Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hannhunder mer "sutrete" enn tisper?


Recommended Posts

Skrevet
11 timer siden, Red Merle skrev:

 Jeg ber ham holde kjeft, for jeg orker ikke syting :P

 

Jeg tror jeg er dårlig på kommunikasjon, for han skjønner ikke at jeg ber ham holde kjeft.... Har du tips??

Skrevet

Jeg har 2 sutrebikkjer. 1 av hvert kjønn. De er ikke veldig ille altså , men jeg hater alt sånt og blir instant sur på bikkja :lol: 

Skrevet
48 minutter siden, Ulrikke skrev:

Jeg tror jeg er dårlig på kommunikasjon, for han skjønner ikke at jeg ber ham holde kjeft.... Har du tips??

Nei egentlig ikke, jeg går egentlig veldig på autopilot når de sutrer/bjeffer og får vel en så nifs stemme at han vet å holde kjeft :P Aner ikke hvordan han har lært det jeg, det bare har blitt sånn.  Sånn treningsmessig, så har jeg ofte brukte å ignorer syting og evnt ta han vekk fra situasjonen. Sutrer han fordi han ser en hund gå fori vinduet, så er det rett inn på gangen, der det ikke er vinduer. Lukker døre, teller til ti, og spipper han ut igjen. Neste lyd, samme runden igjen. Tar han i halsbåndet, uten å se på han eller si noe, og fører han til gangen.  Men om det er dette som har gjort at han vet hva hold kjeft er, det vet jeg faktisk ikke. Kanskje han bare er smart og kan menneske språk:ustol::P

Skrevet

Her håper jeg det vil bedre seg når han blir eldre, men Uno på 4 mnd er en skikkelig sutrer ja. Han sutrer når han er trøtt, når han er sulten, når han vil ut, når han vil inn, når han vil leke, når han vil kose, når han ikke når eller får lov til å ta det han vil leke med, når noen lager mat, om det er en krøll i teppet eller han klør på halen, om en av oss går inn et sted eller ut et sted og han ikke får være med, og spesielt når vi er så slemme at han må sitte i bur i baksetet og ikke får være med oss som sitter fremme. Han bjeffer veldig lite, så jeg håper sutringa dempes etterhvert. Han får ingenting igjen for det, så han skjønner vel etterhvert at det ikke nytter :P

Skrevet

Ingen av våre hanhunden har vært sutrete, men han jeg har nå sutret mye det første halve året sånn ca. Nå er han helt stille, så det kan gå over :) 

Skrevet

Jeg har ei lita mini-sutre. Hun sutrer for absolutt alt. Piiiiiiip. Jeg hater det :P 

Portisfrøkna sutrer sjelden, men hun kan hun også. Men da mer høylydt i opera-stil. Jeg opplever at hannene av rasen er mer sutrete, ja. Disse er jo beslektet med puddel :P 

Skrevet

Har hatt fire schäfere i hus, tre tisper og en hannhund, og ingen av dem har noen gang vært sutrere, og det er bra, for ellers hadde jeg sannsynligvis blitt ganske sint. :P

Skrevet

Jeg har min første hannhund nå. Etter å hatt to tisper kan jeg ikke si at jeg synes han er mer sutrete enn de andre. Han kan bli utålmodig ja, men ikke sutrete. Litt usikker på hva du legger i begrepet? 

Men jeg er enig i at han er veldig annerledes enn tispene. Veldig kosete, skal helst bare ligge på fanget eller sitte på føttene hele tiden. :wub: Sånn har aldri noen av tispene mine vært. De har vært glade i kos de også, men ikke så intenst som denne. Vet ikke om det kanskje er en vorstehgreie dette med nærkontakt :P

Skrevet

Jeg er med i en treningsgruppe der de aller fleste er hannhunder - og det er altså et surk uten like fra gutta (når de venter på tur). Det er stor variasjon i rasene også, så der ser det i alle fall ut til å være ei "guttegreie" :P

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Kristina skrev:

Jeg har min første hannhund nå. Etter å hatt to tisper kan jeg ikke si at jeg synes han er mer sutrete enn de andre. Han kan bli utålmodig ja, men ikke sutrete. Litt usikker på hva du legger i begrepet? 

Men jeg er enig i at han er veldig annerledes enn tispene. Veldig kosete, skal helst bare ligge på fanget eller sitte på føttene hele tiden. :wub: Sånn har aldri noen av tispene mine vært. De har vært glade i kos de også, men ikke så intenst som denne. Vet ikke om det kanskje er en vorstehgreie dette med nærkontakt :P

Med sutring mener jeg piping.... Akkurat nå sutrer han fordi han har fått beskjed om å ligge på plassen sin, feks.... Det er ikke synd på ham, han har fått mat og vann, han har både bæsjet og tisset, han har vært to timer ute og lekt, men det var bare ikke akkurat det han ville nå.... Ligge der altså.... Og når han da kommer med sånne tyyyyyyynne pip med ujevne mellomrom, så blir jeg smårar...

Bare et eksempel da, han sutrer for allverdens andre ting også...

Skrevet
3 minutter siden, Ulrikke skrev:

Med sutring mener jeg piping.... Akkurat nå sutrer han fordi han har fått beskjed om å ligge på plassen sin, feks.... Det er ikke synd på ham, han har fått mat og vann, han har både bæsjet og tisset, han har vært to timer ute og lekt, men det var bare ikke akkurat det han ville nå.... Ligge der altså.... Og når han da kommer med sånne tyyyyyyynne pip med ujevne mellomrom, så blir jeg smårar...

Bare et eksempel da, han sutrer for allverdens andre ting også...

Åja! Den ene tispa her er sånn notorisk misfornøyd og klager hele tiden. Har alltid mistenkt at det er fordi det er litt dobermann i henne og at det er der det kommer fra. Mulig det er mer rase- enn kjønnsrelatert.  :sleep: 

Skrevet
1 time siden, Kristina skrev:

Jeg har min første hannhund nå. Etter å hatt to tisper kan jeg ikke si at jeg synes han er mer sutrete enn de andre. Han kan bli utålmodig ja, men ikke sutrete. Litt usikker på hva du legger i begrepet? 

Men jeg er enig i at han er veldig annerledes enn tispene. Veldig kosete, skal helst bare ligge på fanget eller sitte på føttene hele tiden. :wub: Sånn har aldri noen av tispene mine vært. De har vært glade i kos de også, men ikke så intenst som denne. Vet ikke om det kanskje er en vorstehgreie dette med nærkontakt :P

Den kosegreia sier "alle" med portis og at er typisk rasen - hannene er mer kosete og "nære". :) 

  • Like 1
Skrevet

Teo er en sutrer.... Han kan sutre hvis han f.eks må stå i ro i 5 min, hvis han ikke får nok oppmerksomhet, hvis ting tar for lang tid osv. Jeg hater den sutringen hans, men har ikke klart å få det bort. Så jeg har vel vent meg til tanken at han bare er sånn..... :P 

Skrevet

Det er sikkert tilfeldig med de hundene jeg vet av som syter er hanhunder. Irriterende lyd ja så gla ingen av mine tisper eller alle tispene jeg bruker passe ikke gjør det gitt.

Skrevet

Alle de pipehundene jeg kjenner og har kjent har vært hannhunder, og på min rase er hannene definitivt mer gnålete. Shibaer piper ikke som om de har fløyte i halsen, men kan mase, klynke og "gnåle", og der er definitivt hannhundene verst. :P 

Skrevet

Ingen av de tre hannene eller to tispene jeg har/har hatt har vært sutrete, heldigvis. Bjeffing kan jeg tåle men sutring kjenner jeg at bringer frem det verste i meg. Grøss! 

Jeg har forøvrig en 7mnd gml dvergpuddelhann på kurs nå, han sutrer mye så lenge eier tillater det. Når eier er rolig og tydelig på hva som forventes av hunden er hunden veldig mye roligere og er besten helt lydløs. 

Skrevet

Jeg har en Hvit gjetertispe, hun er den mest sytete hunden jeg har vært borti :P  Men vet at det er mange sytete HG rundt om kring. tror det er arvelig og ligger til rasen.

Skrevet

Har hatt en sutrehund og det var en Dobermanntispe. Passet en Schæfer/Dobermann hannhund og han sutret og :P 

Skrevet
På 24/01/2016 at 9:35 AM, Ulrikke skrev:

Misforstå meg rett, men det er nesten litt godt at det ikke bare er her det sutres...

Det som ikke er like gøy, er at det ikke ser ut som det nødvendigvis går over!

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Går i rykk og napp her. Men jeg kan ikke fordra å ha sutrehunder selv. Jeg håper jeg aldri får det igjen :P 
Føler meg rimelig sikker på kelpien der, de er jo ikke typisk sutrehunder og ingen av de jeg har nå er det. Ellers hadde jeg blitt sprø!

Skrevet

Tispa mi sutrer og surver. Det har blitt helt sjukt mye bedre med årene, men akkurat nå har ho løpetid og er tilbake i gamle vaner. Da surver og sutrer og styrer hun hele tiden. Det jeg ikke skjønner er hvordan jeg holdt ut med henne det første halvåret, når hun var sånn nesten hele tiden!

Skrevet

ok, vi har tre stk; ei tispe, old english sheepdog, og to hannhunder; kullbrødre og blanding av bl.a. engelsk setter, boxer, akita og ymse. Det er tre ganske forskjellige hunder, og jeg er temmelig sikker på at slikt er mer individ- og raseavhengig enn kjønnsavhengig.

Men allikevel, det ER den ene hannhunden som er sutrete. Eksempelvis når vi begynner å kle på oss for å gå ut om ettermiddagen (som oftest langtur) starter sirkuset;
- Tispa er tøff som få og ordner sjøl, ikke rom for sutring der, hun gjør det enklere; åpner døra sjøl og går ut istedenfor å vente på oss (Hun gir totalt blanke i at vi prøver å lære henne å vente på værsågod)
- Hannhund 1 legger seg i en krok og ser ut som han tror han ALDRI kommer til å få være med på tur, men lager lite lyd.
- Hannhund 2 stiller seg opp rett innenfor ytterdøra, som kanskje til og med står åpen (han går ikke ut uten å få værsågod, flink gutt), og griiiiiiiner, syter, piper, uler og bjeffer. Et himla sirkus.

Vi har det moro med dette da. Men, klart man kunne si at tispa er "typisk tøff tispe" og at gutta er "typisk pysegutter" men da glemmer man også at de kommer fra vidt forskjellige raseverdener, i tillegg til å være vokst opp (typ første leveåret) i ganske forskjellige miljøer. Alt dette spiller inn, tror nå jeg.

Skrevet

Jeg har sutring/piping! Enig med alle her, gi meg heller bjeffing fremfor det... Jeg blir så irritert. Papillonen sutrer. Sutrer når hun vil ha mat, når vi venter før vi skal på tur, sutrer i bilen, av og til sutrer hun for ingenting. Jeg blir gal av det! Kan av og til gi henne beskjed om å være stille også er hun faktisk stille, utenom i bilen. Da funker ingenting.

Skrevet

Første hannhunden min pustepep - pep lavt mens han pustet inn og ut. Til å dø av! Turbo, tolleren, pep så og si aldri. Pigg er en sutrer, han må liksom gnåle litt når ting ikke går som han har planlagt, eller fort nok. Utrolig irriterende. 
Men det henger veldig sammen med hvor gira han er og om han forstår det som skal skje. Skjønner han hva han skal gjøre piper han ikke, blir han frustrert så gnåler han med en gang.

Tror lyd og sutring er veldig individuelt også er det vel noen raser som er litt flinkere enn andre

Skrevet

Min er også en sutrer, men han er også en bjeffer når han er misfornøyd med noe. Jeg tar mye heller sutring enn bjeffing! Han bjeffer høyt og skarpt når han sutrebjeffer.. :P 

Skrevet

Hannhunden til foreldrene mine sutrer ikke, frøkna mi sutrer ikke. Men vært borti kjempesutrete dachshannhund! OHMY, pustepep stort sett, slik @Turb forklarer. Høyfrekvent pip, bare høyt når han puster... Jeg hadde blitt gal.. (Og ble stort sett gal når jeg var på besøk der). Nå han hun ny dachs. Denne gang en tispe. Sutrer litt den og, men det er mer sutring enn piping, men det er ikke like mye/ofte.

Så tror det har mye med rase og gjøre, og kanskje mer individ enn kjønnsbetinget. Men sier ikke noe for sikkert :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...