Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mai


Mardina
 Share

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

HVORFOR er det så mange som har de ulydige hundene sine løs på Grünerløkka? Trix har løpetid, vi jobber med avledning i utgangspunktet, og alt fra staffer til terriere overfaller henne mens hun sitter

Herregud, de valpene var fine ? Og nå har jeg fått tildelt ho som skal bli min. Fineste jente, og absolut en af de tøffeste og tryggeste. Dette bliver kjempebra. Skal hente ho i pinsen. Gleder meg mas

Dette er et mareritt, alt mest sannsynlig på grunn av at han har fått i seg mine hårstrå over tid som ikke har blitt fordøyd og samlet seg til en hårball i fordøyelsessystemet. 100% aktiv og seg

Posted Images

1 time siden, Nordlyset skrev:

Selv har jeg alle intensjoner om å gå for sheltie neste gang og, men det handler mye om at jeg nå har en fot godt plantet i miljøet og kjenner mange dyktige hundefolk som selv har sheltie og da synes jeg det er lettere å få gode tips til oppdrettere + jeg selv har erfart litt hva jeg vil være mer obs på hos neste valp. 

Dette med gode velfungerende raseklubber betyr faktisk MYE. Jeg ville følt meg tryggere med å velge samme rase som den første (og største) hunden min. Dyktige oppdrettere som samarbeider mye. Godt miljø. Jeg liker folkene der veldig godt ? 
Kanskje derfor det også kan føles litt illojalt å velge andre raser ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Debbie skrev:

Jeg har hatt forskjellige raser, og skal ha ny rase neste gang. Så ikke veldig lojal her:)

Har du aldri hatt samme rase flere ganger? 
Egentlig så er det vel mye positivt med å velge forskjellige raser, de kan jo være så forskjellige, men de er jo HUNDER alle sammen ?❤️
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Rufs skrev:

Har du aldri hatt samme rase flere ganger? 
Egentlig så er det vel mye positivt med å velge forskjellige raser, de kan jo være så forskjellige, men de er jo HUNDER alle sammen ?❤️
 

Jo har hatt tre blandingshunder, to dalmatinere, og en retriever. Neste blir noe annet tror jeg, men jeg vet ikke enda.

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 hours ago, Rufs said:

Hvor vanlig er det at man er lojal, og holder seg til samme rase når man kjøper seg ny hund? ? Er det noen her som har (hatt) flere hunder, og alle er av ulik rase? 
Jeg vet om flere som har vært innom flere raser før de ender opp med «den rette» rasen. 
Men jeg tror jeg aldri har hørt om noen som har hatt 3 eller flere hunder hvor alle er av forskjellig rase.
Vi mennesker er kanskje i bunn og grunn veldig lojale. Også i hunderase-verden ??

(mye rart man tenker på rett før man sovner ??)

Jeg er på min fjerde rase nå og har omsider funnet drømmerasen. Hovedgrunnen til rasebyttene har vært endring i bruksområde, men også andre ønsker for egenskaper såklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært oppvokst med flere like og flere ulike raser, men innen samme rasegruppe, og har nå to hunder av samme rase. Kan godt hende at det blir samme rase neste gang, men kan også bli en annen. Jeg driver aktivt med redningshund så fellesnevneren vil uansett være at rasevalget vil være noe som egner seg til det. Man går jo også gjennom ulike faser av livet og noen ganger gjenspeiler hundevalget det.

Endret av Artemis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første egne hund var Schæfer, så ble det noen Boxere. I 1998 fikk jeg min første Australian Shepherd- og har aldri sett meg tilbake. Nå har jeg hatt maaange, 5 stk as we speak, og ingen planer om å bytte rase før jeg er 90 år og ikke kan gi de den mentaltreningen de fortjener ;)❤️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema ang å holde seg til en rase. Jeg har jo nå en blanding og en springer. Veldig forelsket i springerne, men har jo også lyst å teste ut litt andre hunderaser. Samtidig som det virker ganske greit å holde seg til en rase og virkelig vite masse om rasen? Nå er jo springeren min så ung enda, så jeg vet jo ikke nok til å kunne ta et valg allerede nå på om det blir neste hund igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert lettere å velge den rasen man allerede han, særlig hvis man ikke vet med sikkerhet hvilke rase man ønsker neste gang.

Min hund nr 2 ble kjøpt da jeg i utgangspunktet ikke skulle ha ny hund. Jeg skullle ikke ha hann-hund, og ihvertfall ikke den rasen. Og her er han. Han er en håndfull, men som vi alle i familien har stor glede av ❤️ Angrer ikke på han overhodet. Men tviler på at jeg kjøper denne rasen igjen ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter selv å ser på hund nummer to, selv om valpis bare er fem mnd. Ønsker egentlig en korthåret, liten hund. Men alle rasene som kan være av interesse, liker jeg ikke avlen på. Og mine kriterier kan fort forandre seg. Hund nummer én var en langhåret kanindachs. Sitter nå med en Australian Shepherd. Sitter å vurderer både en retriever, stabijhoun og dalmatiner som nestemann. Så blir spennende å se. Er 2+ år til neste, og kan fort bli hva som helst. Selv om jeg har flere på en liste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to goldener, og er veldig glad i rasen, men jeg vurderer flere nye raser som neste hund. Det hadde vært enkelt for meg om det hadde blitt en golden neste gang, men jeg har lyst til å teste flere raser for å utvide horisonten min litt for å si det sånn. Og mye kommer også an på helsesituasjonen min, er kronisk syk, så jeg må se på hva jeg klarer å gi en hund også. Ting kan forandre seg, og blir jeg plutselig frisk og har mer å gi så er drømmen min en aussie. Jeg har også lyst til å teste ut å ha flere hunder, men det blir ikke med det første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første var en kooiker og neste blir en stabijhoun (om mindre end en uke!!!), men listen er lang over racer jeg har lyst at dele min tilværelse med... Tror ikke jeg finner "min" race, men håber jeg får lyst på en stabij til... men det må tiden jo vise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen jeg har, som er den første jeg har valgt selv, har virkelig krøpet inn i hjertet mitt. Så ønsker gjerne å ta det valget igjen, og ser for meg at det også kan bli som neste hund. Samtidig er det spesielt en til rase jeg er begeistret for, så å låse meg helt til én rase gjør jeg ikke.

-

Noen som vet om Flinkbisk-pakken avbildet er den som skal komme neste gang, eller om det bare er et eksempelbilde? ? http://flinkbisk.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det blir en hund til i framtiden, så blir det nok noe beslektet i alle fall. Sannsynligvis en retriever. Og om noe annet enn jaktgolden, så sannsynligvis flat - den har vokst mest på meg i tiden med retrieverklubben. Hvis man har rotet seg bort i en rasespesifikk aktivitet så som retrieverjakt, så er det jo plutselig ikke bare rasen som blir ny, men hele miljøet og hele aktiviteten blir jo byttet ut om man plutselig sitter der med en schæfer. Og når man først har opplevd den enorme gleden til en retriever som får utfolde seg til nøyaktig det rasen ble skapt til ... så tror jeg det blir vanskelig å gjøre noe annet.

Det eneste klare alternativet jeg ser for meg er en spaniel - spanieljakt er beslektet så man starter ikke helt på nytt, men nytt miljø blir det jo evt - selv om det er noe samarbeid fra tid til annen. Da er det også er poeng å gløtte på om det i det hele tatt er noen aktivitet der hvor man bor.

Men hvem vet. Forhåpentligvis er det noen år til en evt ny hund. Er nok en enhundsperson, og at hun vil forsvinne en dag klarer jeg nesten ikke å forholde meg til. Mange flotte raser, men noe radikalt forskjellig fra i dag blir det uansett ikke. Type bullehund, molosser, veskehund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok også typen som nok ikke klarer å holde meg til en rase ? Jeg har hatt Airedale terrier og har veldig lyst på en Airedale terrier med tider og stunder. Men det er også mange andre raser jeg kunne tenke meg å bli kjent med ? Jeg er veldig glad i terrierne, så jeg er f.eks ganske nysgjerrig på f.eks Welsh terrier eller Kerry blue terrier eller kanskje noe helt annet ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at det har vært planlagt, har jeg hatt aussier i tjueårene, jaktlabrador i tredveårene og nå i førtiårene blir det mest sannsynlig en annen rase igjen. Jaktlabrador føler jeg virkelig er min rase, men pga helsa skal jeg gå litt ned i størrelse og aktivitetsnivå denne gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutes ago, Poter said:

Uten at det har vært planlagt, har jeg hatt aussier i tjueårene, jaktlabrador i tredveårene og nå i førtiårene blir det mest sannsynlig en annen rase igjen. Jaktlabrador føler jeg virkelig er min rase, men pga helsa skal jeg gå litt ned i størrelse og aktivitetsnivå denne gang. 

Kan jeg spørre hvilken rase du da har landet på, dersom du har det? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, vi har fattet mistanke om at nabotispen har løpetid... Her er det piping og styring og vandring og generell rastløshet. Får håpe dette er en greie nå siden han plutselig oppdaget at løpetisper er en ting og at det ikke blir en vane hver gang det er løpetid i nærheten ? Sinnsykt slitsomt er det ihvertfall ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid regnet meg selv som en retrieverperson, har hatt flat og golden. Men en liten retrieverpause med en annen rase (kooiker) får meg til å tenke at jeg ikke er så patriot som jeg trodde. Akkurat nå er idealhunden en hund med størrelsen, utseende, læreevnen og "kvikkheten" til en kooiker, men lynnet og mentaliteten til en golden…. Det er nok en god stund (hvis noen gang) at jeg kan være ganske sikker på å få en kooiker som er så sosial og omgjengelig som en golden. Så jeg har enda ikke funnet ut hva slags rase det er jeg er ute etter. Godt at det er en stund til neste valp...

Endret av *Marianne*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhhh.. dere andre her som har hannhund se her (og dere med tisper får være glad for å slippe denne problemstillingen). 

Milo lå nettopp i dypeste søvn da det plutselig begynte å dryppe fra penis. Mye, men ikke urin. Etterhvert svulmet den skikkelig opp og fortsatte å dryppe mens han var i drømmeland. Etter noen min gikk den tilbake til normalen. Er dette vanlig??

  • Confused 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...