Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er maks antall for deg?


Angelina
 Share

Recommended Posts

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo, men da hadde han Snusern, var aldri noe tegn til sepersjonsangst av særlig grad på han da. Tror tilogmed han var helt alene noen ganger da han mente det var for kaldt til å være med ut. Men etter

Det kommer veldig an på hunden(e) og hva de ulike krever. Akkurat nå, én. (Ja, jeg har to... )

ca. 10. Er styrt av økonomi, tid og hvor stort spann jeg ønsker å kjøre. Ønsker å kjøre 8-spann noen sesonger fra neste år, da er det greit å ha ca 10, siden noen er unge og noen er antagelig pensjoni

Som aleneboer er to hunder maks av hva jeg fikser når det gjelder den rasen jeg har nå... Det hadde nok vært langt enklere med bare en - og jeg foretrekker nok egentlig det, men samtidig synes jeg det er bedre for min samvittighet at jeg har to når jeg jobber fulltid og er borte fra dem store deler av dagen. 

Men hva mener du da @Angelina ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Hadde du ikke Kasko ganske lenge før Hottie?

Jo, men da hadde han Snusern, var aldri noe tegn til sepersjonsangst av særlig grad på han da. Tror tilogmed han var helt alene noen ganger da han mente det var for kaldt til å være med ut. Men etter at hun ble borte så prøvde han gjentatte ganger å gnage seg gjennom gangdøra da vi gikk fra han og lupin. Han er fremdeles ikke helt bra alltid, men så lenge han har hottie går det greit, Hottie er like avhengig av han. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg vil ha mer enn 2, ikke så lenge en av de to er Nora i hvert fall, og ikke så lenge Leah er "min" med jevne mellomrom. En Ali med den tyggegummipelsen hun har holder, mens jeg tror jeg hadde orket to med Leah-pels. Så smertegrensa mi ligger på 2-3 hunder, alt ettersom hvem og hvordan de er :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hunder i rasen jeg har nå er nok for meg. Jeg har en hund på 2 år som jeg satser på å komme høyt opp i klassen både lydighet og bruks med. Det medfører at det er mye trening både alene og med både bruks og lydighets venner. Eldstemann på 10 år er pensjonert og med henne er det fine gode turer som teller. Ser også at 2 hunder har veldig mye glede av hverandre både hjemme og på tur. De er en flokk som er sterkt knyttet til hverandre. Der den ene er er også den andre 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå: 1 er nok. Litt fordi han er valp, litt pga plass (trenger mer uteplass før vi kan ha flere) og litt fordi gubben ikke er spesielt interessert og all trening blir min jobb. Men om det i fremtiden passer slik med bolig/uteplass og gubben finner ut av man kan gjøre morsomme ting med hund, vil jeg gjerne ha to. De har godt selskap i hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå har vi 1, og det holder for nå. Likevel har vi lyst til å ha 2 i framtida, men ikke flere enn det. Forutsetningen er at de kan henge med på de samme tingene. Jeg kommer ikke til å gidde å gå to ulike turer med hundene, med mindre den ene er gammel eller syk og trenger den tilpasninga. Dersom hundene ikke går overens kan vi ikke ha begge to. Så det må rett og slett være to som har glede av hverandre og som ikke skaper mye ekstra bry utover det faktum at de er to.

Om vi orker to terver/hunder med terveaktivitetsnivå på en gang spørs på hvordan Marko blir som voksen. Mulig vi går for en maskot i tillegg til Marko.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maks 2, helst 1, 3 i en minimal overgangsfase. 

Jeg kan trolig sitte med tre hunder etterhvert. Men da vil kun den ene være hos oss 100%. Eldstemann er 11 snart, og deles med min mor (familiehund), og yngste er en bitteliten, ukrevende hund som svigers passer mye fordi de savner å ha hund. Så det kan gå. Men 3 på fulltid vil jeg ikke ha, og egentlig foretrekker jeg å ha bare én. I alle fall så lenge jeg bor i leilighet og ikke i hus. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom de er unge eller veldig aktive 2.

Nå som den eldste er pensjonist og trives med det, hadde det gått helt fint med 3. Kunne ikke tenkt meg å ha fler enn 3 alene (mannen har ikke samme hundeinteresse som meg ) mye mtp at det er jeg som går tur, trener hundene osv. Det er viktig for meg at hundene får det de skal ha av oppmerksomhet og stell, da kan jeg ikke for mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg 2 hunder med tid og stunder, men maks hos meg er 3 hunder. Det har så klart med alle faktorer å gjøre (tid, økonomi, plass og livssituasjon osv.), men også rasebestemt. Kanskje vil det holde med 1 hund? Må også se hvordan hundeinteressen beveger seg, men også bestemt av erfaringer jeg nå får med min første hund :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...