Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er maks antall for deg?


Angelina
 Share

Recommended Posts

Det kommer jo veldig an på egentlig. 2 er egentlig nok, 3 eller flere så blir det så utrolig raskt styr med bånd som vikler seg sammen osv når man går tur, men det går jo så lenge de er greie å ha med seg. Men det kommer også an på hvilke hunder. Vims kunne jeg sikkert lett hatt 4 av, mens en varga, som ikke orker trening og som da må gå skikkelig tur i tillegg til trening med den andre er slitsomt, selv om de bare er to. Sånn jeg bor nå så kommer nok grensa til å være 2, men 3 går an i en overlappingsperiode med gammel hund e.l. (2 som er mine da riktig nok, vi har jo 3, og kommer nok til å ha 4 i hus snart, men de andre er jo mannen sine og hans ansvar å trimme). Ene og alene pga at jeg synes det er forferdelig irriterende å gå båndtur med så mange. Ikke noe problem med de vi har, men krøll i bånd osv får jeg helt fnatt av. På sikt så har jeg litt lyst til å ha 3 eller kanskje 4 sånn fast, men da blir det litt annet bruksområde også, da blir det fordi jeg ønsker å ha et lite spann å kjøre med. 

To av samme kaliber synes jeg er greit. To turhunder eller to som liker å trene. sånn at man slipper at det blir dobbelt opp. To forskjellige slik at det blir dobbelt opp synes jeg er veldig slitsomt og det kommer jeg nok til å unngå så langt som over hodet mulig i fremtiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo, men da hadde han Snusern, var aldri noe tegn til sepersjonsangst av særlig grad på han da. Tror tilogmed han var helt alene noen ganger da han mente det var for kaldt til å være med ut. Men etter

Det kommer veldig an på hunden(e) og hva de ulike krever. Akkurat nå, én. (Ja, jeg har to... )

ca. 10. Er styrt av økonomi, tid og hvor stort spann jeg ønsker å kjøre. Ønsker å kjøre 8-spann noen sesonger fra neste år, da er det greit å ha ca 10, siden noen er unge og noen er antagelig pensjoni

For min del så er 2 hunder max, det går på min helse, økonomi osv.

Har nå 1 hund, men har hatt 2 + en passe hund. De hundene jeg da hadde var svært forskjellig, og krevde forskjellig. Det orker jeg ikke igjen. var heller ikke gøy å gå tur med 3 hunder på 30 kg per. stykk på klink is. Ingen av hundene kunne gå fint i bånd, og den ene trakk som et lite h****e. 

Blir det en hund til i hus, blir det en som er litt i samme kategori som den jeg har. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg kun erfaring med 1 i hverdagen, men synes 2 er passe antall når jeg har passet andre hunder. Kanskje 3 om hundene er noenlunde like, kan være med på det samme og krever det samme eller en mindre enn de andre. 
Økonomisk sett, mtp mat, forsikring osv så er 1-2 medium store, friske hunder passe. 

Når Rocky var ung så holdt det kjempemasse med 1, men nå har jeg vesentlig lavere krav til ham og jeg vet at han kan det jeg ber om. = Gjør han ikke det jeg ber om så har jeg vært for slakk og ikke konsekvent nok med ham. 
Også en av grunnene til at jeg egentlig vil vente med valp til etter han er borte, rett og slett fordi han har en del uvaner jeg ikke ønsker en valp skal plukke opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en, og har i perioder hatt to, og når rasen er schäfer, så er det mer enn nok med to. Hvis jeg har flere enn to så er det ikke sikkert jeg fysisk klarer å holde dem igjen, og det er veldig upraktisk ift plass i bil. I tillegg skal jo begge ha tur, trening, stimuli, osv. Jeg kunne nok fint hatt en whippet i tillegg, f. eks, men ikke en BC eller en kelpie.

Drømmen er å ha to, en voksen konkurransehund og en yngre som skal gå i den eldres fotspor, sånn at man alltid har en overlapp, men vi får se hva fremtiden bringer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs på aktivitetsnivået. Men max antall nå er to, og da må en av dem kreve litt mindre og være mer "kosehund". Grunnen til det er at jeg ikke har tid til å aktivisere og trene to hunder som har mye energi. Litt også på grunn av at jeg nå bor i byen, og selv om jeg har stor hage, så er det ikke så god plass inne her, og jeg føler det er mye lettere å ha fler hunder når man bor landlig og har bedre plass. Hadde jeg hatt en del mer fritid og bodd på landet med bedre plass kunne jeg gjerne hatt to aktive hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To er maks her, men akkurat nå holder det med en og maks er en. Egentlig fordi hund ikke er hele livet mitt mer og jeg vil ha kapasitet til andre deler i livet mitt også. Er også blitt demotivert på hundefronten siden Eine er skadet og jeg atter en gang har en syk eller skadet hund. Så en hund og ei katt her! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå har vi to i huset. En som jeg har hovedansvaret for, og en som mamma har hovedansvaret for. Jeg kjenner det er veldig deilig med bare den ene hunden som jeg MÅ gjøre noe med.

Men jeg ser også hvor mye de to har glede av hverandre, så grensen her er to :)

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje jeg kommer til å ha bare Symra en stund etter at Pippin forlater oss (håper virkelig at det er lenge til ennå! ). Men så lurer jeg litt på hvordan det blir for Symra å være alene på dagene mens jeg er på jobb. Åtte timer helt alene føles mye verre enn når de er to, for meg. Aner ikke om de egentlig har så mye selskap i hverandre da. Hva tenker dere om det, er det bedre å være to enn helt alene hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Symra: Tenker helt klart det er annerledes med 2 som går godt overens og dermed har en glede av hverandres selskap, uten at det skal være en grunn til å være borte lenger enn nødvendig såklart. 

Akkurat nå tenker jeg at én er for lite og at 3 er for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg tror kanskje jeg kommer til å ha bare Symra en stund etter at Pippin forlater oss (håper virkelig at det er lenge til ennå! ). Men så lurer jeg litt på hvordan det blir for Symra å være alene på dagene mens jeg er på jobb. Åtte timer helt alene føles mye verre enn når de er to, for meg. Aner ikke om de egentlig har så mye selskap i hverandre da. Hva tenker dere om det, er det bedre å være to enn helt alene hjemme?

Jeg kunne neppe hatt Freya hjemme helt alene i alle fall, så jeg vil si det kommer an på hunden jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fire hunder nå og det går veldig bra siden de ikke er så store så går det helt supert å gå med alle fire samtidig. Kunne godt hatt en til men det er maks grensa mi ved 5 stykker. Har gått tur med fem hunder selv og det går også veldig bra. Jeg bruker alltid Baggen rompetaske og har alle hundene festet til den sånn at jeg alltid har to hender ledige til å evt. Plukke opp etter dem eller å ta bånda kortere hvis det kommer biler eller noe annet når man trenger kortere leiebånd. ? Det blir litt surr i bånda men det får jeg bare regne med når jeg har så mange ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer veldig ann på hundene, bruksområdet og min livssituasjon. Jeg kan tenke meg at 3 er grensa, hvor 2 blir brukt relativt aktivt mens en er pensjonist/maskot. Det kan være antallet øker bittelitt hvis jeg en vakker dag får et greit småbruk med store uteområdet på liksom. Men det vil jo tiden bare vise. Slik ting er per dags dato-ish er grensa 3.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter et heftig år der ting tidvis har gått "slag i slag" er jeg fristet til å svare 1. Heldigvis er hundene flinke til å omstille seg så det går såvidt. 

2 er maks grense for aktive hunder som har behov for jevnt med mental stimuli. 3 dersom 1-2 er av mascot kaliber. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg tror kanskje jeg kommer til å ha bare Symra en stund etter at Pippin forlater oss (håper virkelig at det er lenge til ennå! ). Men så lurer jeg litt på hvordan det blir for Symra å være alene på dagene mens jeg er på jobb. Åtte timer helt alene føles mye verre enn når de er to, for meg. Aner ikke om de egentlig har så mye selskap i hverandre da. Hva tenker dere om det, er det bedre å være to enn helt alene hjemme?

Kasko og hottie funker ikke alene hjemme uten hverandre. Så de må vandre samtidig. Lupin er "greiere". Han er ikke sååå avhengig av de to andre. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maks 4.  Erfaringsmessig syns jeg 3 er helt greit. 1 er altfor lite. 2 er greit men kjenner da likevel at der er rom for mer. Forutsatt at alle hunder er friske og ikke krever mye "ekstra" utenom vanlig dressur, trening og mosjonering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For øyeblikket er èn hund helt maksimalt her hjemme. Drømmer om to stk, og synes det er veldig stas å passe Buddy, men foreløpig så har jeg bare tid, plass og økonomi til mer èn hund. Jeg passer jo Buddy maks 1 uke av gangen, så da går det greit med to. Kunne aldri tenkt meg mer enn to hunder da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 er nok et fint tall. En blir for lite, både med tanke på glede av hverandre både hjemme og på tur, og at jeg gjerne skulle hatt en hund til å trene med. Men mer enn to bordere tror jeg fort blir for mye, med mindre man bor mer landlig og har litt annerledes opplegg enn der jeg bor nå. Men med tid og stunder, og hvis drømmen om småbruk med sau blir en realitet, blit det fort mer enn 2 bordere også. (Pluss at jeg halvveis i smug drømmer litt om en whippet jeg kan stappe innunder dyna, men den kommer evt på toppen av "brukshundene" [emoji1] )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To er passe akkurat nå. Den lille teller som to alene, så egentlig har jeg tre. [emoji14]

Hadde jeg hatt familie som var hjemme og den slapp å være alene en full arbeidsdag kunne jeg ha hatt en, men når de ikke kan det vil jeg helst ha to for hundens del. Jeg kunne aldri hatt to som ikke var venner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne hatt 10 Trym'er, men kun 1 Vigdis :P Så det kommer helt ann på hundene egentlig :) De 3 jeg har nå fungerer fint, bortsett fra at jeg som regel må gå en tur med Vigdis og Tuva og en med Trym, siden de har forskjellig fart og interesser :P Kan nok gjerne ha 4 stk igjen og, men ikke akkurat nå. Aldri mindre enn 2. Men vi er 2 personer om det da,selv om jeg har hovedansvaret.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...