Leaderboard

H er ett år i dag! Hvis man syns det første året går fort med nr 1, gjør det ivertfall det med nr.2!! ? Han har utviklet seg til å bli en veldig blid og utforskende liten mann, mye mer eventyrlysten enn søstern på samme alder, men slår seg tilsvarende mye mer? Prater i veg og vi hører stadig mer av flere ord, men har holdt seg til kryping til nå (krabbing er ikke noe vits), når han har begynt å fatte interesse for å gå (som han tror han kan allerede)... Jeg foretrekker å tenke at han er lille babyen min fortsatt (blir de noen gang ferdig med det), men han har jammen blitt stor også?

Det er så fint med folk som tror de har fasiten og som tilegger mennesker med andre meninger dårlige egenskaper. Det er litt IS - aktig for å si det mildt. Vettu , Det beste som skjedde elgen vi fanget inn i fjor vår er at den havnet i en dyrepark. Nei , den har ikke et naturlig liv. Den får nå mat hele året og blir ikke jaktet på. I tilegg er den temmet. Den går på fjellturer sammen med "mammaen " sin , den kommer på innkalling når det er på tide å møte publikum ( elger elsker virkelig kos har jeg erfart, denne kalven var mer tillitsfull og kosete etter 1 dag i fangenskap enn veldig mange hunder jeg har møtt ) , den vil neppe måtte sloss om å parre seg , og den har tilbragt mer tid innendørs enn en gjennomsnittlig trekkhund . Langt i fra et naturlig liv for en elgokse. Men dyret har det faktisk veldig bra, og fremstår som lykkelig og fornøyd. Uansett hvordan du har bestemt deg for at den har det. Det samme gjelder forøvrig de andre dyrene jeg har hilst på i samme dyrepark. Nei , det er ikke naturlig for fjellreven å klatre opp på mennesker for å få kos og godis, men de ser ut til å sette pris på det. De har mer enn god nok plass til å velge selv. Du er ikke mer glad i dyr enn de menneskene som vier livet sitt til å jobbe for at ville arter skal få et best mulig liv i fangenskap. Du har definitivt ikke mer respekt og ydmykhet for dyr og natur heller. Jeg skjønner at du tror det selv , men det sier mer om deg enn dem.

Vi driver med produksjonsdyr Jeg er allerede blottet for alt som heter empati for dyr. Så tar ikke slik stempling så tungt. Synes det er mer uovekkende hvor ekstremt sort/hvitt alt er i enkeltes verden.

I min enkle verden er det vel en kropp med bygning som en ulv som er det mest optimale... sånn egentlig... Passe proporsjoner, passe vinkler og passe muskelsatt. En hund som kan jobbe hardt over lengre tid uten å bli utsatt for belastningsskader, som holder år etter år...

Det ble tur med bikkjene

Neste uke

Ser at denne tråden er gammel, men hadde lyst til å delta mtp det som blir spurt om her; "Hvordan sile ut gode dyreparker fra dårlige", for jeg er enig med dere: Det kan til tider være veldig vanskelig! Akkreditasjon En start er å gå på hjemmesidene til parken og scroll rundt på førstesiden. Dersom de er medlem av EAZA ( European Assosciation of Zoos and Aquaria) eller AZA (Association of zoos and aquariums) så er dette i de aller, aller fleste tilfeller et godt tegn. BIAZA og WAZA er også gode organisasjoner som i alle tilfeller jeg har hørt om kun støtter gode dyreparker. Poenget med disse organisasjonene er at de har skrevet sine egne, faste regler på hvordan en dyrepark skal drives, både på etiske grunnlag, dyrevelferdsgrunnlag og mtp sikkerhet. For å få lov til å være medlem i en av disse organisasjonene må dyreparken igjennom en lang, lang liste over regelverk over hvordan ting skal være. Dersom en eller flere punkter ikke er etter standard, så får de ikke lov til å være med i organisasjonen og man mister en rekke privilegium som f.eks lov til å være med i omfattende avlsarbeid og tilgang til å kunne jobbe med utrydningstruede dyr som renartede tigre, okapier og pandaer. Håndtering og bildeposering med store kattedyr og primater Dersom parken tilbyr "kosing" og bildeposering med babydyr av store rovdyr (løve, tiger, andre store kattedyr) eller primater, eller generelt dyr man regner med som farlige i voksen alder så er dette ofte et rødt tegn. Det gjelder uansett hvor i verden man er. I disse tilfellene er ofte ungene tatt fra moren unødvendig, kun for å bli brukt som fotoprops for å tiltrekke besøkende. Det samme gjelder tigre som er fastlenket til bakken slik at man kan posere sammen med dem for bilder. Parker som støtter den slags type greier driver aldri rent og har ofte direkte tilknytning til det illegale markedet med salg av tigerdeler og liknende. Det er like trist hver gang jeg ser venner på Facebook som kommer rett fra Thailand med bilder av seg selv sammen med flaskefora tigerunger eller en gibbon-baby på armen. Ikke gjør det, vær så snill, for dyrenes skyld. Men dyrene har så små hegn! Jeg forstår godt at folk reagerer på størrelsen på hegn i visse tilfeller. Jeg har gjort det samme selv i parker som ellers har gode rykter på seg. Men for at dyrene skal trives så er det ikke kun store hegn som er nøkkelen til suksess - Det handler om aktivisering og berikelse, riktig fôr, familieliv for arter som er sosiale, eller solidaritet for arter som ikke er sosiale. Pattedyr er også veldig anerledes enn f.eks reptiler, og ofte vil man se at reptiler har "små hegn" og terrarier. Grunnen til det er at reptiler ofte vil stresse hvis de blir gitt for stor plass, og reptiler har ikke den samme forbrenningen og bevegelsesbehovet som det pattedyr har for å kunne opprettholde god form og muskulatur. Samtidig kan det være lurt å ha i bakhodet at ofte så har dyr inneområde og uteområde, og av ulike grunner (fødsler, sykdom, veterinærsjekk, foring etc) kan det hende at dyr blir plassert i inneområder en viss periode om dagen. { Dette... Er ikke det samme som dette! Fra gorillahegnet til Disney's Animal Kingdom, Orlando. Aktivisering og berikelse for dyr i dyreparker har blitt et populært tema de siste 10 år, og i de fleste seriøse dyreparker er dette en del av den daglige rutinen, og blir omtalt som nøyaktig like viktig som å gi dyrene mat og ellers stell. Norge henger litt etter her, men vi er på god vei i riktig retning. Sanctuaries ER IKKE det samme som god dyrevelferd... "Sanctuary" høres flott ut på papiret, men realiteten er i de aller fleste tilfeller det motsatte. Sanctuaries sliter ofte med inntekt, og dermed har de ofte mye dårligere råd til å ta godt vare på dyra sine. Sanctuaries drives ofte av folk som kanskje har hjertet på riktig sted, men som kanskje burde tatt en reality-check om at det faktisk koster å ta godt vare på dyr, uansett hvor "non-profit" de ønsker å fremstå... Det er det inngangspenger er der for å støtte og hjelpe til med! Det er ingen skam i å ta inngangspenger for å drive dyrepark. Vi alle som har dyr vet godt hvor dyrt det er med dyrlege - det er mye dyrere (og farligere!) å behandle en tiger for tannproblemer enn en hund. Sanctuaries sliter ofte med å få medlemsskap i eliten av gode dyrepark-organisasjoner, og det er ofte fordi hegnstørrelser, foringsplaner, generell sikkerhet og generell hold ikke møter de høye kravene. Samtidig så betyr det ikke at en dyrepark er dårlig selv om de ikke har akkredidasjon fra EAZA/AZA. Det finnes gode dyreparker der ute med "hodet godt plassert mellom skuldrene" og gjør en formidabel jobb med dyra sine. Grunnen til at de ikke har gått veien til medlemsskap kan være rett og slett fordi parken generelt ikke har søkt om medlemsskap, eller kanskje de ikke er en stor nok dyrepark slik at det lønner seg å være medlem (Det koster mye å være medlem hos akkrediderte organisasjoner) eller at visse retningslinjer man må følge dersom man ønsker medlemsskap ikke passer strukturen til dyreparken. Første (og ikke nødvendigvis det beste) eksempelet jeg kommer på i farta er det er at enkelte parker har veldig hands-on rutiner med elefantene sine, hvor man ikke er beskyttet bak store gjerder når man driver veterinærarbeid eller stell på elefantene. For å være medlem i AZA så er det strenge rutiner på å ha "protected contact" med potensielt farlige og store dyr, og man må under enhver tid ha store barrierer mellom dyret og dyrepasser/veterinær. Det finnes pros and cons for begge måter. Asiatiske dyreparker er ofte...dritt. Det er trist å si det, men jeg tror jeg kan telle på èn hånd over dyreparker som har god dyrevelferd i Asia. Asiatiske land er dessverre ikke kjent for å sette etikk og dyrene sine først, men heller hvordan tjene mest mulig penger på billigst mulig måte. Om det er bevisst eller ikke er nok ikke lett å si, da dette ofte handler om kulturforskjell og forskjellig syn på hva god dyrevelferd er. Dyr som går på betong døgnet rundt i knøttsmå bur er ikke god dyrevelferd etter Europeiske og amerikanske standarder i det 21. århundre og er en dyreparkdrift som tilhører fortiden. Krokodilleshow i Thailand hvor man skal ta hånden inn i munnen på krokodillen er heller ikke parker som driver etisk, og setter dyrepasserne sine i svært unødvendige og farlige situasjoner. Men dyrene ser så triste ut. Det er lett å gi dyr samme følelser som det vi mennesker føler. Et dyr som ligger i et hjørne og sover, eller som sitter og ser "tomt ut i luften"... Men ingen av disse viser noe om dyrets emosjonelle status. Dyr er forskjellig fra mennesker, og dyr er svært forskjellige fra hverandre, og med mindre man har direkte jobbet med dyrearten før så er det veldig vanskelig, om ikke regelrett umulig, å dømme utifra menneskets perspektiv om dyret er "trist" eller "glad". Menneskelige følelser og begrep rundt dette er noe de profesjonelle ofte forsøker å unngå å bruke, fordi dyr opplever verden og situasjoner på så utrolig forskjellige måter enn hva mennesker gjør, og derfor blir "trist" og "glad" altfor generelt for å i det hele tatt beskrive hva dyret måtte føle. F.eks, en atferd som "folk flest" ville beskrevet som en "glad sjimpanse" er ofte en livredd sjimpanse. Hva vi ville beskrevet som en forskrekket sjimpanse er ofte en overlykkelig sjimpanse. Deres kroppspråk er så ekstremt ulikt vårt eget at det er fullstendig umulig å sammenlikne på noe som helst nivå. Løven på bildet er fra et naturreservat i Afrika, fri som fuglen, men så fort man legger på en trist tekst og litt gitter foran så endrer det stemningen i bildet totalt. Det har derimot ingen sammenheng med hva dyret faktisk føler. Er du på besøk i en dyrepark hvor du er i tvil om dyrene har det bra? Spør den neste dyrepasser du kommer over! En del av dyrepasserens jobb er å være imøtekommende til gjester og svare på spørsmål. Men husk at desto mer respektfull og mindre "dømmende" du er, desto mer sannsynlig er det for at du får ærlige, oppriktige svar. Det er få ting jeg liker mindre enn å bli møtt av et spørsmål som oozer forhåndsdømming, for det gir inntrykk av at uansett hva jeg kommer til å svare nå så har personen allerede bestemt seg for å hate det vi driver med her. Sånt er ikke kult og skaper en dårlig start på en samtale som egentlig kunne vært utrolig hyggelig og informativt. Dyrepassere elsker å snakke om dyra sine og arbeidet de og parken gjør, så er du høflig så vil du garantert oppleve dyrepassere som mer enn hjertelig åpner seg for å fortelle om det de kan! Det finnes forøvrig noen dyreparker, selv her i Norge, som jeg ikke ville gitt penga og tiden min til. Det kan se fint og flott ut på "utsiden", men vet man om gromset som skjer på innsiden så ville nok besøksantallet vært et helt annet et. Dyrepark er hva jeg lever og ånder for døgnet rundt , så har man spørsmål eller er i tvil om visse dyreparker eller annet som er relatert så er det bare å spørre.

Det er vel ikke testene som avgjør om man får til hele pakken eller ikke.. oppdrettere må ta ansvar og valpekjøperne må velge valper av gode kombinasjoner.. for jeg lurer ofte; hvor mange inne her vet egentlig hvordan en god funksjonell brukskropp på hund ser ut....?

Og samtidig selv har dyr som begreses fra normal utfoldelse, fordi man er så fantastisk glad i dem

2 t med egotid fikk jeg tid til idag og

En og en halv time i skogen i nydelig vårvær, det drypper og smelter overalt Da vi kom hjem stilte Uno seg opp ved badedøra, da jeg åpna den gikk han rett inn i dusjen. Der sto han til jeg kom og dusja bein og understell, så venta han pent til jeg hadde henta håndkle, så glemte han alt som heter oppførsel og hadde skikkelig drakamp om håndkleet mens jeg prøvde å tørke ham Nå har han ligget i sola i stuevinduet en stund, før han gikk og la seg på senga vår. Det passer bra, da kan jeg dra og handle mel så jeg kan bake ut rundstykkene mine etterpå

Jeg er på jobb og har hatt en fin dobbeltime der elevene har laget presentasjon om et valgt litteraturemne. En dobbeltime til nå, pluss en rådgiversamtale eller to, så er det jaggu vinterferie. Jeg drømmer om å kjøre til et veldig folketomt og øde sted der jeg kan slippe løs dyrene mine uten at de treffer på hverken mennesker eller andre hunder. Midt oppe på Dovrefjell kanskje?

Jeg hadde litt restedeig igjen etter å ha bakt ut fem brett med grove rundstykker med havre og spelt, så jeg lagde et lite flettebrød med ost. Det er ikke lurt... selv med en så kjedelig ost som lettere norvegia blir det skummelt godt! Nå har jeg pakka det inn og lagt det rett i fryseren, ellers spiser jeg opp alt sammen! Forøvrig har jeg gått 22078 skritt i dag, uten at jeg egentlig har gjort noe spesielt...

Kjære fine du Avlivning er ikke enkleste utvei, det er den aller vanskeligste utveien, det er derfor du ikke klarer å ta den. Hun har vondt i kroppen sin og hun har vondt i sjelen sin. Hun sier i fra på sin måte og nå kan du med god samvittighet høre på det hun forteller deg. Nå er det helt greit å si stopp.

Det er greit at du står og drikker av vinglasset mitt altså Pippin, men begynner du å flire hysterisk eller synge Rosenborgsangen eller noe sånt så er det rett ut!

Hatt besøk av denne herlige hunden i dag <3 Hun blir 10 i mai, og ser ikke en dag eldre ut enn da jeg fik hun for snart 6 år siden. Hun bodde hos meg et år og lært meg utrolig mye. Så det var utrolig godt og møte henne igjen. Herlig tispe som jeg håper blir veldig gammel <3 Belle mor <3

Da er tispa bekreftet drektig her, god start de så ikke så mange på ultralyd, men har forstått det er litt usikkert. @Betty, hva skal du ha?

En godt bygd hund er en godt bygd hund. Uavhengig av rase. Men så har man noe som er rasespesifikt på toppen. For enkelte raser er dette dessverre overdrevne trekk. En golden tipper jeg relativt lett får gult om den har et høvelig sunt eksteriør og nok rasedetaljer til at man ser det er golden. Good er en hund som er en god representant for rasen tross alt, så den kan jo ikke se ut som en setter. En setter look a like ser ikke ut som golden og da mangler den totalt rasepreg, selv om den kan være sunt bygd.

En fantastisk slapp og deilig fredag formiddag Sovet lenge, og føler meg avslappet og uthvilt, og nå tar vi bare livet litt med ro før vi skal tusle ut på tur. Ferie er digg

Enda mer klar for ferie om halvannen time

Kan fortelle min erfaring fra vanlig vgs med å undervise tidligere steinerelever i matte og naturfag. Det var mye som var annerledes med disse elevene sammenlignet med vanlige elever, både positivt og negativt. Positive: De manglet bokser i hjernen (noe man vanligvis må forskerutdannes for å klare å fjerne hos de som har gått på vanlig skole). De tenkte på en annen måte, ingen vanntette skott mellom disipliner, områder ideer. De var veldig kreative og var flinke til å bruke tankekart og tegning for å illustrere stoffet. De var verbale og flinke til å uttrykke seg og framvise for andre. De hadde ekstremt mye kunnskap om enkelte emner. Negative: De manglet bokser i hjernen - hvis man ikke har noen bokser i hjernen så blir enkelte fag ekstremt vanskelige, en av de tingene man lærer i biologi feks er jo at alt henger sammen. Når alt innebefatter absolutt ALT ble det veldig vondt i hodet deres stakkars. Så vi brukte mye tid på å opprette lettvegger... De manglet formell matematisk kompetanse, de kunne ikke føre matte i det hele tatt. Måtte begynne helt fra bunnen med hvordan man fører matematiske stykker. De hadde ikke studiedisiplin, hvis de ikke var motivert så gjorde de ikke noe. Det var ganske tydelig (og de sa det selv) at de hadde fått jobbe etter eget hode og finne ut av de tingene som interesserte dem innen fagets grenser. De hadde store hull i kunnskapen. Dette var det jeg opplevde fra de elvene jeg hadde fra steinerskole og når jeg delte erfaringer med kollegaer så var de enige i at dette var ganske gjennomgående på de elevene de hadde hatt også. Nå er det jo et begrenset område og elvene kom fra de samme to/tre steinerskolene.

Kom hjem fra Orlando på søndag, og nå har jeg endelig fått skummet meg gjennom de siste 30-40-50 sidene! Kan ikke skrive uten å være oppdatert, liksom Fin tur, planen var å oppleve parkene før vi blir "for gamle", siden vi nærmer oss 30. Etter 6 dager på rad i fornøyelsesparker (Disney World og Universal Studios m/Wizarding World of Harry Potter ) uten at vi ble lei, kan vi vel konkludere med at vi fortsatt er unge til sinns, selv om vi kanskje ikke tåler "rides" så godt som før Og jeg som ikke skulle ha tryllestav, for hva skal jeg med det? Vel ... Jeg hadde ikke noe valg, den valgte meg Må tilbake når Star Wars-land åpner Fint å komme hjem til Jessie også, hun ble "litt" glad for å se meg. Såpass at jeg mistet en bit av ene tanna mi Bare en liten bit, så det går vel greit. Hadde ikke vært hjemme så lenge før jeg ble forkjølet og fikk grusomt vondt i ryggen også, så nå begynner jeg å merke alderen Det er da man setter pris på å ha en forholdsvis liten og lett hund som er lydig (ev. lett å bestikke med godbiter - poteito, potato ) og lett å ha løs, fine dyret mitt Så det har blitt noen koselige turer i snøen de siste dagene selv om jeg har litt begrenset bevegelighet for tiden

Samtidig hadde man jo ikke kjøpt de variantene om utstillingsvariantene var brukandes til det de egentlig er avlet for... så her blir det jo en ond sirkel...

Vil bare minne om at det er ikke "letteste løsning" å avlive en hund som har masse forkalkninger og smerter. Når hun ikke tåler forstyrrelser, ikke kan være med på tur og røntgen viser klar forverring er det mye som peker nedover. Det går den veien, selv om det er grusomt trist. Jeg skal ikke sitte på et forum å si at hunden er så dårlig at den skal avlives - det er umulig for meg å bedømme. Jeg vil bare gi deg et klapp på skulderen og minne deg på at dersom du tror avliving er rett, så skal du ikke ha dårlig samvittighet fordi du tok så lettvinn løsning. For det er bare veldig tungt, men noen ganger helt nødvendig. Om du vil prøve noe så har jeg hatt veldig fin erfaring med akkupunktur og laserbehandling når jeg hadde hund med forkalkninger i ryggen. Massasje var også veldig bra! Når forkalkningene ble større gjorde behandlingene bare vondt verre, men i mange år hjalp det masse.

Du gir valpen mye oppmerksomhet i filmen du viser. Det er vel ikke noe en valp elsker mer enn det. Jeg tror nok jeg ville sperret agang til sofaen fysisk og så oversett valpen helt fullstendig. Jeg kan godt herje og leke med mine valper, men når jeg er ferdig er jeg ferdig. Da kan jeg godt fullstendig overse valpen inntil den blir trøtt og bare legger seg. Ingenting skjer, uansett hva jeg gjør så får jeg ingen oppmerksomhet fra matmor tenker den til slutt og gir opp. Siden du har en liten gutt ville jeg delt stua i to. Legg valpen inn dit og overse fullstendig. Ikke ros og gi godbit for enhver ting. Du kan selvsagt lære den at den er flink som legger seg der ved at når den har ligget stille ei stund kan du kaste en godbit inn. Men ikke la det bli slik at valpen blir utestengt--> så får den godbit. Da vil den være på alerten hele tiden. Vær sikker på at den slapper hundre prosent av før den får en godbit.

Har heldigvis vært fornøyd med navkontoret jeg tilhører, men dette er noen andre.. Ja, har tenkt endel på det at det er ikke rart at Ola Normann har de tankene om "oss" når Nav selv sier og gjør som de gjør. Det kan vel nesten sammenlignes med at barna ser opp til foreldrene, og når foreldrenen sier noe så tror barna det er ok. Eple detter ikke langt fra stammen og alt det der.

Man skulle kunne tatt flattens livsglede på en flaske og gitt til de som trenger Ja, eller bare gitt dem en flat!

Kjempefin diskusjon, men kan dere ta det i en anna tråd. Jeg vil personlig bare ha hjelp til å finne en dommer jeg kan stille for.

Jeg vil tipse deg om å sjekke ut mentalitet på foreldre og annen slekt hvis mulig, da det dessverre er en del nervøsitet på sheltie. Mange oppdrettere mener at rasen skal være sånn og kaller det å være reservert, det stemmer ikke. Nervøs og reservert er to vidt forskjellige ting.

Signerer JeanetteH! En ting å ha i bakhodet som ikke alltid informeres om, er at dersom mor OG far ikke er frirøntget (A eller B) så vil ikke forsikringen dekke noe dersom det oppstår problemer relatert til hoftene.

Jeg ble helt ferdig med listen min! Samboer med sin også, så han er ute og tar kuer nå. Så er det bare å vente... 30 min igjen av en vaskemaskin jeg MÅ få hengt opp før jeg legger meg, så kan jeg sette på en ny på samme tid Heldige samboer har bare 4 kurver med klær å brette imorgen Hundene er lagt og foret for kvelden, valper skiftet hos og kost med. Imorgen tidlig har jeg da ikke så mye å gjøre, flytte valpegrindene, kostymene til ungene ligger allerede klare, uteklærnene også. Kjenner jeg er oppriktig fornøyd med dagsinnsatsen

Jeg ser i referat fra siste møte i NKKs Hovedstyre at det åpnes for å sette krav til kjent mental status for registrering av valper, og at raseklubben for rottweiler har fått dette innført for parringer foretatt fra og med 01.01.2019. Et spennende grep jeg håper flere raseklubber vil bli med på - men jeg håper også NKK følger dette opp ved å tilrettelegge for flere mentalbeskrivelser arrangert i Norge slik som det ble foreslått på RS (og nedstemt...) før jul - for eksempel ved å ha åpen terminliste som de har på jaktprøver, slik at en ikke må søke i oktober om å få ha en MH en konkret helg i mai året etter og håpe at nok hunder meldes på, men at en heller kan arrangere etter behov. Slik det er i dag, er det urealistisk at mange raseklubber kan søke om dette, når det oppleves som vanskelig å få kjent mental status på sin hund på grunn av tilgjengelighet.

Hipp hurra for 1åring @*Marianne* !

Hihihihi...han ser alltid så happyhappy ut

Hmz, ingen som tilfeldigvis har erfaring med trainee-opplegg her inne? Ps: Blind-date opplegget slo så godt an hos de jeg snakket med at det ikke var gøy. Nedtur.

Tidligere tråd

Jeg ville passet på å ha godbiter tilgjengelig. Ha noen skåler rundt forbi slik at du får avledet det, helst før han begynner å bite. Ikke prøv å løp etter han om han stikker når du skal ta han, det blir en utrolig morsom lek for hunden. Lokk han alltid til deg med godbiter etc. når du skal ha tak i han, så han ikke får erfaring med "katt og mus"-leken. En ting er når det skjer på stua, det er irriterende nok, men de overfører det gjerne til å gjelde ute på tur også og der vil du hvert fall ikke ha det.

Ja, det er også en viktig faktor. Det er et hopp fra videregående til høyere utdanning, og det kan ta litt tid å finne seg til rette på studiet, både faglig og sosialt, og da er det kanskje greit å bruke litt tid på det, sånn at man får et visst nettverk og får satt seg inn i studiene. Har man en valp i tillegg, så blir man nok kanskje "hengende etter" sosialt, og erfaringsmessig er det ikke nødvendigvis så lett å "bli med" på et senere tidspunkt, når vennegrupper allerede er etablerte.

Idag suste vi 2,5 km runden! Så neste runde skal vi ta 3,5 og neste blir 7ern

Jeg har tenkt litt om dette med fraværsreglene, og jeg skjønner begge sider av saken. Problemet hadde jo vært unngått om man hadde hatt en litt mer tydelig linje, og ikke havnet i motsatt ende at kun sluttprodukt skulle vurderes (satt på spissen). Når en del da græbber til seg med begge henda så blir det en uholdbar situasjon. Det er jo ikke kun prøver og presentasjoner som er vurderingssituasjoner heller, men også hvordan en elev viser forståelse og deltar i timene. Beklageligvis går da innstrammingene ut over noen som allerede er i en vanskelig situasjon, og gjør deres hverdag verre. Det blir litt som pest og kolera, så man får håpe for alles skyld at man finner en løsning som fungerer bedre for alle parter.

Hvis de møter opp til vurderingssituasjoner? Problemet er jo de som har mest fravær gjør jo gjerne ikke det. I fjor hadde jeg prøve i et tema i 3 uker, i et femtimerskurs, fordi elevene ikke møtte opp til første gang, andre gang, tredje gang, fjerde gang osv prøven ble tilbudt. Men de har krav på å få vise hva de kan. Det å lage 5 forskjellige prøver (som jeg måtte gjøre) er ekstremt tidkrevende og de andre elevene lider under det fordi jeg får mindre tid til dem. Så noen grense må det være.

Det har jeg stor forståelse for. Vi synes også regelverket er i overkant firkantet og lite oversiktelig. Det skaper også hauger av merarbeid for registreringssystemet vi bruker er veldig tungvint. Idag brukte jeg 5 min på registrere to dager med dokumentasjon på en elev, det er mye når alt skjer elektronisk... Men så er det litt solskinnshistorier og da, en far som kom til meg og sa han var takknemlig for 10% regelen for de hadde slitt masse med å få barnet til å gå på skolen på ungdomsskolen, hadde skulket og vært på vei i veldig feil retning. Pga den regelen så har eleven nesten ikke fravær og får til mye mer og er mye mer motivert.

Nei, det gjør man ikke, for nå må oppdretterene teste hunden sine slik at vi får dokumentert rasen. Og i tillegg kan potensielle valpekjøpere sjekke statusen til foreldredyene i stedet for å høre på oppdrettere som bare forteller at deres hunder er såååå snille og fine

Jeg var på besøk hos ei med en malinoisvalp hun passa på en stund. Det er noe av det verste bitemonsteret jeg har vært borti Hun sa at valpen hang i beina på henne så fort hun beveget seg over gulvet. Syntes hennes løsning på dette var genialt. Hun gikk med godbiter(valpens fôr) og gav han godbiter for å følge etter, men ikke bite. Det førte til at valpen var opptatt av å tigge godbiter når hun gikk over gulvet i stedet for å bite. Helt genialt synes jeg. Det kan kanskje være en ide å prøve? At når valpen følger etter barna, så får den godbiter for å ikke bite på de. Ellers ville jeg som nevnt tidligere ikke latt valpen få komme opp i sofaen. Evt. krevd at skal den være i sofaen, så må den være rolig. Er den ikke rolig, blir den løfta ned og får ikke komme opp. Det går an å være konsekvent på dette, med å løfte valpen ned hver eneste gang den finner på tull i sofaen og være konsekvente på dette, men vær forberedt på at det vil ta tid. De blir fort ganske utholdne disse små. Ellers synes jeg ikke det høres ut som valpen får for mye aktivitet, men du nevner at den sover lite. Valper skal sove MYE, type opp mot 18-20 timer i døgnet faktisk. Jeg er alltid nøye på at når mine valper er små så SKAL de sove etter aktivitet. Da kjører jeg styrte aktiviteter i starten. Jeg leker med valpen, vi går en liten tur, den får leke litt med den voksne hunden etc. og når jeg ser den begynner å bli sliten, så tar jeg den på fanget eller har den ved meg i sofaen f.eks. og holder den fast/stryker til den sovner. Det har funket bra på mine valper. De er gjerne uvillige i starten, men så lenge de ikke har bikka over i overtrøtt, så pleier de å roe seg ganske fort og sovne. Det har ført til at de på sikt, når de blir eldre, legger seg til å sove inne når det ikke skjer noe. RED: Med styrt aktivitet så mener jeg at den ikke får gå rundt på egenhånd og finne på ramp selv. Den får derfor den oppmerksomheten fra meg den har behov for, uten at den lærer å finne på ramp for å oppnå det selv. Du kan unngå mye tygging og biting ved å styre valpens aktiviteter.

Aya hadde besøk av Iraia på lørdagen, så her kommer litt bilder

Fin pøbel

SnøPøbel! Ja, han elsker snøen. Han får ekstremt mye mer energi (og man skulle ikke tro at han kunne få mer ...) av det. Han nærmer seg 7 år i juli, og ei vi møtte trodde jeg mente 7 måneder, for det kunne hun tro på. Han er en lykkelig sprellopp, fnis.

Jeg er enig med deg i endel. Jeg skjønner jo at i denne tråden må man generalisere for å ikke skrive en hel roman, men jeg stusser altså ennå på den her skepsisen til unge mennesker. Jeg skjønner riktignok den situasjonen du beskriver her. Men medisinstudiet blir jo veldig annerledes fordi det krever praksis, og slike studier blir en helt annen sak. Mens et annet fulltidsstudie er fullt gjennomførbart å kombinere med hund, også uten tidligere erfaring med hund. Jeg kjenner ganske mange som ikke hadde erfaring med hund før de fikk sin egen, som jeg ville vært 100% trygg på å selge valp til som oppdretter. Faktisk mye tryggere enn mange av de jeg kjenner som har erfaring fra før, for de har gjerne utdaterte tanker om hundehold (burbruk, holdninger om rang osv), og er ikke i nevneverdig grad åpne for å lære, i motsetning til de som er nye i gamet. Man VET jo aldri hvor livet tar deg, mesteparten av tiden må det å gjøre seg opp noen tanker være nok. Så lenge man virkelig har satt seg ned og tenkt gjennom hva man ønsker, så spiller det da vitterlig ingen rolle om du er 20 eller 40 og skal kombinere hundehold med studier eller med 8-16 jobb (selv om hunden nok i mange tilfeller hadde foretrukket det førstnevnte, bare sier det..). Joda, men sånne situasjoner kan jo oppstå når som helst, ikke bare som student eller i etableringsfasen. Enten i forhold til allergi som oppstår i familien, sykdom, endring i jobbsituasjon, flytting... Livet er uforutsigbart og det kan skje store endringer i livet også senere. Poenget mitt er at jeg ser ikke grunnen for skepsisen mot spesifikt studenter eller unge mennesker, for så lenge man har en plan for f.eks hva man gjør hvis det tar tid å finne sted å bo, eller hvem som kan passe hunden skulle noe uforutsett skje (og det bør man jo ha uansett hvor man er i livet?), så ser jeg virkelig ikke greia. Det kommer jo egentlig bare an på hvor gjennomtenkt det hele er. Man må jo ha en plan, uansett.

Vet ikke helt hvor OT dette blir, jeg er jo ikke oppdretter. Men det er en ting jeg stusser litt på. Jeg regner jo med at de som sier de ikke ville solgt til unge mennesker, snakker om under 18 som ikke har engasjerte foreldre isåfall(?). Og det er jo helt forståelig, det ville ikke jeg heller gjort. Jeg var så heldig å få kjøpe min første hund når jeg var 15, men så hadde jeg også foreldre som var 100% klare for at skulle interessen dabbe av, så var det de som kom til å ende opp med hunden. Det nytter jo ikke at en 15åring skal skaffe hund uten et støtteapparat i ryggen, hvem vet hva som skjer både i forhold til hundeinteresse og i det hele tatt livssituasjon om 2-5-10 år? Det jeg derimot ikke helt ser er den der skepsisen til "unge mennesker i etableringsfasen". For i samme setning ønskes det mennesker med fleksibilitet og mye tid, og når har man det noensinne så fleksibelt og så god tid som i studietiden, for å ta det som et eksempel (det er jo veldig aktuelt nettopp for mennesker i den kategorien)? Jeg tror jo jeg selv kan regnes som et ungt menneske i etableringsfasen, jeg er 20, jeg er bare i begynnelsen av et studie jeg enda har, tja, 4 år igjen av? Og jeg leier. Det har ordna seg helt fint. Og for en bortskjemt hund jeg har, som gjerne ikke er mer alene hjemme enn 2-3 timer sammenhengende i løpet av en dag, pluss turer på butikken osv. Ja, det er såklart mye jobb å ha hund i studietida, men det er det jo uansett hvor man er i livet. Jeg har mye å gjøre, men jeg syns det går veldig fint å ha både fulltidsstudie, ekstrajobb, hund og likevel få til andre ting som trening og et sosialt liv. Det er faktisk svært lite jeg trenger å ofre, langt mindre enn de som er godt etablert og jobber 8-16 dager, vil jeg tro. Og det gagner absolutt bikkja Men det er klart, det hadde ikke vært like lett hadde jeg ikke hatt folk rundt meg som mer enn gjerne stiller opp som hundepasser de gangene jeg vil være med på turer osv. Hadde jeg vært oppdretter, tror jeg faktisk heller jeg ville tenkt på unge mennesker som den kategorien mennesker jeg ville vært minst skeptisk til

Løveparken i danmark skal visstnok være litt av en opplevelse! Aldri vært der selv da, men hørt mye bra om den.