Leaderboard

Får vel skryte litt her også da, selv om jeg allerede har skrytt på FB. Jeg strikket Hverdagsjakka litt lenger enn originalen. Kanskje ikke så snertent, men veldig godt og varmt over stjerten. Den er utrolig myk og god å ha på, jeg kommer til å bruke den mye!

Hun er bare èn uke gammel enda, men hvor mye selvkontroll skal jeg ha liksom? Må få skryte litt allerede! Dette er altså Zitara Star's Darcy in Blue "Mackenzie", eller kort og godt: Kenzie. Jeg har mange drømmer og forhåpninger for lille Kenzie. Hun er nemlig resultatet av åreslang planlegging. Ja for mens jeg fremdeles hadde Spés var det andre tilskuddet til den lille flokken planlagt. Nå blir hun enebarn, men vi skal få det fint likevel vi Hun kom i et kull på fem (som dessverre er blitt til fire), som en av to bi-blue tisper. Kenzie er den av de som sålangt lover best eksteriørmessig, og det er derfor ekstra stas at oppdretter mener bestemt at hun skal hit. Kenzie har et veldig rent og yndig uttrykk, uten store sorte flekker i pelsen som forstyrrer dette. Vi må nok ta en tur i utstillingsringen etterhvert, særlig fordi vi har en så fantastisk oppdretter som virkelig stiller opp og tilbyr å hjelpe med både det ene og det andre. Det er veldig greit når man er en fersking på mange måter. Det gode utseendet har hun arvet fra mor Wildwood Flower's Joan Baez "Maya" såvel som far Caravan Knight of the Dark "Lito". Maya er halvsøsteren til den eneste bi-blue sheltien som har blitt norsk utstillingschampion siden 1979. Jeg håper såklart hun har arvet mer enn bare utseendet fra dem, for på morssiden finner man blant annet tvers igjennom gode terapihunder, mens farssiden er preget av fantastiske agilityhunder med et herlig gemytt. Lito selv har jo vært med og slått verdensrekorder og gjør det ellers svært godt på agilitybanen. I tillegg er begge sider preget av seriøs avl med fokus på helse, og begge foreldredyrene er selvfølgelig øyelyst fri og er i tillegg HD-røngtet med A som resultat. Lito Maya Jeg og Mackenzie flytter til Kristiansand til neste år og håpet er da å finne hundeklubber med godt miljø, så vi får prøvd oss på både det ene og det andre. Sånt er litt skummelt når man aldri har prøvd noenting før, ikke engang trent sammen med noen (sånn er det jo når man bor i skogen). Men nå ønsker vi altså hovedsakelig å trene agility, men vil også prøve oss både innenfor lydighet og spor. Et mer langsiktig mål vi har er å få Kenzie godkjent som besøkshund i første omgang, men forhåpentligvis etterhvert også terapihund. Håpet er nemlig at Kenzie kan bringe like mye glede inn i livet til andre mennesker, som jeg er sikker på at hun vil gi til mitt Vi har mye å lære begge to og må nok prøve oss fram en del, men vi har også et veldig godt støtteapparat rundt oss, så dette skal vi få til. Jeg gleder meg veldig til å i første omgang få hilse på Mackenzie, men særlig til å få ta med henne hjem om 7 uker Så, kjære sonen; dere har herved fått møte min lille Mackenzie, og jeg kan love dere at det blir nok av bilder av henne fremover

Kristine har vært på sin første jakt Trygt plassert i bæresele i bærejakka. Hørselverv og hun sov seg gjennom tiden vi gikk (2,5 time)

Seler! Det er interessant, det! Ang free motion; på x-back, h-back og feks pinnseler ligger trekkpunktet på halsen og fordeler seg over ryggen og under brystet til hunden. En god trekksele burde få belastningen ca 1/3 opp på halsen til hunden. Dette kan en sjekke ved å holde kanten på en hånd i halsringen og dra i ringen for feste av baklina. Free motion fungerer ikke slik, i og med at bryststykket er festet med strikk så vil ikke denne gi noe hjelp. Dermed drar de sideremmene som går over skuldrene til hunden i halsstykket slik at halsen blir dratt ut over skuldrene i stedefor å legge seg på muskelgruppene rundt halsen. Av bilder jeg ser så er det nesten bare nordiskkjørere som fortsatt bruker de. De beste innen 4spann og opp i sprint/mellomdistanse har gått tilbake til x-back. I nordisk blir en ikke god om en ikke er god selv på ski, i spannklassene står de fleste bare på sleden. Belastningene blir forskjellig. Free motion passer størrelsesmessig til hunder ala vorsteh, den satt feks fint på ridgebacken når jeg prøvde den på. Så må en kjenne litt selv på sitt bruk og hva som passer seg og sin hund. X-back funker like fint å snørekjører med som andre. (Litt for sammenligning:hvis du vil dra tungt, legger du treklinen over skuldrene dine eller over brystkassen?) Pinnseler er laget for lavt trekkpunkt, noe det blir på spann, pulk, m.m. WP-sele er forskjellig fra en vanlig pinnsele ved at trekket ligger enda lavere, som bakkenivå. Det er forskjellige typer pinnseler, og på mine seler havner ikke pinnen så langt bak og ned. Hundene slår ikke i de, og de har ingen problemer med å legge seg ned med selene på. Selene fordeler trekket og gir bedre kraft uten å presse på krysset til hunden. For oss som vil beholde våre voksne hunder lenger i trekk er det veldig greit. En viktigere ting her er at en bør ha pinner på linesettet slik at trekket kommer rett bakfra. Det bør en også ha på alle seler egt, det vil gi mindre slitasje på hundene og kan forebygge krabbing og skjev muskulatur. Får hundene sår på halsen er det feil størrelse, feil polstring eller feil type sele til hunden. Det finnes masse forskjellige merker innen alle seletyper, å tro at alle passer innen samme merke (om en sjekker veldig nøye) er litt optimistisk.

Valpene er 1 uke i dag. Hils på Zitara Star's Darcy in Blue :

Ikke enig. En polarhund er tilpasningsdyktig stort sett den og. Min ene hadde gjerne bodd i leilighet, og liggi på sofaen på dagtid hun. Ingen av de jeg kjenner som har polarhund inne har noen som helst problemer med det. Det er sosiale hunder som liker å være rundt sin eier, og de har stort sett ikke problemer med å være alene. Om det er i en leilighet eller et hus spiller vel ingen trille? Man må ikke ha hundegård for å ha polarhund. Om man ønsker seg en slik hund er det heller ikke noe problem som førstegangshund. Det er så mange meninger om dette med polarhund og hundehold, men de fleste ser i dag at polarhund faktisk fungerer godt som "vanlig" hund i vanlig hundehold. En hund som aktiviseres og trenes har ikke noe dårlig liv selv om den stort sett må være i bånd Men dette får TS avgjøre selv. Det er bare mitt forslag basert på TS første innlegg og mine tanker og erfaringer med rasen alaskan malamute.

Hei! Har dere sjekket ut DogLab? Bruker dere den? Hva synes dere? Jeg har bestemt meg for å dele litt info bare fordi jeg synes det er et helt genialt verktøy! Doglab er en hundetreningsapp med filmer som viser steg-for-steg hvordan man kan trene på ulike ting. Det er 4 moduler der nå, der en av de er helt gratis. De neste modulene koster ca 14 kr så vidt jeg husker. Altså et ganske billig valpekurs Man kan laste ned filmene offline også, slik at man slipper å streame filmene hver gang. Doglab er basert på positiv trening med fokus på at det skal være gøy å trene hund og å være hund! Søk bare etter "doglab" i appstore eller googlePlay Med norske gründere synes jeg man bør støtte oppunder denne typen utvikling/produkter ved å kjøpe moduler og vise og fortelle til andre i hundenorge. Dette er jo så bra! https://www.facebook.com/doglabapp?ref=br_tf Det er et enkelt og veldig bra sted å starte Anbefaler oppdrettere å tispe valpekjøpere om denne appen!

Jeg føler vel at dere setter alle oss i skuffen sammen med de som bruker pigg, strøm og smerte som metode. Jeg vil ikke være der, jeg befinner meg ikke i nærheten av den skuffen en gang, jeg blir kvalm av tanken på slik behandling av dyr (ser så klart nødvendigheten av det mot sau). Så blir nok litt som du sier i det første avsnittet ditt, vi prøver desperat å ikke bli sammenlignet som de der. Kanskje vi skal ha fire skuffer: en for de som har klikkertrening som religion, en for de som ser at det finnes andre metoder, men ønsker å bruke klikkertrening, en for de som er som meg, mikser og trikser litt, og til slutt skuffen hvor de som ikke nøler med å bruker påføring av smerte som en helt ok metode (den skuffen er stygg, svart og lukter vondt) Som jeg skrev i det første innlegget mitt, jeg finner ut av det med den hunden jeg har foran meg. Asti må jeg være veldig bestemt med og ikke ha slingringsmon, han må hjelpes og lirkes. Han må ikke få lov å være "frekk" og "rampete". Da blir treningen alt for morsom for han og ikke fult så morsom for meg Nix er en myk litta frøken og hun får lov å være "frekk" og "rampete", hun lærer veldig godt via klikker og tåler litt feiling uten at ting blir ødelagt. Hun takler fin fint overgangen mellom hjelp og tenke selv.

Vegar er gull! Den ene halvtimen med han i går, og vi har kommet en hel verden lengre i treningen enn de siste 8 ukene på kurs. Testa ut metodene han viste oss i går på tur i dag. Og vi har jaggu fått en ny hund! Dette blir så bra! Endelig!

Jeg er veldig uenig. De har ikke noe større problem med å ligge i ro inne enn andre hunder - hva er greia med å gjøre polarhunder så veldig spesielle?

Men så var det dette med å få bestemme, da, jeg minnes da sterkt noen som forsvant med ett hyl i en snøsky litt før Nonsbu for ett par år siden...

Det ble flotte hunder av kombinasjonen. Nå tror jeg Banzai blir veldig lik buhund. Alle valpebilder jeg ser av buhunder er som å se han. Mens lundehundvalper ser helt annerledes ut. Det eneste han har fått fra lundisen foreløpig er noen ekstra tær og fargen Terrorvalpen er 10 uker i dag. Vi koser oss stort med han. men det er ikke til å legge skjul på at han har mye for seg Herlig trygg og god fremdeles. Umulig å få bilder av i våken tilstand da, så det blir nesten bare bilder av at han sover eller er trøtt. Får se om jeg får tatt noen ute etterhvert, men brorparten blir dårlige altså, da jeg ikke har et så veldig imponerende kamera Shensi er den store helten Fine lille blundisen vår

Jeg er helt enig med Jeanette over her,det ER SYND at vi ikke får kritikker! Fordi det er den største utstillingen vi har så er gutta påmeldt,men det er lov å være skuffet over kritikkmangelen .

Da bruker jeg den tiden som er nødvendig til å få en hysterisk god forsterker/belønning. Selv har jeg brukt ca 9 måneder av Kiters liv til å UTELUKKENDE bygge opp god lek, matlyst og det sosiale (få hunden til å like kos, ros). Det var fryktelig slitsomt og krevde masse planlegging, en del hjelp og mye svette og tårer, men det var eneste mulighet for å få skikkelig gode forsterkere. I praksis gikk dette ut på å lage spenning rundt noen leker som lå på kjøleskapet i noen uker, så fikk hunden se at jeg lekte med de og hadde det supergøy, så fikk hunden prøve å ta den og med en gang det ble skikkelig moro satte jeg vekk hunden i full fart… osv, osv. Altså god planlegging og god gjennomføring for å bygge opp masse motivasjon og spenning rundt leker.

Hatt en privattime med Vegar i dag. Fy så interessant det var! Startet med at han hadde en av sine hanngoldens som vi møtte i en "tilfeldig" passeringssituasjon. Ico utagerte selvfølgelig, og de passerte hverandre flere ganger etterhverandre, og ico ble verre og verre for hver passering. Jeg er ikke så god på å se hundespråk at jeg skjønner helt hva ico mener med alle sine brøl, men i følge vegar så var det en dæsj usikkerhet som utløser det, men mest av alt en stor porsjon eplekjekkhet at "jeg er tøffere enn deg, bare se her". Høres logisk ut for meg. Etterpå sto hundene et par-tre meter fra hverandre. Krevde ico ned i sitt, og det gikk veldig greit. Så "bytta vi hund", og V tok over Ico, mens hans hund bare lå i dekk. Så gikk han fram og tilbake noen ganger med Ico, og krevde at han gikk pent. 30 sekunder tok det, før ico gikk som et lam ved siden av. Helt sprøtt å se hvor kort tid det tok. Han skjønte tegninga til Vegar med en eneste gang. Så bytta vi hund tilbake, og V gikk til bilen med sin hund. Og det var ganske grusomt syns ico, at han skulle gå. Dette var jo hans nye kompis. Han syns Vegar var megafest, og døde faktisk litt på seg da han gikk, og ble fra seg av glede da han kom tilbake igjen. Det var kjempeinteressant syns jeg og viser tydelig at Ico trenger rammer, han trenger å vite hvor han har oss. Han så nok på V som dønn ærlig og til å stole på. Det tror jeg nok ikke han gjør med oss. Så nå skal vi virkelig starte naziregime her hjemme. Det var supermotiverende (og ganske frustrerende ) å se hvor ålreit Ico kan bli med en god hundetrener. Det er ikke hunden det står på, det er oss Han er en god hund innerst inne, og bare han kan klare å stole på at vi har kontroll i gata hans, så skal dette bli riktig så bra Nytt kurs starter allerede på onsdag, og planen er klar med hvordan vi skal sette kravene og ikke dulle noe. Gjennom trening skal Ico lære seg at vi har kontroll og at han ikke trenger eller får lov til å ta den styringen selv. Og nærmere juletider skal vi se om vi får tatt bronsemerket på han, det hadde vært gøy

Tenkte det var på tide å introdusere hundene mine Sasha er min eldste hund, og har vert hos meg siden hun var 12 uker gammel Hun er en chinese crested powder puff tispe på snart 5 år. Priam har jeg hatt siden fredag. Han er en 4 mnder gammel podenco ibicenco mix mest sannsynelig. Full av energi og rampestreker

Hei! Vi søker minst en og kanskje to nye moderatorer. Du trenger ikke ha erfaring fra tidligere, men det er såklart positivt om du har det. Moderatorstillingen medfører taushetsplikt, dvs. du kan ikke fortelle alle på neste hundestevne hvem som fikk advarsel for hva. Vi ønsker en moderator som: - sjekker innom forumet et par ganger om dagen (må ikke nødvendigvis poste så mye hver gang, men følge med) - er over 20 år gammel - har vært på forumet minst to år - god skriftlig formuleringsevne - evnen til å se ting fra flere sider, og legge ting bak seg når saker er ferdige Det vil være en prøvetid på minst en måned, og du får selvfølgelig innføring i hvordan du bruker modereringsfunksjoner, rapporter etc. Send inn en PM til meg ( IW ) så deler jeg videre med resten av moderatorteamet. Vi tar direkte kontakt med de som er aktuelle. Det er dessverre ingen annen lønn en god samvittighet for denne jobben! Håper å høre fra noen av dere! Edit: Skriv gjerne litt om hvorfor du vil være moderator, krever ikke en lang avhandling såklart.

Dís er også et islandsk navn og betyr typisk gudinne, kvinne, "female deity. Veldig pent navn!

Hvis du liker Tardis, hva med bare Dis? Så kan man rope "TarDIS!" på dager hun ikke kommer på innkalling

Løpetid!!! Flaks at jeg meldte på Kiyomi til Dogs4All!

Ja, selvfølgelig. Jeg kjørte "uoff-stevne" på hundeklubben hjemme i Molde med et ti minutters lynkurs først, der de færreste hadde sett et rallyskilt før. Null problem! Kommer til å ta en grundig briefing-runde så alle kan stille spørsmål.

Ja ja, da ble det valp på meg og i år da. Sa nettopp ja til å være forvert for ei lita tervetispe

Applaus til deg for å være så reflektert som du er. Jeg vil bare si en ting - selv om det er gull å ha en (god) oppdretter i nærheten er ikke det nødvendig. Alt av spørsmål og refleksjoner kan tas over internett eller telefon, og hjelp med klipping og slikt kan du få i din lokale raseklubb. Husk - dere skal leve med denne hunden i kanskje 15 år - da er selve hentereisen ikke en spesielt stor utgift eller del av det. Det er mye, mye viktigere å ha en seriøs, trygg og erfaren oppdretter du kan snakke med på facebookchat'en, enn en oppdretter du egentlig ikke trives så godt med helt i nærheten

Kjenner at jeg gleder meg VELDIG til desperate snaps fra en isterinnklint Ingvild med pølser hengende fra alle utstikkende ting i leiligheten, og dernest fortvila skrubbing med lut for å bli kvitt lukta.

Om du kan få Glenn tror jeg du gjør et veldig bra kjøp! Oppdretter kjenner sikkert noen i ditt nærområde som kan hjelpe til med klipping, evt. puddeklubben kan formidle kontakt med noen. Så det tror jeg ikke du trenger å bekymre deg for Oppdrettere som @2ne vokser ikke på trær, så om du slipper gjennom nåløyet hennes, skal du bare juble

@Therese Nei, den gjør egt ikke det. Det er en myte at nome (x-back) bare skal brukes på drag i rygghøyde eller lavere. Det er ingen ting på en nome som drar hunden opp. Ikke noe mer enn en halvnome. Jeg har enda tilgode å finne en skikkelig god halvnome, spesielt til liten hund. en som ikke drar halsstykket opp i halsen på hunden når hunden drar. For at det ikke skal skje må det være litt motstand på magestroppen og bryststykket, slik at halsen holdes nede, noe det stortsett ikke er på halvnome. En del småhunder (50cm høye og lavere) trekker svært tungt i forhold til sin vekt, noe som krever mer av selen de bruker, og det er enda viktigere at selen ikke dras opp i halsen på hunden.

Om flertallet ønsker å flytte diskusjonen inn i debattkjelleren så er det ok for meg. //TS

Jeg har ikke sitert deg Jeg synes bare det er viktig å si at vi som ikke er klikkertrenere ikke er dyremishandlere i samme slengen om du skjønner. For det er svært mange som sier traddis i samme åndedrag med deng og sleng, selv om det ikke blir sagt høyt Fordi det oppleves nedlatende når "dere" snakker om læringsteorier og bruker det som litt (kanskje helt uten å vite det selv) hersketeknikk når "vi" ikke henger helt med Det samme går tilbake igjen. Jeg er enig i det @Helianthus skriver i sitt første avsnitt hvor hun siterer meg. Vi må slutte å stappe hverandre i båser!

Tenkte hjortehund jeg. Hakket mere atletisk enn en ulvehund,men stor og turglad. Venlig og rolig. . Borzoi hos en ungkar = han får seg aldri dame (aner du hvor mye en zoi røyter ) Ser ikke for meg at en gutt/mann på 23 er glad NOK i å støvsuge

Jeg er litt uenig med deg. I mine øyne er ikke nødvendigvis en husky mer krevende å ha i en leilighet enn en - for eksempel - BC. Får de nok stimuli tilpasset sitt behov vil de fleste hunder være rolige og avslappede inne, og ikke ha noe behov for å f.eks. stå ute i kjetting eller hundegård. En hund er en hund. Og - for å si det sånn - det er nok av førstegangseiere som sliter endel med issues hos Rottweiler altså. Det er ikke gitt at det er en enklere hund enn en form for polarhund?

Jeg er veldig enig med åpningsinnlegget. Jeg tror at hvis en del hadde lagt vekk alle bøkene sine og erkjent at de har levende individer med forskjellige behov, drifter, energinivå, etc så ville de også fått opp øynene litt for hva hunden trenger. For nei, det er ikke sånn at ALLE hunder trives best med kun positiv forsterkning, feks. Det tok meg et halvt år å legge vekk bøkene og åpne øynene mine for retrieveren jeg hadde i hus og du verden for en ny og morsom verden vi kom inn i når jeg erkjente at teorien (for min del klikkertrening) ikke var i nærheten av å fungere optimalt for oss.

Eh, hallo? Fôrhund får du gratis, assa.

Jeg vil fortsatt vite hva jeg er kjenner jeg. Er jeg traddis, er jeg ny traddis, eller er jeg rett og slett usynlig? Skal vi først puttes i båser, så vil jeg vite hvilken jeg tilhører. Veldig forvirrende å løpe rundt som ei hodeløs høne. Hvilken bås hører jeg til i, og sikker veldig mange med meg. Dere sier traddiser, men det spenner seg jo fra de som bruker strøm og pigg, til de som bruker ett aldri så lite puff, en help via en fot som støtter opp og godbiter i hånda. Så om noen skal få kalle meg noe, så vil jeg vite hvor jeg hører hjemme. Jeg blir personlig drit forbanna over å bli satt i samme bås som de som strømmer, bruker pigg og fysisk hard korrigering! De der vil jeg på ingen måte sammenlignes med!

Gjør alltid som dyrlegen sier Også må du slappe av, det er ikke såååå digert sår og dette kommer til å gå over når du får hjelp av dyrlegen God bedring til hun

Det er mange, mange trekkhundblandinger som fortsatt kalles AH, men som iallefall jeg er ikke ser har mye til felles med huskier lengere. AH varierer såpass at å klassifisere ALLE som noe som helst blir litt feil, i min mening. Det er jo en grunn til at de fleste av oss som driver med husky gjerne sier ting som "en mer polar type", osv. Så ja, jeg er enig, jeg. "Alle" i verdenseliten i mange sporter gjør mye rart, og bør ikke være et argument for å ikke være kritisk til selebruk. Jeg har snakka med hundekjørere som er sponsa selv, og det som oftest går igjen er at hundekjøring er en dyr sport, alle monner drar, og gratis utstyr er gratis utstyr... Merk: nå sier jeg IKKE at dette er tilfelle for feks. Lena som du nevner, men det er ikke til å skyve under en stol at det er en faktor for mange. Man skal aldri undervurdere hvor mye sponsing har å si for bruken av et produkt. Eller for å si det på en annen måte: om ikke en god del hundekjørere fikk tilsendt splitter nye seler på tampen av hver sesong, tror du Non Stop hadde solgt like bra? Belastningsskader i seg selv har vel ikke vært så belyst innenfor hundekjørerverden, har det vel? De færreste tar seg vel råd til å sjekke opp om bikkja går saktere pga skade, alder, osv, når de ikke lengere holder tritt med spannet. Jeg synes det er trist, jeg skulle veldig gjerne sett enda mer forskning på disse områdene. I tillegg er det mange hunder som gutser på og jobber gjennom smerten - vi avler tross alt bikkjer som gjerne springer til de stuper, SPESIELT innenfor sprint. Min far sa en gang at han med vilje aldri brukte de mer polare blandingene i sprintløp, rett og slett fordi de aldri ville gi alt fartsmessig. Når man jager 30 km/t (som var gjennomsnittsfarten. på løpene hans i sprint, åpen klasse, 80/90-tallet - jeg så Fun Racing hadde 35 på NM nå da de vant) velger man naturlig nok sprintere. En annen faktor er at ikke alle kjørere evner å se når egne hunder utvikler skader. En GOD kjører lærer seg bevegelsesmønsteret til hundene sine, og blir flinke til å se når det oppstår forskjeller, slik at de kan ta hunden ut for hvile og behandling. Mange reddes nok fra skader pga dette, mange gjør ikke det. Forøvrig: alle atleter får skader. Sånn er livet. Alle hunder som driver såpass aktivt med trekk vil få fysiske virkninger på kroppen sin av dette - vårt ansvar ligger i å minimere alt av skader som kan forekomme. Alle faktorer er med å påvirke her - både fart, lengde, restitusjon, foring, overvekt/undervekt, så det blir som du sier veldig vanskelig å bare peke på EN ting (eller sele.) Så nettopp derfor tar ikke jeg sjansen på en sele jeg synes ikke virker logisk med tanke på trekkpunkt, balansepunkt, størrelse eller utforming. Det er så mange faktorer der ute, jeg vil minimere hver eneste en. Selv om gode kjørere med årevis mer erfaring enn meg kanskje er uenige på enkelte punkter.

Oida, godt det gikk bra. Hadde definitivt ikke ventet natten over før vetrinærbesøk hadde det vert min hund.

Jeg har respekt for det altså. Men i mitt hode bør man da heller ikke ha gjeterhund uten å gjete eller jakthund uten å jakte. Min erfaring er i alle fall at ikke de polare rasene ER så spesielle, men at det er mye lettere å tilfredsstille de selv om man bor midt i en by, enn endel andre raser. De er fornøyde hvis de får løpe og trekke, det kan man like gjerne gjøre i Oslomarka som på vidda, og strengt tatt er det ikke noe bedre å ha de løse på fjellet enn bynært. Men - forskjellige meninger, og helt greit det. EDIT: Himmel og hav, beklager skrivefeil og absolutt ingen punktum! Sånn går det når jeg skriver fra mobil. *Retter*

Da gleder jeg meg til e-post

Vi bruker pinnesele på to av våre hunder, den ene går som regel i pinnesele, den andre bruker denne selen av og til. Dette fordi de har hatt problemer i krysset (de hadde problemene da vi overtok dem, den ene må vi følge med på, den andre er helt bra etter kiropraktorbehandlinger), og pinnesele avlaster ryggen. Bruker aldri pinnesele på løp, og ikke på raske treningsturer, nettopp fordi de passer best til turer i trav. i pauser legger jeg pinnen over ryggen på hunden eller tar selen av. Seleverkstedet har nå laget en versjon der du klipser pinnen av og på - den har ikke vi, men det ser lurt ut. bildet jeg la ut på side 1 i denne diskusjonen viser en av wheelhundene med pinnesele. Hvis det blir sår på halsen sitter ikke selen bra nok. Angående polare hunder og sprint. Sjekk tidene på de beste Siberian spannene på elverum i helga. feks. Det går nokså fort med dem også såklart kan de ikke nå opp til beste greyster/hounds-blandinger, men det er snakk om hastigerer opp i mot 30 km/t ja.

Jeg tør vel påsta at hunder som er mer førerorienterte/mjuke er mye mer merkbare innendørs enn en polarhund, de er jo klistra på eier, mens polarhunder og andre mer primitive raser gjerne legger seg til å sove på et annet rom.

Her synes jeg lederskap blir tatt opp på en god måte: http://champishund.com/2013/12/19/lederskap-er-det-egentlig-sa-innviklet/ Lederskap er ikke der samme som rangordning!

Nå må du slutte. Ingen har sagt at flesteparten av dagens hundeeiere trener uetisk og i strid med lov om dyrevelferd. Som nevnt ørten ganger så fikk jeg min første hund i 1991. Lederskap var selve essensen i treningen på den hundeklubben jeg trente i, og også i andre klubber som vi samarbeidet med. Ikke akkurat den typen der man skulle gå rundt med en ketchupflaske med urin og markere over hunden eller bite hunden i øret, men den typen der man skulle velge motsatt vei av den hunden tok, la hunden gå sist ut døren, la hunden ligge på gulvet (for kom den opp i sofaen eller sengen så var lederskapet omtrent tapt), osv osv. Helstrup ble brukt på denne tiden, men pigghalsbånd var helt ut. Det var også fysiske irettesettelser i form av klyp i øret og nakketak, men bare i spesielle tilfeller. Jeg hadde et sånt spesialtilfelle, forøvrig. Hundeholdet var gjennomsyret av lederskapsproblematikk. ALT kunne forklares med dårlig lederskap. Så lenge "lederskapet var på plass" var alt fryd og gammen, men når man fikk "problemer med lederskapet" så ble det et temmelig utrivelig hundehold. For min del var det en veldig negativ måte å tenke hund på, så sånn sett var det uetisk og faktisk også ofte i strid med lov om dyrevelferd. Tilleggsinfo: Bøkene som ble brukt på dressurkurs og videregående kurs var Din hund og Din hund fortsetter av Sven Jarverud. Det føltes veldig befriende da jeg oppdaget at det gikk an å se etter det positive hunden gjorde istedet - det skjedde ca i 1998-1999 (så jeg overdriver når jeg har skrevet nesten 20 år med klikkertrening, det er bare 16 år faktisk

Da ble jeg ikke forstått..valg av treningsmetode har mye mer med fører å gjøre enn med type hund. Men påstandene fra førerne vil ligge i at den eller den metoden er best og at man må se an type hund...det blir svada på en måte. Har man en hund som vil ha belønning så fungerer både traddis og klikker, og har man ikke så fungerer begge typer like dårlig. Selv om terskelen for å tvinge hunden ligger lavere i traddisbåsen.

Det er nok av polarhunder som bor i leilighet. Det i seg selv er ikke noe problem så lenge hunden får aktivitet (sånn som alle andre hunder). TS skrev ikke at hunden måtte gå løs, derfor mitt forslag om polarhund. Etter det jeg kan se vil en polarhund passe godt med TS, men det er jo like viktig at TS er interessert i en sånn type hund.

Bred og muskuløs ungkar på 23 år med hans krav og ønsker bør jo ha f.eks borzoi eller saluki. Ikke sant, @Tøfflus - damen? Eller @Mumle Mu eller @yurij

Lille Belle, Perfect Image Bells And Whistles er ei superherlig liten lovende frøken med masse av energi som ønsker seg et aktivt fòrvert hjem. Må gjerne være utstillingsinteressert, men ikke et krav. Gjerne en som ønsker jobbe med henne på en eller annen måte da hun har mye å gi tilbake. Svært gunstige fòrvert betingelser, må bo på Østlandet. For en uforpliktende prat, ta kontakt Fire uker

Akita eller amerikansk akita (og sikkert de fleste andre med tykk pels) trur jeg kan passe deg godt. De er store, badass -også inni hodet, så det må man være obs på, elsker turer og kan hjelpe til med å bære litt utstyr i kløv, masse pels har de også så skal litt til før de fryser. Woop, trur det er første gang jeg har følt jeg har kunne anbefalt egen rase til noen

Min første tanke er collie. Jeg har ikke så mye erfaring med den selv, men de har en del til felles med min rase, Shetland Sheepdog - som for så vidt også kunne passet kriteriene dine. Når det kommer til collie er det flere her inne som kan svare deg bedre på ting du lurer på enn jeg kan, @ f.eks Angående sheltien så passer den egentlig alle kriteriene dine. Den er en liten til middels hund, hvor tispene ligger rundt 35 cm og hannene rundt 37. Jeg er veldig komfortabel med den størrelsen da den ikke er så liten at man får inntrykk av at beina knekker bare man ser på den, samtidig som at den er liten nok til å enkelt kunne tas med overalt. Sheltien er alltid godt representert i agilityringen, fordi den er liten, lett, rask og veldig førerorientert. Fordi den generelt er så førerorientert blir den oppfattet som lettlært og lydighet og freestyle er også noe en sheltie hadde hatt gode forutsetninger for å gjøre det bra i. Det er ikke sjelden jeg ser den blir anbefalt som førstegangshund, det var faktisk det som var min første hund også. Jeg kunne ikke valgt bedre, og jeg venter faktisk på å hente hjem en sheltievalp akkurat nå, den flytter hit rundt juletider Det du beskriver i forhold til hva hunden vil få av mosjon høres perfekt ut for en sheltie. Min fikk noe lignende, hadde jeg en stor prøve og turen ble kuttet ned på eller til og med droppet på dager hvor jeg var syk, merket jeg ikke det på henne. Hun var alltid en kjemperolig hund inne som man ikke merket så mye til med mindre hun ville på fanget å få kos eller diltet etter deg for å ikke miste deg. Det er en ting du bør være obs på. Liker du ikke sånn dilting etter så kan det bli en utfordring å ha sheltie. Som tidligere gjeterhund har de fortsatt den egenskapen i seg i større eller mindre grad at de vil holde "flokken" samlet eller i syne. Min var ikke slitsom sånn i det hele tatt syns jeg, hun var bare sånn at hun gjerne ville bli med dersom jeg gikk fra stuen til soverommet - med mindre hun lå for godt til å flytte på seg Uansett - samtidig som hun fint tålte rolige dager, var hun også full av fart og morro ute, hvis hun fikk lov til å være løs og/eller leke med andre hunder. Hun klarte også lange turer uten problem, der kan jeg ta fjellturer på Hardangervidda som eksempel. Ei uke med dagslange turer, og hun møtte sjeldent løftes eller hjelpes over noenting. Det er jo en del andre raser som typisk blir anbefalt når man er ute etter en "familiehund", gjerne golden retriever osv.. Sannheten er vel det at de aller, aller fleste raser er gode familiehunder - eller kan være det. Det spørs bare på hvilken familie det er snakk om Det viktigste er at hunden er glad i barn, eller i det minste ikke har noe i mot dem. Hovedvekten av både collie og sheltier jeg vet om er sosiale og glade hunder, men som med hvilken som helst rase må du være nøye i valg av oppdretter og kombinasjon du velger. Jeg har møtt sheltier som ikke liker mennesker (jeg har eid en), og jeg har møtt sheltier som eeeelsker mennesker. Jeg vet også om de som er så sosiale og har et så godt gemytt at de blir brukt som terapihund - akkurat sånn jeg har langsiktige planer om å få til med min kommende valp, i tillegg til å prøve oss på både agility, lydighet og enda litt til Sheltien er en ganske frisk rase, men du må likevel passe på at avlsdyr har blitt øyelyst og helst HD-røngtet. Sistnevnte er ikke påkrevd men det bør det være.. Heldigvis er det mange oppdrettere som etterhvert mener det samme, så det bør være fint mulig å finne noen som røngter dyrene sine og samtidig har et mål med avlen sin som du kan kjenne deg igjen i. Sheltien kan fint være alene hjemme i en vanlig arbeidsdag (som de fleste/alle raser kan med trening), men setter som alle andre hunder stor pris på å få litt større boltringsplass enn et bur Da er det ikke noe problem, såfremt man har fokusert på å venne den til å være alene gradvis. Oops, noen putta visst på en femmer... Altså, jeg kunne snakket om sheltien i evigheter, men det er kanskje bedre om du gjør deg opp en mening om den i det hele tatt kan være aktuell for deg, så kan du heller spørre om det er andre ting du lurer på

I min hylle så står disse side om side, jeg tror nemlig på det å kunne ha to tanker i hodet samtidig

...OG DER HANG DE! Søtsnuter ventes 21. desember