Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er maks antall for deg?


Angelina
 Share

Recommended Posts

Det kommer jo veldig an på egentlig. 2 er egentlig nok, 3 eller flere så blir det så utrolig raskt styr med bånd som vikler seg sammen osv når man går tur, men det går jo så lenge de er greie å ha med seg. Men det kommer også an på hvilke hunder. Vims kunne jeg sikkert lett hatt 4 av, mens en varga, som ikke orker trening og som da må gå skikkelig tur i tillegg til trening med den andre er slitsomt, selv om de bare er to. Sånn jeg bor nå så kommer nok grensa til å være 2, men 3 går an i en overlappingsperiode med gammel hund e.l. (2 som er mine da riktig nok, vi har jo 3, og kommer nok til å ha 4 i hus snart, men de andre er jo mannen sine og hans ansvar å trimme). Ene og alene pga at jeg synes det er forferdelig irriterende å gå båndtur med så mange. Ikke noe problem med de vi har, men krøll i bånd osv får jeg helt fnatt av. På sikt så har jeg litt lyst til å ha 3 eller kanskje 4 sånn fast, men da blir det litt annet bruksområde også, da blir det fordi jeg ønsker å ha et lite spann å kjøre med. 

To av samme kaliber synes jeg er greit. To turhunder eller to som liker å trene. sånn at man slipper at det blir dobbelt opp. To forskjellige slik at det blir dobbelt opp synes jeg er veldig slitsomt og det kommer jeg nok til å unngå så langt som over hodet mulig i fremtiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo, men da hadde han Snusern, var aldri noe tegn til sepersjonsangst av særlig grad på han da. Tror tilogmed han var helt alene noen ganger da han mente det var for kaldt til å være med ut. Men etter

Det kommer veldig an på hunden(e) og hva de ulike krever. Akkurat nå, én. (Ja, jeg har to... )

ca. 10. Er styrt av økonomi, tid og hvor stort spann jeg ønsker å kjøre. Ønsker å kjøre 8-spann noen sesonger fra neste år, da er det greit å ha ca 10, siden noen er unge og noen er antagelig pensjoni

For min del så er 2 hunder max, det går på min helse, økonomi osv.

Har nå 1 hund, men har hatt 2 + en passe hund. De hundene jeg da hadde var svært forskjellig, og krevde forskjellig. Det orker jeg ikke igjen. var heller ikke gøy å gå tur med 3 hunder på 30 kg per. stykk på klink is. Ingen av hundene kunne gå fint i bånd, og den ene trakk som et lite h****e. 

Blir det en hund til i hus, blir det en som er litt i samme kategori som den jeg har. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg kun erfaring med 1 i hverdagen, men synes 2 er passe antall når jeg har passet andre hunder. Kanskje 3 om hundene er noenlunde like, kan være med på det samme og krever det samme eller en mindre enn de andre. 
Økonomisk sett, mtp mat, forsikring osv så er 1-2 medium store, friske hunder passe. 

Når Rocky var ung så holdt det kjempemasse med 1, men nå har jeg vesentlig lavere krav til ham og jeg vet at han kan det jeg ber om. = Gjør han ikke det jeg ber om så har jeg vært for slakk og ikke konsekvent nok med ham. 
Også en av grunnene til at jeg egentlig vil vente med valp til etter han er borte, rett og slett fordi han har en del uvaner jeg ikke ønsker en valp skal plukke opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en, og har i perioder hatt to, og når rasen er schäfer, så er det mer enn nok med to. Hvis jeg har flere enn to så er det ikke sikkert jeg fysisk klarer å holde dem igjen, og det er veldig upraktisk ift plass i bil. I tillegg skal jo begge ha tur, trening, stimuli, osv. Jeg kunne nok fint hatt en whippet i tillegg, f. eks, men ikke en BC eller en kelpie.

Drømmen er å ha to, en voksen konkurransehund og en yngre som skal gå i den eldres fotspor, sånn at man alltid har en overlapp, men vi får se hva fremtiden bringer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs på aktivitetsnivået. Men max antall nå er to, og da må en av dem kreve litt mindre og være mer "kosehund". Grunnen til det er at jeg ikke har tid til å aktivisere og trene to hunder som har mye energi. Litt også på grunn av at jeg nå bor i byen, og selv om jeg har stor hage, så er det ikke så god plass inne her, og jeg føler det er mye lettere å ha fler hunder når man bor landlig og har bedre plass. Hadde jeg hatt en del mer fritid og bodd på landet med bedre plass kunne jeg gjerne hatt to aktive hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To er maks her, men akkurat nå holder det med en og maks er en. Egentlig fordi hund ikke er hele livet mitt mer og jeg vil ha kapasitet til andre deler i livet mitt også. Er også blitt demotivert på hundefronten siden Eine er skadet og jeg atter en gang har en syk eller skadet hund. Så en hund og ei katt her! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå har vi to i huset. En som jeg har hovedansvaret for, og en som mamma har hovedansvaret for. Jeg kjenner det er veldig deilig med bare den ene hunden som jeg MÅ gjøre noe med.

Men jeg ser også hvor mye de to har glede av hverandre, så grensen her er to :)

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje jeg kommer til å ha bare Symra en stund etter at Pippin forlater oss (håper virkelig at det er lenge til ennå! ). Men så lurer jeg litt på hvordan det blir for Symra å være alene på dagene mens jeg er på jobb. Åtte timer helt alene føles mye verre enn når de er to, for meg. Aner ikke om de egentlig har så mye selskap i hverandre da. Hva tenker dere om det, er det bedre å være to enn helt alene hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Symra: Tenker helt klart det er annerledes med 2 som går godt overens og dermed har en glede av hverandres selskap, uten at det skal være en grunn til å være borte lenger enn nødvendig såklart. 

Akkurat nå tenker jeg at én er for lite og at 3 er for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg tror kanskje jeg kommer til å ha bare Symra en stund etter at Pippin forlater oss (håper virkelig at det er lenge til ennå! ). Men så lurer jeg litt på hvordan det blir for Symra å være alene på dagene mens jeg er på jobb. Åtte timer helt alene føles mye verre enn når de er to, for meg. Aner ikke om de egentlig har så mye selskap i hverandre da. Hva tenker dere om det, er det bedre å være to enn helt alene hjemme?

Jeg kunne neppe hatt Freya hjemme helt alene i alle fall, så jeg vil si det kommer an på hunden jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fire hunder nå og det går veldig bra siden de ikke er så store så går det helt supert å gå med alle fire samtidig. Kunne godt hatt en til men det er maks grensa mi ved 5 stykker. Har gått tur med fem hunder selv og det går også veldig bra. Jeg bruker alltid Baggen rompetaske og har alle hundene festet til den sånn at jeg alltid har to hender ledige til å evt. Plukke opp etter dem eller å ta bånda kortere hvis det kommer biler eller noe annet når man trenger kortere leiebånd. ? Det blir litt surr i bånda men det får jeg bare regne med når jeg har så mange ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer veldig ann på hundene, bruksområdet og min livssituasjon. Jeg kan tenke meg at 3 er grensa, hvor 2 blir brukt relativt aktivt mens en er pensjonist/maskot. Det kan være antallet øker bittelitt hvis jeg en vakker dag får et greit småbruk med store uteområdet på liksom. Men det vil jo tiden bare vise. Slik ting er per dags dato-ish er grensa 3.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter et heftig år der ting tidvis har gått "slag i slag" er jeg fristet til å svare 1. Heldigvis er hundene flinke til å omstille seg så det går såvidt. 

2 er maks grense for aktive hunder som har behov for jevnt med mental stimuli. 3 dersom 1-2 er av mascot kaliber. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg tror kanskje jeg kommer til å ha bare Symra en stund etter at Pippin forlater oss (håper virkelig at det er lenge til ennå! ). Men så lurer jeg litt på hvordan det blir for Symra å være alene på dagene mens jeg er på jobb. Åtte timer helt alene føles mye verre enn når de er to, for meg. Aner ikke om de egentlig har så mye selskap i hverandre da. Hva tenker dere om det, er det bedre å være to enn helt alene hjemme?

Kasko og hottie funker ikke alene hjemme uten hverandre. Så de må vandre samtidig. Lupin er "greiere". Han er ikke sååå avhengig av de to andre. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maks 4.  Erfaringsmessig syns jeg 3 er helt greit. 1 er altfor lite. 2 er greit men kjenner da likevel at der er rom for mer. Forutsatt at alle hunder er friske og ikke krever mye "ekstra" utenom vanlig dressur, trening og mosjonering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For øyeblikket er èn hund helt maksimalt her hjemme. Drømmer om to stk, og synes det er veldig stas å passe Buddy, men foreløpig så har jeg bare tid, plass og økonomi til mer èn hund. Jeg passer jo Buddy maks 1 uke av gangen, så da går det greit med to. Kunne aldri tenkt meg mer enn to hunder da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 er nok et fint tall. En blir for lite, både med tanke på glede av hverandre både hjemme og på tur, og at jeg gjerne skulle hatt en hund til å trene med. Men mer enn to bordere tror jeg fort blir for mye, med mindre man bor mer landlig og har litt annerledes opplegg enn der jeg bor nå. Men med tid og stunder, og hvis drømmen om småbruk med sau blir en realitet, blit det fort mer enn 2 bordere også. (Pluss at jeg halvveis i smug drømmer litt om en whippet jeg kan stappe innunder dyna, men den kommer evt på toppen av "brukshundene" [emoji1] )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To er passe akkurat nå. Den lille teller som to alene, så egentlig har jeg tre. [emoji14]

Hadde jeg hatt familie som var hjemme og den slapp å være alene en full arbeidsdag kunne jeg ha hatt en, men når de ikke kan det vil jeg helst ha to for hundens del. Jeg kunne aldri hatt to som ikke var venner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne hatt 10 Trym'er, men kun 1 Vigdis :P Så det kommer helt ann på hundene egentlig :) De 3 jeg har nå fungerer fint, bortsett fra at jeg som regel må gå en tur med Vigdis og Tuva og en med Trym, siden de har forskjellig fart og interesser :P Kan nok gjerne ha 4 stk igjen og, men ikke akkurat nå. Aldri mindre enn 2. Men vi er 2 personer om det da,selv om jeg har hovedansvaret.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...