Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
20 minutter siden, 2ne skrev:

Hun er 8 år, er det ikke litt seint å få epilepsi da? 

Takk for klemmer og sånt. Jeg setter pris på det :hug:

Hottie var (og er) 7 da hun fikk første anfallet som vi har sett. Kan visst komme med alder. 

  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Jeg har fått meg ny jobb! I Elverum! 

Posted Images

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Lufta hunder i hagen i stad, og naboen hadde besøk av ei skikkelig feit due som trippa så fint ved gjerdet vårt, og jeg tenkte at nå kommer Leah til å få det artig, hun liker å jakte fugl hun. Men neida, det var Ali som oppdaga dua først, så hun løper bort til gjerdet. Leah løper etter, begge to blir stående og se på dua som blir stående og se på pudlene. Da kommer Nora i full fart og bjeffer på dua - bikkja har ikke jaktlyst, men vaktlyst :P Feite duer får tydeligvis ikke lov til å være så nære gjerdet vårt :aww: 

Jeg lurer på om hun driver og blir senil. Nora altså. Hun faller liksom litt ut innimellom, type "det oppnås ingen kontakt med mobilabbonenten", da står hun som en statue og bare glor, uten å blunke. Det er sånn passelig creepy. Hvor ofte blunker egentlig hunder? Det er noe jeg aldri har tenkt over før.. Jeg kan snakke til henne når hun står sånn uten at det skjer noe, så virker det som om hun plutselig våkner eller noe igjen, og da er hun sitt sedvanlige tomsete og blide seg igjen. Den bikkja er rar.. 

  Vis skjult innhold

 

Jeg har vurdert å søke om behandlingsreise i år, det er noe nytt, jeg har aldri hatt lyst til eller følt behov for det før. Ikke fordi at forrige reise til varmere strøk var så vellykket, men jeg har kommet inn i en greie jeg tror jeg ikke kommer ut av sjøl, så litt profesjonell hjelp hadde sikkert vært fint. Men disse reisene varer i 4 uker, og jeg tror ikke jeg kan være borte så lenge. Ironisk nok, for jeg tror ikke jeg noen gang har følt at 4 uker borte hadde vært digg før heller. Jeg sleit jo med tanken på å være en uke på den før nevnte reisen tidligere i år, liksom. 

Jeg har vurdert å flytte Ali også, fordi jeg ikke er spesielt glad for å ha hund om dagen. Det er også noe nytt. Nora blir her fordi ingen andre kan eller vil ha henne, men Ali kan få bo hos mamma og pappa, da har jeg henne i nærheten uten at hun er mitt ansvar - og det føles tidvis helt greit, bortsett fra de gangene det ikke gjør det :P Leah er ikke min, så hun får jeg ikke gjort noe med. Men siden hun ikke er min, så er det heller ikke noe jeg må gjøre noe med. 

Ja, også lurer jeg på om den nedturen jeg forventa for 2 år siden, kommer nå. Fordi at selv om alt går over, så går det sjeldent over til noe bedre.

 

 

:hug:

 

Skrevet

 

1 time siden, SFX skrev:

Selvfølgelig får vi til noe!

Og det var en knallfin tur! Jeg er utslitt, og hundene sover og sover - men det er jo bare bra at vi har brukt oss.

Også jeg som aldri har pusset opp annet enn en gammel kommode :D

Det er deilig å være sånn sliten, egentlig :ahappy:

1 time siden, Symra&Pippin skrev:

Der gikk det en svart briard forbi utenfor kontorvinduet, og jeg må bare erkjenne at gammel kjærlighet ruster ikke. En stund siden jeg har sett en nå, men jeg fikk nesten hjertebank! :wub:

What???? :o Dem er det jammen ikke mange av i Trondheim altså :D 

Sliter jeg litt med motivasjonen... ja, til å lage kart og plan og sånt... 

Edit: Også glemte jeg å sende en sånn til 2ne :hug:

  • Like 1
Skrevet
35 minutter siden, mnika skrev:

Utvida morgentur! :D14095771_10157209362145234_5737377018147497135_n.jpg

Og det hjalp IKKE på motivasjonen her på jobben (sitte bak nedtrekte persienner som vanlig... aner jeg ikke om det er sol eller regn ute....)... *sukker henført av vakkert bilde*

  • Like 1
Skrevet
7 minutter siden, Siri skrev:

Og det hjalp IKKE på motivasjonen her på jobben (sitte bak nedtrekte persienner som vanlig... aner jeg ikke om det er sol eller regn ute....)... *sukker henført av vakkert bilde*

Når jeg ser sånne bilder så pleier jeg å minne meg selv på høstfjellet = svartfloga. Innmarsjen = hjortelusflua. Så synes jeg ikke det er så fristende lenger :lol:

Når vi var å vandra i fjellene i Hellas, så gikk min kjekkere halvdel under et tre. Herregud. Han var DEKKET av sånne flate, bittesmå lus-fluer!!! De paniske minuttene etterpå er i en slags blur, men det var røsking av av tskjorte, slåing rundt seg, apekatt-filtrering gjennom hår og til slutt løping ned til elva og dertil bading i elva. Europeiske insekter er noe dritt :lol: 

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Når jeg ser sånne bilder så pleier jeg å minne meg selv på høstfjellet = svartfloga. Innmarsjen = hjortelusflua. Så synes jeg ikke det er så fristende lenger :lol:

Når vi var å vandra i fjellene i Hellas, så gikk min kjekkere halvdel under et tre. Herregud. Han var DEKKET av sånne flate, bittesmå lus-fluer!!! De paniske minuttene etterpå er i en slags blur, men det var røsking av av tskjorte, slåing rundt seg, apekatt-filtrering gjennom hår og til slutt løping ned til elva og dertil bading i elva. Europeiske insekter er noe dritt :lol: 

:lol: Vi har ikke de ekle fluene her nede da, og hjortelusfluene er jo "bare" i skogen... men der kom jeg på at man vel må forberede seg på hjortelusflueangrep i tida framover ja *sukk*.... også jeg som hadde gledet meg til tyttebærtur snart... 

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Antageligvis, men til nå så har ikke det vært et tema, siden jeg håndterer alt så bra. Ler litt bittert inni meg nå.. 

Jeg tror også jeg kunne hatt godt av det, men så er jeg litt usikker på hvor jeg søker hen. Jeg veit at kreftforeningen har, men det er vel mer for folk som er i aktiv behandling, og ikke overlevende og "friske" som meg. Revmatikerforeningen har, men jeg veit ikke om de kan hjelpe meg med alle tarm-greiene, som jeg egentlig føler er det største problemet nå. Jeg veit ikke om jeg vil føle det samme om å være borte i 4 uker til våren heller, jeg er bare så innmari lei og sliten nå.. 

Ikke samme hus lenger, samme gårdsplass :) Problemet er at Ali er veldig avhengig av meg. Og jeg av henne, forsåvidt. Hun var hos mamma og pappa da vi var i London tidligere i sommer, og da hadde hun visst både kjeda seg og leita etter oss. Jeg veit ikke om det er praktisk gjennomførbart når det ikke er lenger unna enn det er. Hun er min bebi, og jeg har egentlig ikke lyst til å sende henne fra meg, men hun fortjener mer, og jeg orker ikke å ha dårlig samvittighet for å ikke gi de det de skal ha lenger. 

Nora er ingen dronning :P Nora er det litt tilbakestående familiemedlemmet med spesielle behov :aww:  

Hun er 8 år, er det ikke litt seint å få epilepsi da? 

Takk for klemmer og sånt. Jeg setter pris på det :hug: 

Såvidt jeg vet er det bare UG (ungdomsgruppa i kreftforeningen) som har helsereiser, så i ditt tilfelle ville det nok vært best å søke gjennom Rikshospitalets helsereiser for de med revmatisme. http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/behandlingsreiser_/Sider/nyheter.aspx

Men, NORILCO har et tilbud via Kreftforeningen som hvor du kan søke om å få dekket rehabilitering inntil 20 000 kr. Slike tilbud er ofte lite brukt da få vet om de så her er det god sjanse for å få dekket deler/hele rehabopphold i Norge/utlandet. https://kreftforeningen.no/vare-tilbud/okonomisk-stotte-fra-kreftforeningen/ Det finnes en rekke private aktører som driver med rehab i utlandet. Jeg kan ikke anbefale noen på stående fot, men kan hende NORILCO eller revmatikerforeningen vet om noen.

Men om du tenker på å få best hjelp for mage og stomitrøbbel så ville jeg søkt Godthaab: http://godthaab.no/rehabilitering/komplekst-sykdomsbilde/ Det er riktignok i Norge, så klimagevinsten kan du glemme :P Men de har svært god kompetanse på stomi og komplekse sykdomsbilder. Jeg kjenner flere som ha vært der for andre ting og de har vært veldig fornøyd.

Har du overskudd så send ut søknader og ta bekymringen for hundene i etterkant. For det med hundene ordner seg. Sølve sturer og venter på meg hele den første uka når jeg er vekk og han tar av noen gram til tross for roastbiffmiddager og annen absurd oppvartning han får av hundepasserene. Men jeg er ikke så spesiell at at han ikke overlever uten meg. Det er det bare jeg som tror :icon_redface:

 

Skrevet

:hug: til @2ne, gjør det du finner er riktig for deg.

 

Stresset rundt skolestart satte seg i magen i dag, så da ting skar seg endte jeg opp med å bli hjemme. Da fikk jeg i det minste tid til å sitte på timelang feilsøking på helt ny laptop som nå er levert på postkontoret for retur, og enda en ny er på vei hit. Får håpe den er ok, så vi blir ferdig med dette i det minste.

Skrevet
2 timer siden, Krutsi skrev:

Men du, det vil jo bare være en periode at hun leter etter deg.. Jeg har relativt nylig kastet ene hunden ut på egne bein, for hun var også forferdelig avhengig av meg.. Men det gikk fint å flytte for det.. Men kommer jeg på besøk, så er det veldig veldig kos å ligge oppå mamman sin igjen :lol: 

i starten kan det jo bare være så enkelt at foreldrene dine tar henne med seg på tur osv for å bygge kontakt og forventninger.. Jeg nekter å tro at du er så spesiell at hun ikke er villig til å glemme deg etterhvert :lol: 

Nei, jeg er nok ikke så spesiell at hun ikke glemmer meg etterhvert, men i og med at vi bor så nære, så vil ikke overgangen være rein, eller hva jeg skal kalle det. Hun vil se meg hver dag, hun vil være sammen med meg og de andre hundene hver dag. 

Og hvis jeg bestemmer meg for at hun skal få flytte, så må jeg revurdere så innmari mye av hundeholdet mitt. Om jeg i det hele tatt burde ha et hundehold. Om det er noe poeng i å planlegge kull på moren hennes, eller henne for den saks skyld. Om jeg kan fortsette å ha puddel. Hvis jeg ikke orker å ha henne, så burde alt sånt legges på is. For gudene veit hvor lenge. Jeg regner med, eller håper, alt ettersom hvilken dag man spør, at jeg blir bedre etterhvert, men hun blir straks 2 år hun, og jeg har vært sånn hele hennes liv pluss litt til, så hvor lenge venter jeg og ser om jeg blir bedre, før jeg innser at jeg ikke kan ha det hundeholdet jeg vil ha.. Eller hund i det hele tatt? 

2 timer siden, Raksha skrev:

Hottie var (og er) 7 da hun fikk første anfallet som vi har sett. Kan visst komme med alder. 

Okay. Vel, er det ikke verre enn som så, at hun faller litt ut innimellom og blir litt borte, så er det vel heller ikke noe å bekymre seg stort for, forhåpentligvis. 

48 minutter siden, Lemen skrev:

Såvidt jeg vet er det bare UG (ungdomsgruppa i kreftforeningen) som har helsereiser, så i ditt tilfelle ville det nok vært best å søke gjennom Rikshospitalets helsereiser for de med revmatisme. http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/behandlingsreiser_/Sider/nyheter.aspx

Men, NORILCO har et tilbud via Kreftforeningen som hvor du kan søke om å få dekket rehabilitering inntil 20 000 kr. Slike tilbud er ofte lite brukt da få vet om de så her er det god sjanse for å få dekket deler/hele rehabopphold i Norge/utlandet. https://kreftforeningen.no/vare-tilbud/okonomisk-stotte-fra-kreftforeningen/ Det finnes en rekke private aktører som driver med rehab i utlandet. Jeg kan ikke anbefale noen på stående fot, men kan hende NORILCO eller revmatikerforeningen vet om noen.

Men om du tenker på å få best hjelp for mage og stomitrøbbel så ville jeg søkt Godthaab: http://godthaab.no/rehabilitering/komplekst-sykdomsbilde/ Det er riktignok i Norge, så klimagevinsten kan du glemme :P Men de har svært god kompetanse på stomi og komplekse sykdomsbilder. Jeg kjenner flere som ha vært der for andre ting og de har vært veldig fornøyd.

Tusen takk for råd, jeg skal undersøke litt og høre med legen på onsdag :ahappy: Jeg bryr meg forøvrig ikke så mye om klimagevinsten, det er ikke det som er hovedpoenget. Poenget er at jeg sliter med flere forskjellige ting, som gjerne påvirker hverandre, men som har motstridende løsninger. Som f.eks dette med mat. Det som er bra for revmatiker-delen av sykdomsbildet mitt, er ikke nødvendigvis det for tarm-delen av sykdomsbildet. Nå skulle legen på Ullevål sende meg til ernæringsfysiolog, og jeg skulle få fysioterapi-timer, men så langt har vi ikke kommet enda. Jeg får mase om det igjen når jeg skal på kontroll nå i september :) 

48 minutter siden, Lemen skrev:

Har du overskudd så send ut søknader og ta bekymringen for hundene i etterkant. For det med hundene ordner seg. Sølve sturer og venter på meg hele den første uka når jeg er vekk og han tar av noen gram til tross for roastbiffmiddager og annen absurd oppvartning han får av hundepasserene. Men jeg er ikke så spesiell at at han ikke overlever uten meg. Det er det bare jeg som tror :icon_redface:

Jeg er ikke redd for at de sturer når jeg er borte. Det bryr jeg meg ikke så mye om, de overlever litt sturing. Det er det å få regnestykket til å gå opp, hvem som skal være hvor, når ingen av dem er vant til å være hjemme alene i større grad, og noen (Nora, som har blitt veldig til vakthund og forholdsvis ufin når folk kommer brått på f.eks, kan være problematisk hos den faste barnevakta si, som har unger i barnehage/barneskole-alder, med besøk som løper inn og ut) andre utfordringer. Men hvis jeg virkelig vil, så ordner det seg nok. Gjør det ikke alltid det? :)  

Skrevet
2 timer siden, Siri skrev:

 

What???? :o Dem er det jammen ikke mange av i Trondheim altså :D 

Han er ikke helt stabil i hodet da. Tipper det er den jeg har møtt, er ikke så mange, i alle fall ikke på Lade :P 

  • Like 1
Skrevet
14 minutter siden, Line skrev:

Han er ikke helt stabil i hodet da. Tipper det er den jeg har møtt, er ikke så mange, i alle fall ikke på Lade :P 

Kanskje det er en halvbror av Willy... Mange i det kullet er litt "knepp" i hodet. Lite kult når tispa holder på å drepe valpene opptil flere ganger under oppveksten (ok - litt overdrevet men...), og oppdretter velger å sende tispa hjem igjen til fôrvert når valpene er 4 uker pga hennes adferd overfor dem. De ble oppdratt av en norwichterier. 

Skrevet
30 minutter siden, 2ne skrev:

Okay. Vel, er det ikke verre enn som så, at hun faller litt ut innimellom og blir litt borte, så er det vel heller ikke noe å bekymre seg stort for, forhåpentligvis. 

Nei, det er ikke noe å bekymre seg over. sier vi  :) Hottie sine anfall er jo mye verre  - men de er heller ikke noe å bekymre seg over så lenge de ikke øker i frekvens. 

 

Akkurat nå er jeg veldig glad i @Wednesday som sa at jeg skulle gjøre noe jeg hadde lyst til, ikke burde. Så da tok jeg ut hesten min og dro på tur. Hun var litt gira og stressa så vi red ikke langt, men lekte oss på vei hjem, og dro opp på jordet og prøvde oss på både trav og mykgjørende øvelser. Omtrent som å prøve å bøye på en strikkepinne :lol: Som herre som hest, eller no... 

Hun er kul da, wannabe kuhesten min :wub:  Og skikkelig energi og humørboost å ta henne ut. :ahappy: 

14089183_10157417625780171_7009781553209

Og beste var at jeg hadde boots som passa frembeina og hun ble ikke sårbent bak - hvertfall ikke på den lille turen. 

 

Så fått rydda litt i gangen i fjøset og Bonden rensa rørene i vaskene og vi har skravla litt og sånt, så spise litt og en kopp kaffe så skal grinda til pers. :aww: 

 

 

  • Like 6
Skrevet
2 timer siden, Siri skrev:

Og det hjalp IKKE på motivasjonen her på jobben (sitte bak nedtrekte persienner som vanlig... aner jeg ikke om det er sol eller regn ute....)... *sukker henført av vakkert bilde*

Hoho! :D avogtil er det veldig OK å ha fri på dagtid, ungar i barnehagen, sooool og sånn fin vakker vestlandsnatur =D

Skrevet

(Foto: privat)

Dette bildet fra Malvikbladet ble en nyhetssak både i inn- og utland. Zoologer mener at det er en oppgulpet, halvspist frosk som har vært i kontakt med magesyre. Bare sånn at dere kan slutte å ha mareritt. :aww:

Forøvrig så er jeg ferdig med det jeg tenkte å gjøre på jobb i dag, og vel så det faktisk. I tillegg har jeg skrevet og sendt en interpellasjon til neste kommunestyremøte (om Tynesodden, for lokalkjente). Så da tror jeg at jeg går hjem jeg da.

 

  • Like 5
Skrevet
30 minutter siden, Siri skrev:

Kanskje det er en halvbror av Willy... Mange i det kullet er litt "knepp" i hodet. Lite kult når tispa holder på å drepe valpene opptil flere ganger under oppveksten (ok - litt overdrevet men...), og oppdretter velger å sende tispa hjem igjen til fôrvert når valpene er 4 uker pga hennes adferd overfor dem. De ble oppdratt av en norwichterier. 

Vi har vel snakket om ham før tror jeg, så det kan vel stemme det.

Hjemme :) 

  • Like 2
Skrevet
6 timer siden, Siri skrev:

Hahhahahahaa... du var "datra" mi, du ja, var jo sånn det var. Alene blant mennesker er finfint det :D 

 

*flir* ja!

Tok med en venninne dit i dag for å kikke, fordi alt blir veldig ille i hodet mitt når jeg tenker for mye. Det eskalerte skikkelig i går kveld, satt med hjertebank og så for meg at det ikke var et hus i sikte i nærheten, og at jeg skulle bo skikkelig i gokk. Kom dit i dag, og er jo masse naboer :lol: det er jorder rundt i alle retninger, men det gjør jo ikke noe. Men fra andre etasje ser jeg jo boligfelt, og byen :lol: 

Hilste på del 2 av utleierne, superkoselig!!! Også er de så glad for å få en hund på gården igjen. Etter utallige avslag pga. hund og pløying av annonser der det står "ikke husdyr" er jo dette helt utrolig... de har hundegård jeg bare kan bruke om jeg vil, men tror ikke det faller i god jord hos mammadalten.

Nå må jeg bare skaffe meg noen møbler. Iallefall en seng, og en sofa.

  • Like 10
Skrevet
På 21.8.2016 at 0:48 AM, TonjeM skrev:

Håper der fikser seg med større krave og honning! Og kanskje hun kunne tenke seg å sove de 1-2 timene hun er alene? Minnes med gru da Shy ble kastrert og hun døde av skjermen og vred seg ut av alt som het bodyer.. absolutt de mest talentløse pasientene ever de der kelpiene! 

 

Hun kommer fortsatt til såret, selv med større krage. Lille åmen.... :P Men hun må ta mye mer i så hun prøver ikke så mye. I dag har vi vært å tatt laser for å få fart på prosessen. Også fikk jeg kjøpt Manuka honning, så er vi forberedt til neste gang! 

Det er forøvrig Harly som synes kragen er mest skummel. Han hyler til hver gang hun kommer bompene. Herregud for et sirkus!  :lol:

 

  • Like 7
Skrevet
1 time siden, Symra&Pippin skrev:

(Foto: privat)

Dette bildet fra Malvikbladet ble en nyhetssak både i inn- og utland. Zoologer mener at det er en oppgulpet, halvspist frosk som har vært i kontakt med magesyre. Bare sånn at dere kan slutte å ha mareritt. :aww:

Forøvrig så er jeg ferdig med det jeg tenkte å gjøre på jobb i dag, og vel så det faktisk. I tillegg har jeg skrevet og sendt en interpellasjon til neste kommunestyremøte (om Tynesodden, for lokalkjente). Så da tror jeg at jeg går hjem jeg da.

 

POKEMON!

  • Like 2
Skrevet

Så akkurat på QI med Fry. Og han hevdet at Pembroke var i slekt med lundehunden?7

 Ellers har jeg lite fornuftig å komme med.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...