Leaderboard

Jaa da lager jeg min egen bildetråd der jeg legger ut de, etter min mening fineste bildene fra fotoshoots og events. Jeg er da en studine, og en hundeløs stakkar med en over middels stor interesse for hund,-da mest for primitive/polare arbeidshunder og brukshunder (lydighet etc)) men er selvsagt fascinert av mange andre hunder som ikke settes direkte i disse gruppene. og også for foto og friluftsaktiviteter. Jeg er så heldig å ha blitt kjent med hyggelige hundefolk her inne og får utløp for de verste hundeabstinensene mine De første bildene er da fra et barmarksløp i oktober arrangert av norsk siberian husky , og malamute klubb(?) Dessverre var forholdene slik at det var kontinuerlig regn og nokså mørkt da de begynte løpet. men noen åleite bilder ble det. møtte masse hyggelige tobeinte og firbeinte, og fikk til å med sitte på en tur! helt fantastisk.

Uff så ekkelt baby God bedring! Her har vi nådd en ny milepæl. Halvveis! \o/

Jeg er klar over at det kan være et stort problem for noen hannhundeiere at det er løpetisper i nærheten. Men det er kun en brøldel hannhunder som blir SÅ påvirket av løpetid at de ikke kan jobbe når det er løpetid i en bil 100 meter unna/på en annen del av banen. Jeg har følt på meg hvor ille det er når øynene til bikkja bare ruller i skallen… det er frustrerende, men man kan liksom ikke nekte løpetisper å delta på kurs av den grunn. Det ville blitt er stort økonomisk tap for eier (eller instruktør). På kursene mine tilpasser jeg slik at hannhunder får gå før løpetisper, at løpetispene trener på en litt annen del av banen og at de holdes unna banen når hannhundene trener (hvis hannhundeier ikke ønsker forstyrrelsen selvfølgelig). Det har alltid gått fint, selv for de som har trodd at hunden ikke skulle klare det. Det er rett og slett instruktørens oppgave å være med å finne ut hvordan man kan få hunden til å fungere, og det går som regel veldig fint. Jeg refunderer ikke kursavgiften pga noe så normalt som løpetid.

Mine damer og herrer : Ask sov fra 20 til 07!!!!!!!! Litt pga urolig søvn ( kneet), men allikevel. For første gang siden han begynte i ny barnehage fikk jeg valuta for frokosten jeg betaler for. Han rakk ikke mase etter mat før vi måtte dra Han rakk ikke tantrums heller. Nå har han spist 2 store koteletter ( det røyk jobblunsjen min i morgen) , en potet, en gulrot og blomkål. Hva skjer? Han har legetime mandag pga kneet. Tror ikke legen finner noe. Jeg synes jo han alltid har gått litt rart med det benet, men det kan være innbilning. Han trives så godt i barnehagen nå at leveringen går som en drøm. Han har knapt tid til å vinke. Han mener han jobber i barnehagen da, ikke leker. Han har allerede blitt påvirket av mammaen Jeg nekter å få en unge med dårlig arbeidsmoral og vi har pratet om hvor heldig alle som har en jobb er. Stakkars, jeg oppdrar en arbeidsnarkoman

Hun eser! Damn, hvor vil dette ende? Dag 34 (event. 29): Til sammenligning så hun slik ut for 4 dager siden:

Fikk endelig ut fingeren og stilte dem opp. Ser nå at jeg tenkte "motsatt" vei mtp bakbeina, men pytt Inya er grei, hun er med på det meste og bare "stå sånn? Ok" Ganzie derimot... "jeg hater deg Intenst. Herreguuuud du er teit, assa " Sjekk den lekre overlinjen hun får med en gang hun ikke er helt fornøyd

Jeg er trønder og måtte google teksten nå for jeg har fram til i dag trodd det samme

Førstemann har reist, og jeg har fått første oppdatering.

På menyen i dag .. gråstein !

Og et annet tips som ikke hjelper dere nå. Men. Jula kommer i 2014 også. Så sant ikke jorda går under eller noe innen den tid. Ha det litt i bakhodet når dere kommer over ting på salg, samt at man kan bruke nettet mye bedre mhp leveringstid.

Hva med å lage ting? Jeg skal lage mange av gavene i år. Bl.a. skal ei venninne få en julekalender hvor hun hver dag får et kompliment/godord/visdomsord/vite hvor mye hun betyr for meg, også skal jeg lage armbånd av skinn og perler/anheng, hekle pennal og/eller luer til tantebarna, osv. Hvert år baker jeg småkaker til mormor og morfar og putter dem i en enkel og pen krukke eller norges/løveglass. Mamma og pappa skal bl.a. få noe sånt: (Finne billige glass og ut i skauen, så enkelt! ///Lage noe snadder, putte i en ziplockbag, kjøpe noe scrapbookpapir som jeg skal lage toppen av) Til den leseglade:

I 1997 fikk jeg dra på min første konsert alene, som fjortenåring. Prodigy spilte, og Jeg og to venninner hadde det vanvittig gøy med å bare hoppe rundt og synge med. Vi hadde tydelig vis ikke fulgt helt med, for vi hoppet rundt og sang "snap my picture" i stedet for "smack my bitch up"... lillebror likte veldig godt Bon Jovi da han var liten (jeg er 8 år eldre enn ham). Han spurte alltid om vi ikke kunne sette på Bjørn Jåvi og gaula med til Living on a Prayer: "åå ååå hima hama pwaya". Og jeg og lillesøster, på biltur da vi var små ville alltid høre på The Travellin Wilburys og sangen Last Night. Der synger de "last night, thinking about last night" mens vi sang "bærums verk, tikketong bærums verk" Og Freestyler ble "freestyler, wakka makka phow". Denne tråden var morsom! Jo! Jeg trodde helt ærlig frem til 2002 at FedEx var FredEx og tenkte det kunne være en forkortelse for Fred's Express...

Mye fine tattiser her inne! Er håpløs svak for dem selv og har helsleeve på høyre arm Her er deler av den, resten av armen er en stor blomst, skygger og noen stjerner Her fremdeles litt plass på innsiden oppe, noen som har noen gode ideer?

Jeg ser ikke poenget med å ta fra hunden godis eller mat eller røre med skåla. Har aldri gjort noe rundt det og den ene dagen jeg måtte ta grise øret så tok jeg det bare. Å dille masse fører jo lett bare til mer forsvar. Jeg har fem tantebarn i alle aldre, hundene får alltid mat på gangen hos mamma når de er der, så ingen skal gå dit. Og her får de bak grinda om barna er her. Corgiene har ikke hatt noe særlig forsvar, men Issi kom med masse. Men jeg tok aldri noe fra hun for å trene, jeg lot det gå over egentlig.. Det roet seg når hun forstod hun ikke mistet mat og godis.

Valper. Dumme, teite, irriterende. Men akk så søte. Hold ut de neste månedene, ikke tenk så mye på respekt og sånt, valper er for dumme til å skjønne den greia. Om noen måneder så begynner du å se konturene av det som skal komme, og da er det bare å surfe og nyte til puberteten kommer, hvor de igjen går litt tilbake til valpestadiet og blir ganske dumme, teite og irriterende på nytt. The name of the game. Heldigvis er de SÅ verdt det! Jo! Og ta bilder. Ta masse, masse bilder.

På tide med et par høstbilder... Avslutter med et blinkskudd av nattens måne over Trondheim :

Du må kreve at det blir skrevet en detaljert liste over alle tingene faren din etterlot seg. Alle søsken må være enige om at dette er den komplette listen, underskriv gjerne alle sammen. Så lager dere hver deres ønskeliste, og sørger for at alle får like mange ting av det dere ønsker dere, trekk lodd hvis alle ønsker seg det samme. Jeg synes du kan kreve at dette blir gjort nå, det har gått lang nok tid og vel så det. Be søsteren din foreslå et tidspunkt.

Vi ser en hund som demper og demper av alle krefter, mens tufsen av en eier presser seg på den me en "FY DEG " stemme som hunden kjenner fra før, og et skummelt kamera foran fjeset. Hvorfor lar han ikke den stakkars hunden være i fred !?

En "dyrere" gave til et par f.eks - sengesett til 99 pr sett hos KID denne uka. Flanell. Skikkelig fint synes jeg kjøpte til meg og sambo i dag. 198,- for to sengesett er en bra pris og er en veldig fin ting å gi vekk Edit! Egentlig verdi 500!

Guttevalpen Jentevalpen

Første uke med Grete roede unnagjort. 600 g ned Ja, det er nok a' Grete som må til for at jeg skal klare å være flink

Jeg er sikker på at en lundehund kan passe dine foreldre! Å ha lundehund er meningsfylt på en helt annen måte enn jeg har hatt hund før, i hvert fall. Både fordi det er en bevaringsverdig og truet rase, men også fordi man blir så innmari knyttet til dem. Lundehunder varsler, de gjør det, men har man bare en, går det til en viss grad an å avlede den. Og det er det man bør gjøre. . Lundehunder responderer veldig dårlig på positiv straff, og det bør heller ikke være nødvendig. Piping har jeg hørt veldig lite av (og det har også jeg veeeeldig lav toleranse for) Tilgangen på valper varierer en hel del, men akkurat nå har det faktisk blitt født ganske mange store kull på forholdsvis kort tid. Når det gjelder kvaliteten, varierer nok ikke den så veldig. Dessverre, holdt jeg på å si. Lundehunden er en veldig homogen rase, og for å unngå ytterligere innskrenking av avlsbasen, forsøker man å avle med så mange hunder som mulig, og holde innavlsgraden nede i hvert enkelt kull. Lundehunden er på mange måter en fantastisk lettvint og fin rase. Den tilpasser seg ulike aktivitetsnivåer, og den er som regel veldig enkel å ha løs pga. et nokså moderat jaktinstinkt. Jeg pleier å si at de er mer sankere enn jegere. Jeg ville kanskje gått for en annen rase om jeg ville ha en lydighetschampion, men mange av de kan ha glede av litt trening i ny og ne. Den er utvilsomt en urhund, og har mange av sine opprinnelige instinkter i behold, noe som gjør hverdagen med lundehund interessant. Sammekjønnsaggresjon har jeg inntrykk av er uvanlig. De har tydelig språk. Det er som sagt en følsom hund, og lydfølsomhet forekommer også, men med litt tanke på sosialisering og miljøtrening bør det gå fint å få en velfungerende selskapshund ut av en lundehund. Det er jo også en rase som er enkel å ta med seg overalt, og det pleier både hunden og omgivelsene å sette pris på. De vekker veldig positiv oppmerksomhet, merker jeg (i hvert fall sammenlignet med whippeten ...). Rasen har ett stort helseproblem, og det er mage-/tarmproblemer, deriblant den fryktede IL. Slett ikke alle får det, men litt for mange, og det kan være ille for de det rammer. Når mange av oss likevel velger å få oss lundehund, er det fordi den ellers er usedvanlig frisk opp i høy alder, og fordi raseklubben og medlemmene arbeider aktivt på mange fronter for å bedre situasjonen, både når det gjelder forskning, forebygging, opplæring av veterinærer og avl. Og så er det et stykke kulturarv vi ikke kan gi slipp på, og en fantastisk personlig hund som bare kryper inn under huden på deg og blir der. Av andre utfordringer må man vel nevne at noen opplever lundehunden som vanskelig å få stueren. Jeg har bare innsett at man må lufte lundehunden før den virkelig må, resten av livet. Får man bare en rutine på det, er det faktisk ikke noe problem.

Dra i skogen, slipp han løs å gå. Ikke gjør så mye ut av det, plutselig løsner det:)

Jeg fikk min første steinting! Små barn, små gleder her.

Må huske å få med litt fb-observasjoner en gang i blant: Å det er så vanvittig deilig å ha hjemmekontor sammen med 2 bisker altså.. beste kollegaene ever de! Den ene er fotvarmer og den andre er moralsk support. Det eneste jeg kan klage på er deres oppførsel når jeg har formelle telefon-møter (da skal man jo virke proff og saklig og formell), og nabokatten kommer og vasker skrittet sitt foran stue-vinduet.. da blir mine 4-beinte kollegaer noget opprørte - og da må jeg brøle HOLD KJEFT - og det får det til å bli virkelig stille i tlf-møtet.. trøsten er at jeg virker som en som har hundekustus, for en HOLD KJEFT og begge bisker blir stille som mus

På mange kurs er det tillatt med løpetidstisper, og da får man ikke refundert noe som helst om man velger å bli hjemme. Er det da rettferdig at en tispeeier skal bli hjemme? Det er heller ikke sånn at det nødvendigvis er så mange kurs å delta på. For oss nå, så hadde det vært dette kurset, eller å vente 6 mnd på kurs. Vi trenger nybegynnerkurs nå, så hadde hun fått løpetid, så hadde vi ikke droppet, med mindre det ikke var lov med løpetid på kurset. Man kan jo like gjerne si at velger man å kjøpe hannhund, så får man ta konsekvensen av dette, og tåle at det kommer løpetidstisper på kurs

Jeg trener på slike ting på trening og slikt. men om jeg melder på kurs for å få hjelp til en eksakt ting slik som metallapport, neseprøve og innkalling med dekk som jeg ville ha fokus på sist kurs så er ikke jeg villig til å kaste bort tiden eller pengene til å trene på løpetisper... Jeg har instruktøren der akkurat den kurshelgen nemlig, så da vil jeg ha innspill og hjelp til det jeg trenger en instruktør til :-) Løpetisper kan jeg trene på resten av året.

Jeg tok nylig en squat challenge, det var så pain at eg chiller litt med en ny. Dog tar jeg allerede 60+ sekunder med planke, så de to første ukene der hadde vært griselett Jeg har begynt på det nye programmet mitt (det jeg linka til), byttet EN øvelse på beindagen med det de forseslo istedenfor og våknet med verdens verste (eller BESTE ) gangsperr i rumpa i dag. JESS! Holder på å bygge meg en flott rumpe, så bra å endelig kjenne litt gangsperr i den, var tydeligvis på tide med en ny "angrepsvinkel" FORRESTEN, har lyst å vise dette bildet 1,5 år med trening og endrede matvaner gjør underverker Dere får se kroppsbilde til sommeren, jeg chiller litt med det foreløpig da jeg ikke har nådd målet mitt enda mtp kropp.

Og NÅ kom jeg på den sangteksten jeg hadde tenkt å skrive forrige gang denne tråden var aktiv... Jeg gikk i mange mange år og trodde at teksten i Mama Mia gikk sånn: "Mama Mia - here we go again, Mama - HOCKYDORY SISTER" . .... jeg var ganske voksen før jeg skjønte at det var "How can I resist her"....

Nå fikk jeg lyst å dele et bilde av min lille øyensten Ut på tur! Blid og alltid i farta, bortimot umulig å få et bilde i fokus for tida

Mens andre opplever at ting fungerer helt greit helt til eier vet at det er en løpetispe der, da går alt galt.

Mye mulig det blir etterhvert, Tetris skal ihvertfall få sin plass på en eller annen måte.

Eneste som funker her også er rema1000-bleiene. De er litt mindre enn pampers og libero, så ville prøvd nr 4 av de, eventuelt. Tror det er rundt 50 øre/bleie. Vet ikke om jeg skal ha dårlig samvittighet i dag eller ikke. Tuva våknet åtte, jeg var stuptrøtt og satte henne i sengen min med noen leker. Så må jeg ha sovna igjen, for neste gang jeg våknet var klokka halv tolv Tuva lå og sov.. Så hun har sikkert underholdt seg selv noen timer før hun la seg ned, puttet smokken i munnen og sov Jaja, det var godt å sove..

Omg... sorryyyyy! Edit :ja, eksamen i Strider og Shy hadde sannelig vært noe tror det hadde vært en myyyyye koseligere eksamen.

Her er han idag:) ser så rolig ut. Hehe. 10 kg og 40 cm høy.

Springer spaniel, flat, labrador eller golden synes jeg høres ut som gode kandidater. Raser som tåler at det gjøre "feil" uten at konsekvensene blir så altfor store Vi passer en herlig springer tispe innimellom. Hun er en enkel sjel, glad og fornøyd med det hun får av aktiviteter enten det er turer, lp eller sportrening. Men klatrer heller ikke på veggen dersom det er noen rolige dager Og dersom pelsstellet skulle bli for mye så kan de evnt klippes ned

Jeg trodde alltid Åge Aleksandersen sang "... og fuglan ska vi svei", og forsto vel aldri helt hvorfor han ville svi fuglene. Dialekt er ikke lett når man er liten.

Jeg har ikke problemer med at løpetisper er på kurset så lenge man bruker hue og prøver å ta hensyn Og på innlæring eller de tingene jeg trengte hjelp med så trenger vi absolutt ikke mer forstyrrelse nettopp fordi oppgaven i seg selv var krevende nok for hunden. Men dette var et lpkurs og instruktøren legger nok opp det som passer den enkelte vil jeg tro. hehe! men når jeg melder på kurs så har jeg en målsetting med hva jeg vil trene på og oppnå med kurset Trene på løpetisper er ikke en av de tingene jeg ønsker å bruke tiden på når jeg går kurs. hehe!

I dag kjøpte jeg en stavmixer, det har jeg savnet siden eksen stakk av med den vi hadde. Og så har jeg vært veldig flink og økonomisk: Jeg prøvde flere par svarte vinterjoggesko, eller hva det nå heter, alle kostet fra 800 og oppover. Så kjøpte jeg i stedet svart skovoks/impregnering og så dro jeg hjem og vasket, sydde igjen en liten flenge og vokset de jeg hadde. Ble nesten helt fine! Kjøpte altså stavmikser til ca 500, sparte ca 1000 på å ikke kjøpe sko, det er 500 spart, rett i lomma!

Hvis du vil endre på forsvar ved matskålen, så går det ann å tone det ned litt, ikke fikle ned i skålen, ta det rolig, aldri bakfra. Slutt å gå rett for skålen, kast en godbit i nærheten av skålen idet du går forbi. Når hunden begynner å respektere det, så kaster du den oppi skåla, ergo du kommer nært maten = noe godt. Så arbeider du videre på det, kommer litt ann på din hund. Min begynte å se opp etter meg idet jeg kom nært skåla, da fikk hun en godbit der oppe, etterhvert satte jeg meg ned og var der en liten stund (fikk godbit oppi skålen når hun viste at det var OK at jeg var der. Oppi fordi det ikke skulle bli en øvelse å se bort fra maten). Så kom trinnet hvor jeg la hånden på skålen, hun fikk godbit bort fra den slik at hun ikke ble ivrig mot mat og hånd, deretter tok jeg tak i skålen og la godbiten oppi. Aldri ta vekk maten og la den bli borte! Gjør det med litt forskjellig familiemedlemmer slik at den lærer seg at folk fint kan være borti maten uten at den forsvinner, og at det er greit. Dette er ikke gjort på en dag, ta dere tiden til hjelp Nå var dette bare mitt forslag, om andre er enig/uenig, så var det dette som hjalp meg og min hund.

Ang Hennig Olsen og slikt, eg trudde lenge at Fam Irvoll var kort for familien Irvoll, og har aldri registrert kven dei var eller kva dei dreiv med, men har no brått fått med meg etter å ha sett Masterchef at Fam Irvoll faktisk kun er ein person. Utan at eg framleis veit noko meir.

Ta det du har lyst på og drit i hva andre mener! Et tips er og se hvordan det der ser ut når det ikke er på nærbilde, jeg har en feeling av at det kanskje ikke ser like bra ut. Skulle jeg hatt skrift der ville jeg enten hatt litt større/kraftigere bokstaver og/eller mer skrift, så det ikke blir for puslette og ender opp med og se ut som et sår eller en flekk på avstand. Noe litt mer tydelig rett og slett.

En liten oppdatering: Vi kom til slutt fram til at Wilma og Lotte ville være passende navn til frøkna. Men vi har liksom ikke fått gjennomført noe bytte. Hun har gått såpass lenge med Lizzy at vi sliter litt... Men Lizz og jeg takker for alle forslag:

Min første tispe passet på min første baby som en smed. La jeg ungen foran peisen, la hunden seg i mellom. Da hun begynte å krabbe, lå hunden på det nederste trappetrinnet opp til andre etasje, så noen barnegrind var ikke nødvendig. Da hun ble enda litt eldre og begynte å reise seg, stilte hunden seg opp så Ane kunne klatre opp etter pelsen hennes. Hun sto dørgende stille til ungen bumsedeiset ned igjen. En vakker dag begynte hunden å gå og ungen sto igjen på egne bein La henne være barnepike når det er naturlig. Det er bare vakkert

Hmmm. Merkelig. Jeg har ikke abonnement nemlig. Fikk samme melding da jeg klikket på linken men ikke da jeg leste den etter at noen hadde delt den på facebook. Ikke alt er relevant for diskusjonen, men her er den i alle fall: Flisespikkeri vs. magefølelse KOMMENTAR: Naturvitskaplege forskingsresultat er ikkje ein buffet der du kan velja og vraka det du vil, skriv Ingebjørn Bleidvin. Lurar du på kvifor legane er så gretne på alternativmedisinarar? Eller kvifor klimaforskarane er så sjokkerte over at den nye landbruksministeren ler av klimaendringane? Les dette. Som student var eg assistent på eit forskingsprosjekt på kreft. Eg var heilt, heilt nedst i hierarkiet, og jobben min gjekk hovudsakleg ut på å dobbelsjekka data. For kvar einaste cellegiftkur pasientane fekk, og det kunne vera ganske mange, skulle ein registrera eit titals blodprøvar i for- og etterkant, anslå kor sterke biverknadene var og loggføra alle infeksjonar og ei rekke andre opplysningar. Ettersom det ikkje er mogeleg å logga seg inn på systema til norske sjukehus utanfrå, måtte eg fysisk reisa rundt til dei fleste sjukehus mellom Tromsø og Kristiansand, få datatilgang og setja meg inn i journalsystemet. Og dette var altså rein dobbelsjekking. Alle data hadde blitt samvittigheitsfullt registrert av forskarar og anna helsepersonell i fyrste omgang. Ein ting var enkle ting som blodprosenten, som ligg i ein oversiktleg database sortert på dato. Verre var det med blodoverføringar, kvalme og diare. Slikt vert ofte berre nemnt i forbifarten i pasienten sin løpande journal, og den kan vera lang. Ofte måtte eg skumma gjennom eit hundretals sider med betraktningar om allmenntilstand, avføring og appetitt frå eit utal ulike sjukepleiarar og legar for å vera sikker på at alt relevant hadde kome med. Deretter var det å byrja omatt med neste pasient, godt over fire hundre stykk. Då eg omsider var ferdig, starta heile apparatet av statistikarar og overlegar med å kverna gjennom tala, for å sjå om ein eigentleg hadde funne ut noko som helst. Forsking er tregt og tungvint og ekstremt pirkete. Magefølelse er ikkje gangbar valuta. Då Havforskingsinsttituttet skulle undersøkja om seismikkskyting utanfor Lofoten/Vesterålen hadde skadeeffektar på fisket, nøya dei seg ikkje med å cruisa rundt på havet og leika seg med ekkolodd. Dei henta opp fisken, spretta buken, grov rundt i mageinnhaldet og delte det inn etter andel botndyr, krill og fisk. Alt for å sjå om seismikken gav endringar i fisken sin diett. Dette er flisespikkeri på eliteserienivå. Forsking er også dyrt. Over seksti tusen personar jobbar med forsking og utvikling i Norge, og me brukar nær ti tusen kroner pr. innbyggjar på forsking kvart år. For kvar nye medisin dei store legemiddelselskapa får godkjent av det amerikanske legemiddelverket, har dei i snitt brukt oppunder seks milliardar dollar gjennom tolv år med utvikling og forsking. Berre å få forskinga kvalitetssjekka og publisert, kan kosta skjorta og ta evigheiter. Slik må det vera for å avdekkja slurv, svindel og tabbar, noko det har vore skuffande mykje av opp gjennom vitskapshistoria. Forsking er tregt og tungvint og ekstremt pirkete. Magefølelse er ikkje gangbar valuta Eit av verdas mest anerkjente vitskaplege tidsskrift, Nature, har utgifter på mellom tretti og førti tusen dollar for kvar artikkel dei publiserer. Det er dette som er bakteppet når skulemedisinarar møter homøopatar og andre eventyrforteljarar. Du har brukt vekevis på prosjektsøknaden din til Norges forskingsråd, fått tildelt halvparten av det du bad om, blitt kryssforhøyrt av Datatilsynet om sikkerheita til pasientopplysningar, forsikra Regional Etisk Komite om at du ikkje skal gjera noko moralsk forkasteleg, forska i to år og venta seks månader på å få artikkelen godkjent for publisering. Så møter du ein «kvantemedisinar» som lever av å selja spinndyre, elektroniske healing-duppedingsar som angiveleg skal kunna kurera kva det måtte vera. Det er forståeleg om du føler deg litt snurt. Slik er det også når klimaforskar møter klimafornektarar. Den nye landbruksministeren frå Frp, Sylvi Listhaug, må gjerne meina at norsk landbruk er bygd opp som eit kommunistisk system. Det er i stor grad hennar funksjon å danna seg slike oppfatningar og freista å setja tankane sine ut i livet. Det er noko heilt anna når ho avfeiar klimakrisa som «propaganda», og meiner det heile er «først og fremst en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter». Når polarforskarane sit i mørkret og hakkar tenner i Antarktis i seks månader, er det ikkje skadefryd over Sylvi Listhaug sin stadig aukande bensinrekning som får dei opp om morgonen. Det er heller ikkje eit brennande hat mot Statoil som får nokon til å sitja med nasen gravlagt i fiskeinvollar i timevis. Listhaug hoverer over tusenvis av samvittigheitsfulle menneske som har lagt ned millionar av arbeidstimar i eit forsøk på å forstå verda rundt oss. Ho har i tillegg fått seg eit problem som vil følga ho kvar einaste dag som statsråd. Naturvitskaplege forskingsresultat er ikkje ein buffet der du kan velja og vraka det du vil. Alt er jobba fram med same metodar etter same retningslinjer. Ein kan ikkje trekka i tvil heile klimafeltet utan at resten av naturvitskapane følger med i dragsuget; biologi, zoologi, geofysikk, meteorologi og så vidare. Når Listhaug dei komande åra byrjar ein setning med «Forsking viser att...» kjem ho til å mangla truverd. Kvifor trur ho på akkurat denne forskinga og ikkje all den andre? Eit års tid etter mine tusenvis av journalsider og tusenvis av reisekilometer, kom resultatet av forskinga. Det gjaldt ikkje ein ny, revolusjonerande medisin som vil redda liv i åra framover. Det var beint fram ei samanlikning av to ulike kombinasjonar cellegift, for å sjå kva som gav minst biverknader. Konklusjonen var på halvanna linje: «Dei to kombinasjonane gav omtrent like overlevingstal. Kombinasjon nummer ein hadde berre litt mindre bivirkningar enn nummer to.» Meir var det ikkje, men det var nok. Me veit noko me ikkje visste før. Eg har, på mitt svært beskjedne vis, bidrege til å auka menneskeslekta sin kunnskap om verda. Akkurat den magekjensla er ikkje så verst.

Pi er som vanlig helt fantastisk og jeg er så glad i hund og jeg kjente idag at jeg har hun og ikke andre Pi vant en runde i Sonens matchshow! Hun er immari god på å slappe av også Igår ble hun BIR og BIG4 Idag ble hun 2BTK, med en flott kritikk. Etter helga ligger hun slik: Ellers litt mobilbilder: Hun vil ikke innse hun er for liten

He, he... Fikk nettopp en mld fra en voksen mann som i mange år hadde sunget "I´m a dick with a glove" - og som plutselig hadde skjønt at sangen gikk "I´m addicted to love"...

Min kjære mor skrudde alltid opp lyden da denne kom på radioen, og sang med av hjertens lyst: "I'm honey, honey, honey, honey..." Og jeg fikk meg aldri til å fortelle henne hva de egentlig sang