Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er maks antall for deg?


Recommended Posts

Skrevet

så lenge vi kjører og trener aktivt, så kan vi fint ha et par- tre hunder mer enn det vi har nå uten at det blir noe problem. Slutter vi med hundkjøring blir det aldri mindre enn to hunder i dette huset. De har så stor glede av hverandre. 

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo, men da hadde han Snusern, var aldri noe tegn til sepersjonsangst av særlig grad på han da. Tror tilogmed han var helt alene noen ganger da han mente det var for kaldt til å være med ut. Men etter

Det kommer veldig an på hunden(e) og hva de ulike krever. Akkurat nå, én. (Ja, jeg har to... )

ca. 10. Er styrt av økonomi, tid og hvor stort spann jeg ønsker å kjøre. Ønsker å kjøre 8-spann noen sesonger fra neste år, da er det greit å ha ca 10, siden noen er unge og noen er antagelig pensjoni

Skrevet

Som aleneboer er to hunder maks av hva jeg fikser når det gjelder den rasen jeg har nå... Det hadde nok vært langt enklere med bare en - og jeg foretrekker nok egentlig det, men samtidig synes jeg det er bedre for min samvittighet at jeg har to når jeg jobber fulltid og er borte fra dem store deler av dagen. 

Men hva mener du da @Angelina ?

Skrevet

Én i gangen er nok foreløbig, med tanke på økonomi og plass, men skulle gjerne hatt 2:) Blir senere:)

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

Skrevet
10 timer siden, Raksha skrev:

Kasko og hottie funker ikke alene hjemme uten hverandre. Så de må vandre samtidig. Lupin er "greiere". Han er ikke sååå avhengig av de to andre. 

 

Hadde du ikke Kasko ganske lenge før Hottie?

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Hadde du ikke Kasko ganske lenge før Hottie?

Jo, men da hadde han Snusern, var aldri noe tegn til sepersjonsangst av særlig grad på han da. Tror tilogmed han var helt alene noen ganger da han mente det var for kaldt til å være med ut. Men etter at hun ble borte så prøvde han gjentatte ganger å gnage seg gjennom gangdøra da vi gikk fra han og lupin. Han er fremdeles ikke helt bra alltid, men så lenge han har hottie går det greit, Hottie er like avhengig av han. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror ikke jeg vil ha mer enn 2, ikke så lenge en av de to er Nora i hvert fall, og ikke så lenge Leah er "min" med jevne mellomrom. En Ali med den tyggegummipelsen hun har holder, mens jeg tror jeg hadde orket to med Leah-pels. Så smertegrensa mi ligger på 2-3 hunder, alt ettersom hvem og hvordan de er :P 

Skrevet

2 hunder i rasen jeg har nå er nok for meg. Jeg har en hund på 2 år som jeg satser på å komme høyt opp i klassen både lydighet og bruks med. Det medfører at det er mye trening både alene og med både bruks og lydighets venner. Eldstemann på 10 år er pensjonert og med henne er det fine gode turer som teller. Ser også at 2 hunder har veldig mye glede av hverandre både hjemme og på tur. De er en flokk som er sterkt knyttet til hverandre. Der den ene er er også den andre 

Skrevet

Akkurat nå: 1 er nok. Litt fordi han er valp, litt pga plass (trenger mer uteplass før vi kan ha flere) og litt fordi gubben ikke er spesielt interessert og all trening blir min jobb. Men om det i fremtiden passer slik med bolig/uteplass og gubben finner ut av man kan gjøre morsomme ting med hund, vil jeg gjerne ha to. De har godt selskap i hverandre.

Skrevet

Akkurat nå har vi 1, og det holder for nå. Likevel har vi lyst til å ha 2 i framtida, men ikke flere enn det. Forutsetningen er at de kan henge med på de samme tingene. Jeg kommer ikke til å gidde å gå to ulike turer med hundene, med mindre den ene er gammel eller syk og trenger den tilpasninga. Dersom hundene ikke går overens kan vi ikke ha begge to. Så det må rett og slett være to som har glede av hverandre og som ikke skaper mye ekstra bry utover det faktum at de er to.

Om vi orker to terver/hunder med terveaktivitetsnivå på en gang spørs på hvordan Marko blir som voksen. Mulig vi går for en maskot i tillegg til Marko.

Skrevet

To holder for meg. Nå har jeg to forskjellige raser som krever litt forskjellig (Felix krever forsåvidt ingenting, men han er en helt annen type), så jeg tror det hadde vært lettere med to sheltier feks. 

 

Skrevet

Maks 2, helst 1, 3 i en minimal overgangsfase. 

Jeg kan trolig sitte med tre hunder etterhvert. Men da vil kun den ene være hos oss 100%. Eldstemann er 11 snart, og deles med min mor (familiehund), og yngste er en bitteliten, ukrevende hund som svigers passer mye fordi de savner å ha hund. Så det kan gå. Men 3 på fulltid vil jeg ikke ha, og egentlig foretrekker jeg å ha bare én. I alle fall så lenge jeg bor i leilighet og ikke i hus. 

Skrevet

Dersom de er unge eller veldig aktive 2.

Nå som den eldste er pensjonist og trives med det, hadde det gått helt fint med 3. Kunne ikke tenkt meg å ha fler enn 3 alene (mannen har ikke samme hundeinteresse som meg ) mye mtp at det er jeg som går tur, trener hundene osv. Det er viktig for meg at hundene får det de skal ha av oppmerksomhet og stell, da kan jeg ikke for mange.

Skrevet

Jeg ser for meg 2 hunder med tid og stunder, men maks hos meg er 3 hunder. Det har så klart med alle faktorer å gjøre (tid, økonomi, plass og livssituasjon osv.), men også rasebestemt. Kanskje vil det holde med 1 hund? Må også se hvordan hundeinteressen beveger seg, men også bestemt av erfaringer jeg nå får med min første hund :) 

Skrevet

Det kommer litt an på rasen, hunden, hvordan jeg bor og økonomi egentlig. Men sånn generelt sett så er to perfekt og tre maks. 
Men jeg ønsker meg en sheltie også :P 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Maks tre, dersom alle går overens :)

Men kommer nok aldri til å ha flere hunder sammen igjen, med mindre det er brukshunder.

For tiden har vi ikke tid eller energi, da vi har full jobb, et barn og et ganske lite hus.

Skrevet

Akkurat nå har jeg en, men det varer ikke lenge, og jeg er godt vant med to hunder sammen og trives med det. Max er tre:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...