til å ha så få hunder, rett og slett fordi at begge vil ha en hund i god konkurransekondisjon til enhver tid, og det går ikke om man kun har en gammel hund, valp,en med skrantel helse, eller en med lite talent. 

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg synes 9 er nok, det går greit, men er NOK. Sikkert derfor det blir to nye nå...... :icon_confused:

 

:lol: !

Svart før jeg, men to er perfekt, tre er greit.

 

Skrevet

2 er perfekt :) En er faktisk helt pyton... Selv om jeg ikke vil ha ny hund enda, så er det helt snålt å bare ha en hund her :( 

Om det er lundehunder, så kan jeg nok ha en flokk på 4-5, men det er mest fordi de er så himla enkle :) Der kunne jeg hatt 2-3 valper samtidig også :lol: 

Skrevet

Har aldri hatt mer enn 1, så jeg vet ikke om 2 passer meg, men jeg trives jo veldig godt når svigers sin hund er med. Så 2 hunder av korrekt type er nok ypperlig. :) 3 om en er maskot/gammel/samboer sin f.eks.

De siste årene har egentlig 1 vært litt "mye", ikke fordi han er vanskelig eller noe, men mest fordi han optimalt sett krever et annet hundehold enn det jeg har mulighet (Og interesse, jakt f.eks) til å gi pr.dd. Men det er jo helt ok slik det er nå altså. :) 

Skrevet

Det kommer helt ann på, men veldig fornøyd med to. Når Grim var en håndfull holdt det med han, men etterhvert som han ble grei ble det for lite. Kunne sikkert hatt et par til i form av små selskapshunder, uten at jeg vel egentlig trenger det. :P

Skrevet

Synes 1 er for lite, men 2 eller flere er best. Så lenge hundene går godt overens har de så utrolig mye glede av hverandre, at jeg alltid vil ha minst 2. Å ha 2+ pudler/sheltier hadde vært supert, men med boxer hadde nok 2 vært max for meg. Uansett rase liker jeg at hundene har litt aldersforskjell, som kan gjøre oppdragelsen og flokkdynamikken litt lettere. :D 

Skrevet

Har tenkt mye på det med selskapet de har i hverandre. Har en nå og ser for meg at det etterhvert blir en til, om det blir samme rase må jeg tenke litt på. Hadde vært greit med en litt mindre. 

Hvor gammel bør hund nr 1 være for man tenker på nr 2?

Skrevet

Tror det er ganske individuelt hvor stor aldersforskjell det burde være. Med boxerne vi har hatt kan man med fordel vente til nr.1 er godt over året, for da har de roet seg endel og lært seg alt grunnleggende. Men sheltien til samboeren  min er bare 9 måneder, og det hadde ikke vært noe problem med ny valp for oss. Synes også hundene finner lettere ut av sin posisjon i flokken når en er tydelig eldre enn den andre, men noen ganger går det jo skeis likevel. Men sånn rent praktisk synes jeg det er greit at det er 1+ års aldersforskjell, sånn at diverse kommandoer sitter godt hvertfall på ene hunden (kom, nei, vent osv.). Så slipper man å ha to "valper" om gangen :P 

Skrevet

5 belgere (4 terv og 1 malle) i alder fra 10 til 1,5 år var litt i overkant. Nå er antallet på 3 og det er i grunnen helt greit.
Kanskje er det perkekte antallet 2 i aktiv alder for meg. Nå har ikke jeg mann og barn og det gjør jo at jeg har all fritid til meg og hundene, det hjelper nok på at jeg delvis følte jeg overlevde med 5 også.

Skrevet
På 6. mai 2016 at 7:28 PM, Tommy skrev:

Tja. Hvor mange får man plass til i en dobbeltseng uten at det går drastisk ut over muligheten til å bytte stilling i løpet av natten?

Hvis man i tillegg har et krav om å fortsatt ha dyne på hele kroppen så hadde begge mine vært for mye :aww:  de skal alltid ligge slik at jeg ikke får rørt meg, evt må jeg ligge uten dyne :lol: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...