Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en har fått valper


SFX

Recommended Posts

  • Svar 800
  • Created
  • Siste svar
Guest Dratini

Gratulerer med valpene! :cheer::banana::cheer: Keisersnitt er noe man må ta enkelte ganger og slettes ikke noe hverken du eller X'en kan noe for ;)

Gleder meg veldig til å se bilder av de små og X'en etterhvert. Og som andre skrev lengre oppe her, få deg søvn selv også nå når de tre nydelige har kommet til verden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjempestas, da! Okey - kunne kanskje vært litt flere av dem, men samtidig MÅÅ jo et tre-valperskull være en ren fryd å ha. Man rekker å bli så godt kjent med alle tre, kan ha de med rundtomkring lettere, og så mye greiere å finne superhjem til alle...

Lykke til med de små - gleder meg til bilder når de har blitt litt bollete og søte!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulere så masse me valper! :cheer:

Klart det var litt kjedelig med keisersnitt, men det gikk jo heldigvis bra me alle 4 ;)

Og skulle du tilfeldigvis få en kommende utstillingsstjerne til overs, så er det lov å sende han oppover til Trønderland :P thihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, alle sammen! X'en er fremdeles groggy, så jeg har nok å gjøre akkurat nå for å dekke opp der hun ikke har kommet i gang enda - sånn sett er det greit med en trio. Og de er jo verdens mest perfekte små Latruda'er :wub:

  På 6/24/2011 at 7:50 AM, Yodel skrev:

Gleeder meg til bilder! Kan du forklare litt om tegninger på berner? Undres om den er lik som på basenjien, som SKAL ha hvite poter, haletipp og bryst, og KAN ha hvitt bless, bein og krage?

Berner skal være tricolor, og tanfargen skal være markert i kinn, som de ekstra falske øynene (Vieraugler, ble rasen stedvis kalt), på beina og i kanten av brystet. Det er meget, meget sjelden en ikke finner de rette tantegningene på berner, da skal de være ekstremt overtegnet. Dog kan det variere noe med hvor bra og ren fargen er.

Angående det hvite, så skal de ha hvite tegninger. De skal ha snutebånd og bliss, men det skal være sort mellom de falske øynene og blisset. Snutebåndet skal ikke dekke munnvikene, står det - men det gjør det på X'ens ene side. De færreste har kommentert det, og det er vel bare en som har trukket for det. Men jeg løper ikke etter dommere jeg vet er meget opptatt av slike tegninger heller.

De skal være hvite i brystet - før sto det eksplisitt i standarden at det skulle være korsformet, som i det sveitsiske flagget. Nå står det bare at det skal være ubrutt hvit tegning. Nå og da dukker det opp en svart markering tvers over det hvite, og noen kan ha et par sorte spetter i det hvite. Men det er da ikke ønskelig.

Det er ønskelig med hvite poter og hvit haletipp, men det hvite skal ikke gå over håndleddet.

Det tolereres en liten hvit nakkeflekk, uten at det er angitt størrelse. Gutten her vil nok få betydelig større nakkeflekk enn "liten", men det er også mange dommere som vil la det gå gjennom om kragen hans faktisk blir den flekken jeg tror det kan bli.

Oppi det hele kommer jo litt smak og preferanser - jeg liker ikke nakkeflekker i det hele tatt. Jeg blir også forstyrret av for hvite bein, men synes det er pent at de har hvitt - det er mer flashy og fint med hvite sko, men jeg liker ikke når det kryper oppover for høyt. Jeg er mer tolerant på tegninger i hodet - at X'en har forbi den ene munnvika plager meg ikke. Jeg foretrekker de lysere i hodet, enn mørke - fordi lyse tegninger gir inntrykk av bredere og kortere og buttere snuteparti, bredere hode og bedre hode. Derfor skulle jeg gjerne malt litt om på tispa - hun er usymmetrisk tegnet, som jeg også synes er forstyrrende. Hun har altså en veldig mørk og en passe lys side. Så om hun blir her, må jeg vende meg til å stille henne den andre veien, for å få fram den lyse siden til dommeren... :whistle: Dette går altså på smak og behag - noen elsker en mørk og fin berner, andre elsker spesielle hvite tegninger - det er lett å få særpreg og personlige uttrrykk av tegningene. Og det er klart at den som synes best i valpekassa, er jo gutten med den halve kragen.

Men - tegninger er tegninger, konstruksjon og type går foran. Det er lett å avle bort tegninger, men å få fram sunne vinkler og et godt hode krever mer.

Jeg har forresten lurt på om jeg skal gi de navn i valpekassa, fordi det er mer personlig enn å snakke om gutt1 og gutt2. Det blir jo ikke navn jeg forventer at eierne skal bruke, det blir ikke navn som skal på stamtavla. Bare et kjælenavn her. Jeg vet jo hva jeg skal kalle min senere, men jeg vet ikke hvem av dem det blir - for er ikke tispa bra nok, og den korrekt tegnede hannen er bra, så blir han her i stedet. Tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, hvor mye hvitt har han med krage? Søsteren til Avalon var ganske overtegnet som valp, men det vokste faktisk vekk etterhvert. Min erfaring er at hvitt på kroppen krymper, og på hodet over stoppen, mens det som er på snuta krymper mye mindre.

Nyfødt hadde hun en ganske markert strek bak skulderen, og hvitt på øret

Hvalpekuld2146lite.jpg

8 uker gammel var streken nesten borte, øret var fortsatt litt hvitt

36759_137753596250768_100000483840167_331318_7047988_n.jpg

34614_137754812917313_100000483840167_331324_5329323_n.jpg

Den dag idag er hun helt korrekt tegnet både på kropp og hode

163774_192436887449105_100000483840167_703593_5375949_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
  På 6/24/2011 at 11:39 AM, Emma skrev:

Jeg har forresten lurt på om jeg skal gi de navn i valpekassa, fordi det er mer personlig enn å snakke om gutt1 og gutt2. Det blir jo ikke navn jeg forventer at eierne skal bruke, det blir ikke navn som skal på stamtavla. Bare et kjælenavn her. Jeg vet jo hva jeg skal kalle min senere, men jeg vet ikke hvem av dem det blir - for er ikke tispa bra nok, og den korrekt tegnede hannen er bra, så blir han her i stedet. Tror jeg.

Gi de kallenavn. Det har jeg gjort. Koselig å snakke med de liksom. Jeg har jo gått ut i fra stamtavlenavn som regel - men Tjukken stakkar har bare hett Tjukken hele sitt liv - på stamtavla heter han Donatello he he he he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Trenger han faktisk lyden? Jeg vil tippe han får pulsen godt nok fra et headset på deg.
    • Har tenkt på det, spille synkront i to headphones, og prøvde på hunden et rundt halsen, men det blir for dårlig lyd til ham. For mye av høyfrekvente lyder og ingen bass. Må ha fyldigere lyd for å kunne nyte den.  Ingen fare for å forstyrre omgivelsene, en møter svært sjelden andre mennesker langs den veien der, og de har i 100% av tilfellene så langt vært på sykkel, som farer fort forbi.  Med mindre det finnes headphones lagt spesielt for hunder (tror ikke han vil like det mens vi er i bevegelse i dynamiske omgivelser) er jeg derfor ute etter en så nett og praktisk og rimelig ghettoblaster som mulig, til å bære på kroppen med stropp. Det er 20 min langs et sånt grusomt kjedelig strekke hver vei, til hver eneste trening hele sommerhalvåret. Trenger sprite opp den turen littegrann
    • Hvorfor ikke bare bruke et headset? Det blir fort irriterende for omgivelsene hvis du skal prøve å overdøve trafikken med musikk...
    • På jakt etter bærbar høyttaler til å sprite opp dørgende kjedelig vei å gå til brukshundklubbens treningsbaner. Grei gang og sykkelvei med en mykere jordsti på siden, men den har stor støyforurensning fra tett trafikk i høy hastighet.  Trenger en høyttaler som er nett nok til å bære, som samtidig klarer hevde seg i trafikken så vi har musikk tel ærbe, eller heelwork, som det også kalles, på de turene der.  Noen som har erfaring med hvor mange watt output vi må opp i for å få en god opplevelse i sammenhengen?
    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...