Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da er ferien min over. Og det har vært en fin ferie med masse tid og tur med hunden min ❤️
Men det ble en ferie, og ikke en SOMMER-ferie. For makan til dritt vær… Ikke mye sommer her nei.

For et par dagen siden gikk jeg på tur med ei som er i gang med å kjøpe seg en border-collie valp. Hun er i kontakt med to oppdrettere (hun kjenner de begge), og er litt i tvil om hvilke oppdretter hun skal velge å kjøpe fra.

Den som bor nærmest, og derfor er lettest å besøke osv, begynte veldig tidlig med å miljøtrene valpene. Allerede fra da de åpnet øynene (ca 2 uker) var de med ut på kjøreturer, var med på treneringer hos hundeklubben, fikk besøk av fremmede osv. Og det har ikke blitt mindre med ukene. 
Kjøperen er bekymret for at alt dette gjør at valpene blir mer stresset. Eller at de krever MASSE aktivisering fra kjøper, siden det er dette de er vandt med. Full rulle hver dag!

Den andre oppdretteren er en sauebonde som har nok hatt flere valpekull en den første oppdretteren. Han har unger som bruker tid på valpene, de er ute i Hagen, går med de andre hundene og dyrene på gården osv. Klar mye mindre miljøtrening hvis man tenker på hvor mye forskjellig de opplever.

(foreldre, helse, gemytt osv er helt bra på begge kullene, så det er ikke det det står på)

Og jeg ble litt usikker på hvilke råd jeg skulle gi henne. Hvilke oppdretter velger man å kjøpe valp fra? (Jeg heller mest på sauebonden)

Kan man miljøtrene valper for mye, for tidlig? Og hvilke følger kan det få for valpene?

Hva ville du valgt? 

Skrevet

Ute på tur i dag, akkurat da vi rundet et hjørne møtte vi på en sparkesykkel som det STOD to stykker på: en hund og en person. Hunden ble lite glad for å se oss, det ble bjeffing og glefsing, kanskje for han var uforberedt. Uansett er det første gang jeg har sett en hund på utleiesparkesykkel, overrasket over at han ikke hoppet av. 

Skummelt syns jeg. Har du sett hund på sparkesykkel?

Skrevet
På 8/10/2022 at 5:02 PM, Rufs skrev:

Da er ferien min over. Og det har vært en fin ferie med masse tid og tur med hunden min ❤️
Men det ble en ferie, og ikke en SOMMER-ferie. For makan til dritt vær… Ikke mye sommer her nei.

For et par dagen siden gikk jeg på tur med ei som er i gang med å kjøpe seg en border-collie valp. Hun er i kontakt med to oppdrettere (hun kjenner de begge), og er litt i tvil om hvilke oppdretter hun skal velge å kjøpe fra.

Den som bor nærmest, og derfor er lettest å besøke osv, begynte veldig tidlig med å miljøtrene valpene. Allerede fra da de åpnet øynene (ca 2 uker) var de med ut på kjøreturer, var med på treneringer hos hundeklubben, fikk besøk av fremmede osv. Og det har ikke blitt mindre med ukene. 
Kjøperen er bekymret for at alt dette gjør at valpene blir mer stresset. Eller at de krever MASSE aktivisering fra kjøper, siden det er dette de er vandt med. Full rulle hver dag!

Den andre oppdretteren er en sauebonde som har nok hatt flere valpekull en den første oppdretteren. Han har unger som bruker tid på valpene, de er ute i Hagen, går med de andre hundene og dyrene på gården osv. Klar mye mindre miljøtrening hvis man tenker på hvor mye forskjellig de opplever.

(foreldre, helse, gemytt osv er helt bra på begge kullene, så det er ikke det det står på)

Og jeg ble litt usikker på hvilke råd jeg skulle gi henne. Hvilke oppdretter velger man å kjøpe valp fra? (Jeg heller mest på sauebonden)

Kan man miljøtrene valper for mye, for tidlig? Og hvilke følger kan det få for valpene?

Hva ville du valgt? 

Sauebonden. Samme tanker som deg. 

  • Like 1
Skrevet
På 8/10/2022 at 5:02 PM, Rufs skrev:

Da er ferien min over. Og det har vært en fin ferie med masse tid og tur med hunden min ❤️
Men det ble en ferie, og ikke en SOMMER-ferie. For makan til dritt vær… Ikke mye sommer her nei.

For et par dagen siden gikk jeg på tur med ei som er i gang med å kjøpe seg en border-collie valp. Hun er i kontakt med to oppdrettere (hun kjenner de begge), og er litt i tvil om hvilke oppdretter hun skal velge å kjøpe fra.

Den som bor nærmest, og derfor er lettest å besøke osv, begynte veldig tidlig med å miljøtrene valpene. Allerede fra da de åpnet øynene (ca 2 uker) var de med ut på kjøreturer, var med på treneringer hos hundeklubben, fikk besøk av fremmede osv. Og det har ikke blitt mindre med ukene. 
Kjøperen er bekymret for at alt dette gjør at valpene blir mer stresset. Eller at de krever MASSE aktivisering fra kjøper, siden det er dette de er vandt med. Full rulle hver dag!

Den andre oppdretteren er en sauebonde som har nok hatt flere valpekull en den første oppdretteren. Han har unger som bruker tid på valpene, de er ute i Hagen, går med de andre hundene og dyrene på gården osv. Klar mye mindre miljøtrening hvis man tenker på hvor mye forskjellig de opplever.

(foreldre, helse, gemytt osv er helt bra på begge kullene, så det er ikke det det står på)

Og jeg ble litt usikker på hvilke råd jeg skulle gi henne. Hvilke oppdretter velger man å kjøpe valp fra? (Jeg heller mest på sauebonden)

Kan man miljøtrene valper for mye, for tidlig? Og hvilke følger kan det få for valpene?

Hva ville du valgt? 

Bonden. Uten tvil. 

Ja, man kan 'miljøtrene' valper for tidlig. Uten å ha vitenskapen helt for hånd, men det er ikke foruten grunn oppdrettere generelt har lungt hus de første ukene, hvor hverken mor eller valper utsettes for stress. Økt stress tidlig i valpealder har korrelasjon til stressmønstre senere i livet. Det er i grunnen ikke noe vits å utsette valpene for noe de ikke har evne til å håndtere som ved 2-3 uker. 

Som raseentusiast antar jeg også at bonden har mer koll på de rasetypiske egenskapene som dessverre ignorerer, nemlig gjeteregenskapene. 

  • Like 5
Skrevet (endret)

Jeg flyttet hit jeg bor nå for ca 4 år siden. Har blitt kjent med naboer, kollegaer, og folk med hund ?

Og jeg bruker fritiden min på hunden min, så det blir trening og turer. Ofte med de samme folkene, men av og til forslår jeg tur/trening med noen andre.

Hvis jeg sender en melding og skriver "Blir du med på tur/trening til helgen?", så får jeg svar som for eksempel; "Ja, passer best på søndag", eller "Nei, skal vaske håret" (hvis jeg fastsetter en tid)

MEN hvis jeg spør, og ikke setter et tidsrom; f.eks "Nå er ferien begynt, blir med på tur/trening en dag?" - og får svaret "Ja, det må vi få til en dag" - Så betyr det NEI! ? Utrolig rart og morsomt. Og det tok meg lang tid for å forstå at det ikke var et positivt svar. Spesiellt siden setningen begynner på "JA"

Og det gjelder ikke bare ett menneske. Neida. Sånn er det her: "Ja, det må vi få til en dag" = NEI!

Jeg vet ikke om dette er bare et hundemiljø-svar. Jeg tror jeg får spørre kollegaene mine, for dette er det rareste jeg har vært borti ?

 

Endret av Rufs
Skrevet

Jeg tror ikke det handler om miljø. Det handler om gjennomføringsevne og ønsketenkning som forsvinner i hverdagen. Det er så mye man tenker man skal gjøre. Besøke et søskenbarn, få laget noe håndarbeid (hvor mange påbegynte håndarbeid/prosjekter har du liggende?), prøve et nytt spisested, ringe en venn som bor langt unna... Hvis man ikke setter av tid til det så blir det ikke gjort. Det blir "det skal jeg gjøre - en gang når jeg får tid". Og så er det hverdagen, med jobb, hund, familie, helse, trening, og alt annet. Jeg vet at fra jeg tenker at jeg burde ha en frisørtime til det faktisk skjer så tar det fort et par måneder for å få det til å gå opp. Da bestemor levde stod det "ringe bestemor" i kalenderen min en dag i uken for at det skulle bli gjort. Det var alltid hyggelig og noe jeg gjorde fordi jeg ville og satte pris på det, men hvis det ikke stod der forsvant plutselig dagen.

Så betyr ikke "nei - det vil jeg ikke", det betyr "ja, det har jeg lyst til, men det sklir ut i hverdagen". Har man en tid og et sted så har man en avtale, satt av tid til det i kalenderen, sier nei til å handle for svigermor den dagen eller kollapse på sofaen etter middag.

Og så er det noen som aldri tar initiativ. Kanskje vil de ikke mase, er redd for avslag, eller bare ikke finner tiden selv. Jeg har stort sett vært initiativtager til tur/treff/trening med hund, og siden jeg ble for syk til å prioritere å orge det så skjer det ikke. Men erfaringen min er at man må sette tid og sted. og at hvis man inviterer flere så er det garantert noen som ikke kan uansett, selv om de er entusiatiske og egentlig vil.

  • Like 2
Skrevet

Enig med svaret over. For meg betyr "ja, det må vi få til" mer sånn "ja, det hadde vært veldig hyggelig, men jeg aner ikke når jeg skal få tid til det" ? 

  • Like 1
Skrevet

Bjeffing

Minien er et bjeffemonster. Alle hunder skal man bjeffe på i hans hode.. Godbiter funker som avledning, da kan han la være. Nå har jeg et smertefullt kne som gjør at å bøye seg ned flere ganger for å gi godbiter, ikke funker lenger. Løsningen har vært å løfte opp hunden for å kunne peise på med godbiter, Det rare er at alle hundeeiere i nærheten tar det persnlig, som et angrep på dem. Dette handler  jo ikke om tilfeldige hunder vi passerer, men om en hund som er i overkant utagerende,  Da er det faktisk mer enn litt frustrende med alle kommentarene vi får

Skrevet
3 minutter siden, Nemi1 skrev:

Bjeffing

 

Jeg bør kanskje legge til at det er snakk om en omplassering med spesielle behov, som  man må å ta hensyn til

Skrevet
On 8/16/2022 at 2:11 PM, Rufs said:

Jeg flyttet hit jeg bor nå for ca 4 år siden. Har blitt kjent med naboer, kollegaer, og folk med hund ?

Og jeg bruker fritiden min på hunden min, så det blir trening og turer. Ofte med de samme folkene, men av og til forslår jeg tur/trening med noen andre.

Hvis jeg sender en melding og skriver "Blir du med på tur/trening til helgen?", så får jeg svar som for eksempel; "Ja, passer best på søndag", eller "Nei, skal vaske håret" (hvis jeg fastsetter en tid)

MEN hvis jeg spør, og ikke setter et tidsrom; f.eks "Nå er ferien begynt, blir med på tur/trening en dag?" - og får svaret "Ja, det må vi få til en dag" - Så betyr det NEI! ? Utrolig rart og morsomt. Og det tok meg lang tid for å forstå at det ikke var et positivt svar. Spesiellt siden setningen begynner på "JA"

Og det gjelder ikke bare ett menneske. Neida. Sånn er det her: "Ja, det må vi få til en dag" = NEI!

Jeg vet ikke om dette er bare et hundemiljø-svar. Jeg tror jeg får spørre kollegaene mine, for dette er det rareste jeg har vært borti ?

 

For meg betyr det svare absolutt ikke nei! Det betyr mer, ja det må vi til en gang det klaffer for alle om det gjelder en gruppe. Eller det håper jeg vi får til en dag vi begge er i form til deg. (Jeg er ufør og har familie og venner som også er det.) Eventuelt Ja det må vi få til når vi begge har tid og jeg er i form. Jeg HATER å avlyse planer pga formen min, men jeg må faktisk det for mitt eget beste om formen tilsier at det ikke går eller jeg da blir omtrent sengeliggende en uke om jeg pusher meg selv. Da avtaler jeg heller ting med forbehold og forklarer hvorfor f.eks. Og da gjerne av typen "Ja det må vi få til om jeg er i form til det en dag det passer for deg"
Jeg har MASSE tid som ufør, men bruker fremdeles setningen "Ja, det må vi få til" ofte. Det betyr aldri nei, jeg genuint VIL få det til en gang, men det er ofte formen min eller kalenderen til en frisk venn som hindrer oss i å få det til der og da.

On 8/22/2022 at 9:53 PM, Nemi1 said:

Bjeffing

Minien er et bjeffemonster. Alle hunder skal man bjeffe på i hans hode.. Godbiter funker som avledning, da kan han la være. Nå har jeg et smertefullt kne som gjør at å bøye seg ned flere ganger for å gi godbiter, ikke funker lenger. Løsningen har vært å løfte opp hunden for å kunne peise på med godbiter, Det rare er at alle hundeeiere i nærheten tar det persnlig, som et angrep på dem. Dette handler  jo ikke om tilfeldige hunder vi passerer, men om en hund som er i overkant utagerende,  Da er det faktisk mer enn litt frustrende med alle kommentarene vi får

Kan du hive godbiten på bakken eller funker ikke det i sitasjonen? Folk dømmer lett dessverre. Håper det går seg til for deg og hunden! 

Skrevet
På 8/16/2022 at 9:09 PM, jma skrev:

Enig med svaret over. For meg betyr "ja, det må vi få til" mer sånn "ja, det hadde vært veldig hyggelig, men jeg aner ikke når jeg skal få tid til det" ? 

Det som er så rart er at hvis svaret hadde vært: "Jepp. Gleder meg", "Ja, det hadde vært fint", "Skal prøve å få tid til det en dag", eller noe annet, så kan det absolutt bety Ja! (selv om det ikke blir noe av)

Men selve ordlyden: Ja-det-må-vi-få-til-en-dag = NEI. Disse 8 ordene sammen = Nei. Alltid. ?

At det ikke passer, at man fant ikke tid av og til er helt normalt. Men jeg kunne faktisk tenkt meg et nei, når de mener nei ?

 

Skrevet
22 timer siden, Rocket skrev:

 

Kan du hive godbiten på bakken eller funker ikke det i sitasjonen? Folk dømmer lett dessverre. Håper det går seg til for deg og hunden! 

Dessverre funker ikke det,  han bare overser dem. Men er vi i samme høyde, så kan han se på hunden og snu seg for å se på meg for å få godbiten. Og jeg syns jo at det er skikkelig flaut med den bjeffingen, så har jeg tenkt at det viktigste er å stoppe ham, uavhengig av om metoden er "godkjent" av andre. Så jeg sier fra: kom hit så skal jeg bære deg litt, og drar frem godbitene.

Jeg har vært på utallige  hundekurs og lest massevis av bøker, og jeg vet jo også at det ikke er anbefalt metode, men uansett er det det som funker best, og alt annet er liksom prøvd. Bare så trist at andre hundeeiere blir så provosert av det, og virker å ta det så personlig

  • Like 1
Skrevet
On 8/26/2022 at 8:28 PM, Ozzy said:

Trodde forumet døde for et par år siden jeg, men jaggu er det liv her enda! 

Ikke helt det samme aktivitetsnivået lenger, men sonen klamrer seg fast med negler og klør. :lol: 

  • Haha 2
Skrevet

Til dere med flere hunder. Har dere fått mye negative kommentarer på at dere har valgt å ha mer enn én hund? Jeg planla både nummer to og nummer tre før jeg hentet han nåværende. Og jeg får både blikk og kommentarer hver gang jeg bringer det opp?

Skrevet
4 hours ago, Lapras said:

Til dere med flere hunder. Har dere fått mye negative kommentarer på at dere har valgt å ha mer enn én hund? Jeg planla både nummer to og nummer tre før jeg hentet han nåværende. Og jeg får både blikk og kommentarer hver gang jeg bringer det opp?

Da jeg fikk nummer to første gang, ble det en god del kommentarer. Da jeg fikk neste, ble det enda flere, for to er jo allerede mye, så ... tre? Hva skal man med det? Du skal ikke drive med avl heller, nei. Er ikke det litt "syk samler" over så mange bikkjer? :huh: Fikk også spørsmål fra enkelte om hva jeg skulle gjøre med de jeg hadde fra før, som om jeg skulle avlive noen... :blink: 

Nå i dag er de rundt meg så pass vant til det at det sjeldent snakkes om, selv om jeg selvfølgelig vet at de fleste fortsatt mener mer enn en er for mange. :P Ikke-hundefolk og folk som bare har en til kos og hygge, kommer aldri til å skjønne greia med flere.

  • Like 1
Skrevet
10 hours ago, Lapras said:

Til dere med flere hunder. Har dere fått mye negative kommentarer på at dere har valgt å ha mer enn én hund? Jeg planla både nummer to og nummer tre før jeg hentet han nåværende. Og jeg får både blikk og kommentarer hver gang jeg bringer det opp?

Absolutt! Til og med fra folk som har hund selv. ?
Ikke ofte jeg får det i min egen retning siden jeg per nå bare har og bare har hatt 1 hund om gangen, men jeg har hørt det MYE om venner med 2 eller flere hunder. Spesielt i anskaffelsesfasen. Typ "hva skal h*n med det/den/de?" Jeg svarer ofte da "Hva skal du med x antall eller dyre biler, motorsykler, unger, katter, hester, whatever er relevant for vedkommende". Rett og slett for å få dem til å tenke litt. Det som er rart for noen er normalt for andre. Eventuelt bare "fordi", "jeg har lyst" etc. Alt etter hva jeg gidder av diskusjon. 

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg tror ikke det spiller noen rolle. Og fra noen er det nok reell omsorg for om man tar på seg for mye. Andre misunnelse. Noen bare forstår ikke.

Jeg har også hatt motsatt "problem" i hundemiljøet. Noen som insisterte på at "jamen jeg kunne jo bare få en til". Siden jeg har en gammel konkurransehund som ikke funket i ringen, og en som ikke er spesielt trenbar. Jeg er også kronisk syk og greier såvidt å gi dem nok aktivisering, så å skaffe en til er ganske utelukket.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...