Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

Åh, interessant! Jeg har ingen problemer med å forstå at folk ikke liker shibaer altså, men at de jevnt over har dårlig språk har jeg har aldri hørt før. :) De er jo "fasiten" på hundespråk, sånt du leser om i bøker og ser på dokumentarer om ulver. Men klart, sammenligna med andre, mjukere raser som logrer masse og oppfører seg veldig som en domestisert hund som er opptatt av folk, så er de små signalene en shiba viser ikke like tydelige. :) (Ellers er jeg enig med deg i at bjeffing er noe dævelskap, og er ganske glad for shibaer er en av de stille spisshundene som lett kan læres å holde fred om en er uheldige og få ei kjeftesmelle).

Interessant det du sier der. Malamuten er også en rase som regnes til å ha et veldig godt språk, og jeg personlig har ikke sett mer interessant og spennende språk som det jeg ser i en flokk med polarhunder. Likevel er det endel som sier polarhunder har dårlig språk, og er vanskelig å lese. Merkelig at hundefolk ser så forskjellig på dette.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Åh, interessant! Jeg har ingen problemer med å forstå at folk ikke liker shibaer altså, men at de jevnt over har dårlig språk har jeg har aldri hørt før. :) De er jo "fasiten" på hundespråk, sånt du leser om i bøker og ser på dokumentarer om ulver. Men klart, sammenligna med andre, mjukere raser som logrer masse og oppfører seg veldig som en domestisert hund som er opptatt av folk, så er de små signalene en shiba viser ikke like tydelige. :) (Ellers er jeg enig med deg i at bjeffing er noe dævelskap, og er ganske glad for shibaer er en av de stille spisshundene som lett kan læres å holde fred om en er uheldige og få ei kjeftesmelle).

En liten digresjon. Ulver logrer og uttrykker seg svært tydelig både med mimikk, lyd og kroppsspråk. Det er IKKE forbeholdt domestiserte hunder :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre inntrykk av shibaen som en gneldrete, sur, sint, bitete og rett og slett fæl hunderase. De er vanvittig søte å se på på bilder, på lang avstand etc., men jeg har ikke vært fristet til å kose med en shiba en eneste gang, for de kjefter, glefser og styrer på så voldsomt. Og jeg VET jo at alle shibaer ikke er sånn, så det er himla dumt at det bare er slike jeg har sett irl og møtt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Åh, interessant! Jeg har ingen problemer med å forstå at folk ikke liker shibaer altså, men at de jevnt over har dårlig språk har jeg har aldri hørt før. :) De er jo "fasiten" på hundespråk, sånt du leser om i bøker og ser på dokumentarer om ulver. Men klart, sammenligna med andre, mjukere raser som logrer masse og oppfører seg veldig som en domestisert hund som er opptatt av folk, så er de små signalene en shiba viser ikke like tydelige. :) (Ellers er jeg enig med deg i at bjeffing er noe dævelskap, og er ganske glad for shibaer er en av de stille spisshundene som lett kan læres å holde fred om en er uheldige og få ei kjeftesmelle).

Jeg har faktisk også inntrykk av at de er ganske dårlige på å lese og bruke ett variert språk. De leser ikke andre hunder og møter alle med den samme holdninga helt uavhengig av den andre hunden. Og den holdninga er stive bein, blikk og ører rett fram osv. (som gjerne følges av utfall og aggresjon). Men jeg er ikke sikker på om det egentlig er manglende språk som er problemet eller gemyttet :P

Interessant det du sier der. Malamuten er også en rase som regnes til å ha et veldig godt språk, og jeg personlig har ikke sett mer interessant og spennende språk som det jeg ser i en flokk med polarhunder. Likevel er det endel som sier polarhunder har dårlig språk, og er vanskelig å lese. Merkelig at hundefolk ser så forskjellig på dette.

Jeg har ikke inntrykk av at polarhunder har dårlig språk. Tvert i mot. De har ofte ett veldig tydelig språk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har flere raser jeg lurer på hva folket tenker om jeg:

Afghansk mynde

Grinete og frekke :D Og forferdelig uoppdragne fordi afghanere er jo så ville og gale må vite :D Husker vi stod på vetsjekk i Trøgstad og det var en flokk affer bak oss i køen,der den ene hannen bare løtet beinet og tisset på en av de andre i flokken sin. Sjarmerende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre inntrykk av shibaen som en gneldrete, sur, sint, bitete og rett og slett fæl hunderase. De er vanvittig søte å se på på bilder, på lang avstand etc., men jeg har ikke vært fristet til å kose med en shiba en eneste gang, for de kjefter, glefser og styrer på så voldsomt. Og jeg VET jo at alle shibaer ikke er sånn, så det er himla dumt at det bare er slike jeg har sett irl og møtt :P

Let me know om du kommer til Tromsø eller Oslo så skal vi reparere det inntrykket!

Dette er Kuma da modern kom hjem fra jobben mens hun passet han da jeg hadde en veldig tung eksamensperiode: Litt usikker på hvilken følelse han prøver å uttrykke her, men mamma lever enda så det er nok ikke "mord" som stod i tankene hans

http://youtu.be/aeg1VprerDo

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten digresjon. Ulver logrer og uttrykker seg svært tydelig både med mimikk, lyd og kroppsspråk. Det er IKKE forbeholdt domestiserte hunder :)

Neida, det er jeg fullstendig klar over, jeg brukte bare logring som eksempel fordi det et fysisk uttrykk de fleste kjenner igjen, men som en del shibaer ikke driver så mye med, uten at det betyr at de ikke er glade. :)

Shiba, utrolig behagelige, morsomme, selvstendige, stille, rolige men med mye futt og energi.

Har ikke møtt mange, og definitivt ingen bjeffete og glefsete.

Veldig elskverdige sirkusjenter er Shiba for meg <3

:heart:

Jeg har faktisk også inntrykk av at de er ganske dårlige på å lese og bruke ett variert språk. De leser ikke andre hunder og møter alle med den samme holdninga helt uavhengig av den andre hunden. Og den holdninga er stive bein, blikk og ører rett fram osv. (som gjerne følges av utfall og aggresjon). Men jeg er ikke sikker på om det egentlig er manglende språk som er problemet eller gemyttet :P

Det du beskriver der er nok ofte gemyttet! :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er folks inntrykk av Schipperke ?

Vet om en som ble omplassert fordi den bet et barn som var med hjem på besøk.

Og ja jeg svarer selv om dette er det lille jeg vet, for det er herlig med en tråd man får lov å komme med sine små erfaringer i, i rasteråder skal man helst vite litt mer før man uttaler seg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, interessant! Jeg har ingen problemer med å forstå at folk ikke liker shibaer altså, men at de jevnt over har dårlig språk har jeg har aldri hørt før. :) De er jo "fasiten" på hundespråk, sånt du leser om i bøker og ser på dokumentarer om ulver. Men klart, sammenligna med andre, mjukere raser som logrer masse og oppfører seg veldig som en domestisert hund som er opptatt av folk, så er de små signalene en shiba viser ikke like tydelige. :) (Ellers er jeg enig med deg i at bjeffing er noe dævelskap, og er ganske glad for shibaer er en av de stille spisshundene som lett kan læres å holde fred om en er uheldige og få ei kjeftesmelle).

Slik jeg opplever både Shiba og akita så er det lite språk :-P jeg hakke møst flust altså. men ørene er stortsett i samme stilling, og de jeg har møtt med mine hunder har stått rett opp/ned uten noe kroppsspråk at all og bare vært anonyme og stirrende... En av de hundene i nabolaget vegas hater er en shiba, shibaen utaggerer ikke, oppfører seg heller ikke særlig truende men den står liksom bare rett opp/ned og stirrer på han. hehe:-P hunden i nabolaget er btw lydløs... aldri ett bjeff... men føler de har samme uttrykk uansett situasjon, virkel feil for meg.

er bare min oppfatning da, har ikke noe imot shiba ellers :-) men akita har jeg mer dårlig erfaring med.

men en hund som ikke gjør en mine, lite mimikk, ikke endrer særlig uttrykk og virker helt nøytral synes jeg viser lite hundespråk :-) men jeg vet ikke om alle shibaer er slik...

feks siberian husky har jeg møtt en del av og oppfatter det som en rase som bruker mye mer språk og mimikk :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det du beskriver der er nok ofte gemyttet! :lol:

Men det gjør ikke akkurat saken noe bedre da :lol: Ironisk nok møtten jeg en shiba på tur en times tid etter jeg skrev det innlegget. Den hadde halen mellom beina, unnvikende blikk og tusla bak eiern sin når jeg gikk forbi med gutta mine i fot (og øyekontakt med meg, så de kan ikke ha vært spesielt truende). Så da har de tydligvis den delen av språket også :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har flere raser jeg lurer på hva folket tenker om jeg:

Blå picardie spaniel (eller "bare vanlig" også)

Afghansk mynde

Jeg har kun vært på tur med ei tispe en gang og sett en annen løpe LC (så ikke store erfaringen der altså), og det eneste jeg greier å tenke er; pels! For en upraktisk og krevende pels!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det gjør ikke akkurat saken noe bedre da :lol: Ironisk nok møtten jeg en shiba på tur en times tid etter jeg skrev det innlegget. Den hadde halen mellom beina, unnvikende blikk og tusla bak eiern sin når jeg gikk forbi med gutta mine i fot (og øyekontakt med meg, så de kan ikke ha vært spesielt truende). Så da har de tydligvis den delen av språket også :hmm:

Jeg har aldri vært en av de skylapp-eierne som påstår at shibaer er så himla trivelige mot alt og alle, så at de kan være noen skikkelig troll mot andre hunder er jeg helt med på, men jeg er ikke enig i at det er snakk om DÅRLIG språk, bare usympatisk og "in your face"-holdning. ;)

Heldigvis finnes det et stort spekter mellom det puslete du møtte nå og de som bare skal krangle. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri vært en av de skylapp-eierne som påstår at shibaer er så himla trivelige mot alt og alle, så at de kan være noen skikkelig troll mot andre hunder er jeg helt med på, men jeg er ikke enig i at det er snakk om DÅRLIG språk, bare usympatisk og "in your face"-holdning. ;)

Heldigvis finnes det et stort spekter mellom det puslete du møtte nå og de som bare skal krangle. :)

Den som er naboen min er ikke ute etter bråk tror jeg. og den virker interessert i mine hunder, men den har liksom null språk at all :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Let me know om du kommer til Tromsø eller Oslo så skal vi reparere det inntrykket!

Dette er Kuma da modern kom hjem fra jobben mens hun passet han da jeg hadde en veldig tung eksamensperiode: Litt usikker på hvilken følelse han prøver å uttrykke her, men mamma lever enda så det er nok ikke "mord" som stod i tankene hans

Haha det skal jeg gjøre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første Shibaene jeg møtte var @SandyEyeCandy sine, og de er jo bare herlige. Og så møtte jeg fleeceballvalpene til @Kiyomi, og de var veldig veldig søte og snille.. Men, alle andre shibaer (kanskje 5-6 stykker) jeg har møtt har overhodet ikke vært hyggelige i det hele tatt. Det bor en nedi veien her, og han bjeffer forbi huset vårt og snerrer hvis han ser våre bikkjer ute i hagen. Jeg vet ikke om det er deres eventuelt dårlige språk eller holdning eller hva det er, men jeg synes ikke de har vært noe sympatiske.. Så jeg har et litt ambivalent forhold til Shibaer. Men pene, det er de.

Afghanske mynder... de er sære de :P Nå har jeg hatt begrenset omgang med dem, men jeg har møtt noen, og de er så rare... Veldig egne og det virker som om de driter i alt og alle :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har noen tanker om (og har møtt) azawakh (skrives det sånn?)?

Skeptiske, liker ikke håndtering av fremmede og viser det gjerne, jakter på alt som kan jaktes på. Definitivt en rase jeg vil si er for veldig spesielt interesserte. Men sååå elegante!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...