Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke hunderaser kunne du tenkt deg i løpet av livet? (drømmetråd)


Recommended Posts

Skrevet

Og ja, slemme @Emilie som legger ut det ene lekre bildet etter det andre av St. Bernardshunden sin på instagram har gjort at jeg har fått lyst på den rasen også! Hmf! :rofl:

Mihihihihi :-D
  • Like 1
  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, si det. Jeg får vel ta det som kommer rekanes. Planlegger egentlig undulat. Men jeg stoler lite på meg selv. Det kommer nok ei litta plutte som ikke kan stilles, avles på eller som ikke ble helt

1. Australian Shepherd ! 2. Korthåret Collie ! Dette er jo det jeg har per dags dato, og som jeg er kjempe fornøyde med. Neste blir nok en til collie, da jeg ikke synes aussie avlen i Norge kan gi

Saluki, greyhound, minibull, grand danois (hvis levealderen heves drastisk), amstaff... Alle disse er realistiske, bortsett fra sistenevnte. Som jeg håper blir realistisk en vakker dag Noe

Skrevet

 

 Cavalier er da en super brukshund :P

Ja, de kan få til mye!

Jeg kommer nok alltid til å ha en liten cavalier, de er jo fantastiske :wub:

Det eneste er at jeg ønsker en rase med litt mer energi og bruksegenskaper neste gang, hehe :P

Sent fra min GT-I8190N via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Vet ikke :P Tror kanskje jeg vil ha en aussie til i løpet av livet... Neste hund er litt i tenkeboksen (mange år frem i tid), og vi blir ikke helt enig med oss selv hva vi vil ha. Noe heller mot korthåret vorstehhund eller setter (mest sannsynlig engelsk eller irsk), mens en annen del heller mot jaktgolden. Hvorfor kan jeg ikke få en hund som både er stående fuglehund og egner seg til elitenivå lydighet? :(

  • Like 2
Skrevet

Tja.... mannen og jeg snakker om en enkel maskothund som neste, men klarer ikke helt å finne hunder vi liker i maskotkategorien :P

Ønsker meg

- bc

- langhårscollie. Det er vel maskotrasen. Pelsen er minuset, jeg er ikke veldig begeistret for pelsstell

- begynt å få øynene opp for storpuddel. Med en skikkelig sportsklipp, da er de skikkelig fine. Orker ikke pelssstellet, men de virker som artige hunder.

- husky. Men jeg liker å kunne la hunden gå løs

- sheltie, hvis vi skulle hatt en liten hund

- toller eller jaktgolden :)

Skrevet

Hmm. Er så mange spennende! Men en drømmehund hadde vært en flott harelqin beaucheron (eller hvordan det skrives), dog er ikke jeg typen til å ha halvskarpe eller skarpe hunder. Foretrekker dumsnille klovner! Kelpie har hendig størrelse og meget duganes, men kanskje for duganes :P En god korrhåret tric border collie hadde også vært fab å ha! Ellers en stram foxred jaktlab hannhund, men de er blitt så poppis at det er tendenser til fargeavl, så gidder ikke det!

Skrevet

Schäferhund - Den har kommet for å bli gitt! Passer meg på mange fantastiske måter :heart:

Border Collie - Når det blir vet jeg ikke, men det blir en gang!

Bull Terrier - Jeg vet ikke hvorfor, men jeg er helt forelsket. Maskot/turkompis/utstilling.
Doberman - Om det blir noen i det hele tatt vet jeg ikke, men fy og flotte!!

Irsk Ulvehund - Fordi store hunder er elsk. Men om det blir en er lite trolig.

Saarloos Wolfhond - Mye pga utseende, men ikke bare derfor. Etter å ha møtt de er jeg solgt. Får se hva fremtiden bringer.
Picard - Siden min gamlefar er halv picard, klarer jeg meg ikke uten bartehund. Ikke unaturlig med picard da! Men får se.
Akita - Virker som herlige bamser som jeg vil kosemose! Men tror nok ikke det blir en slik en.
Grønlandshund - Skal jeg drive med trekk blir det denne rasen! Ikke spør hvorfor, det er bare slik :sleep:
Alaska Husky - Ikke akkurat en rase, men elsker dem! Savner å ha en i hus, men vet ikke om det blir noen. Tiden vil vise.

Skrevet

Øhh, hvor har du det fra? Etter å ha levd og hilst på/sett/omgått x antall i ca 20 år har jeg tilgode å se skjør mentalitet

Du mener i fullt alvor at du ALDRi har møtt en saluki med skjør mentalitet i løpet av 20 år? Duverden, den rasen er jammen enda mer fantastisk enn hva ryktet skulle tilsi! :lol:

Jeg bruker forøvrig ikke "skjør" som i "klin gæren", men som en kontrast til den mentaliteten jeg liker og er vant med, som best beskrives som det noe forslitte "robust". Sammenligna med det, synes jeg salukier ofte kan framstå som skjøre, introverte og litt puslete, ja. Når det er sagt, så er de eneste salukiene jeg har truffet i noen utstrekning dine, og verken Qui eller Mocca framsto spesielt skjøre, altså. :)

Skrevet

Nå er jeg så glad i rasen min, at det blir nok ei stønn til jeg skaffer meg noe annet. Men da må det bli enten amerikansk bulldog, standar type. Fordi jeg synes de er pene og det virker som hunder som kan brukes til mye forskjellig om man får fra rette linjene. Eller greyhound, fordi de er utrolig pene og elegante, men jeg kjenner ikke gemyttet så godt. Samme med dogo argentino om de var lovlige, synes de kraftige hannene er flotte, men kjenner ikke gemyttet på dem så godt. Kunne også kanskje tenkt meg pittbull om de hadde vært lovlige, dog blir de nok egentlig litt små for meg, da jeg liker best litt større raser. Kort sagt er jeg veldig glad i korthåra raser som har et imponerende eksteriør og kan brukes til noe.

Skrevet

Neste hund her blir mest sannsynlig en Bc eller korthåret Collie.

Om jeg skulle hatt en rase i gr.10 igjen så må det jo bli en ny whippet. Men liker veldig godt greyhound Og irsk ulvehund. Evt en ltaliensk mynde igjen om jeg var ute etter en liten maskot.

Basenji, hadde det i barndommen og hun var en helt herlig skrue! :wub: Så håper jeg får muligheten og bli eid av en slik en gang igjen.

Hadde vi plutselig bodd på landet og uten naboer, så kunne jeg tenkt meg en stor hund, Boerboel,nuffe eller st.bernhard. Og gjerne et par store spisshunder, som alaskan malamute.

Drømmerasen min vil alltid være Amstaff :wub: Den rasen vil alltid ha en spesiel plass i mitt hjerte.

Og Skulle jeg valgt en rase utelukkende av utseende så måtte det bli en pen Am.bulldog eller en stor flott Dobermann. Risensnauser er vel også på den listen der...

Mye andre raser som kunne blitt notert opp, men dette var de jeg kom på i farten ,en smule spredning i raser og egenskaper...

:P

Skrevet

Jeg drømmer om mange raser, å aaner ikke hva man skal velge som sin "neste" hund ?

Mine er:

Broholmer.

Fantastisk pene hunder, og liker størrelsen, men ikke at noen av de får uffatelig lite hode i forhold til kroppen.

Fransk bulldog.

Små, enkle hunder og vakker gemytt. Men vil ikke anskaffe en sånn før de evt får ordnet opp med den neseproblematikken.

Ca de bou.

Også nyydelige hunder, men mye sykdom og langt å reise for å hente en nogenlunde frisk hund?

Rottweiler.

Vakre, modige og stødige hunder! Men der igjen liker jeg bare de gode gamle typene. Ikke de små oppstoppernese variantene.

Boerboel.

aah. Så vakker og flotte hunder! Men så vanskelig å finne friske varianter her i norge.

Har mange flere men disse er ønskehundene hvis man skulle funnet friske, fine typer av de?

Skrevet

Du mener i fullt alvor at du ALDRi har møtt en saluki med skjør mentalitet i løpet av 20 år? Duverden, den rasen er jammen enda mer fantastisk enn hva ryktet skulle tilsi! :lol:

Jeg bruker forøvrig ikke "skjør" som i "klin gæren", men som en kontrast til den mentaliteten jeg liker og er vant med, som best beskrives som det noe forslitte "robust". Sammenligna med det, synes jeg salukier ofte kan framstå som skjøre, introverte og litt puslete, ja. Når det er sagt, så er de eneste salukiene jeg har truffet i noen utstrekning dine, og verken Qui eller Mocca framsto spesielt skjøre, altså. :)

Ok, da tror jeg at jeg skjønner hva du mener, vi legger litt forskjellig i begrepet skjør. I mitt hode er det sprø, lett for å gå i stykker etc. At de kan virke introvert og puslete på enkelte ser jeg, spesielt hvis man er vant til tjolahoppåhei-hunder, men skjør er ikke ordet jeg ville brukt :)

Sorry for OT i tråden, måtte bare "rydde opp" i begrepsforvirringen :)

  • Like 2
Skrevet

Ja noen mynder SER skjøre ut, men det bare er sånn, uten å være skjøre :)

Uff, nei kjenner det er litt trist å vite at man mest sannsynlig har sine siste mynder, får litt vondt at å tenke på det.. Nei kose seg med de NÅ.

Min whippet fikk jeg stadig høre av at han virket skjør! Det var jo langt fra sannheten! Aldri hatt en mer mentalt sterk hund, han tok det meste på strak arm. Joda.. når det var vått eller kaldt ute og gutten måtte gå i bånd, så var han nok ikke i sitt Ess og så litt pjusk ut. Men han kunne rase gjennom tornekratt og gå tur på nyttårsaften midt i alt bråket, det brydde han ikke seg om nei... Og generelt bråk,folkemenger og annet støyende omgivelser stresset han heller ikke av. :wub: Sukk... jeg må ha whippet igjen en gang.... :icon_redface:

Skrevet

-Borzoi, Chart Polski eller kanskje en Magyar Agàr. Store mynder som forhåpentligvis tåler norsk klima altså :)

-Briard, som driver å klatrer oppover vurderinslista mi om dagen.

-Golden retriver, selv om jeg syns badenymfer med våteksem er litt kjedelig.

-Sibirsk Husky, i flertall. Og en slede.. tror jeg kan lære meg å like vinteren av slikt.

-Belger, spesielt terv/de svarte( :icon_redface: ) . Største ulempen med rasen som jeg ser pr dags dato er hvor knotete det er å skrive navnene på typene.

og typen ønsker seg en mops, så kan hende det blir en slik i hus etterhvert, forutsatt at man finner noen med ok-ish helse.

Skrevet

Jeg drømmer litt om en amstaff fordi jeg ser for meg de er labradorer i en mindre og lettere innpakning - men det blir nok med drømmen fordi jeg er redd jeg ikke håndterer samkjønnsaggresjonen godt nok. Når man har hatt happygolucky labrador som bare "automatisk" ble helt fåkkings amazing i gemyttet så har jeg ingen ressurser eller erfaringer med hvordan man både bygger opp gjennom valpetiden - og håndterer mentaliteten til amstaffen. Så det blir nok bare labrador eller noe omplasseringsgreier hvis det kommer på ei fjøl :)

Skrevet

Glemte et par!

Saluki - Fy å vakre hunder. Men blir nok med drømmen. Eller? Hmmmm :P
Sheltie - Dette holdt jeg på å anskaffe meg i 2009 en gang ellns. Agility ofc. Skal ikke se bort i fra at det kan komme en også til nettopp dette, hvis jeg får overtalt meg selv ang denne pelsen.

Skrevet

Jeg kom på flere.

17. Spansk Galgo, helt solgt etter at en whippet oppdretter viste meg rasen. :wub: Skal jeg ha noe mer myndete enn whippet eller italiener så blir det galgo. :drool:
18. Beagle, jeg virkelig elsker gemyttet, så stødige, kjærlige og elskverdige. Også er de jo bare kjempepene og søteste blikket i verden. Rett ut drit kult og se dem på jobb, håper jeg kan finne en like god sporhund i en rase som passer meg bedre. Blir ikke en ny i hus med mindre jeg begynner å jakte aktivt og føler behov for en hund i den forbindelse. :wub:
19. Finsk Lapphund, fine fine hundene. Om jeg skal ha en ren turkompis/uts hund en gang så er den aktuell. :)

Skrevet

Hortaya borzaya (ca korthåra zoi, sjukt fine - men ikke FCI godkjent)

Caravan Hound, lekre indiske mynder.

Podenco Ibicenco

Polsk mynde

Faraohund

Blodhund

Coonhound

Cimarron Uruguayo

Beagle

Schweisserstøver

Malle

Skrevet

Tilfeldig rekkefølge:

Stabyhoun - trolig en hund jeg kommer til å vurdere høyt når den tid kommer at en valpis skal i hus. Veeeldig forelsket i Malle til @Jankaa (du kan godt pøse på med flere snaps av henne forresten:wub:) og Storm og Amigo til @jaktlykke :wub:
Husky - Alaska husky tror jeg at jeg alltid kommer til å ha :P Men en skikkelig flott Siberian drømmer jeg også om. En som er både pen og brukanes selvfølgelig ;) 
Mudi - Spesielle hunder som bare har fanget meg, men jeg har aldri møtt en og tror kanskje pr nå at de trenger mer enn livsstilen min kan tilby.
Shiba - Mini husky! :lol: Neida, men de passer så fiint inn i et huskyliv. Brukanes maskot liksom, finfint!
Mellompuddel - ala Leah til datterbarnet til @2ne. Evt en stor og staselig svart storpuddel. Kanskje når jeg blir gammel og trenger håndarbeid i hverdagen :P Kunne nok klart pelsstellet på en mellompuddel, men tror ikke jeg ville gitt meg i kast på en storpuddelpels nå, jeg er altfor lat, og dyra fortjener eiere som tar vare på pelsen slik den trengs å bli tatt vare på :) 
Schäfer - Vingler mellom hva jeg liker best av standard og bruks, men vil i allefall ha en så god bakpart som mulig, altså ikke så hellende), men de er sikkert for heftige for meg uansett. 
Mynde - Eeeh, ja, jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg drømmer om en whippet, saluki (langhår), borzoi eller grey jeg, så tar alle under ett :P 
Jämthund - Jeg rett og slett elsker disse hundene! Men jeg må enten drive aktivt med jakt eller ha noen nært som vil bruke hunden i jakt for meg for å ha samvittighet til å ha en. Vakreste, godeste, beste hundene :wub: Stort pluss at de er deilig fine også :innocent:

Typisk at jeg nesten bare ønsker meg /liker best raser som ikke nødvendigvis kan gå løs hvor som helst. Gi meg en Shibavalp med garantert stålinnkalling nomatterwhat, og jeg tar den på flekken liksom :P (neida, joda, men Shiba er ganske aktuell for fremtiden uansett faktisk. Jeg kan fire på gå-løs kravet altså. Jeg vil han en hund som elsker kos, nærhet og er kontaktsøkende, men som er litt mer selvstendig enn f.eks. papillonen min. Jeg vil rett og slett ha en Tequila-klone (men selv hun er faktisk bittelitt for knytta til meg (typ sutreputre/småurolig hjemme hvis jeg går ut selv om foreldrene mine/andre er inne med henne liksom)), hun er så nær perfekt for meg som jeg har kommet hittil i alle fall :wub: 

Skrevet

Resten av japanerne: kai, kishu, hokkaido, shikoku. 

Puli - for å trene agility med. Ingenting kulere enn hund med rasta som hopper hinder! 

Samoyed - For at :wub:. Jeg trur en sånn ville passet perfekt inn i livet mitt. 

Mudi - Fordi de virker veldig all-righte. 

Buhund, lundehund, elghund, viszla, husky, labrador(k) og puddel er også raser som er høyt oppe på lista mi. 

Skrevet

Kelpie - Blir mest sannsynlig neste hund om ikke en sheltie pga agilityen.

Sheltie - Blir mest sannsynlig neste hund om ikke en kelpie.
 
Golden (jakt) - Perfekte treningskamerat og ikke farlig å kjøpe mens man har små barn. Veldig populær, som vises i avlen. Men ikke usannsynlig at det kommer en sånn i hus.
Mallinois - Evt. når barna er større. Ingen hund som passer å få om 3-4 år pga. nyutdannet og sikkert barn etterhvert. Vil kunne bruke mye tid om det skal bli en mallinois. Og ikke så kult for små barn å ha den gærne hunden som bjeffer alle nabobarna bort og litt mer (verste scenario).
 
Borzoi - Når jeg er lei av å trene hund, og blir gal utstillingsdame?
Whippet - Når jeg vil ha en hobbyhund, som er sort/hvit og vakker.
 
Kooiker - har en altfor god kooiker nå, som sikkert kunne solgt kooikeren til de fleste. Enklere hunder finnes ikke, om man får et godt eksemplar og bruker MYE tid på trening. Kooikeren er hjerterasen hittil.
 
Kommer sikkert aldri til å ha pga samboer liker dem ikke, men, border collie❤️ Min første hund var bc, og Gud så fine de er når de er riktig skrudd sammen. Har ei venninne som frister med superkombinasjoner - men samboer er ikke fan, og noen kompromisser skal man inngå. Hvertfall når han er så støttende som han er i min hobby ?
 
Til slutt, mudi - så vakker, så mange fine egenskaper. Men for mye vokt på sin spesielle måte for min smak.
 
Skrevet (endret)

Basenji - håper det kommer en i hus, men det er skummelt å lese på nett om rasen. Får litt skrekken for å ende opp med en totalt uhåndterbar, vill sak med både separasjonangst, houdinetendenser, og null innkalling som misliker andre hunder, stjeler som en ravn, har dårlig humør, og egentlig hører hjemme ut i bushen og ikke inne i stua hos meg. Jeg har aldri før funnet så mye negativt på nett om en rase.

 

Dritt skrives det om alt. Og dritt finnes innen rasen, men flesteparten er ganske så hyggelige og fulle av humor, gimt i øyet og kosete natur! Tror det ikke er NOEN av de som har kommet til oss for å bli bedre kjent med rasen som ikke har lyst til å kidnappe Jippi og løpe avgårde, he he. (De som har passet henne en lengre periode derimot kan muuligens få litt grå hår av hennes balansekunster og mangel på innsikt over hva som er forventet av en hund.)
Hun vet det med å sjarmere. Jubel også forsovet. :P 
Du er herved invitert for å basenjifiseres! 

Her blir det nok bare basenjier, og da er det ikke rom for andre raser, da jeg vil fokusere hele min tid på rasen.
Men om jeg hadde rom, tid og lyst er jeg veldig fascinert av Huskyen og Shiba Inu. Shetland Sheepdog må også nevnes. 

Endret av Yodel
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...