Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er maks antall for deg?


Recommended Posts

Skrevet

Det kommer jo veldig an på egentlig. 2 er egentlig nok, 3 eller flere så blir det så utrolig raskt styr med bånd som vikler seg sammen osv når man går tur, men det går jo så lenge de er greie å ha med seg. Men det kommer også an på hvilke hunder. Vims kunne jeg sikkert lett hatt 4 av, mens en varga, som ikke orker trening og som da må gå skikkelig tur i tillegg til trening med den andre er slitsomt, selv om de bare er to. Sånn jeg bor nå så kommer nok grensa til å være 2, men 3 går an i en overlappingsperiode med gammel hund e.l. (2 som er mine da riktig nok, vi har jo 3, og kommer nok til å ha 4 i hus snart, men de andre er jo mannen sine og hans ansvar å trimme). Ene og alene pga at jeg synes det er forferdelig irriterende å gå båndtur med så mange. Ikke noe problem med de vi har, men krøll i bånd osv får jeg helt fnatt av. På sikt så har jeg litt lyst til å ha 3 eller kanskje 4 sånn fast, men da blir det litt annet bruksområde også, da blir det fordi jeg ønsker å ha et lite spann å kjøre med. 

To av samme kaliber synes jeg er greit. To turhunder eller to som liker å trene. sånn at man slipper at det blir dobbelt opp. To forskjellige slik at det blir dobbelt opp synes jeg er veldig slitsomt og det kommer jeg nok til å unngå så langt som over hodet mulig i fremtiden. 

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo, men da hadde han Snusern, var aldri noe tegn til sepersjonsangst av særlig grad på han da. Tror tilogmed han var helt alene noen ganger da han mente det var for kaldt til å være med ut. Men etter

Det kommer veldig an på hunden(e) og hva de ulike krever. Akkurat nå, én. (Ja, jeg har to... )

ca. 10. Er styrt av økonomi, tid og hvor stort spann jeg ønsker å kjøre. Ønsker å kjøre 8-spann noen sesonger fra neste år, da er det greit å ha ca 10, siden noen er unge og noen er antagelig pensjoni

Skrevet

For min del så er 2 hunder max, det går på min helse, økonomi osv.

Har nå 1 hund, men har hatt 2 + en passe hund. De hundene jeg da hadde var svært forskjellig, og krevde forskjellig. Det orker jeg ikke igjen. var heller ikke gøy å gå tur med 3 hunder på 30 kg per. stykk på klink is. Ingen av hundene kunne gå fint i bånd, og den ene trakk som et lite h****e. 

Blir det en hund til i hus, blir det en som er litt i samme kategori som den jeg har. 

Skrevet

Nå har jeg kun erfaring med 1 i hverdagen, men synes 2 er passe antall når jeg har passet andre hunder. Kanskje 3 om hundene er noenlunde like, kan være med på det samme og krever det samme eller en mindre enn de andre. 
Økonomisk sett, mtp mat, forsikring osv så er 1-2 medium store, friske hunder passe. 

Når Rocky var ung så holdt det kjempemasse med 1, men nå har jeg vesentlig lavere krav til ham og jeg vet at han kan det jeg ber om. = Gjør han ikke det jeg ber om så har jeg vært for slakk og ikke konsekvent nok med ham. 
Også en av grunnene til at jeg egentlig vil vente med valp til etter han er borte, rett og slett fordi han har en del uvaner jeg ikke ønsker en valp skal plukke opp. 

Skrevet

Sånn som vi bor nå trives jeg veldig godt med to (+ evt en ekstra innom ved kull). Tre kan nok forekomme ved overlapping pga alder her også.

Skrevet

Jeg har en, og har i perioder hatt to, og når rasen er schäfer, så er det mer enn nok med to. Hvis jeg har flere enn to så er det ikke sikkert jeg fysisk klarer å holde dem igjen, og det er veldig upraktisk ift plass i bil. I tillegg skal jo begge ha tur, trening, stimuli, osv. Jeg kunne nok fint hatt en whippet i tillegg, f. eks, men ikke en BC eller en kelpie.

Drømmen er å ha to, en voksen konkurransehund og en yngre som skal gå i den eldres fotspor, sånn at man alltid har en overlapp, men vi får se hva fremtiden bringer. :)

Skrevet

Usikker. Nå stopper økonomi og plass meg på 2. Vi planlegger nr 3 etterhvert, og det er mulig det også blir en nr 4. Mulig det blir flere enn dette etterhvert også, men vi får se :) 

Skrevet

Spørs på aktivitetsnivået. Men max antall nå er to, og da må en av dem kreve litt mindre og være mer "kosehund". Grunnen til det er at jeg ikke har tid til å aktivisere og trene to hunder som har mye energi. Litt også på grunn av at jeg nå bor i byen, og selv om jeg har stor hage, så er det ikke så god plass inne her, og jeg føler det er mye lettere å ha fler hunder når man bor landlig og har bedre plass. Hadde jeg hatt en del mer fritid og bodd på landet med bedre plass kunne jeg gjerne hatt to aktive hunder. 

Skrevet

To er maks her, men akkurat nå holder det med en og maks er en. Egentlig fordi hund ikke er hele livet mitt mer og jeg vil ha kapasitet til andre deler i livet mitt også. Er også blitt demotivert på hundefronten siden Eine er skadet og jeg atter en gang har en syk eller skadet hund. Så en hund og ei katt her! 

Skrevet

Akkurat nå har vi to i huset. En som jeg har hovedansvaret for, og en som mamma har hovedansvaret for. Jeg kjenner det er veldig deilig med bare den ene hunden som jeg MÅ gjøre noe med.

Men jeg ser også hvor mye de to har glede av hverandre, så grensen her er to :)

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Skrevet

Jeg tror kanskje jeg kommer til å ha bare Symra en stund etter at Pippin forlater oss (håper virkelig at det er lenge til ennå! ). Men så lurer jeg litt på hvordan det blir for Symra å være alene på dagene mens jeg er på jobb. Åtte timer helt alene føles mye verre enn når de er to, for meg. Aner ikke om de egentlig har så mye selskap i hverandre da. Hva tenker dere om det, er det bedre å være to enn helt alene hjemme?

Skrevet

Symra: Tenker helt klart det er annerledes med 2 som går godt overens og dermed har en glede av hverandres selskap, uten at det skal være en grunn til å være borte lenger enn nødvendig såklart. 

Akkurat nå tenker jeg at én er for lite og at 3 er for mye.

Skrevet
47 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg tror kanskje jeg kommer til å ha bare Symra en stund etter at Pippin forlater oss (håper virkelig at det er lenge til ennå! ). Men så lurer jeg litt på hvordan det blir for Symra å være alene på dagene mens jeg er på jobb. Åtte timer helt alene føles mye verre enn når de er to, for meg. Aner ikke om de egentlig har så mye selskap i hverandre da. Hva tenker dere om det, er det bedre å være to enn helt alene hjemme?

Jeg kunne neppe hatt Freya hjemme helt alene i alle fall, så jeg vil si det kommer an på hunden jeg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har fire hunder nå og det går veldig bra siden de ikke er så store så går det helt supert å gå med alle fire samtidig. Kunne godt hatt en til men det er maks grensa mi ved 5 stykker. Har gått tur med fem hunder selv og det går også veldig bra. Jeg bruker alltid Baggen rompetaske og har alle hundene festet til den sånn at jeg alltid har to hender ledige til å evt. Plukke opp etter dem eller å ta bånda kortere hvis det kommer biler eller noe annet når man trenger kortere leiebånd. ? Det blir litt surr i bånda men det får jeg bare regne med når jeg har så mange ?

Skrevet

Maks 2. En til hver hånd. Passelig å skal kontrollere og gi nok oppmerksomhet til. Egentlig er det nok med 1, sånn egentlig, tror ikke jeg kommer til å ha 2 på en god stund (i fremtiden). Fordi det er rett og slett litt mer upraktisk.

Skrevet

Det kommer veldig ann på hundene, bruksområdet og min livssituasjon. Jeg kan tenke meg at 3 er grensa, hvor 2 blir brukt relativt aktivt mens en er pensjonist/maskot. Det kan være antallet øker bittelitt hvis jeg en vakker dag får et greit småbruk med store uteområdet på liksom. Men det vil jo tiden bare vise. Slik ting er per dags dato-ish er grensa 3.

Skrevet

Etter et heftig år der ting tidvis har gått "slag i slag" er jeg fristet til å svare 1. Heldigvis er hundene flinke til å omstille seg så det går såvidt. 

2 er maks grense for aktive hunder som har behov for jevnt med mental stimuli. 3 dersom 1-2 er av mascot kaliber. :)

Skrevet
2 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg tror kanskje jeg kommer til å ha bare Symra en stund etter at Pippin forlater oss (håper virkelig at det er lenge til ennå! ). Men så lurer jeg litt på hvordan det blir for Symra å være alene på dagene mens jeg er på jobb. Åtte timer helt alene føles mye verre enn når de er to, for meg. Aner ikke om de egentlig har så mye selskap i hverandre da. Hva tenker dere om det, er det bedre å være to enn helt alene hjemme?

Kasko og hottie funker ikke alene hjemme uten hverandre. Så de må vandre samtidig. Lupin er "greiere". Han er ikke sååå avhengig av de to andre. 

 

Skrevet

Maks 4.  Erfaringsmessig syns jeg 3 er helt greit. 1 er altfor lite. 2 er greit men kjenner da likevel at der er rom for mer. Forutsatt at alle hunder er friske og ikke krever mye "ekstra" utenom vanlig dressur, trening og mosjonering.

Skrevet

For øyeblikket er èn hund helt maksimalt her hjemme. Drømmer om to stk, og synes det er veldig stas å passe Buddy, men foreløpig så har jeg bare tid, plass og økonomi til mer èn hund. Jeg passer jo Buddy maks 1 uke av gangen, så da går det greit med to. Kunne aldri tenkt meg mer enn to hunder da. 

Skrevet

2 er nok et fint tall. En blir for lite, både med tanke på glede av hverandre både hjemme og på tur, og at jeg gjerne skulle hatt en hund til å trene med. Men mer enn to bordere tror jeg fort blir for mye, med mindre man bor mer landlig og har litt annerledes opplegg enn der jeg bor nå. Men med tid og stunder, og hvis drømmen om småbruk med sau blir en realitet, blit det fort mer enn 2 bordere også. (Pluss at jeg halvveis i smug drømmer litt om en whippet jeg kan stappe innunder dyna, men den kommer evt på toppen av "brukshundene" [emoji1] )

Skrevet

To er passe akkurat nå. Den lille teller som to alene, så egentlig har jeg tre. [emoji14]

Hadde jeg hatt familie som var hjemme og den slapp å være alene en full arbeidsdag kunne jeg ha hatt en, men når de ikke kan det vil jeg helst ha to for hundens del. Jeg kunne aldri hatt to som ikke var venner!

Skrevet

Jeg kunne hatt 10 Trym'er, men kun 1 Vigdis :P Så det kommer helt ann på hundene egentlig :) De 3 jeg har nå fungerer fint, bortsett fra at jeg som regel må gå en tur med Vigdis og Tuva og en med Trym, siden de har forskjellig fart og interesser :P Kan nok gjerne ha 4 stk igjen og, men ikke akkurat nå. Aldri mindre enn 2. Men vi er 2 personer om det da,selv om jeg har hovedansvaret.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...