Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvilken annen rase ville du hatt da?

Jeg har to JRT (Jack Russell terrier), men hvis det ikke var for de, ville jeg gått for Cairn terrier. Men planen er å skaffe meg en Alaskan malamute når jeg er førti, feit og ferdig :D Da bor jeg forhåpentligvis på en stor gård og har masse tid til malamuten!

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja men hvis dere ikke visste at portis og shiba eksisterte, ville dere da heller ikke hatt noen hund isteden? Så dere de respektive rasene og tenkte en slik MÅ jeg ha? Kom rasen før tanken om å skaffe

Ja det stusset jeg også på. Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg å ha, men hvis ikke noen av de rasene jeg har lyst på hadde eksistert så tror jeg jammen meg at jeg mye heller ville hatt en ra

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots

Skrevet

Åh for øyeblikket har jeg flere... jack russel, cairn terrier, amstaff/pittbull (den lette varianten. Nå er jo ikke det lov, så da er det ikke aktuelt, men lov å drømme litt), boston terrier. Kinesisk nakenhund, og irsk ulvehund. Så jeg har litt problemer med å velge en bestemt rase her :P

Skrevet

Grønlandshund eller kanskje siberian husky. Jeg drømmer om en pyreneerhund en dag, men det blir ikke som en erstatning til polarhundene.

(også syns jeg det er litt kult at flere nevner malamuten!)

Guest Michellus
Skrevet

Tervueren. I know I'm OUTRAGEOUS right? Riiiight?? :banana:

Nei, men altså bruksschäfer og australsk kelpie hadde blitt vurdert også :)

Skrevet

Vel, skulle jo egentlig ha Dalmatiner, fordi når jeg gjorde resarch på aussien, så var jo den en udulige monsterbruks hund som ikke kunne passe noen normale folk på noen måte..

Så hadde jeg ikke hatt aussie, hadde jeg vel hatt Dalmatiner.

Skulle jeg valgt en annen rase enn det hadde det blitt Korthåret Collie, Langhåret Collie eller en Storpuddel.

  • Like 1
Skrevet

Det er jo så mange.. Men vorsteh korth og riesenschnauser er høyt oppe, det samme er korth. collie, storpuddel og bruks sch. Andre raser som jeg liker godt, men som ikke passer mine bruksområder så godt er Grand danois, skotsk hjortehund, greyhound og en stor korthåret mastiff.

Edit: må jo ha med Basenji også (en rød og hvit en) og pitbull (om det hadde vært lov)

  • Like 1
Skrevet

Saluki

(men hadde det vært for fem år siden, og det ikke hadde blitt dalmatiner, hadde jeg nok sittet med en boerboel eller en grand danois nå.)

Er mange raser jeg har lyst på da, det varierer egentlig veldig. Det bytter fra mynder til bullehunder... ser jeg dogo canarioen som bor her i byen så får jeg akutt lyst på en slik, men så ser jeg en saluki eller en annen myndesak og får akutt lyst på en slik en. Noen ganger får jeg lyst på en litt mindre hund og, type staff.

Men jeg tror nok at om jeg skulle hatt noe annet enn dalmatiner en gang ville det nok blitt en saluki altså. Selv om jeg faktisk ikke kjenner en eneste en, er bare innmari betatt. Edit: ja om amstaff var lovlig så hadde det blitt en slik.

Skrevet

Tja, om jeg skal gå ut ifra de samme kriteriene og begrensningene jeg måtte sette meg da jeg kjøpte Milo(DP), så hadde det blitt en sheltie. Kan kanskje nevnes at den største begrensningen var størrelse, siden jeg ikke eier egen leilighet og kommer til å leie en stund til :P

Kunne jeg glemt de kriteriene så er det en stor sjanse for at det hadde blitt en Aussie, langhårs collie eller rottweiler :)

Skrevet

Nå har jeg ikke rasen i mitt hjerte akkurat nå, men alternativene til riesen er vel schæfer, howavart(ble det riktig da?), briard, rottweiler, doberman, med andre ord de fleste brukshundrasene med størrelse på.

Alternativene til saluki måtte vært russisk mynde, slougi eller azawak(?).

Alternativene til basenji hadde nok blitt dverschnauzer eller løwchen - hvertfall sånn det står i dag, ikke fordi de er "tilsvarende" men de er små maskotter som passer inn i det livet jeg tilbyr basenjien.

Skrevet

Hvis vi går bort fra de andre belgerne, som hadde stått først etter terv, hadde det blitt schäfer.

Skrevet

Har Staffordshire bullterrier nå, skulle jeg hatt noe annet ville det blitt fransk bulldog eller miniatyr bullterrier.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...