Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruker du Cesar Millans metoder?


C.J
 Share

Recommended Posts

I en Facebook-gruppe ble det en dag opprettet en tråd med spørsmål om det var noen som tok i bruk CM's metoder, som vist på TV, i trening av egen hund, hvorfor og i hvilke sammenhenger de gjorde det, og om vedkommende hadde erfaring med slik type trening fra andre plasser, eller kun gjorde som Cesar etter å ha sett programmene.

Denne tråden ble slettet da gruppen ikke ønsket å støtte den type trening og fordi mange brukere ikke klarte å oppføre seg i diskusjonen.

Hvis ikke dette spørsmålet alt har blitt stilt her inne, vil jeg gjerne prøve på en saklig diskusjon her.

Altså; benytter du deg av CM's metoder, i så fall hvilke og hvorfor?

Håper de som er imot CM's behandling kan la være å kommentere eller forklare hvorfor de misliker ham/treningsmetodene. Ønsker egentlig bare å vite hvilke metoder som tas i bruk av hundeeiere her hjemme, i hvilken grad, i hvilke situasjoner og HVORFOR.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men altså... Er det CM som har lært dere at dere må være rolig og bestemt med dyr? Jeg troooor kanskje dere underkjenner dere selv litt her. Greit nok at han har satt fokus på det, men de fleste som

Hvis en med CM's metoder sikter til å bruke hunden fysisk så den er fornøyd og ikke trenger å holde på med ugagn, å kunne bruke kroppen sin til å vise hunden at den skal flytte seg eller gi respons, e

Nei, han har hermet etter meg.

Nei.

Har 4 hunder uten diller og problemer.

De kunne nok sikkert vært lydigere, men de fungerer godt i hverdagen med positiv forsterkning.

Personlig liker jeg ikke alle metodene til CM, for hardhendt etter min smak.

Men samtidig, så har mannen en egen evne til å lese hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niks. Opp gjennom årene med hund (fra 89 til i dag) så har jeg oppdaget hvor mye enklere og triveligere det er å benytte mest mulig positive læringsmetoder på hund.

Med min første hund var det mer "alvor" i hundetreningen. Jeg har vel aldri vært fysisk ekkel med noen av hundene mine, men da jeg hadde hun første var det både vanlig og akseptert med litt kliping i øret hvis de ikke holdt kontakten, mørkere stemmebruk, poking i siden osv. Husker hvor kjipt hun syntes lydighetstreningene var. Hun jeg har i dag elsker å trene fordi det er morsomt, matmor er blid og det lønner seg å prestere :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Vet ikke, han viser jo ikke alt på TV og lenge siden jeg har hatt en kanal som programmet hans vises på. Men han får til mer fordi han virker som en autoritær type. Altså fikser mer enn normale mann i gata.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, metodene hans bruker jeg lite. Men jeg deler mye av filosofien. Jeg er lederen og hundene skal faktisk lystre når de får beskjed om noe. Gjør de ikke det får de beskjed, ganske tydelig, om å høre etter. Hundene skal være ydmyke og de skal forstå at mitt ord faktisk er det gjeldende. For ordens skyld kan jeg jo streke under at det her er snakk om ting hundene kan, jeg setter ikke valpen på plass fordi den ikke klarte å ligge i fellesdekken i 5 minutter, det må jeg jo ta på egen kappe. Men om Monti derimot kødder på trening og ikke gjør som han får beskjed om når han vet akkurat hva som kreves så får han igjen beskjed.

Hvorfor? Fordi det er et hyggeligere hundehold når hundene hører på meg, for det første. Men den viktigste grunnen er at jeg ser at hundene trives med det. De trives med rammer og de trives med å vite hva de har å forholde seg til. Monti begynte første å blomstre i LP-trening når jeg ble mye, mye tydeligere på hva som ikke var lov og hva som var lov. Og jeg tror ingen kan komme og påstå at han er miserabel på trening på noen som helst måte fordi han får tydelig beskjed i blant.

Men nøkking i halsbånd, strup, den der "tsh" og dytte i siden og sånn bruker jeg i veldig liten grad. Det trenger ikke inn i skallen på Monti uansett, han er altfor "hard" til sånt.

Edit: Kan jo nevne Dill og. Han er en mye, mye mildere hund og han trenger aldri strenge, klare beskjeder. Men samme prinsipp gjelder, han skal vite hvem som er lederen i huset. Men det er jo heller ikke noe problem siden jeg knapt trenger heve stemmen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, metodene hans bruker jeg lite. Men jeg deler mye av filosofien. Jeg er lederen og hundene skal faktisk lystre når de får beskjed om noe. Gjør de ikke det får de beskjed, ganske tydelig, om å høre etter. Hundene skal være ydmyke og de skal forstå at mitt ord faktisk er det gjeldende. For ordens skyld kan jeg jo streke under at det her er snakk om ting hundene kan, jeg setter ikke valpen på plass fordi den ikke klarte å ligge i fellesdekken i 5 minutter, det må jeg jo ta på egen kappe. Men om Monti derimot kødder på trening og ikke gjør som han får beskjed om når han vet akkurat hva som kreves så får han igjen beskjed.

Hvorfor? Fordi det er et hyggeligere hundehold når hundene hører på meg, for det første. Men den viktigste grunnen er at jeg ser at hundene trives med det. De trives med rammer og de trives med å vite hva de har å forholde seg til. Monti begynte første å blomstre i LP-trening når jeg ble mye, mye tydeligere på hva som ikke var lov og hva som var lov. Og jeg tror ingen kan komme og påstå at han er miserabel på trening på noen som helst måte fordi han får tydelig beskjed i blant.

Men nøkking i halsbånd, strup, den der "tsh" og dytte i siden og sånn bruker jeg i veldig liten grad. Det trenger ikke inn i skallen på Monti uansett, han er altfor "hard" til sånt.

Edit: Kan jo nevne Dill og. Han er en mye, mye mildere hund og han trenger aldri strenge, klare beskjeder. Men samme prinsipp gjelder, han skal vite hvem som er lederen i huset. Men det er jo heller ikke noe problem siden jeg knapt trenger heve stemmen.

Amen! :)

Jeg bruker strup da, men det er mest fordi jeg har et hormontroll av en unghund på 60 kg :P Jeg ser også at stabeistet Arthur fungerer mye bedre med klare regler og grenser. Og bare sånn for ordens skyld, selv om jeg gir tydelig beskjed om hva som ikke er lov, så betyr det ikke at jeg ikke trener positivt. I Arthur sin verden regner det godbiter, både til hverdags og på trening :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert. Uten at jeg tenker over det. De fleste bruker jo mye av det samme rundt hund.

Jeg tenker ikke veldig hardt på at jeg er leder da. Ikke i det hele tatt faktisk. Selvfølgelig bestemmer jeg, men jeg har aldri hatt noe behov for å vise bikkja hvem som er sjefen for å si det sånn.

Man skal ikke behøve det føler jeg, man viser vel det nok i det daglige ved å være naturlig rundt hunden?

edit : kan vel presisere at jeg ikke straffer hunden fysisk som en del av trening eller oppdragelsen, de gangene jeg har gjort det har det vært for å bryte en blokkering.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker (i den grad jeg klarer det) det med å prøve å ha rett energi og å være tydelig, og bevisst på hva jeg tenker.
Nå skal det sies at jeg omtrent ikke har sett han på TV (men jeg var på showet hans i spektrum), så det kan hende det er mer jeg bruker uten å være klar over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som i at jeg krever at de gjennomfører det jeg sier, og holder meg rolig og bestemt selv.

Edit: Men merker faktisk mer at jeg bruker det med energi og holde seg rolig og bestemt ovenfor hestene enn hundene. Jeg forventer at de gjør som jeg sier, og da gjør de stort sett det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har liksom ikke oversikt over hva som er "hans" og ikke siden jeg ikke har sett på TV-programmet på årevis :P Så blir sikkert både ja og nei :)

Men jeg jobber jo utifra det å være klar, tydelig og konsekvent. Det hjelper ikke om vi skal trene om jeg er "bortreist" mentalt liksom, så det er vel dette med energier. Kommandoer som er innlært skal lystres, ferdig med det. Slike ting gjør jeg, men det er jo ikke bare Cesar Millan som har den "filosofien" liksom, så syns det blir rart å si hans metode på det :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ja, jeg korrigerer kjapt ved behov. Jeg gir ros når de gjør ting rett, jeg krever og gjennomfører evt krav. Jeg har en egen lyd jeg korrigerer med (nei).

Mye av det han bruker er jo grunnleggende sosiale krav ovenfor hunden i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Jeg er ikke noen tilhenger av hans filosofi, men mesteparten av det han holder på med er jo faktisk standard i "snill" hundetrening.

-Tch-lyden bruker jeg ikke, men jeg har alltid brukt advarsel-lyd, lenge før CM kom på banen. "Ah-ah!" når hunden stikker nesen over bordkanten for å smake på mammas middag, f.eks.

-Å holde meg rolig og sindig og ikke bli irritert, frustrert eller redd. Dette var veldig vanskelig da jeg hadde problemhund.

-Å være bestemt og konkret i bevegelsene og i min kommunikasjon med hunden. Det sliter jeg nok litt med, for jeg er kanskje litt vimsete som person.

-Å vente til hunden blir rolig, eller "submissive" som CM kaller det, før jeg åpner ytterdøra og går ut, eller før jeg setter matskåla på gulvet.

-Å ta på hunden for å få den til å skifte fokus. Jeg sparker ikke, men ja, jeg har brukt foten til å gi hunden en påminnelse om at vi skal gå, hvis den stopper på trappa og ser på fuglene, eller bare står og snuser i luften når jeg har det litt travelt. Med større hunder bruker jeg bare å gi dem et lite klapp på skulderen, men det er tungvindt med de små. Å ta på en hund med foten er ikke verre enn å ta på en hund med hånda. Det er styrken og farten som avgjør om det er spark og slag, eller en berøring.

-Gå tur med hunden. Ja, jeg prøver å "slite ut" hunden min hver dag, så hun får brukt både kropp og hode.

Dette er jo kjernen i hans hundetrening, hvis vi ser helt bort i fra filosofi. Det er det som går igjen i alle episodene jeg har sett. Ironisk nok er nok jeg mykere enn de fleste i min trening av hund, men jeg har samme kjerne i treningen min som det CM har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei... jeg trener jo ikke på noe spesifikt egentlig, men jeg er veldig bevisst på at min energi smitter over på hunden, og akkurat det synes jeg har hjulpet veldig, og det er nok på grunn av at Millan har gjort meg mer bevisst på hvor viktig det kan være. Hadde en periode der hunden utagerte endel mot andre hanner, og jeg reagerte med å stresse lenge før, ta i stramt bånd osv. Men så begynte jeg å slappe av, ha tiltro til Casper, ikke være så kontrollerende, og nå utagerer han aldri (eller, han er iallefall ikke den som starter, han svarer bare iblant).

Diller ikke så mye som jeg gjorde før, altså tenker bare mer at det å passere hunder er den naturligste ting i verden, ingen grunn til å tenke så mye over det, og da går alt så mye bedre. Skulle han bli litt anspent og gira opp så går jeg ikke videre før han har roet seg, og fått en balansert energi igjen.

Men sånn ellers har jeg vel egentlig ikke behov for noen metoder, hverken fra Millan eller andre. Men sånn treningsmessig er jeg nok litt mer fan av Victoria Stillwell (hvis vi snakker tv-hundetrenere), jeg føler at Millan er mer trenere for hunder med virkelig store problemer, og at Stillwell passer bedre for folk flest?

Hadde veldig mye imot Millan før, og jeg synes fortsatt han gjør noen ting som ikke passer seg, men stort sett er han jo veldig flink og snill mot hundene, selv om han ikke gir mye godbiter og ros. Men de halsbåndene hans synes jeg er unødvendige.. og irriterer meg at han går på rulleskøyter med hunder i halsbånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...