Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hannhunder mer "sutrete" enn tisper?


Recommended Posts

Skrevet
11 timer siden, Red Merle skrev:

 Jeg ber ham holde kjeft, for jeg orker ikke syting :P

 

Jeg tror jeg er dårlig på kommunikasjon, for han skjønner ikke at jeg ber ham holde kjeft.... Har du tips??

Skrevet

Jeg har 2 sutrebikkjer. 1 av hvert kjønn. De er ikke veldig ille altså , men jeg hater alt sånt og blir instant sur på bikkja :lol: 

Skrevet
48 minutter siden, Ulrikke skrev:

Jeg tror jeg er dårlig på kommunikasjon, for han skjønner ikke at jeg ber ham holde kjeft.... Har du tips??

Nei egentlig ikke, jeg går egentlig veldig på autopilot når de sutrer/bjeffer og får vel en så nifs stemme at han vet å holde kjeft :P Aner ikke hvordan han har lært det jeg, det bare har blitt sånn.  Sånn treningsmessig, så har jeg ofte brukte å ignorer syting og evnt ta han vekk fra situasjonen. Sutrer han fordi han ser en hund gå fori vinduet, så er det rett inn på gangen, der det ikke er vinduer. Lukker døre, teller til ti, og spipper han ut igjen. Neste lyd, samme runden igjen. Tar han i halsbåndet, uten å se på han eller si noe, og fører han til gangen.  Men om det er dette som har gjort at han vet hva hold kjeft er, det vet jeg faktisk ikke. Kanskje han bare er smart og kan menneske språk:ustol::P

Skrevet

Her håper jeg det vil bedre seg når han blir eldre, men Uno på 4 mnd er en skikkelig sutrer ja. Han sutrer når han er trøtt, når han er sulten, når han vil ut, når han vil inn, når han vil leke, når han vil kose, når han ikke når eller får lov til å ta det han vil leke med, når noen lager mat, om det er en krøll i teppet eller han klør på halen, om en av oss går inn et sted eller ut et sted og han ikke får være med, og spesielt når vi er så slemme at han må sitte i bur i baksetet og ikke får være med oss som sitter fremme. Han bjeffer veldig lite, så jeg håper sutringa dempes etterhvert. Han får ingenting igjen for det, så han skjønner vel etterhvert at det ikke nytter :P

Skrevet

Ingen av våre hanhunden har vært sutrete, men han jeg har nå sutret mye det første halve året sånn ca. Nå er han helt stille, så det kan gå over :) 

Skrevet

Jeg har ei lita mini-sutre. Hun sutrer for absolutt alt. Piiiiiiip. Jeg hater det :P 

Portisfrøkna sutrer sjelden, men hun kan hun også. Men da mer høylydt i opera-stil. Jeg opplever at hannene av rasen er mer sutrete, ja. Disse er jo beslektet med puddel :P 

Skrevet

Har hatt fire schäfere i hus, tre tisper og en hannhund, og ingen av dem har noen gang vært sutrere, og det er bra, for ellers hadde jeg sannsynligvis blitt ganske sint. :P

Skrevet

Jeg har min første hannhund nå. Etter å hatt to tisper kan jeg ikke si at jeg synes han er mer sutrete enn de andre. Han kan bli utålmodig ja, men ikke sutrete. Litt usikker på hva du legger i begrepet? 

Men jeg er enig i at han er veldig annerledes enn tispene. Veldig kosete, skal helst bare ligge på fanget eller sitte på føttene hele tiden. :wub: Sånn har aldri noen av tispene mine vært. De har vært glade i kos de også, men ikke så intenst som denne. Vet ikke om det kanskje er en vorstehgreie dette med nærkontakt :P

Skrevet

Jeg er med i en treningsgruppe der de aller fleste er hannhunder - og det er altså et surk uten like fra gutta (når de venter på tur). Det er stor variasjon i rasene også, så der ser det i alle fall ut til å være ei "guttegreie" :P

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Kristina skrev:

Jeg har min første hannhund nå. Etter å hatt to tisper kan jeg ikke si at jeg synes han er mer sutrete enn de andre. Han kan bli utålmodig ja, men ikke sutrete. Litt usikker på hva du legger i begrepet? 

Men jeg er enig i at han er veldig annerledes enn tispene. Veldig kosete, skal helst bare ligge på fanget eller sitte på føttene hele tiden. :wub: Sånn har aldri noen av tispene mine vært. De har vært glade i kos de også, men ikke så intenst som denne. Vet ikke om det kanskje er en vorstehgreie dette med nærkontakt :P

Med sutring mener jeg piping.... Akkurat nå sutrer han fordi han har fått beskjed om å ligge på plassen sin, feks.... Det er ikke synd på ham, han har fått mat og vann, han har både bæsjet og tisset, han har vært to timer ute og lekt, men det var bare ikke akkurat det han ville nå.... Ligge der altså.... Og når han da kommer med sånne tyyyyyyynne pip med ujevne mellomrom, så blir jeg smårar...

Bare et eksempel da, han sutrer for allverdens andre ting også...

Skrevet
3 minutter siden, Ulrikke skrev:

Med sutring mener jeg piping.... Akkurat nå sutrer han fordi han har fått beskjed om å ligge på plassen sin, feks.... Det er ikke synd på ham, han har fått mat og vann, han har både bæsjet og tisset, han har vært to timer ute og lekt, men det var bare ikke akkurat det han ville nå.... Ligge der altså.... Og når han da kommer med sånne tyyyyyyynne pip med ujevne mellomrom, så blir jeg smårar...

Bare et eksempel da, han sutrer for allverdens andre ting også...

Åja! Den ene tispa her er sånn notorisk misfornøyd og klager hele tiden. Har alltid mistenkt at det er fordi det er litt dobermann i henne og at det er der det kommer fra. Mulig det er mer rase- enn kjønnsrelatert.  :sleep: 

Skrevet
1 time siden, Kristina skrev:

Jeg har min første hannhund nå. Etter å hatt to tisper kan jeg ikke si at jeg synes han er mer sutrete enn de andre. Han kan bli utålmodig ja, men ikke sutrete. Litt usikker på hva du legger i begrepet? 

Men jeg er enig i at han er veldig annerledes enn tispene. Veldig kosete, skal helst bare ligge på fanget eller sitte på føttene hele tiden. :wub: Sånn har aldri noen av tispene mine vært. De har vært glade i kos de også, men ikke så intenst som denne. Vet ikke om det kanskje er en vorstehgreie dette med nærkontakt :P

Den kosegreia sier "alle" med portis og at er typisk rasen - hannene er mer kosete og "nære". :) 

  • Like 1
Skrevet

Teo er en sutrer.... Han kan sutre hvis han f.eks må stå i ro i 5 min, hvis han ikke får nok oppmerksomhet, hvis ting tar for lang tid osv. Jeg hater den sutringen hans, men har ikke klart å få det bort. Så jeg har vel vent meg til tanken at han bare er sånn..... :P 

Skrevet

Det er sikkert tilfeldig med de hundene jeg vet av som syter er hanhunder. Irriterende lyd ja så gla ingen av mine tisper eller alle tispene jeg bruker passe ikke gjør det gitt.

Skrevet

Alle de pipehundene jeg kjenner og har kjent har vært hannhunder, og på min rase er hannene definitivt mer gnålete. Shibaer piper ikke som om de har fløyte i halsen, men kan mase, klynke og "gnåle", og der er definitivt hannhundene verst. :P 

Skrevet

Ingen av de tre hannene eller to tispene jeg har/har hatt har vært sutrete, heldigvis. Bjeffing kan jeg tåle men sutring kjenner jeg at bringer frem det verste i meg. Grøss! 

Jeg har forøvrig en 7mnd gml dvergpuddelhann på kurs nå, han sutrer mye så lenge eier tillater det. Når eier er rolig og tydelig på hva som forventes av hunden er hunden veldig mye roligere og er besten helt lydløs. 

Skrevet

Jeg har en Hvit gjetertispe, hun er den mest sytete hunden jeg har vært borti :P  Men vet at det er mange sytete HG rundt om kring. tror det er arvelig og ligger til rasen.

Skrevet

Har hatt en sutrehund og det var en Dobermanntispe. Passet en Schæfer/Dobermann hannhund og han sutret og :P 

Skrevet
På 24/01/2016 at 9:35 AM, Ulrikke skrev:

Misforstå meg rett, men det er nesten litt godt at det ikke bare er her det sutres...

Det som ikke er like gøy, er at det ikke ser ut som det nødvendigvis går over!

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Går i rykk og napp her. Men jeg kan ikke fordra å ha sutrehunder selv. Jeg håper jeg aldri får det igjen :P 
Føler meg rimelig sikker på kelpien der, de er jo ikke typisk sutrehunder og ingen av de jeg har nå er det. Ellers hadde jeg blitt sprø!

Skrevet

Tispa mi sutrer og surver. Det har blitt helt sjukt mye bedre med årene, men akkurat nå har ho løpetid og er tilbake i gamle vaner. Da surver og sutrer og styrer hun hele tiden. Det jeg ikke skjønner er hvordan jeg holdt ut med henne det første halvåret, når hun var sånn nesten hele tiden!

Skrevet

ok, vi har tre stk; ei tispe, old english sheepdog, og to hannhunder; kullbrødre og blanding av bl.a. engelsk setter, boxer, akita og ymse. Det er tre ganske forskjellige hunder, og jeg er temmelig sikker på at slikt er mer individ- og raseavhengig enn kjønnsavhengig.

Men allikevel, det ER den ene hannhunden som er sutrete. Eksempelvis når vi begynner å kle på oss for å gå ut om ettermiddagen (som oftest langtur) starter sirkuset;
- Tispa er tøff som få og ordner sjøl, ikke rom for sutring der, hun gjør det enklere; åpner døra sjøl og går ut istedenfor å vente på oss (Hun gir totalt blanke i at vi prøver å lære henne å vente på værsågod)
- Hannhund 1 legger seg i en krok og ser ut som han tror han ALDRI kommer til å få være med på tur, men lager lite lyd.
- Hannhund 2 stiller seg opp rett innenfor ytterdøra, som kanskje til og med står åpen (han går ikke ut uten å få værsågod, flink gutt), og griiiiiiiner, syter, piper, uler og bjeffer. Et himla sirkus.

Vi har det moro med dette da. Men, klart man kunne si at tispa er "typisk tøff tispe" og at gutta er "typisk pysegutter" men da glemmer man også at de kommer fra vidt forskjellige raseverdener, i tillegg til å være vokst opp (typ første leveåret) i ganske forskjellige miljøer. Alt dette spiller inn, tror nå jeg.

Skrevet

Jeg har sutring/piping! Enig med alle her, gi meg heller bjeffing fremfor det... Jeg blir så irritert. Papillonen sutrer. Sutrer når hun vil ha mat, når vi venter før vi skal på tur, sutrer i bilen, av og til sutrer hun for ingenting. Jeg blir gal av det! Kan av og til gi henne beskjed om å være stille også er hun faktisk stille, utenom i bilen. Da funker ingenting.

Skrevet

Første hannhunden min pustepep - pep lavt mens han pustet inn og ut. Til å dø av! Turbo, tolleren, pep så og si aldri. Pigg er en sutrer, han må liksom gnåle litt når ting ikke går som han har planlagt, eller fort nok. Utrolig irriterende. 
Men det henger veldig sammen med hvor gira han er og om han forstår det som skal skje. Skjønner han hva han skal gjøre piper han ikke, blir han frustrert så gnåler han med en gang.

Tror lyd og sutring er veldig individuelt også er det vel noen raser som er litt flinkere enn andre

Skrevet

Min er også en sutrer, men han er også en bjeffer når han er misfornøyd med noe. Jeg tar mye heller sutring enn bjeffing! Han bjeffer høyt og skarpt når han sutrebjeffer.. :P 

Skrevet

Hannhunden til foreldrene mine sutrer ikke, frøkna mi sutrer ikke. Men vært borti kjempesutrete dachshannhund! OHMY, pustepep stort sett, slik @Turb forklarer. Høyfrekvent pip, bare høyt når han puster... Jeg hadde blitt gal.. (Og ble stort sett gal når jeg var på besøk der). Nå han hun ny dachs. Denne gang en tispe. Sutrer litt den og, men det er mer sutring enn piping, men det er ikke like mye/ofte.

Så tror det har mye med rase og gjøre, og kanskje mer individ enn kjønnsbetinget. Men sier ikke noe for sikkert :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...