Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
12 minutter siden, Perfect Image skrev:

Tbh så er det litt av problemet. Han har basert seg på samvær BARE hos meg, og det fungerer dårlig nå som vi driver og flytter på gården og har nå ting ( og hvitevarer og større ting) nå på to steder. Han bare baserer alt på at jeg slipper alt jeg holder på med hver gang han bestemmer seg for samvær. Jeg må mase på at han tar tlf når de ringer og jeg må mase på Skype tid osv.. Nå har han også bestemt seg for å gjøre alt mye vanskeligere for meg fremover bare for å være en j****. Jeg prøver og prøver men nå begynner jeg å gå lei. Ungene mine er robuste og veldig glad I pappan sin så heldigvis så går det bø veldig bra hver gang de ser han og er med han, var verre når de var små men det har heldigvis gått over :)

Det har jo ikke så mye med hvor robuste de er eller hvor glad de er i pappaen  , det har med tilknytningen :)

Selv A som har hatt jevnt samvær med far siden han var året ( med gradvis økning ) , er tydelig tryggere på meg enn på pappaen fordi det har vært jeg som har hatt hovedomsorgen.  Han er glad i pappaen sin og alt det der , men han føler seg tryggest hos mamma. Han er fortsatt bare på "besøk" hos pappa føler han. 

 

Det er en vanskelig tid dere er igjennom nå :(  Det eneste rådet jeg har er at det utrolig mange kameler man kan klare å svelge for barna sine og det viser seg ofte å lønne seg på lang sikt. Jeg og xn har et godt samarbeid nå fordi jeg har svelget så utrolig mange urimelig store kameler når det var på sitt verste. Da fikk han ikke eskalert noen konflikt. Han er av typen som fort vil ta offerollen , men selv han innså til slutt at jeg gjorde alt i min makt for at han skulle ha god kontakt med poden og for at samarbeidet skulle fungere . Med god hjelp av noen kompiser som satte ned foten og sa at jeg måtte være drømme x'n :P

Så får vi se da, hva som skjer om et års tid når A har rett til å bli hørt i  samværsplanen.. 

Per dags dato ønsker han minst mulig samvær med far, jeg håper virkelig det endrer seg innen den tid. Jeg vet hvem som får skylda :aww:

 

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På tide med ny tråd!   ____________________________________________________________________________________________________   Siden jeg er førstemann ut i denne kopierer jeg inn in

JEG FANT BUNADSØLVET MITT OMG OMG OMG ??????????? Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Wow!  Som noen på chatten fikk med seg så var jeg og spiste på mcdonalds i går kveld, og der sto det en fantastisk dame bak kassa som fikk så mye kjeft av han som laget burgerene. Skrev dette til Mc

Posted Images

Skrevet

Gått en runde med Pøbel og det første vi møtte var tre stykker som ville hilse. Pøbel sier ikke nei takk til det! Tok ham så med til posten for å hente noe, og der fikk han masse beundrere. Og på vei tilbake var det en som hadde vokst opp med flat som ville hilse. Fin start på dagen, hilsen Pøbel. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg skal aldri ha flere bengaler i hus. Katta til samboeren er seriøst det mest irriterende vesenet på jord. Mjauet 7 år i strekk, blir de aldri lei?:lol: Sikkert 10 år til med denne galskapen. Ante ugler i mosen når han sa han hadde bengal, hvorfor fulgte jeg ikke den følelsen i stedet.. 

 

Skrevet
12 minutter siden, Perfect Image skrev: Tbh så er det litt av problemet. Han har basert seg på samvær BARE hos meg, og det fungerer dårlig nå som vi driver og flytter på gården og har nå ting ( og hvitevarer og større ting) nå på to steder. Han bare baserer alt på at jeg slipper alt jeg holder på med hver gang han bestemmer seg for samvær. Jeg må mase på at han tar tlf når de ringer og jeg må mase på Skype tid osv.. Nå har han også bestemt seg for å gjøre alt mye vanskeligere for meg fremover bare for å være en j****. Jeg prøver og prøver men nå begynner jeg å gå lei. Ungene mine er robuste og veldig glad I pappan sin så heldigvis så går det bø veldig bra hver gang de ser han og er med han, var verre når de var små men det har heldigvis gått over [emoji4]

Det har jo ikke så mye med hvor robuste de er eller hvor glad de er i pappaen  , det har med tilknytningen [emoji4]

Selv A som har hatt jevnt samvær med far siden han var året ( med gradvis økning ) , er tydelig tryggere på meg enn på pappaen fordi det har vært jeg som har hatt hovedomsorgen.  Han er glad i pappaen sin og alt det der , men han føler seg tryggest hos mamma. Han er fortsatt bare på "besøk" hos pappa føler han. 

 

Det er en vanskelig tid dere er igjennom nå [emoji20]  Det eneste rådet jeg har er at det utrolig mange kameler man kan klare å svelge for barna sine og det viser seg ofte å lønne seg på lang sikt. Jeg og xn har et godt samarbeid nå fordi jeg har svelget så utrolig mange urimelig store kameler når det var på sitt verste. Da fikk han ikke eskalert noen konflikt. Han er av typen som fort vil ta offerollen , men selv han innså til slutt at jeg gjorde alt i min makt for at han skulle ha god kontakt med poden og for at samarbeidet skulle fungere . Med god hjelp av noen kompiser som satte ned foten og sa at jeg måtte være drømme x'n [emoji14]

Så får vi se da, hva som skjer om et års tid når A har rett til å bli hørt i  samværsplanen.. 

Per dags dato ønsker han minst mulig samvær med far, jeg håper virkelig det endrer seg innen den tid. Jeg vet hvem som får skylda :aww:

 

Her har de aldri hatt samvær noe annet sted enn hjemme hos meg, men nok er faktisk nok. Han må begynne å finne ut av andre muligheter fordi det er utrolig hvor langt jeg har til nå strukket meg, men nå går det ikke lenger. Han klarer ikke å oppføre seg, og det er uaktuelt å ha eks og ny samboer under samme tak i en uke. Det er også uaktuelt at han får ha dem mer enn en langhelg, for spesielt Jaran må holde på bhg rutinen.

Her er ungene trygge på faren sin som på meg. I motsetning til andre skilsmisse barn ble jo ikke overgangen deres noe større fordi de var vandt med det livet fra før. Men jeg ser for meg nå som jeg slutter å mase om ringing og skype så spørs det,han er enormt dårlig på å initiere sånt selv.. Men det er begrenset hva jeg klarer nå å gi av ressurser på den fronten, og nå har jeg nådd min grense på masingen med det. Han gikk fra meg, drev på med andre og oppførte seh som en skikkelig drittsekk i lang tid etterpå og til tross for det har han fått komme og feire jul med dem hos, alle samvær har vært hos meg, alle samvær er kun lagt opp til når han kan, han har fått ha de med opp nord når det passer han, jeg har ordnet skype med foreldrene hans for ellers hadde de aldri snakket med dem for der initierer han heller ikke kontakt. Jeg har kjørt fire timer hver gang de skal fly, og ofte kjørt fire timer bare for å hente han på flyplassen uten protestere eller engang hinte til noe og tatt meg fri fra jobb så det hele tiden skal passe hans tidsplan. Nå er jeg skikkelig lei av å få en sånn respons tilbake av han..

  • Like 2
Skrevet

Sånn for å gjøre alt på en gang liksom: opp kl.6 for å levere Murphy, begynne by på hus, slutte by på hus, vindusshoppe kelpie og samtidig burde jeg sove for jeg skal på nattevakt. Hurra for multitasking :P 

Skrevet

@perfectimage: I feel you! Var gjennom samme dritten i fjor. Han gikk fra meg, og JEG måtte tilpasse meg når samværet passet ift nye dama hans. Helt vilt å tenke på hvor mye kameler jeg svelga for barnets skyld. Etterhvert som jeg ble sterkere selv, har han måttet tilpasse seg oss også. 

Det blir bedre, stå på prinsippene dine.

Skrevet

Fysioterapeuten min spurte meg om jeg hadde  vært på Vettakollen noen gang, siden jeg nå bor rett ved skogen. Jeg måtte jo innrømme at jeg ikke hadde det. "Du burde ta deg turen, det er Oslos flotteste utsikt", sa han.

Så da tenkte jeg i dag at jah, DET skal jeg jammen! 

Da jeg var omtrent halvveis, gikk det et lite lys opp for meg... Oslos beste utsikt betyr jo at det er BRATT... :lol: Så nå har jeg gått 4 km rett opp, føles det som, og så 4 km rett ned igjen. Sliten i beina!

WP_20160429_11_09_20_Pro.jpg

WP_20160429_11_10_11_Pro.jpg

 

Men det var faktisk en v de flotteste utsiktene jeg har sett i Oslo, altså. Og så fikk Kuro brukt seg litt også.

  • Like 10
Skrevet
1 time siden, Perfect Image skrev:

Her har de aldri hatt samvær noe annet sted enn hjemme hos meg, men nok er faktisk nok. Han må begynne å finne ut av andre muligheter fordi det er utrolig hvor langt jeg har til nå strukket meg, men nå går det ikke lenger. Han klarer ikke å oppføre seg, og det er uaktuelt å ha eks og ny samboer under samme tak i en uke. Det er også uaktuelt at han får ha dem mer enn en langhelg, for spesielt Jaran må holde på bhg rutinen.

Her er ungene trygge på faren sin som på meg. I motsetning til andre skilsmisse barn ble jo ikke overgangen deres noe større fordi de var vandt med det livet fra før. Men jeg ser for meg nå som jeg slutter å mase om ringing og skype så spørs det,han er enormt dårlig på å initiere sånt selv.. Men det er begrenset hva jeg klarer nå å gi av ressurser på den fronten, og nå har jeg nådd min grense på masingen med det. Han gikk fra meg, drev på med andre og oppførte seh som en skikkelig drittsekk i lang tid etterpå og til tross for det har han fått komme og feire jul med dem hos, alle samvær har vært hos meg, alle samvær er kun lagt opp til når han kan, han har fått ha de med opp nord når det passer han, jeg har ordnet skype med foreldrene hans for ellers hadde de aldri snakket med dem for der initierer han heller ikke kontakt. Jeg har kjørt fire timer hver gang de skal fly, og ofte kjørt fire timer bare for å hente han på flyplassen uten protestere eller engang hinte til noe og tatt meg fri fra jobb så det hele tiden skal passe hans tidsplan. Nå er jeg skikkelig lei av å få en sånn respons tilbake av han..

Høres ut som det er på tide med en runde hos familievernkontoret. Gjør det helt klart at det ikke er bra for ungene å holde på sånn, og at dere må bli enige FOR UNGENES SKYLD.

Det er helt utrolig hvor barnslige menn kan bli!

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, Meg skrev:

for to uker siden hadde jeg jublet, nå er det bare irriterende- for det er jo ikke brukandes snø (går ikke å kjøre slede eller ski på!)

 

Enig, nå bare fucker det til ting, som at det blir sinnsykt gjørmete ute!

Skrevet
Akkurat nå, Pixie skrev:

Høres ut som det er på tide med en runde hos familievernkontoret. Gjør det helt klart at det ikke er bra for ungene å holde på sånn, og at dere må bli enige FOR UNGENES SKYLD.

Det er helt utrolig hvor barnslige menn kan bli!

@Perfect Image blir ikke kvitt mention :(

 

Er man ikke pålagt så og så mange møter ved famklievernkontoret ved samlivsbrudd med barn involvert nå? 

Forøvrig synes jeg mange kvinner blir MINST like barnslige ved samlivsbrudd :P

Jeg har opplevd at kvinnfolk som har hatt samlivsbrudd med barn faktisk har blitt sure på MEG fordi jeg har tilrettelagt for samvær selv om xn har oppført seg dårlig :blink: 

 

 

Akkurat nå lurer jeg veldig på om det er noen overlevende etter heliktopterstyrten.  

Skrevet
Akkurat nå, Mud skrev:

@Perfect Image blir ikke kvitt mention :(

 

Er man ikke pålagt så og så mange møter ved famklievernkontoret ved samlivsbrudd med barn involvert nå? 

Forøvrig synes jeg mange kvinner blir MINST like barnslige ved samlivsbrudd :P

Jeg har opplevd at kvinnfolk som har hatt samlivsbrudd med barn faktisk har blitt sure på MEG fordi jeg har tilrettelagt for samvær selv om xn har oppført seg dårlig :blink: 

 

 

Akkurat nå lurer jeg veldig på om det er noen overlevende etter heliktopterstyrten.  

Joda, jeg har fått en del kommentarer på at jeg har vært alt for snill opp igjennom åra. Men for meg var det viktig at ungene kjente sin far, selv om de nå når de velger selv har lite kontakt med han. Men da velger de selv, jeg maser fortsatt av og til på yngstemann om ikke han skal ringe sin far og prate litt. Og det er andre damer som ikke skjønner hvorfor jeg har giddet å tilrettelegge før. Men slitsomt er det. Og jeg har opplevd en gang det ble klinsj mellom xn og eldstemann at jeg fikk en tlf om at jeg måtte hente guttungen for jeg hadde ødelagt han :aww: Han svarte faren tilbake....... 

 

Jeg sitter og håper det ikke var kjentfolk ombord i helikopteret :no: Og jeg håper virkelig at det er overlevende!

  • Like 1
Skrevet

Det uler fælt utenfor kontorvinduene. I følge BT er det ingen overlevende. Her krysser en alt en har for at ingen kjente var ombord, men uansett er det tragisk for de som blir ramma :no:

Skrevet

Begge har fri idag og planen var å dra på Staples å se etter duker og servietter så stikke til mamma og pappa og spise middag, selvfølgelig måtte han mekke litt på bilen og finne noe feil.....  Så da sitter jeg her da, og er egentlig litt irritert! Men ja, jeg skjønner jo selvfølgelig at han må fikse det som er gæernt, håper bare han klarer det og at det ikke tar så lang tid.

Forferdelig helikopterulykke :no:

Skrevet

Når politiet sier at det ikke er tegn til overlevende så blir jeg så irritert når avisene i samme setning sier at øyevitner har sett folk bli berget opp av vannet !! Hva f ??

Politiet hadde IKKE gått ut med at det ikke er tegn til overlevende uten å føle seg rimelig sikker og øyevitner er såpass upålitelige at alt de gjør er å skape usikkerhet. 

Det kan være nærliggende båter som har kantret / folk har hoppet ut i fra eventuelt,  HVIS det i hele tatt HAR vært folk som er berget opp.  

Avisene trenger ikke skrive absolutt ALT de får inn av tips og info selv om det er en katastrofe.  

Det samme irriterte meg 22 juli , noe som fikk meg i en krangel med noen journalistvenner :P

Når ting er såååå uoversiktlig skaper det bare mer uro og usikkerhet for de pårørende når det blir kontrameldinger på kontrameldinger.  

  • Like 4
Skrevet
44 minutter siden, Tinkie skrev:

Fysioterapeuten min spurte meg om jeg hadde  vært på Vettakollen noen gang, siden jeg nå bor rett ved skogen. Jeg måtte jo innrømme at jeg ikke hadde det. "Du burde ta deg turen, det er Oslos flotteste utsikt", sa han.

Så da tenkte jeg i dag at jah, DET skal jeg jammen! 

Da jeg var omtrent halvveis, gikk det et lite lys opp for meg... Oslos beste utsikt betyr jo at det er BRATT... :lol: Så nå har jeg gått 4 km rett opp, føles det som, og så 4 km rett ned igjen. Sliten i beina!

WP_20160429_11_09_20_Pro.jpg

WP_20160429_11_10_11_Pro.jpg

 

Men det var faktisk en v de flotteste utsiktene jeg har sett i Oslo, altså. Og så fikk Kuro brukt seg litt også.

Fint! Jeg vet ikke om jeg har vært der. Jeg tror jeg gikk av på t-banestoppet for å besøke ei venninne som bodde der. Og jeg har bodd i over 20 år i Oslo. :icon_confused:

Skrevet

...har jeg nettopp kommet hjem etter legebesøk med ørti ting å ta tak i, og har fått min første B12-sprøyte. Er på dag fire med D-vitaminer også, så dette blir bra! :ahappy: Liker den nye legen min veldig godt altså, han er blid og hyggelig og får meg ikke til å føle at jeg er i veien eller en belastning for noen. Litt surrete kanskje, men det er ikke så farlig. Dessverre nærmer han seg vel pensjon snart. Gode leger er verdt sin vekt i gull.

Skrevet

Bor det några sonisar i Lillehammerområdet som kan upplysa mig om hur det ser ut där just nu med tanke på snö? Börjar fundera på om jag skall bli tvungen att stryka mig från tävlingen imorrn pga väder nämligen...

Guest Klematis
Skrevet

Elektrikeren kom visst helskinnet inn i huset mitt. Jeg var så elskverdig å stenge av stua så han slapp å bli overfalt av både frøken overlykkelig og mister skeptisk. Skreiv en lapp til han om hvor han fant nøkkelen og anbefalte å hilse på hundene hvis han ville ha fred. I følge pappa som kom et par timer etterpå gikk det visst fint. 

Det er tre ting som betyr noe i huset mitt, Timmy, Bizi og bunaden min som er arvegods. Elektrikeren bor i samme bygda som meg,så jeg er ikke så bekymret for at han er langfingra,selv om jeg vanligvis er like skeptisk til fremmede som chihuahuaen min.:ahappy:

Skrevet
Akkurat nå, Bananen skrev:

Fint! Jeg vet ikke om jeg har vært der. Jeg tror jeg gikk av på t-banestoppet for å besøke ei venninne som bodde der. Og jeg har bodd i over 20 år i Oslo. :icon_confused:

Derfra er det bare 2 km rett opp :P Si fra om jeg skal vise deg en dag! :D 

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...