Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er maks antall for deg?


Recommended Posts

Skrevet

Det kommer jo veldig an på egentlig. 2 er egentlig nok, 3 eller flere så blir det så utrolig raskt styr med bånd som vikler seg sammen osv når man går tur, men det går jo så lenge de er greie å ha med seg. Men det kommer også an på hvilke hunder. Vims kunne jeg sikkert lett hatt 4 av, mens en varga, som ikke orker trening og som da må gå skikkelig tur i tillegg til trening med den andre er slitsomt, selv om de bare er to. Sånn jeg bor nå så kommer nok grensa til å være 2, men 3 går an i en overlappingsperiode med gammel hund e.l. (2 som er mine da riktig nok, vi har jo 3, og kommer nok til å ha 4 i hus snart, men de andre er jo mannen sine og hans ansvar å trimme). Ene og alene pga at jeg synes det er forferdelig irriterende å gå båndtur med så mange. Ikke noe problem med de vi har, men krøll i bånd osv får jeg helt fnatt av. På sikt så har jeg litt lyst til å ha 3 eller kanskje 4 sånn fast, men da blir det litt annet bruksområde også, da blir det fordi jeg ønsker å ha et lite spann å kjøre med. 

To av samme kaliber synes jeg er greit. To turhunder eller to som liker å trene. sånn at man slipper at det blir dobbelt opp. To forskjellige slik at det blir dobbelt opp synes jeg er veldig slitsomt og det kommer jeg nok til å unngå så langt som over hodet mulig i fremtiden. 

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo, men da hadde han Snusern, var aldri noe tegn til sepersjonsangst av særlig grad på han da. Tror tilogmed han var helt alene noen ganger da han mente det var for kaldt til å være med ut. Men etter

Det kommer veldig an på hunden(e) og hva de ulike krever. Akkurat nå, én. (Ja, jeg har to... )

ca. 10. Er styrt av økonomi, tid og hvor stort spann jeg ønsker å kjøre. Ønsker å kjøre 8-spann noen sesonger fra neste år, da er det greit å ha ca 10, siden noen er unge og noen er antagelig pensjoni

Skrevet

For min del så er 2 hunder max, det går på min helse, økonomi osv.

Har nå 1 hund, men har hatt 2 + en passe hund. De hundene jeg da hadde var svært forskjellig, og krevde forskjellig. Det orker jeg ikke igjen. var heller ikke gøy å gå tur med 3 hunder på 30 kg per. stykk på klink is. Ingen av hundene kunne gå fint i bånd, og den ene trakk som et lite h****e. 

Blir det en hund til i hus, blir det en som er litt i samme kategori som den jeg har. 

Skrevet

Nå har jeg kun erfaring med 1 i hverdagen, men synes 2 er passe antall når jeg har passet andre hunder. Kanskje 3 om hundene er noenlunde like, kan være med på det samme og krever det samme eller en mindre enn de andre. 
Økonomisk sett, mtp mat, forsikring osv så er 1-2 medium store, friske hunder passe. 

Når Rocky var ung så holdt det kjempemasse med 1, men nå har jeg vesentlig lavere krav til ham og jeg vet at han kan det jeg ber om. = Gjør han ikke det jeg ber om så har jeg vært for slakk og ikke konsekvent nok med ham. 
Også en av grunnene til at jeg egentlig vil vente med valp til etter han er borte, rett og slett fordi han har en del uvaner jeg ikke ønsker en valp skal plukke opp. 

Skrevet

Sånn som vi bor nå trives jeg veldig godt med to (+ evt en ekstra innom ved kull). Tre kan nok forekomme ved overlapping pga alder her også.

Skrevet

Jeg har en, og har i perioder hatt to, og når rasen er schäfer, så er det mer enn nok med to. Hvis jeg har flere enn to så er det ikke sikkert jeg fysisk klarer å holde dem igjen, og det er veldig upraktisk ift plass i bil. I tillegg skal jo begge ha tur, trening, stimuli, osv. Jeg kunne nok fint hatt en whippet i tillegg, f. eks, men ikke en BC eller en kelpie.

Drømmen er å ha to, en voksen konkurransehund og en yngre som skal gå i den eldres fotspor, sånn at man alltid har en overlapp, men vi får se hva fremtiden bringer. :)

Skrevet

Usikker. Nå stopper økonomi og plass meg på 2. Vi planlegger nr 3 etterhvert, og det er mulig det også blir en nr 4. Mulig det blir flere enn dette etterhvert også, men vi får se :) 

Skrevet

Spørs på aktivitetsnivået. Men max antall nå er to, og da må en av dem kreve litt mindre og være mer "kosehund". Grunnen til det er at jeg ikke har tid til å aktivisere og trene to hunder som har mye energi. Litt også på grunn av at jeg nå bor i byen, og selv om jeg har stor hage, så er det ikke så god plass inne her, og jeg føler det er mye lettere å ha fler hunder når man bor landlig og har bedre plass. Hadde jeg hatt en del mer fritid og bodd på landet med bedre plass kunne jeg gjerne hatt to aktive hunder. 

Skrevet

To er maks her, men akkurat nå holder det med en og maks er en. Egentlig fordi hund ikke er hele livet mitt mer og jeg vil ha kapasitet til andre deler i livet mitt også. Er også blitt demotivert på hundefronten siden Eine er skadet og jeg atter en gang har en syk eller skadet hund. Så en hund og ei katt her! 

Skrevet

Akkurat nå har vi to i huset. En som jeg har hovedansvaret for, og en som mamma har hovedansvaret for. Jeg kjenner det er veldig deilig med bare den ene hunden som jeg MÅ gjøre noe med.

Men jeg ser også hvor mye de to har glede av hverandre, så grensen her er to :)

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Skrevet

Jeg tror kanskje jeg kommer til å ha bare Symra en stund etter at Pippin forlater oss (håper virkelig at det er lenge til ennå! ). Men så lurer jeg litt på hvordan det blir for Symra å være alene på dagene mens jeg er på jobb. Åtte timer helt alene føles mye verre enn når de er to, for meg. Aner ikke om de egentlig har så mye selskap i hverandre da. Hva tenker dere om det, er det bedre å være to enn helt alene hjemme?

Skrevet

Symra: Tenker helt klart det er annerledes med 2 som går godt overens og dermed har en glede av hverandres selskap, uten at det skal være en grunn til å være borte lenger enn nødvendig såklart. 

Akkurat nå tenker jeg at én er for lite og at 3 er for mye.

Skrevet
47 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg tror kanskje jeg kommer til å ha bare Symra en stund etter at Pippin forlater oss (håper virkelig at det er lenge til ennå! ). Men så lurer jeg litt på hvordan det blir for Symra å være alene på dagene mens jeg er på jobb. Åtte timer helt alene føles mye verre enn når de er to, for meg. Aner ikke om de egentlig har så mye selskap i hverandre da. Hva tenker dere om det, er det bedre å være to enn helt alene hjemme?

Jeg kunne neppe hatt Freya hjemme helt alene i alle fall, så jeg vil si det kommer an på hunden jeg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har fire hunder nå og det går veldig bra siden de ikke er så store så går det helt supert å gå med alle fire samtidig. Kunne godt hatt en til men det er maks grensa mi ved 5 stykker. Har gått tur med fem hunder selv og det går også veldig bra. Jeg bruker alltid Baggen rompetaske og har alle hundene festet til den sånn at jeg alltid har to hender ledige til å evt. Plukke opp etter dem eller å ta bånda kortere hvis det kommer biler eller noe annet når man trenger kortere leiebånd. ? Det blir litt surr i bånda men det får jeg bare regne med når jeg har så mange ?

Skrevet

Maks 2. En til hver hånd. Passelig å skal kontrollere og gi nok oppmerksomhet til. Egentlig er det nok med 1, sånn egentlig, tror ikke jeg kommer til å ha 2 på en god stund (i fremtiden). Fordi det er rett og slett litt mer upraktisk.

Skrevet

Det kommer veldig ann på hundene, bruksområdet og min livssituasjon. Jeg kan tenke meg at 3 er grensa, hvor 2 blir brukt relativt aktivt mens en er pensjonist/maskot. Det kan være antallet øker bittelitt hvis jeg en vakker dag får et greit småbruk med store uteområdet på liksom. Men det vil jo tiden bare vise. Slik ting er per dags dato-ish er grensa 3.

Skrevet

Etter et heftig år der ting tidvis har gått "slag i slag" er jeg fristet til å svare 1. Heldigvis er hundene flinke til å omstille seg så det går såvidt. 

2 er maks grense for aktive hunder som har behov for jevnt med mental stimuli. 3 dersom 1-2 er av mascot kaliber. :)

Skrevet
2 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg tror kanskje jeg kommer til å ha bare Symra en stund etter at Pippin forlater oss (håper virkelig at det er lenge til ennå! ). Men så lurer jeg litt på hvordan det blir for Symra å være alene på dagene mens jeg er på jobb. Åtte timer helt alene føles mye verre enn når de er to, for meg. Aner ikke om de egentlig har så mye selskap i hverandre da. Hva tenker dere om det, er det bedre å være to enn helt alene hjemme?

Kasko og hottie funker ikke alene hjemme uten hverandre. Så de må vandre samtidig. Lupin er "greiere". Han er ikke sååå avhengig av de to andre. 

 

Skrevet

Maks 4.  Erfaringsmessig syns jeg 3 er helt greit. 1 er altfor lite. 2 er greit men kjenner da likevel at der er rom for mer. Forutsatt at alle hunder er friske og ikke krever mye "ekstra" utenom vanlig dressur, trening og mosjonering.

Skrevet

For øyeblikket er èn hund helt maksimalt her hjemme. Drømmer om to stk, og synes det er veldig stas å passe Buddy, men foreløpig så har jeg bare tid, plass og økonomi til mer èn hund. Jeg passer jo Buddy maks 1 uke av gangen, så da går det greit med to. Kunne aldri tenkt meg mer enn to hunder da. 

Skrevet

2 er nok et fint tall. En blir for lite, både med tanke på glede av hverandre både hjemme og på tur, og at jeg gjerne skulle hatt en hund til å trene med. Men mer enn to bordere tror jeg fort blir for mye, med mindre man bor mer landlig og har litt annerledes opplegg enn der jeg bor nå. Men med tid og stunder, og hvis drømmen om småbruk med sau blir en realitet, blit det fort mer enn 2 bordere også. (Pluss at jeg halvveis i smug drømmer litt om en whippet jeg kan stappe innunder dyna, men den kommer evt på toppen av "brukshundene" [emoji1] )

Skrevet

To er passe akkurat nå. Den lille teller som to alene, så egentlig har jeg tre. [emoji14]

Hadde jeg hatt familie som var hjemme og den slapp å være alene en full arbeidsdag kunne jeg ha hatt en, men når de ikke kan det vil jeg helst ha to for hundens del. Jeg kunne aldri hatt to som ikke var venner!

Skrevet

Jeg kunne hatt 10 Trym'er, men kun 1 Vigdis :P Så det kommer helt ann på hundene egentlig :) De 3 jeg har nå fungerer fint, bortsett fra at jeg som regel må gå en tur med Vigdis og Tuva og en med Trym, siden de har forskjellig fart og interesser :P Kan nok gjerne ha 4 stk igjen og, men ikke akkurat nå. Aldri mindre enn 2. Men vi er 2 personer om det da,selv om jeg har hovedansvaret.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...