Gå til innhold
Hundesonen.no

Ned i vekt..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Æsj, er ikke helt fornøyd med vektnedgangen i det siste... Siden januar har jeg kun gått ned 2 kilo i mnd. Ja - det er kanskje sunt for kroppen sin del, men kjenner at jeg kunne trengt en liten boost nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vekt har også stagnert litt, men sist uke ble det nok litt flere nei-måltider enn ønskelig. Stå på videre, vakten beveger seg nok nedover litt etter litt.

Begynte med havregrøt igjen i dag. Det er frokosten sin, det :D Med litt melk, Canderel og kanel. Namnam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne fett og karbostopper piller er visst ikke helt heldig da man fort kan drite på seg :P Uten at jeg har prøvd det selv :teehe:

@SandraNH 2 kg i mnd er jo helt etter boka! Hvorfor skuffa over det? Jeg gikk ned ca 20 kg på 1 år, og jeg holder den vekta sånn ca idag snart 1 år etter :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne fett og karbostopper piller er visst ikke helt heldig da man fort kan drite på seg :P Uten at jeg har prøvd det selv :teehe:

@SandraNH 2 kg i mnd er jo helt etter boka! Hvorfor skuffa over det? Jeg gikk ned ca 20 kg på 1 år, og jeg holder den vekta sånn ca idag snart 1 år etter :)

Ikke direkte skuffet nei, og vet godt at det er helt etter boka. Kroppen har nok godt av dette tempoet - og det øker jo sjansen for at jeg klarer å holde vekten også etter at jeg har nådd målet. MEN, det er ikke alltid det psykiske er helt enig med det som kanskje er fysisk riktig. Altså - jeg har trent mye i januar og februar, og virkelig satt innsatsen til. Resultatet står vel ikke helt i stil med innsatsen :P Pr idag trener jeg mye mindre, men prøver å holde et nogenlunde riktig og sunt kosthold.

Det jeg vil frem til, er at motivasjonen min hadde nok hatt godt av å droppe ned noen "raske kilo" i nærmeste fremtid - da jeg er litt demotivert nå. Men jeg vet jo at hvis jeg fortsetter det jeg driver med, så vil jeg jo sakte men sikkert gå nedover :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et evigvarende prosjekt på to kg ned + være sprek og rask og sterk. Det siste er litt vrient siden jeg ikke trener noe styrke for tiden, men noen raske turer i bratt og ulendt terreng fikser eventuell hengerumpe på null komma svisj. Når det gjelder rask og sprek har jeg ikke lenger noen unnskyldning i form av skadet fot som må trenes opp sakte, så nå er det bare å sette igang. Mål: To joggeturer+en bakkeintervalløkt i uken, pluss (ordentlige) turer med hundene tre andre dager - en fridag (hvor jeg bare rusler en tur, trener hundene eller rett og slett gir de også fri. Dette er overkommelig. Det verste er egentlig de to siste kiloene, for jeg er og blir en person som liker å spise litt for mye, litt for ofte og snop/søtsaker litt for jevnlig. Men men. Sprek og rask er ikke det verste det heller.

Hva er deres største motivasjonskick? For meg er det treningsblader som puls og shape-up :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig? :icon_confused:

Da hadde jeg driti i det! BMI er jo bare sånn ca og, så folk kan få utslag på overvektig selv om de er normalvektige :) Det viktigste er hvordan DU føler deg :)

Jeg hadde satt meg en trivselsvekt som er 2-3 kg under det jeg veier nå. Men nå føler jeg meg flott og er fornøyd, så da ser jeg ikke vitsen med å gå ned til det jeg trodde var trivselvekta mi :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

BMI er jo ikke en helt eksakt vitenskap heller! Jeg ville ikke tenkt så mye på hva tallene viser, jeg tror at det generelt, for de fleste, er sunnere å fokusere positivt - på alt det deilige, sunne man kan spise, så godt man føler seg etter en tur med hundene og så videre - enn på tallene på vekten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig? :icon_confused:

Husk at BMI ikke er noen eksakt vitenskap, og at man ikke trenger å være overvektig for å ha for høy BMI. Har man mye muskelmasse vil man fort bikke over 25, uten at man er feit av den grunn. Jeg hadde en kompis som nærmet seg 30-tallet, og det var ikke annet enn muskler, han var en kraftig, muskuløs fyr, overhodet ikke FEIT, men ifølge BMI så hadde han nesten fedme.

Dersom du lurer på hva kroppen består av er det godt mulig å få tatt spesifikke tester som viser kroppens bestanddeler, dvs hvor mye fett og muskelmasse du har. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min største motivasjon er, kleint nok, meg selv. Det å bli sterkere for hver dag som går og å se utviklingen fra begynnelse til nå. Hva som får meg til å kjøre knebøy, benkpress og markløft dag ut og dag inn, selv de dagene jeg ikke har lyst, det vet jeg egentlig ikke. Tror muligens at det er fordi jeg vet med meg selv at hver eneste økt teller, og sånn tenker jeg også om kosthold og hverdagsaktivitet så det blir ikke så vanskelig å gå mye (ca. 4 mil i uka) og spise riktig 80% av tiden. Nå om dagen hjelper det veldig at jeg kan se/kjenne forandringer daglig, både på kropp og psyke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

 

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig?  :icon_confused:

Hva med å ikke tenke på vekta, men heller prøve å gjøre sunnere valg? Har du lyst på pizza, lag en sunnere variant, kjøp en mindre sjokolade, gå en litt lengre tur. Bare det å sette opp tempoet litt på tur, gå i ulendt terreng eller ta på en sekk hjelper mye :)

Det er fullt mulig å være i god form selv om man ikke trener hard løping, styrke etc. Trim kalles det og var populært før! All trening er god trening :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største motivasjonskick er å se på vekta at jeg har gått ned siden sist, selv om det bare er 200 gram. Jeg har gått ned 12 kilo siden jul, det er ett kilo i uka, og det er et tempo som passer meg bra. Synes absolutt ikke at jeg sulter meg, men spiser sunt, fettfattig og er ganske nazi på sukker av alle slag. Gleden over å få på seg klær som har ligget stuet bort siden jeg begynte å legge på meg er enorm! De klærne skal aldri stues bort igjen. En annen stor boost er at knærne mine er mye mindre vonde. Artrose skyldes ikke overvekt, men overvekt gjør selvsagt at bærende ledd blir vondere. Nå går jeg stadig lengre turer, og det har dogsa ingenting imot!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dere har helt rett :)

Prøver å trene regelmessig, men er enten/eller. Enten så har jeg masse energi eller så har jeg akkurat nok til å komme meg gjennom jobbdagen og et par småturer med Ludvig. Men alt er bedre enn ingenting :)

Jeg tåler ikke gluten, blir fort slapp av karbohydrater og merker kroppen min trenger mye mer ro enn den får til tider. Kunnskapen om dette er en ting som igjen gir en viss motivasjon til å spise sunt og riktig ved at jeg da får energi igjen til å for eksempel trene. Alt henger sammen. Spiser jeg dårlig og sover lite (eller for mye), fungerer ikke kroppen og trening er utelukket. Samtidig må jeg trene for å få ro i kroppen slik at den kan få hvilt ordentlig og ikke være rastløs.

Det er en sirkel, men jeg velger å heller prøve å endre det til en positiv sirkel av sunne vaner :D

Mitt mål for 2015 er å gjennomføre gode vaner med min egen kropp, og føle at alt fungerer - om det betyr at jeg veier 65 eller 75 er ikke så viktig. Det er derfor trist at samfunnet generelt mener det. Jeg skal om noen uker ta BodyAnalyse og se litt sammensetningen av godt fett, muskler og kosevekten. Har ikke helt troen på at målingen er 100 prosent korrekt, men gir en liten pekepinn på at jeg faktisk er ganske normal (kroppslig ihvertfall), håper jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søstra til sambo og jeg har fortsatt på treningsstudio,vi ^^

Nå reiser hun desverre bort imorgen-mandag..og siden psyken min ikke takler treningsstudio alene,så skal jeg heller kose meg på turer med hundene og annet koselige greier når hun er borte ^^ :)

Vi har begge et mål,vi vil nå!

Hun har en turbukse som hun vil passe!

Jeg har et par jeans jeg vil ha på meg uten å få muffintopp :P

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

BareLinn: hva med å gå litt intervaller på tur, f. eks to ganger i uka når du allikevel er ute på tur? Tre minutter med rask gange så du blir andpusten og ikke klarer å føre en samtale, og så pause i 2 minutter, gjenta tre- fire ganger? :) Da trenger du ikke bekymre deg for at du ikke har tilgang til treningssenter eller treningspartner!

Edit: Altså aktiv pause, dvs. fortsette å gå men i veldig rolig tempo (rusle) så pulsen går ned.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag hadde vekten tippet enda et tall :D Nå er jeg snart nede i første runde tall etter 100. Lurer på om havregrøt setter fart i forbrenningen :whistle:

Sist uke hadde jeg flere break, men har tatt meg sammen igjen nå. Og nå ser folk det også at jeg har minket litt.

Stå på alle som kaver med det samme!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supert @ ! :D Stå på!

Mine motivasjonskick er følgende:

- At vekta viser et mindre tall enn forrige veiedag

- At klærne blir løsere

- At jeg kan handle klær i mindre størrelser

- At jeg slår min egen tidsrekord i 5 km løypa (på ski - selvom mye avhenger av smurning og føre)

- At folk legger merke til at jeg har blitt smalere

BMI tørr jeg ikke tenke på engang. Det er virkelig skremmende å se at man nesten har vært på fedmegrad 2. Nå er jeg i kategorien overvektig, og jeg må ta av meg hele 11 kilo til for å komme innenfor "normalvektig". Det er selvfølgelig målet å gå ned 11 kilo til - men det er ikke pga BMI. Det er fordi jeg vet at jeg trives på den vekta - og at jeg ser normal og sunn ut da. Men i dette tempoet som jeg har nå - så vil det ta resten av året..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siste er litt vrient siden jeg ikke trener noe styrke for tiden, men noen raske turer i bratt og ulendt terreng fikser eventuell hengerumpe på null komma svisj.

Superenkel forskning tilsier at det der er en sannhet med stooore modifikasjoner. :D

Jeg har ikke noe mål om gå ned i vekt (er 180 høy og veier 65 kg), men jeg vil bli sterkere, strammere og mer fleksibel, og er opptatt av å spise bra ting. Jeg har gjøre ganske sjuke ting på stang nå ift hva jeg trudde jeg skulle få til for 6 mnd siden, og jeg vil bare mer og mer! Begynner å trene styrke igjen nå etter 6 års opphold, og huhei som jeg grugleder meg! :teehe: Min motivasjon er at alt jeg gjør med vekter skal gjøre meg til en bedre poledancer, og at jeg samtidig kommer til å bli smokin' hot er jo bare et pluss. :punk:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Superenkel forskning tilsier at det der er en sannhet med stooore modifikasjoner. :D

Jeg har ikke noe mål om gå ned i vekt (er 180 høy og veier 65 kg), men jeg vil bli sterkere, strammere og mer fleksibel, og er opptatt av å spise bra ting. Jeg har gjøre ganske sjuke ting på stang nå ift hva jeg trudde jeg skulle få til for 6 mnd siden, og jeg vil bare mer og mer! Begynner å trene styrke igjen nå etter 6 års opphold, og huhei som jeg grugleder meg! :teehe: Min motivasjon er at alt jeg gjør med vekter skal gjøre meg til en bedre poledancer, og at jeg samtidig kommer til å bli smokin' hot er jo bare et pluss. :punk:

:lol: Jada! Men hvis du er litt bevisst på hvor du går og hvordan du går kan du fint aktivisere og bruke de samme musklene som du bruker ved knebøy, utfall osv når du går i skogen. Men det krever jo bratt terreng og gjerne ulendt terreng.

På onsdag løp jeg bakkeintervaller, bratt bakke med løst underlag - pyton! Men veldig effektivt, og god og støl i bakenden enda :) Poledance er jo knakende bra trening da, og kjempemoro! Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mulighet til å fortsette, det er første gang for meg at trening ikke føles som trening, i alle fall etter jeg sluttet med hest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...