Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er "for mange" for deg?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veldig enig. Hundene må kunne leve fritt og trygt sammen. Å måtte stable hunder i bur for å kunne ha flere hunder hadde vært uaktuelt her og.

For meg er det mer snakk om at antallet ikke må overstige det som gjør det mulig å fortsatt ha harmoni i flokken, og at jeg kan få hundepass uten problemer. Jeg kunne fint hatt et par shibaer til mtp

Tror 1,5 hadde vært perfekt  . 

På 22. april 2016 at 8:33 AM, Klematis skrev:

1 er perfekt. 2 er greit. 3 er for mange.

Enig i denne. Har bare hatt 1 hittil, og synes i grunn det holder. Skulle jeg hatt to hadde det vært for hundens skyld, at den ikke skulle være ensom. Har mange i venne- og familiekrets som har hunder, og de omgås så ofte at de fungerer som "flokken" til min hund. Da holder det lenge med en for meg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fire hunder passer meg utmerket. ? Har lyst på en til om noen år... Og kanskje en til om mange år. Men aldri mer en seks hunder. Da har jeg tre hunder på hver arm og det går bra. ? Nå er hundene mine mellomstore men hadde jeg hatt store eller ekstra store hadde jeg ikke hatt så mange. Jeg trives med å ha en stor flokk. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er vanskelig å svare på. En hund er nok til lydighet og bruks. Så vi har en innehund. Også er vel egt 8-10 nok foran en slede synes jeg, det er lett å manøvrere i skogen for eksempel, og en trenger ikke tenke så mye på hvor en kjører som med storspann. Vi har 7 huskyer per nå, innehunden går ikke i spannet. På sommerturer er det perfekte antallet 2 pluss gjeterhunden, så fremst de to er huskyer som går bak i bånd. 

I fjor gikk jeg med 4 huskyer pluss gjeterhunden på fjellturer på sommeren, og det var til tider litt mye liner. Jeg er spent på om jeg kommer til å dra med meg alle 7 huskyene på tur i år ;-) Gjeterhunden er med uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at 2 er passe for meg. Har 1 nå, men vil ha en til. Vil tro at 3 blir for mange slik jeg bor nå, ihvertfall. Den dagen jeg får inngjerdet hage og stor tomt, og han jeg har nå er godt voksen og vel oppdratt, kan det godt hende det vil fungere med 3 også, men helst ikke flere enn det. Disse borderne krever jo en del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt fint med én hund, men jeg har egentlig lyst på to. Det kommer nok aldri til å bli flere enn to om gangen i vårt hus. Nummer to skulle nok vært en maskot, og litt mindre enn en terv. Det blir litt mye å holde styr på med to store, sterke hunder i bånd på en gang for meg, men jeg tror samboern hadde greid det helt fint. For selskapets skyld hadde to vært perfekt. Da hadde jeg ikke hatt dårlig samvittighet for å la hundene være hjemme alene hele arbeidsdagen, og de kunne aktivisert hverandre ved rolige dager når tida bare ikke strekker til. Nummer to må også være robust nok til å henge med på tur og lek med terven, for jeg har ikke lyst til å gå to ettermiddagsturer hver dag. Men det hadde vært innmari koselig med to kosepelser, det er jo veldig trivelig når vi har en ekstra hund på besøk!

Konklusjonen er vel at 1 er veldig fint, 2 hadde også vært fint, men 3 er helt klart for mye for oss. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to og jeg synes det er nok, hvert fall med de to jeg har nå. De er ganske forskjellige. Jeg kunne nok hatt 3 om det var tre av Blitz(whippet), men 2-3 Nemi'er(bruksschäfer) hadde blitt for mange. En synes jeg er lite uansett, jeg liker å ha to som har selskap i hverandre. Inntil jeg får bedre kontroll over jaktingen Nemi har på Blitz på tur, så er av og til to litt stress også, for det gjør at jeg føler jeg må gå mer individuelle turer med dem. Jeg synes det er kjekt å trene hund og jeg trener konkurranserettet med schäferen, men jeg kjenner det er nok med en slik hund, hvert fall slik ståa er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 greit, 2 er perfekt... fra 3 og oppover har det ikke så mye å si lengre.

Vi har 4 hunder. Jeg har 2 og samboern har 2. De er den perfekte flokk og gjør alt sammen. Men det er for mange om alle skal få tilstreklig med god trening (læring, fysisk er ikke noe problem) og kos.

Selv om begge synes 2 hunder er perfekt, kommer vi nok aldri til å ha så få hunder, rett og slett fordi at begge vil ha en hund i god konkurransekondisjon til enhver tid, og det går ikke om man kun har en gammel hund, valp,en med skrantel helse, eller en med lite talent. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 er perfekt :) En er faktisk helt pyton... Selv om jeg ikke vil ha ny hund enda, så er det helt snålt å bare ha en hund her :( 

Om det er lundehunder, så kan jeg nok ha en flokk på 4-5, men det er mest fordi de er så himla enkle :) Der kunne jeg hatt 2-3 valper samtidig også :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt mer enn 1, så jeg vet ikke om 2 passer meg, men jeg trives jo veldig godt når svigers sin hund er med. Så 2 hunder av korrekt type er nok ypperlig. :) 3 om en er maskot/gammel/samboer sin f.eks.

De siste årene har egentlig 1 vært litt "mye", ikke fordi han er vanskelig eller noe, men mest fordi han optimalt sett krever et annet hundehold enn det jeg har mulighet (Og interesse, jakt f.eks) til å gi pr.dd. Men det er jo helt ok slik det er nå altså. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt ann på, men veldig fornøyd med to. Når Grim var en håndfull holdt det med han, men etterhvert som han ble grei ble det for lite. Kunne sikkert hatt et par til i form av små selskapshunder, uten at jeg vel egentlig trenger det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes 1 er for lite, men 2 eller flere er best. Så lenge hundene går godt overens har de så utrolig mye glede av hverandre, at jeg alltid vil ha minst 2. Å ha 2+ pudler/sheltier hadde vært supert, men med boxer hadde nok 2 vært max for meg. Uansett rase liker jeg at hundene har litt aldersforskjell, som kan gjøre oppdragelsen og flokkdynamikken litt lettere. :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt mye på det med selskapet de har i hverandre. Har en nå og ser for meg at det etterhvert blir en til, om det blir samme rase må jeg tenke litt på. Hadde vært greit med en litt mindre. 

Hvor gammel bør hund nr 1 være for man tenker på nr 2?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er ganske individuelt hvor stor aldersforskjell det burde være. Med boxerne vi har hatt kan man med fordel vente til nr.1 er godt over året, for da har de roet seg endel og lært seg alt grunnleggende. Men sheltien til samboeren  min er bare 9 måneder, og det hadde ikke vært noe problem med ny valp for oss. Synes også hundene finner lettere ut av sin posisjon i flokken når en er tydelig eldre enn den andre, men noen ganger går det jo skeis likevel. Men sånn rent praktisk synes jeg det er greit at det er 1+ års aldersforskjell, sånn at diverse kommandoer sitter godt hvertfall på ene hunden (kom, nei, vent osv.). Så slipper man å ha to "valper" om gangen :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 belgere (4 terv og 1 malle) i alder fra 10 til 1,5 år var litt i overkant. Nå er antallet på 3 og det er i grunnen helt greit.
Kanskje er det perkekte antallet 2 i aktiv alder for meg. Nå har ikke jeg mann og barn og det gjør jo at jeg har all fritid til meg og hundene, det hjelper nok på at jeg delvis følte jeg overlevde med 5 også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6. mai 2016 at 7:28 PM, Tommy skrev:

Tja. Hvor mange får man plass til i en dobbeltseng uten at det går drastisk ut over muligheten til å bytte stilling i løpet av natten?

Hvis man i tillegg har et krav om å fortsatt ha dyne på hele kroppen så hadde begge mine vært for mye :aww:  de skal alltid ligge slik at jeg ikke får rørt meg, evt må jeg ligge uten dyne :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...