Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

Hva tenker folk om JRT? Jeg har veldig veldig veldig lyst på en slik en som neste hund (om jeg ikke går på en schæfersmell igjen da)

Er borte i mye JRT (og Parson) gjennom hi trening og oppdrettere vi kjenner. Jevnt over er begge rasene veldig bra sosialt med folk. Men veldig varierende over for andre bikkjer. Ene oppdretteren har ALDRI to hunder sammen, da smeller det... Mens enkelte andre har svært omgjengelige og sosiale bikkjer.

Parson har mye jakt, det er ofte fraværende hos JRT (med solide unntak) Sistnevnte ER jo lite homogen...

Ellers er det jo terriere; lettantennelige og mye lyd :P Men de tar jo verden på strak arm :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Guest Michellus

Norsk buhund: Har jeg bare møtt unntak? :P Alle buhundene jeg har møtt har vært relativt stille, altså ingen overdreven bjeffing/gneldring. De har vært førerorienterte til en viss grad med varierende grad av jakt. Ellers har de vært lette å trene, men kanskje litt vanskelige å holde på konsentrasjonen om det har vært noe mer spennende å finne i miljøet. Utrolig søte og kosete da, liker å sitte på fanget og koooose med alt og alle :) Ellers er de så klart ganske aktive hunder har jeg inntrykk av.

Shiba & Akita: Jeg får litt sånn samurai type ære og verdighet av dem. Er du ikke bra nok, fortjener du ikke dems oppmerksomhet. Har du fortjent dems oppmerksomhet føler jeg at det er lett å miste den igjen om man gjør noe feil, som igjen ender med at man må begå seppuku :P

På den seriøse siden synes jeg det virker som harde hunder. Ikke førerorienterte i det hele tatt og lite samarbeidsvillighet. Unntaket blir i mitt hode om man har noe veldig godt eller noe hunden synes er veldig morsomt for å få den til å gjøre noe i det hele tatt. Mye jobb for kontakt ute på tur og ellers da, føler jeg. Ellers har jeg inntrykk av at shibaen er generelt litt mer livlige og aktive enn akitaen, om dere skjønner hva jeg mener. En tora-ge akita er en av mine største drømmer som aldri kommer til å gå i oppfyllelse :wub:

Petit basset griffon vendeen? De er så søte at jeg nesten kunne vurdert å ta en jeger på kjøpet. Tror dere det er marked for å låne bort hund til jeger som vil trene og jakte med den?

372ea0b0-38b5-40f8-b515-41f3f57bf635.jpg

Det er en nabo her i området som har en, og den er så forbanna søøøøt :wub: Mer hadde jeg egentlig ikke å si om den rasen, annet enn at den jeg så virket veldig happy-go lucky :)

Hva tenker folk om saluki?

En i nabolaget mitt har enten 4 eller 5 salukier. Jeg blir alltid like overrasket over hvor små de egentlig er hver gang jeg ser dem. I mitt hode er de større. Kroppskontakt, soving, løping og jaktlyst er det som popper opp i hodet mitt når jeg tenker på saluki (evt mynder generelt).

Karelsk bjørnehund: Av det jeg har hørt folk har beskrevet om denne rasen, tenker jeg at det er mallens svar på jakthund.

Edit: Herregud, bor jeg i hundeleksikonets senter eller? :P Synes alle raser bor i nabolaget mitt her i Rakkestad :P

Endret av Michellus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jamthund :wub:

burde ha gifta meg med elgjeger bare av den grunn.... :)

Veldig hyggelige hunder :)

Men, du kan jo ha elghund og trene den, og tilby jaktlag at du stiller som hundefører. Mange jaktlag som mangler gode hunder. Kjenner flere som får masse ekstra jakt ved å ha god elghund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jamthund :wub:

burde ha gifta meg med elgjeger bare av den grunn.... :)

Veldig fine hunder! Mitt inntrykk er: Hakket mer førerorienterte enn elghunden, går ikke like vide søk, svært jaktinteressert, avslappet sammen med familien, kan være samkjønnsaggressive, mindre lyd enn elghunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har noen tanker om dobermann?

Piper hele tida, uansett. De fleste med doberman drar den der "en god doberman piper ikke", men jeg trur de bare har blitt selektivt døve, altså. Jeg har vært borte i ivrige pipere før, men de er i det minste stille innimellom. Doberman piper jo ALLTID. Har kun møtt ei tispe som ikke konstant piper, men hun er også en godt voksen dame. Og så har de svært ofte kreft. :hmm: Ekstremt vakre og atletiske, superlojale, og veldig, veldig klengete/stort behov for kroppskontakt.
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har noen tanker om dobermann?

Piper hele tida, uansett. De fleste med doberman drar den der "en god doberman piper ikke", men jeg trur de bare har blitt selektivt døve, altså. Jeg har vært borte i ivrige pipere før, men de er i det minste stille innimellom. Doberman piper jo ALLTID. Har kun møtt ei tispe som ikke konstant piper, men hun er også en godt voksen dame. Og så har de svært ofte kreft. :hmm: Ekstremt vakre og atletiske, superlojale, og veldig, veldig klengete/stort behov for kroppskontakt.

Enig med SEC. Svigerinnen har en og det er plagsomt å være på besøk der. Et masete, slitsomt og tassende individ. Men den er superglad og en stødig hund utover det.

Så forresten en mann som måtte bære en svær doberhann utover brygga her i sommer. Bikkja var livredd for å gå på brygga. Det så litt spesielt ut :lol:

Jeg har også inntrykk av at det er mye dårlig avl, så man bør være veldig sellektiv med valg av oppdretter. Svigerinnen og mann leita i over et år, før de fant et ok kull. (Også endte de opp med pipedyr allikevel :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collie? :)

Min erfaring med border collie:

Supre hunder med mye motor og arbeidsvilje når det er bra avl og de får det de trenger av hjernetrim og mosjon!

Stressa, nervøse hunder som gjeter på alt og alle når det er dårlig avl eller at de ikke får det de trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soft coated wheaten - herlige hunder som går supert sammen med mennesker, elsker folk og er såå glade. Ellers grei med andre hunder, men som mitt inntrykk av terriere flest, når det smeller så smeller det skikkelig. Nyyyydelig, silkemyk pels, elsker pelsen utenom barten, de skulle helst vært uten barten, ikke spesielt delikat når en superhappy wheaten kommer for å slikke i ansiktet etter å ha spist makrell i tomat :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker folk her om Irish Softcoated Wheaten Terrier ? :)

Jeg har litt delte erfaringer, kjente en som var veldig rolig, og som hadde lite lyd. Også kjenner jeg et par som er helt spinnville med bjeffing, stikker av, og er totalt uten hemninger. Men der er det nok mangel på grenser, oppdragelse og aktivitet som slår ut. Sånn ellers innbiller jeg meg at det er en av de roligere terrierne, ikke så mye lyd, og ikke så sta som de andre?

Havanais?

Søte, små og blide :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...