Gå til innhold
Hundesonen.no

Dumme ting du lurer på!


ida
 Share

Recommended Posts

Er det vanlig å vaske hendene etter å ha tatt på hunden eller katten sin? Etter at den har sleiket litt på hendene dine eller gitt en nuss?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg *må* vaske hender etter å ha kost med hunder med fettete pels, særlig sånn som legger seg som et hvitt, luktende belegg på hendene :x Klør de gjerne godt og lenge, men så håndvask! For egen hunds del, vasker jeg uansett hender før håndtering av mat, og hvis jeg blir synlig skitten på hendene etter kosing, går hunden i vasken :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 785
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er fordi du tenker for mange skitne tanker når du kjører bil, som manifisterer seg på frontruten på din side, som igjen fører til at vindusviskerne på den siden må jobbe ekstra hardt.

Søtpotetreklamen. Hvis en potet, som ikke er en potet likevel, kan brukes som en vanlig potet - hvorfor er det ikke en potet da?

Er vel en grunn til at Harry Potter har en ugle og ikke en brev due liksom! :-P

Er det vanlig å vaske hendene etter å ha tatt på hunden eller katten sin? Etter at den har sleiket litt på hendene dine eller gitt en nuss?

Har ei venninne med labrador, koser jeg med den så tar ikke på noe annet før jeg har fått vaska hendene :lol: Med mindre de er skitne så gjør jeg ikke det, men gjerne om de sleiker mye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare i Norge man spiser makrell i tomat på brødskiva, eller kan man få det i andre land også,?

Jeg ville bare si at jeg vet ikke, men om de ikke har det, så lever de et fattigere liv :D Jeg eeeelsker makrell i tomat på brødskiva og har gjort det hele livet. Veldig fin måte å få i seg fisk på, by the way.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange har testa om de klarer å svelge med åpen munn? :lol:

Og i hvilken kontekst er detta da, om jeg tør spørre?

--------

Er det flere som tar seg i å si "Pappa syns vi skal den veien" osv, når man snakker til bikkja? Eller "mamma sier" da for dere kvinner der ute.

Eller er det sykt unormalt?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Er det flere som tar seg i å si "Pappa syns vi skal den veien" osv, når man snakker til bikkja? Eller "mamma sier" da for dere kvinner der ute.

 

Eller er det sykt unormalt?

Jeg sier slik til kattene, så er ikke utenkelig at jeg kommer til å gjøre det med fremtidig hund heller ;p

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det flere som tar seg i å si "Pappa syns vi skal den veien" osv, når man snakker til bikkja? Eller "mamma sier" da for dere kvinner der ute.

Eller er det sykt unormalt?

Tror det er sjukt vanlig. Jeg gjør det ikke, da. I mitt hode har minstesøstra mi og bikkja havna i samme kategori, av en eller annen grunn. Sier feil navn til dem, og alt mulig. Så når jeg snakker til bikkja om "mamma", er det min mor det handler om.

Har inntrykk av at de fleste andre gjør det da, har til og med venner som omtaler meg som "mamma" når de snakker til hundedyret mitt.

Og i hvilken kontekst er detta da, om jeg tør spørre?

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger ikke teste :P har hatt en del timer hos tannlege ettersom jeg har hatt regulering, og vet jeg klarer å svelge.

Samme her, men jeg måtte dobbeltsjekke :lol: :lol:

Og i hvilken kontekst er detta da, om jeg tør spørre?

--------

Er det flere som tar seg i å si "Pappa syns vi skal den veien" osv, når man snakker til bikkja? Eller "mamma sier" da for dere kvinner der ute.

Eller er det sykt unormalt?

Jeg er slik selv, omtaler meg selv som mamma når jeg snakker til bikkjene. Og foreldrene mine er bestemor og bestefar :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og i hvilken kontekst er detta da, om jeg tør spørre?

--------

Er det flere som tar seg i å si "Pappa syns vi skal den veien" osv, når man snakker til bikkja? Eller "mamma sier" da for dere kvinner der ute.

Eller er det sykt unormalt?

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det flere som tar seg i å si "Pappa syns vi skal den veien" osv, når man snakker til bikkja? Eller "mamma sier" da for dere kvinner der ute.

Eller er det sykt unormalt?

Vi kaller oss mor og far. Høres veldig sært ut, men det er egentlig fordi det er en forkortelse av matmor og matfar. Og fordi mamma og pappa er for menneskebebiser. Haha, ja jeg har sære regler når det kommer til å navngi familiemedlemmer :P

Men hvorfor må ALLTID stormberg sende meg mail med de beste tilbudene når jeg har minst penger? :gaah: Vedder på at de sjekker kontoen min før de lager tilbudene!

Og hvordan klarer folk å produsere så utrolig mye lodotter inni sokkene når de har dem på? Også faller de ut når man tar de av seg sokkene... Jeg har aldri lo mellom tærne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det flere som tar seg i å si "Pappa syns vi skal den veien" osv, når man snakker til bikkja? Eller "mamma sier" da for dere kvinner der ute. Eller er det sykt unormalt?
Nå er hunden vi har i hus familiehund og min mor&fars, så de omtales mor og far(for å ikke få respons hver gang vi sier mamma og pappa). Han er "brosjan" min. Men har hatt en baby av en hest, kalt bebi, men jeg var ikke mor, som eller hestefolk kaller seg. Han var brosjan for mine søstre, og bestbuddy for meg. Regner med det blir det samme for meg med min neste egne hund. (Kan legge til at jeg ikke er noen moderlig type, liker ikke barn, vil ikke ha barn, og vil derfor ikke kalles mor uansett :P) Edit: Men jeg er tante for mine venners dyr :P men ikke for mine søstres dyr :lol: Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamman min er mamman til vovven her i huset, men jeg ser jo på henne som bebien min da :P
Hun er liksom ikke noen lillesøster heller, vanskelig...

Stefaren min bruker ofte å si "gå til Dadda" da blir jeg rett og slett irritert, men nå har jeg aldri likt ordet "dadda" er det Bergensk det kanskje, for jeg hørte det ikke før vi flyttet til Bergen(men så var jeg jo ganske liten når vi flyttet)??

Hvordan det blir når jeg skaffer meg helt egen hund vet jeg ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mammaen til Milo, søskenene mine er onkler og tanter, pappa er bestefar og mamma er bestemor.

Mamma teller til og med Milo som et av barnebarna sine, når folk spør henne hvor mange hun har. Og skylder på at det er jeg som har forvirret henne så mye at hun glemmer seg :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...